CeSOS Centre for Ships and Ocean Structures

Like dokumenter
strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter

Dagens forskning - framtidas næringsliv

De riktige valgene. Arvid Hallén

The Ocean Space Centre

LNG skip fra Statfjord B i 1979

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Ocean Space Centre. Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi. Marintekniske dager 2013, Trondheim, 9. oktober 2013

Nytt kraftsenter for havbruksoperasjoner Tekmar Hans V. Bjelland,

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

SFF- og SFI ordningene Hva er de og hva kreves for å komme inn under disse ordningene?

Sentre for fremragende forskning: Tilrettelegging for excellence. Rektor Torbjørn Digernes, NTNU SFF-forum, januar 2008

Presentasjon av avdeling for Havbruksteknologi

Ny marin satsing og forskningsagenda

Dette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR desember 2015

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi

Geofysisk Institutt og de store samfunnsutfordringene

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS. Velkommen. Tyholt, 9. oktober 2014

Ocean Space Centre Fremtidens kunnskapssenter for havromsteknologi

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn

Erobringen av havrommet

Søkekonferanse april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Akademisk frihet under press

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

Kultur, næring, idrett og kunnskapsbyen

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

SAMARBEID OM FORSKERUTDANNING INNEN TEKNOLOGI Sørnorsk forskerskole innen Teknologi

Rekrutteringsstrategi for SFI-SIMLab (og SFI-CASA)

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

CREATE Senter for forskningsdrevet innovasjon i havbruksteknologi. CREATE Merdmiljø workshop 4. november 2010

Forskningsprogramledelse - Forskningsprogramledere, Forskningsutvalg, Forskningsforum, Doktorgradsutvalg

Erfaringer fra en vertsinstitusjon. FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR

Internasjonalisering. August 2013

NTNUS LEDERSAMLING. Alexandra Bech Gjørv

Ettersending av innspill til NTNUs strategiprosess fra DMF

Navn studieprogram/retning: Chemistry Master

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8.

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

Kjelde: Senter for fornybar energi, NTNU-ife-SINTEF J. Hals, Fornybar energi frå havet

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

Innovasjonssenteret COIN Utvikling av attraktive bygg og anlegg i betong

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre

Hydrodynamikk MAS 116 Vår 2019

NTNU. Kunnskap for en bedre verden

Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem?

Samspill med næringen for innovative løsninger

Nyskaping. Kunnskap for en bedre verden

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen?

Havrommet. 70 % av jordens overflate er hav. Ocean Space Centre. Møre Ocean lab Det Digitale Havrom. Norwegian University of Science and Technology

Utvikling av hhb Helgeland historien om et forskningsløft. Professor Roger Sørheim

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Fakultetet er bestiller; prodekan for undervisning Prosjektleder: Emiritus Larsen Referansegruppe på instituttet

Om havet, forskningen og studier innen marin teknikk. Sverre Steen Professor i marin hydrodynamikk Institutt for Marin Teknikk

MARIN KONSTRUKSJONSTEKNIK. VALG AV STUDIERETNING OG HOVEDPROFIL 25. April 2012

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Senter for Fremragende Utdanning i grunnleggende realfagsutdanning

Evaluering av Aquaculture Protein Centre (APC) og avrapportering til US

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

Samarbeid om forvalting av Havrommet. Per Magne Einang Senterleder Smart Maritime SFI Forum 2016

Strategisk plan Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015

Nasjonal tungregning for alle fag og institusjoner. Jacko Koster UNINETT Sigma

SFU-søknad fra Institutt for fysikk og teknologi. Professor Bjørn Tore Hjertaker

Hvorfor. (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her.

The University Centre in Svalbard (UNIS)

Utforsking av sjeldne og ukjente belastninger i ekstremt vær: Betydning av eksperimentelle studier

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET

Internasjonalt fremragende - sammen Årsrapport GEMINIsentrene

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet

Fremtidens energisystem

Midtveisevalueringen av SFIene Opplegg og egenrapportering SFI-forum - 1. april 2008

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

Arktisk senter for logistikk (ArcLog)

NorStore - StoreBioInfo

Hvordan og hvorfor bli en toppforsker? Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, NMBU, Ås

Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene

Bruk av CFD innen marin hydrodynamikk

Transkript:

1 CeSOS Centre for Ships and Ocean Structures e Torgeir Moan 2 Oversikt Innledning - SFF ordningen CeSOS - Forskningsstrategi - Spredning og utnyttelse av ny kunnskap - Nye FoU aktiviteter muliggjort av SFF Sluttbemerkninger 1

3 Forskningsrådets Senter for fremragende forskning (SFF) ordning Målsetting: SFF ordningen skal stimulere norske forskningsmiljøer til å etablere sentre viet - langsiktig, grunnleggende forskning på - høyt internasjonalt nivå, og har som mål å - heve kvaliteten på norsk forskning. - Forskerutdanning inngår som en sentral del. Kriterium : vitenskapelig kvalitet. - originalitet (nyhetsverdi, kompleksitet, metode, teori, resultater), - soliditet (kvalitet av data, metode, kvalitetssikring) - informasjonsverdi 4 SFF er etablert i to runder 2003 og 2007 1. Aquaculture Protein Centre 2. Bjerknes Centre for Climate Research 3. Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics 4. Centre for Molecular Biology and Neuroscience 5. Centre for Quantifiable Quality of Service in Communication Systems 6. Center of Theoretical and Computational Chemistry 7. Centre for Cancer Biomedicine 8. Centre for Geobiology 9. Centre for Immune Regulation 10. Centre for Integrated Petroleum Research 11. Center for Biomedical Computing 12. Centre for the Study of Civil War 13. Centre for the Study of Mind in Nature 14. Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis 15. Centre for the study of Equality, Social Organization, and Performance 16. International Centre for Geohazards 17.Centre for the Biology of Memory 18. Centre of Mathematics for Applications 19. Centre for Medieval Studies 20. Physics of Geological Processes 21. Centre for Ships and Ocean Structures 2

5 e - CeSOS ble etablert som ett av 13 SFF 30.11.2002 - Midtveisevaluering in 2006-30.11.2002 30.11.2012 - Budsjett ca 35 MNOK/år - Forskerårsverk : 50 /år 6 CeSOS Målsetting Marine operasjoner utvikle ny, fundamental kunnskap om - skip og havkonstruksjoners oppførsel i en kaotisk sjø ved bruk av - analytiske, numeriske og eksperimentelle metoder - marin konstruksjonsmekanikk, hydrodynamikk og reguleringsteknikk Konstruksjonsmekanikk Strategiske fag- disipliner Hydrodynamikk Reguleringsteknikk lagre og gjenvinne, spre kunnskap forsker-utdanning/-trening trening (ph.d. kandidater, postdoktorer) Visjon: Et verdensledende senter innen vårt fagfelt Produksjonsmål: - tidsskriftsartikler,.. - ph.d. kandidater.. 3

7 Rekruttering og trening av ph.d. kandidater & postdoktorer - faglig dyktighet ( A -kandidater) & kommunikasjonsevne & interesse/ferdigheter for tverrfaglighet g - samarbeidsevner - info. om livet på 64 grader Nord - ph.d. skole IFEL8000: forskningsmetodikk, -etikk, etc 8 Personnel 4

9 Internasjonal orientering Utvalgte samarbeidspartnere Hvorfor? - bedre kvalitet & for å måle seg internasjonalt - nettverk for finansiering Hvordan? - ansettelse av utenlandske forskere (ph.d. kandidater) - prof. II stillinger og andre gjesteforskere - deltagelse i internasjonale prosjekter (EU..) - institusjonelle nettverk (ISSC, ITTC, IMDC.) 10 CeSOS forskningsstrategi Grunnleggende forskning: - utvikling av disipliner og - integrasjon av disipliner i lys av - teknologiske fremtidsvisjoner i nær kontakt med bedrifter og forvaltning - muliggjørende teknologier (IKT, material- ) - utnyttelse av komparative fordeler (laboratorier etc) Oseanografi Meteorologi Reguleringsteknikk Hydrodynamikk Konstruksjonsmekanikk Materialteknologi Elektro Sensorer Instrumentering Matematisk modellering Eksperimenter/ full-skala obs. 5

11 CeSOS forskningsstrategi (fortsatt) Historiske eksempler knyttet til modermiljøene for vår SFF: 1960-/70-: modernisering i skipsteknologi samt grunnlag for ny teknologi (offshore olje og gass) - konstr.teknikk: Elementmetoden - hydrodynamikk: Stripeteori/panelmetode - reguleringsteknikk: Dynamisk posisjonering Fremtidige utfordringer: Nye problemer: - Skipsoperasjoner i arktis, - Olje & gass virksomhet på dypt vann - Havbruk i værharde strøk, - Fornybar havenergi Nye metoder: -CFD 12 Strategisk grunnleggende forskning Metode : Teori laboratorie forsøk - felt-målinger Matematisk & numerisk modellering Forsknings- Spørsmål forstå nye fenomener (feltobservasjoner, lab.forsøk) - utvikle metoder - usikkerhetsestimat Feltmålinger Modellforsøk 6

13 Eksempler på forskning Olje & gass virksomhet på dypt vann Nye problemer, nye metoder Slanke konstruksjoner rør og stigerør Virvelinduserte svingninger Motions Waves HighPerformanceMaterials (eg (e.g. Titanium) Motion Suppression Systems Current Motion Modelling and Clashing Prediction Impact Resistant Coatings Fatigue Life Prediction and Improvement Fleksibelt rør 14 Eksempler på forskning (nye konsepter) Nye problemer, nye metoder Olje & gass virksomhet på dypt vann For eksempel: Selvstyrte undervannsfarkoster for utforskning av - havdypet - havet under isen (i Barentshavet) Infrastruktur flytende bruer, byer, flyplasser 7

15 Eksempler på forskning (nye konsepter) Nye problemer, nye metoder Torsjonsrespons av fleksible skip i skrå sjø Måling Sammenligning av respons i regulære bølger Torsi ion (Nm) 15 Numerisk 10 5 prediksjon 0-5 for ulike -10-15 møtefrekvenser. -20 Torsion (Nm) 15 exp 10 5 0-5 -10-15 -20 115 115.5 116 116.5 117 117.5 118 118.5 119 119.5 120 time (s) lambda/l=0.20 lambda/l=0.22 lambda/l=0.24 lambda/l=0.18 115 116 116 117 117 118 118 119 119 120 120 time (s) 16 Eksempler på forskning (nye konsepter) Vindmøller Enormt potensiale for utnytting av vindresurser til havs Eksisterende teknologi for land/grunt vann Nye problemer, nye metoder Flytende vindmøller på dypt vann Havbruksanlegg for harde vær- forhold Matproduksjon utover de årlige 90 mill tonn fangst av villfisk Eksisterende teknologi Fremtidig? CREATE ett SFI innen havbruksteknologi SINTEF Fiskeri og havbruk 8

17 Eksempler på forskning (HMS: Sikkerhet) Overleve ekstreme sjøtilstander og skadetilstander Forbedre evakuering 18 Vann på dekk oppsynsskip i regulære bølger Utvikling av vann på dekk L= skipslengde, T = bølgeperiode. Time after water entry: 0.08T, 0.29T, 0.46T and0.67t Hiv bevegelse. - Svarte firkanter: eksperimenter - Sirkler og fylte trekanter: - lineær uten og med vann på dekk - Stiplet of heltrukket linje: svak ikkelineær, uten og med vann på dekk 9

19 Sikkerhet i marine operasjoner Forskningstemaer: - hydrodynamisk y modellering av bevegelser og krefter Anker håndtering Boubon Dolphin ulykken) - regulering - pålitelighet og sikkerhet (menneskelige faktorer) 20 Eksempler på forskning Metoder for nye problemer : Utvikle teoretiske metoder for problemområder som fortsatt tt er erfaringsbasert (empiriske): -isbryting - operasjoner 10

21 Eksempler på forskning Formasjonsstyring av skip Gunnerus og en USV på Trondheimsfjorden Plott av bevegelsene til RV Gunnerus (mørkebrun) og ubemannet fartøy (USV) (lyebrun). USV en holder seg 200 m styrbord av moderfartøyet 22 Spredning og utnyttelse av ny kunnskap Virkemiddel Forventede resultater (CeSOS) vitenskapelige 1000 vit. artikler 40% (tidssskr.) - 60% (konf.) & faglige publikasjoner. personsamarbeid - forskere, postdoktorer på universiteter, forskere i 75 årsverk postdoktor/unge forskere forskn. inst., industri, 20 seniorforskerårsverk forvaltning (Marintek), gjennom utdanning av - ph.d. kandidater og 60+ kandidater uteksaminert etablering av forskerskole - MSc undervisning av ingeniører, 250 MSc oppgaver, etc. foredrag etc. 10 lærebøker på int. forlag gjennom ulik informasjonsutveksling med industri & forvaltning: gjennom bedriftsetablering Marine Cybernetics 11

23 Nye FoU aktiviteter muliggjort av SFF Forskningsrådet. - KMB/SFI/FME EU - ikke finansiering av olje & gass relatert forskning, - skipsforskning er fokusert på moden skipsteknologi relevant for land i oppbyggingsfase - mulighetene innen havbruk og fornybar havenergi er interessante - grunnleggende forskning basert på Start grants / Advanced Grants er interessante 24 Nye FoU aktiviteter muliggjort av SFF Energi fra havvind og bølger FoU partnere: SINTEF, IFE, NTNU, Risø DTU (DK), NREL & MIT (US), Fraunhofer IWES (DE), University of Strathclyde (UK), TUDelft Industripartnere: Statkraft, Statoil, Dong Energy, Aker Solutions, SmartMotor, ChapDrive, NTE, GE ScanWind, DNV, Vestas, + Statkraft Ocean Energy program NTNU, DTU. U. Uppsala (vind, bølger, havstrøm) 12

25 Sluttbemerkninger - CeSOS har gitt oss en unik mulighet til utvikle og spre ny grunnleggende gg kunnskap innen marin teknologi - Norge vil være tjent med at andre ingeniørvitenskapelige miljøer får muligheten til å utvikle ny, grunnleggende teknologisk viten! - og spesielt innen marin teknologi 13