Eldar Brænden Geomatikkbedriftene/Geomatikk AS Samordning av ledninger i grunnen Aktuelt på tre områder Planlegging og utførelse av ledningsarbeider (sammen i grøfta) Geodata registrering og forvaltningen av data om ledninger Dataflyt i bygg- og anleggsnæringen, inkl. tilknyttede offentlige sektorer Aktuelt for El, tele, kabel-tv, VA, fjernvarme, gass, avfallsug etc. Omtales som Ledninger i grunnen Ledninger og annen infrastruktur i grunnen Rør og kabler Infrastruktur 1
Miljøvennlig grunnvarme - et nytt element? 2
Behov og forslag i rapporten Behov Sikre samfunnsoptimale løsninger og god koordinering Balansert regelverk Sikre samfunnsriktig kostnadsfordeling Forslag Samordningsmyndighet på nasjonalt nivå Samordningsmyndighet på lokalt nivå Infrastrukturlov som ivaretar samfunnets totale behov både for utvikling og drift av all samfunnsnyttig infrastruktur Strategigruppe etablert 25.11.2010 Kristin Lind Inger Hokstad Are Greibrokk Stig Børresen Toril Hofshagen Tom Baade-Mathisen Eldar Brænden Erling Onstein Erik Perstuen Magnar Danielsen KS-Bedrift BA-Nettverket Telenor Energi Norge Norsk Vann Rådgivende ingeniørers forening Geomatikkbedriftene Statens kartverk Statens kartverk Miljøverndepartementet 3
Erkjennelser fra workshop 25.11.2010 Geodata registrering 1. Det mangler et koordinert og standardisert nasjonalt opplegg for registrering, forvaltning, samordning og utveksling av data om ledninger og annen infrastruktur i grunnen. ( selv om dagens system med registrering og forvaltning av data til dels er godt nok for hver enkelt lednings- og infrastruktureier) Fysisk samordning 2. Det mangler nasjonale bestemmelser for samordning når det gjelder planlegging, bygging og drift av ledninger og annen infrastruktur i grunnen og kostnadsdeling mellom aktørene. En liten situasjonsbeskrivelse Det eksisterer mange gode GIS-løsninger i markedet i Norge som håndterer registrering og forvaltning. De fleste lednings- og infrastruktureiere har (sine egne) rutiner for registrering og forvaltning av sine ledningsdata. Når det gjelder utdrag av datasett for detaljert planlegging og prosjektering, leverer hver enkelt lednings- og infrastruktureier ut data til byggherrer og rådgivende ingeniører. Det finnes gode basis- (kart- og eiendomsinformasjon) og tematiske data gjennom Norge digitalt, men ikke noe angående ledninger i grunnen. Det er etablert samordnet gravemelding og kabelpåvisning for ca 95 infrastruktureiere i Norge. I Oslo kommune er det etablert felles IT-system og rutiner for koordinering av planer om graving i grunnen sammen med Statens vegvesen. Drammen, Asker, Bærum og Lørenskog kommuner har samme løsning under innføring. Det eksisterer ikke et system med kjøp og salg av ledig kapasitet i trekkerør og kulverter i dag. Dagens versjon av SOSI-standarden har ikke holdt tritt med utviklingen og behovet. Pga. mangelfull standard velger hver enkelt lednings- og infrastruktureier litt sin måte å gjøre ting på. 4
En liten situasjonsbeskrivelse (forts) 3D data og objektinformasjon mangler for planlegging, bygging og drift. Z verdi måles i noen grad inn, men blir i liten grad lagret i GIS-løsninger hos lednings- og infrastruktureierne. Bestemmelser for dokumentasjon, standardisert innmåling, forvaltning og utveksling av lednings- og infrastrukturdata mangler eller er for dårlig. Det mangler nasjonal og lokal samordningsmyndighet som tar ansvar for å sikre bedre koordinering av ledningsarbeider i veggrunn, og etablere omforente spilleregler for å unngå uenighet og konflikter. Vegmyndigheten praktiserer i noen grad karantenetid for nye anlegg, og det mangler andre incitamenter for å sikre god og langsiktig planlegging. Hensynet til sikkerhet og forretningshemmeligheter begrenser muligheten for å dele data med andre. Prinsippene for kostnadsdeling mellom lednings- og infrastruktureiere er ulike i ulike deler av landet og fra prosjekt til prosjekt. Det mangler klassifisering av gater i forhold til krav til kvalitet på ledningsog infrastrukturanlegg. Hovedmål Innen 5 år er : alle ledninger og annen infrastruktur i grunnen - for nye anlegg representert som objektorienterte 3D-modeller, og samordnet med eksisterende data om ledninger og annen infrastruktur som finnes i 2D Forslag om 30 mill.kr. 5
Delmål 1 Innen 3 år etablere nødvendige bestemmelser for samordning av informasjon om ledninger og annen infrastruktur i grunnen, samt definere organisering mht tilgjengelighet og distribusjon. TILTAK Vurdere behov for endringer i lover og forskrifter PBL - for eksempel kart- og planforskriften ang det offentlige kartgrunnlaget Annet? Beskrive alternative former for organisering ang. tilgjengelighet og distribusjon / datautveksling, samt plan for realisering Ekspertgruppe med deltakere fra ledningseiere, offentlig virksomhet og brukere Aktuelle modeller er katalogtjeneste, sentral felles database evt en kombinasjon av disse Utarbeide avtaler/avtalemaler Norge Digitalt som modell? Oslo kommune som modell? Annet? Oslo kommune Samferdselsetaten Eksempel: Oslo kommune konsortiedeltagere og aktører Statens vegvesen (ansv. for koord.) Hafslund Fjernvarme Hafslund Nett Telenor MEF (Maskinentrepr. Forbund) Samferdselsetaten (ansv. for koord.) Publikum Prosjekt - organisering og samarbeid Politiet, Trafikketaten, VTS Vann-og avløpsetaten KTP (Oslo Sporveier) Friluftsetaten Byantikvaren Statnett OHF (Oslo Handelsstands Forening) Brann, Ambulanse Tjen. Plan-og bygningsetaten Jernbaneverket Gruppering av Kabel/ Bredbånds-selskaper Eiendoms-og byfornyelsesetaten 15 6
Delmål 2 Innen 2 år utarbeide konseptuel datamodell og utvekslingsformat for felles infrastrukturdata. MÅL Konseptuell datamodell (innenfor rammeverk for SOSI / UML) Hva er felles data? (som genereres fra / utveksles med driftsdata) Definere objekttyper, egenskaper, kodelister og sammenhenger Utvekslingsformater Vurdere behov og alternativer, eksempel SOSI, GML (LandXML, citygml) IFC (IFCGML) API er og tjenestespesifikasjoner Definere tjenester for søk, framhenting og visning av infrastrukturdata WMS, WFS WSDL-tjenesteoppsett (Ref. GeoIntegrasjon) TILTAK Samordne med SOSI-arbeidet: SOSI 7A (Samferdsel) og en revitalisert SOSI 7B (Ledning) Statens kartverks SOSI-sekretariatet administrerer modelleringsaktiviteten Faglig referansegruppe (f.eks SOSI 7B, representanter fra ledningseiere, GIS/DAK-leverandører, bygg- og anlegg, Vegdirektoratet, m.fl) Finansiert ekspertgruppe som definerer datamodellen, utvekslingsformater og tjenestespesifikasjoner Fremdrift vil avhenge av om det blir dugnad eller om det blir et finansiert opplegg for gjennomføring Eksempel: Oslo kommune Felles ledningsdatabase - Nettinformasjonssystem Fellesløsningen NIMS Telenors nettinformasjonssystem 17.10.2011 2011 Geomatikk AS 17 7
Oslo kommune Samferdselsetaten Eksempel: Bruk av Fellesløsningen i Oslo kommune Koordinering av planer inkl. publikumsportal Behandling av søknader om graving i offentlig vei Felles påvisningstjeneste 18 Delmål 3 Innen 2 år ( evt 1 år?) etter delmål 2 er gjennomført, skal implementering av standardene være gjennomført som pilotprosjekter (evt fyrtårnprosjekter ref. GeoIntegrasjon) TILTAK Sette i gang pilotprosjekter Styringsgruppe og egen prosjektleder? Økonomisk stimulans til systemleverandører og brukere for at implementering blir gjort og tas i bruk i bransjene EKSEMPLER Eksempel (1): Tjenester hos ledningseier - mot rådgivende ingeniører og flere Etablere en infrastrukturdatabase iht ny datamodell Overføre data fra database til bruk prosjekteringsverktøy iht. utvekslingsformat Laste inn nye data fra prosjektering og As-Built-registrering iht. utvekslingsformat Eksempel (2): Fellesdatabase og online tjenester mot databrukere Etablere en felles infrastrukturdatabase iht ny datamodell Overføre data fra ledningseiere til fellesdatabase iht transportformat Tilbyr WMS, WFS og andre tjenester mot andre klienter 8
Eksempel 1 Ledningseiernes forvaltningssystemer NIS/GIS DAK/BIM Ledningsforvalter/ Systemleverandør Rådgivende ingeniør / entreprenør Utviklingsoppgaver 1) Endre database iht ny modell 2) Importfunksjon for data iht ny modell 3) Eksportfunksjon for data iht ny modell Eksempel 2 Ledningseiernes forvaltningssystemer NIS/GIS Eksport / Import Felles database for ledningsdata Web-tjenester Utviklingsoppgaver 1. Etablere felles database iht ny modell 2. Importfunksjon for data iht ny modell i fellesløsning 3. Eksportfunksjon for data iht ny modell i forvaltningssystemene 4. Web tjenester 9
Delmål 4 Innen 6 måneder etter delmål 3 beskrive utrulling av standarden og forvaltningsmodell TILTAK Inkludere standard iht erfaringer fra pilotprosjektene Krav for implementering av standarden i datasystemer Tidsfrister Godkjennelse Plan for realisering og utrulling av forvaltningsmodell Gjennomføre markedsføringstiltak Opplæring Seminar Oppsummert mål og fremdrift Hovedmål: Info i objektorientert 3D samordnet med 2D 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1) Bestemmelser (lover, forskrifter og avtaler)? 2) Konseptuell datamodell og utvekslingsformat 3) Implementering i pilotprosjekter? 4) Realisering og utrulling av forvaltningsmodell 10
Tilpasning til eit klima i endring Administrative konsekvensar (kap. 17) Kunnskapsgrunnlaget må styrkjast gjennom kartlegging, overvaking og forsking Utvalet foreslår ei vurdering av om eksisterande måledata og overvakingsprogramma dekkjer dei nødvendige behova som følgjer av klimaendringar og klimatilpassing. Utvalet har gjort overslag over kostnader til nasjonale program knytte til fem prioriterte område innafor måling, kartlegging og overvaking: 200 mill. kr over 4 år til laserskanning 20 mill. kr over 4 år til utvikling av digitale arealplanregister 30 mill. kr over 4 år til leidningskartverk 50 mill. årleg til flaum frå elvar skred og andre naturfaredata 7,5 mill. kr over 3 år til sårbare objekt. 11