S 8 S 18 S 14 S 11 S 4 «oppvask» i af tilbake til Hammer og SPiKer HalvårSmØte SelvaagSaKen i retten en rättvisans mann
LEDER Leder: Sammenslåing eller bare samarbeid Etter initiativ fra vår forening er det i skrivende stund innledet forhandlinger om en eventuell sammenslåing mellom Tømrer og Byggfagforeningen og Oslo Bygningsarbeiderforening. Målet for vår forening er å få en sterk og effektiv bygningsarbeiderforening i Oslo for en lavest mulig kontingent. Det vil forhåpentligvis bety mindre administrasjon, mindre «brakkesyke» og dermed mer kapasitet for oppsøkende arbeid,- at foreningen blir mer synlig på byggeplassene. Overstående kan kanskje virke som et litt naivt mål for de av dere som husker 20-30 år tilbake da våre foreninger holdt til i hver sin etasje og all korrespondanse foregikk pr. brev. Dette forandret seg da det kom «nye koster» i ledelsen og i styrene i de respektive foreningene, og samarbeidet mellom de to foreningene for alvor startet rundt slutten av 1980 tallet. Med bakgrunn i denne utviklinga er det naturlig, ikke bare med et utvidet samarbeid, men også å se på om tiden nå er moden for sammenslåing av de to foreningene. Det er kommet nye folk inn, og samtidig er det mange «unge snart pensjonister» i begge foreningene. Men som ved de fleste sammenslåinger av organisasjoner er det også her noen «skjær i sjøen», og de må behandles med omhu, så vi «skynder oss langsomt». Selv om våre to foreninger har veldig mye til felles og et godt samarbeidsklima, bør det ikke stikkes under en stol at vår forening har gjort organisatoriske grep som nok ikke er oppfattet som helt «stuerent» i avd. 603. Her kan nevnes opprettelsen av «Stiftelsen Byggfag» som tar seg av eiendommene/kapitalen til foreningen og «Målekontoret Byggfag», som tar seg av måling, kursing på tariffen og deler av den oppsøkende rekrutteringen av nye medlemmer. I tillegg til dette er det kontingenten som i avdeling 603 er 0,2 prosent høyere enn i vår forening. Derfor må disse uenighetene, samt også spørsmålet om eventuell samlokalisering drøftes nøye, og det må informeres utad. Det kan også være andre momenter som vil medføre diskusjoner, vi tar oss derfor som sagt den tiden som trengs for å gjennomføre en ryddig og god prosess! Redaktør Egil Mongstad ADRESSE Grønland 12, 0188 Oslo Telefon: 22 99 28 70 Telefaks: 22 99 28 71 E-post: post@byggfag.org web-adr.: www.byggfag.org ÅPNINGSTIDER Mandag - torsdag kl. 8.00-15.30 15. mai - 15. sept. kl. 8.00-15.00 Fredag kl. 8.00-13.30 RedakSJONSKOMITÉ Egil Mongstad (ansv. red.) Ken Gordon Solfjeld Bård Sogge Pål Austad Solfjeld Per E. Aurland Svein-Dagfinn Vestheim Bjørn Larsen Mikal Olechnowicz Thomas Rustestuen GRAFISK PRODUKSJON Gjerholm Design AS Telefon: 23 15 70 04 FORSIDEFOTO «Stjerner over Bjørvika» Fotograf: Bård Sogge ISSN 1890-3452 «Desto sterkere ben desto lengre hopp.» (Gammelt KenGuru-ordtak) Litt om hva som har skjedd så langt: Fra før har de to foreningene hatt et organisert samarbeid der det er prioritert fire bedriftsklubber som vi har et tett samarbeid med. Det er gjennomført to forhandlingsmøter og et felles styremøte. Møtene har foregått i åpen og konstruktiv dialog, og har blant annet resultert i enighet om å starte et samarbeid på medlemshåndtering, der målet er å utnytte Fane 2 for om mulig å effektivisere medlemshåndteringen. Det ble enighet om å utveksle informasjon om oppbygningen av de to målekontorene og målene samt utveksle skriftlig informasjon om policy for eiendommene, for videre diskusjon. I tillegg har vårt foreningsstyre vedtatt å gjennomføre konferanser på en del av problemområdene der styret i 603 og en del hovedtillitsvalgte inviteres. Avslutningsvis vil undertegnede understreke at vår forening vil jobbe for full sammenslåing og uansett utfallet av prosessen vil samarbeidet være styrket, og dermed til fordel for medlemmene. STYRET Leder: Ken Gordon Solfjeld Nestleder: Jan Åke Persson Sekretær: Bjørn-Erik Karlquist Styremedlem: Svein Dagfinn Vestheim Styremedlem: Bård Sogge Styremedlem: Per-Olof Grønlund Styremedlem: Bjørn Larsen Styremedlem: Thomas Rustestuen Styremedlem: Pawel Motyka Studieleder: Ivar Dahl Hansen Ungdomsleder: Martin Myhre 1. vararepr.: Mikal Olechnowicz 2. vararepr.: Leif Ivar Johansen 3. vararepr.: Pål Austad Solfjeld 4. vararepr.: Krtistinn Sigurjonsson 2
NR 3 2009 En lesende arbeiders spørsmål Av Berthold Brecht Hvem bygde Theben med de syv portene? I bøkene står noen kongenavn. Har kongene slept på murblokker? Og Babylon, ødelagt så mange ganger. Hvem gjenreiste Babylon så mange ganger? Lima strålte av gull: hvor bodde bygningsarbeiderne i Lima? Den Kinesiske Mur ble endelig ferdig. Hvor gikk murerne da? Det store Roma er fullt av triumfbuer. Hvem satte dem opp? Over hvem triumferte de? Og i sagnenes Bysants: bodde alle i slott? Selv i sagnenes Atlantis brølte de drukne på sine slaver den natten da havet kom. Den unge Alexander tok India. Han alene? Cesar slo gallerne. Hadde han ikke engang med seg en kokk? Filip av Spania gråt da hans Armada gikk under: var det ingen andre som gråt? Fredrik den andre seiret i sjuårskrigen. Hvem seiret bortsett fra han? På hver side: en ny seier. Hvem kokte seiersmaten? Hvert tiår: en ny stor mann. Hvem betalte regningen? Så mange historier Så mange spørsmål «Her kommer diktet. Fant det i en gammel diktbok fra videregående og tenkte kanskje det kunne passe bra. Jeg utfordrer taktekker Olav Garseg i Hesselbergtak AS.» Lise Skogstad, TAKTEKKER 3
INTERVJU «en rättvisans mann» (Portrett av vinner av Stockmanns Hammer, Peter Heydorn) TeksT/FOTO: EGIL MONGSTAD > tømrer Peter Heydorn er tildelt varslings- og ytringsfrihetsprisen Stockmanns Hammer for årene 2007 og 2008. (Vi viser til faktaboks). Byggfagbladet kommer tilbake med en reportasje fra prisutdelingen i julenummeret. Her vil vi gi et lite portrett av prisvinneren, mest mulig i hans egne ord. det har han fortjent! - er du en bråkmaker, Peter Heydorn? Nei jag är en rettvisans mann! - Men hvordan kan du forklare at du så ofte kommer i konflikter? Det er jo ikke få saker du har brakt inn til din fagforening, Tømrer og Byggfagforeningen? Alle kommer til meg fordi de vet at jeg tør å ta fram fakta. Folk er jo så redde. 90% godtar det meste, bare de får sin lønn. Urettferdighet blir jeg forbanna på, særlig når folk i ledelsen juger. Da får jeg heller bli kalt bråkmaker. - Hvor får du motet fra? Jeg tror mye av det kommer fra min familiebakgrunn. Jeg var et av 13 søsken i familien. Vi var fattige og måtte kjempe oss fram. I mange år levde vi av fi sk og pannekaker. I tillegg var min familie fra Tyskland og kom til Sverige i 1952, da jeg var 6 år. Jeg vet hva det er å bli klart «tyskjävel» og «hitlerunge». Man blir kanskje litt sterk av sånt. - Men det må jo være noen idealer som driver deg? Jeg har alltid hatt et ønske om å bli «besiktningsmann» (byggkontrollør), men i dag er jo alle disse fjernet fra bransjen. Det er en stor feil. I dag kan man enkelt gjemme de fl este feil på byggene. Den såkalte «egenkontrollen» kan du bare glemme. Det fungerer ikke! - Men det var jo store problemer med det gamle systemet med byggkontrollører? Ja, men bransjen trenger upartiske kontrollører som kommer uanmeldt. Disse må ha stor integritet, ellers blir det korrupsjon. - Du snakker jo her om alvorlige byggefeil, bevisste og ubevisste. Dette er jo og feil som i liten grad kommer fram på ett- og femårs befaringer. Hvor stort mener du at dette problemet er i virkeligheten? Jeg har vært i mange fi rmaer i mine 40 år i bransjen. Jeg har aldri vært i et eneste fi rma der byggefeil ikke blir skjult! Dette er jo en slags korrupsjon, ettersom det jo er penger å tjene på å slippe tildekning og heller ikke måtte rette opp sine egne feil. - Det du snakker om kan vi kanskje betegne som et spørsmål om fagetikk? «Ja, för faen», det var jo slik det foregikk på Wexels plass. Ventilasjonsgubben kom og forlangte at vi skulle legge ut isolasjon på taket. Vi nektet fordi det var vått. Da gikk ventilasjonsgubben til byggeledelsen og de kom opp og kommanderte oss til å legge ned isolasjon i 7 cm vann!! Takpapp gubben tok bilder av «fanskapen» for å dekke seg, så han ikke skulle få ansvar i ettertid. - Men det var bare du og de andre tømrerne som tok tak i problemet. Jeg har alltid tatt opp saker. Man skal ikke lure folk! Vi bor jo i et lite samfunn. Jeg skal jo og kjøpe leilighet. Det var en gammel «snickare» som ga meg et godt råd i læretiden: «Lär dej aldrig at fuska, för då går det åt helvetet för eller senare» Det var et godt råd som jeg har tatt godt vare på! Pressemelding: Stockmanns Hammer Varslings- og ytringsfrihetspris for 2007 2008 tildeles: tømrer, Peter Heydorn, født i tyskland, bosatt i Sverige og arbeider i Norge. Tid /sted: Prisen deles ut tirsdag 13. oktober 2009, kl 11.00 i «Salen» til Goethe Institut, Grønland 16. Begrunnelse: Tildeles for avsløring av en byggeskandale og det som kunne blitt et «Sykt Bygg» på Wexels Plass i Oslo. Prisen: Prisen består av en «Gylden Hammer»- statuett, diplom og NOK 20.000,-. Spesialrådgiver Gaute Flatheim vil gi sin faglige vurdering av temaet for varslingen. (Se CV på neste side). «På Oljedirektoratets nybygg i Stavanger 4
NR 3 2009 StoCKmannS Hammer Varslings- og ytringsfrihetspris for 2007-2008 tildeles: tømrer, Peter Heydorn, født i tyskland, bosatt i Sverige og arbeider i Norge. - Men du er jo blitt en voksen «grabb» Peter, og snart klar for pensjonering. Og ennå orker du å krige for rettferdigheten? Jeg har levert inn søknad om førtidspensjonering (snart 64 år), men min arbeidsgiver kan jo ikke engang fylle i papirene (søknaden)! - Men hvor lenge holder du på da? «Jag håller på så länge jag har lust!» - Du har jo samarbeidet med din norske fagforening om mange saker, men du har jo vært organisert i Byggnads i sverige. De har jo rykte på seg for å være et sterkt fagforbund. Nei, «facket» i Sverige lytter ikke på folk. De ender ofte opp med å holde med «storgubbarna». Jeg har aldri blitt så godt mottatt som i «facket» i Norge (Tømrer og Byggfagforeningen). I Norge lytter «facket» på medlemmene. I Sverige hadde også «facket» stemplet meg som bråkmaker. Vi gleder oss alle til prisutdelingen den 13. oktober, kl 11.00, da Peter skal få en velfortjent hyllest. Et hjertesukk må intervjueren få komme med; Peter Heydorn hadde blitt en fryktelig bra «besiktningsmann»! må alle fasadene rives (19.000 kvm). ENTRA har anslått kostnaden til: NOK 54 mill»! «De alvorligste, byggrelaterte, helseskadene kommer fra bakteriekulturer i forbindelse med fukt» (Gaute Flatheim). Den internasjonalt kjente sopranen; Anne Bolstad (Se CV neste side), vil synge for prisvinneren og de fremmøtte, akkompagnert av Ellen Marie Carlsen. Velkommen! Stiftelsen Byggfag / Stockmanns Hammer Egil Mongstad, sekretær «Jeg har vært i mange firmaer i mine 40 år i bransjen. Jeg har aldri vært i et eneste firma der byggefeil ikke blir skjult!» 5
FAKTA HiStorien: Høsten 2007 var Heydorn og hans kolleger i ferd med å isolere og «lukke» et flatt tak på Wexels Plass i Oslo. Været var vått og store deler av taket sto under vann. Heydorn forsto at dette ville føre til store byggskader og muligens også føre til helsefarer for husets fremtidige beboere, gjennom råte- og sopputvikling. Heydorn tok opp denne saken gjentatte ganger med sin ansvarlige byggeledelse og krevde å få dekket taket med presenning, og å tørke ut fuktighet på forskriftsmessig måte. Ledelsen på byggplassen nektet å etterkomme hans anbefalinger, og krevde at den søkkvåte isolasjonen skulle «lukkes inne». Dette førte til at flere av faggruppene som arbeidet på taket tok bilder av situasjonen for ikke å komme i senere ansvarsforhold. Den 8. desember 2007, tilkalte Peter Heydorn sin fagforeningsleder for å be om råd, fordi han syntes at denne byggemetoden stred mot hans fagetiske holdning. Lederen for Tømrer og Byggfagforeningen tok en serie bilder av situasjonen. Disse bildene ble tatt opp med daværende direktør for Bundebygg AS, Odd Erik Bunde, som sendte disse videre til byggeplassledelsen, uten at noe skjedde. Etter en tid tok Heydorn saken opp igjen med fagforeningen, og påpekte at intet hadde skjedd. Fagforeningslederen tok igjen saken opp med Odd Erik Bunde, som igjen sendte melding til byggeplassen om å rydde opp i saken. I slutten av januar konstaterte Heydorn og hans fagforening at intet hadde skjedd, og tok affære. På bakgrunn av det billedmaterialet som forelå, ble Spesialrådgiver i Innemiljø; Gaute Flatheim, bedt om å utarbeide en rapport om disse byggefeilene og hvilke skader det ville avstedkomme. Denne rapporten forelå 29. mai 2009. Rapporten konkluderte med at det var fare for store byggskader, med mulig helsefare for beboerne, og at isolasjon og treverk måtte skiftes ut. Direktør Odd Erik Bunde innkalte da Flatheim og fagforeningslederen til møte med store deler av ledelsen i bedriften, for å drøfte det alvorlige innholdet i rapporten. Her ble det avtalt å rydde opp i situasjonen og det ble bestilt kurs i fuktskader og konsekvenser av disse fra Flatheim AS. Etter dette møtet bestilte direktør Bunde; Dry-IT Byggfukthåndtering, til å gjøre undersøkelser og foreta målinger på Wexels Plass, og det ble funnet høye fuktverdier i taket både i isolasjon og trevirke. Bundebygg AS gjennomførte deretter omfattende utbedringer, anbefalt og kontrollert av Dry-IT Byggfukthåndtering, og det ble avholdt 3 kurs, i regi av Flatheim AS, i «Byggfukt» for bedriftens ledersjikt. I ettertid kan det hevdes at denne saken ikke er spesiell for Bundebygg AS, men at den er skremmende «vanlig» blant byggefirmaer. Direktør Odd-Erik Bunde må berømmes for å ha tatt tak i problemet. Oppsummert er det grunn til å hevde at Peter Heydorns fagetiske varsling har spart bygget for store råte-, soppskader, og dets beboere for mulige store helseplager. konsekvenser for Peter Heydorn: Slike varslingssaker er ofte konfl iktfylte. Peter Heydorn var ansatt i Byggmesteren Bygdøy, og innleid i en årrekke til Bundebygg AS. Hans arbeidsgiver kom med en rekke trusler mot Peter Heydorn, i ettertid av denne episoden. Det ble bedrevet svertekampanje mot Heydorn internt i byggmesteren Bygdøy, der Heydorn ble fremstilt som «bråkmaker» og «vanskelig». Det gjorde jo ikke saken enklere at Heydorn tok opp flere uheldige saker i sitt eget firma, bl.a. innkvartering for pendlere som var i strid med lov- og regelverk, og som kunne ha medført stor fare for de som bodde der. Felles for de sakene han tok opp er at ettertiden har vist at han hadde rett i sin kritikk. Til slutt ble situasjonen så vanskelig for Heydorn at han «frivillig» sluttet og tok seg arbeid i annet byggefirma i østlandsområdet. Peter Heydorn er fortsatt yrkesaktiv tømrer. «Det ble bedrevet svertekampanje mot Heydorn unternt i byggemesteren Bygdøy, der Heydon ble fremstilt som bråkmaker og vanskelig.» 6
NR 3 2009 etter at Selvaag var først ut med «tilbud om sluttpakker» er det flere bedrifter som har eller har planer om lignende tilbud til håndverkerne de vil bli kvitt Sluttpakke? TeksT: ken gordon solfjeld De tilbyr ikke dette til alle. Tilbudene er stort sett tømret på samme lest. De som godtar pakka slipper å jobbe i oppsigelsestiden og får en måned ekstra med full lønn, mot at de sier opp selv og dermed sier fra seg fortrinnsretten på tolv måneder som de har rett på ved en oppsigelse i henhold til AML 14-2. (Det kan sannsynligvis lages en lokal avtale om å beholde fortrinnsretten.) Foreningen vil gjøre medlemmene oppmerksom på at NAV ikke betaler en arbeidssøker lønn for den tiden arbeidsgiveren betaler, og hvis du sier opp selv må du som arbeidssøker vente 8 uker til før du eventuelt kan få dagpenger fra NAV. Foreningen anser ikke disse «tilbudspakkene» fra bedriftene som noe tilbud (med unntak av de som kan hoppe rett på en ny jobb) men mer som en måte å snikinnføre «trynefaktor» samt at det er en fravikelse av ansiennitetsprinsippet. Undertegnede oppfordrer dere som får et slikt tilbud til å kontakte foreningen umiddelbart. Annonse til fjells i høst? Husk fagerfjell-hyttene! Kontakt oss på post@byggfag.org eller på telefon 22 99 28 70 Hilsen 7
ArtikkeL BAS forum «oppvask» i af BAS forum TeksT: PÅL AUSTAD SOLFJELD FOTO: BÅRD SOGGE > På sensommeren, da undertegnede kom tilbake til arbeid etter endt ferie, hadde jeg et optimistisk syn på fremtiden til min arbeidsplass. Spesielt etter det enerådende bildet vi hadde fått presentert av ledelsen i afbo (af Bygg Oslo), på at firmaet skulle klare seg fint ut av finanskrisen. der tok jeg grovt feil. Det første jeg får smelt i fl eisen er et skriv om ledelsens planer om halvering av arbeidsstokken i AFBO. Strategien var veldig kortfatta og vag, og sa bla. følgende: Cirka halvparten av tømrere og forskalingssnekkere skal vekk, samt alle murere og kranførere. Dette for å bla. øke konkurranseevnen, få ned sykefraværet og skape en mer forutsigbar arbeidsplass(!!!). Vel, mine første observasjoner var ikke at folk slo seg veldig til ro med sin forutsigbare arbeidsplass. Uansett, klubben utforma et lengre brev til ledelsen i AFBO, der de stilte noen spørsmål ved hvert punkt i den nye strategien. Og svaret vi fi kk, signert av direktør i AFBO: Paul-Terje Gundersen, og avd. direktør Stian Schjølberg, gjorde ikke saken stort bedre. Her er noen utdrag og sammendrag fra brevet: Samarbeid med egne håndverkere og tillitsvalgte Hovedproblemet er at samarbeidet er for dårlig, det er for mange konfl ikter og uenigheter om f.eks protokoller, akkord, dagtid. Det er også verdt å nevne at vi av klubben og Fellesforbundet blir betegnet som «værsting» i klassen, da har vi en lang vei å gå før vi kan snakke om et samarbeid. Og videre: Lederne og ledelsen i AFBO bruker altfor mye energi på egne håndverkere, og føler at gevinsten blir for liten. Så nevnes det at de fl este i AFBO heller vil sette bort jobber enn å bruke egne folk. Håndverkernes produktivitet Under dette punktet påstås det at siden det er så stor spredning mellom god og dårlig produktivitet, så har ikke AFBO vunnet et eneste anbud i 2009, der de har kalkulert med egne ansatte. I tillegg så antydes det at vi er uproduktive når vi legger parkett og monterer kjøkken. Misnøye blant egne ledere Her erkjennes det at AFBO har mange gode håndverkere, men at det er for mange dårlige som trekker ned snittet. Dette går på kvalitet, produktivitet, samarbeid og faglig stolthet. Markedet fremover Her gjentas litt at vi er rævva, og at det nettopp derfor vil bli mer uforutsigbarhet ved en evt. nedgang i markedet, vedrørende permitteringer og oppsigelser. Hvordan ser vi for oss fremtiden Basert på argumentene ovenfor, så presenteres her «oppvasks»- strategien, med halvering av arbeidsstokk osv. Det er verdt å merke seg at murerne har blitt trukket ut av all kritikk foreløpig, men at siden det allerede «fi nnes et vel fungerende UE marked på mur, og at det for fremtiden er bedre å satse på og konsentrere seg om to fag enn tre for AFBO.» Hva oppnår vi med dette? «Vi får større forutsigbarhet for både ledere og håndverkere, gjelder både kvalitet, HMS og inntjening». Videre påstås det: «sykefraværet vil gå ned, fordi samlet lojalitet og ansvar for hverandre blir større, synligheten og betydningen av den enkelte blir også klarere. De som er syke skal fortsatt få lov til å være det.» Det gjentas igjen at få i AFBO vil bruke egne folk, og at vi vil få større forutsigbarhet i forhold til permitteringer. Videre: «Holdningsendringen fra ledelsens side kommer nok ikke før styrken reduseres og man er sikker på at bare de som virkelig vil være med AF på verdiskapningen i fremtiden er med oss, noe vi er høyst usikkre på i dag. 8
NR 3 2009 Hvordan komme dit? Her påstås det at AFBO vil følge spillereglene, og at de vil samarbeide med klubben. De mulige tiltakene kan være pensjon, AFP, oppsigelser, sluttpakker og fortsette å ikke ansette. Langsiktige mål Styrking av bas-funksjonen og tettere samarbeid mellom ledelse og håndverkere, og «det fi nnes sikkert andre gode virkemidler som man i fellesskap kan fi nne frem til». Brevet avsluttes med sitatet: «Forholdet mellom håndverkere og ledelse, vil etter vårt syn, bedres proporsjonalt med at antallet håndverkere reduseres ned til riktige antall fag og riktig antall fagarbeidere og at deres konkurransekraft synliggjøres og økes.» Dialog? Denne «oppskriften» på AFBOs problemer får vi altså presentert som starten på en dialog, og samtidig som den eneste oppskriften som skal til for at «Holdningsendringen fra ledelsens side» kan komme. Klubben i AF har med andre ord ikke noe annet å bidra med, enn hvordan AFBO skal få renska ut rasket på enklest mulig måte. Uavhengig av hvor uenig vi måtte være med hele strategien. Så over til strategien og ledelsens innsikt i hva som foregår på AFBOs byggeplasser. Er vi dyrere, mer slurvete, og slappere på HMS enn underentreprenørene? Vi har ikke fått presentert noen tall på dette, men stemmer det ikke at de fl este jobbene som AFBO har satt bort de siste fem årene, har gått rett vest? Klarer AF å legge fram noen tall som bekrefter at vi bygger saktere, av dårligere kvalitet, og faller og slår oss mest? Jeg tviler sterkt. Hvilke eksempler brukes for å påstå at vi ikke kan legge parkett eller montere kjøkken? Elendig kalkulering? Har plutselig kalkulering av jobber blitt målestokken for fi rmaets produktivitet? Jeg kjenner til fl ere ferske eksempler i AFBO, der antallet egne håndverkere på byggeplassen har blitt redusert til en tredel og mindre, etter at basen har fått tak i tegningene. Skal et år med sterk konkurranse i anbudsrundene, og en mulig mangelfull kalkuleringsjobb, utviske alle andre målbare produktivitetstall og resultere i rasering av alle AFBOs håndverkeres arbeidsplass? «Klarer AF å legge frem noen tall som bekrefter at vi bygger saktere, av dårligere kvalitet, og faller og slår oss mer? Jeg tviler sterkt.» Forutsigbarhet Det er en merkelig påstand, at AFBO som lenge har hatt en UE- og egne ansatte fordeling på 60-40% (eller er det 20-80%?), skal gjøre våre stillinger mer forutsigbare ved å endre dette tallet til 90-10% (kanskje). Med andre ord: Høyere andel innleie har ikke tidligere vist seg å gjøre våre arbeidsplasser mer forutsigbare. Hva ligger bak? Jeg tror at de byggeplassene med hovedsakelig egne ansatte som har gått dårlig, er de plassene hvor det ikke har vært et akkordlag. Hvor byggeplassledelsen selv har stått for drifta av egne folk. Sorry, men det går ikke. Det er her kjernen av problemet ligger, det er et problem for byggeplassledelsen at vi ikke blindt godtar overtid i hytt og pine, at vi ikke godtar møkkalønn, og å jobbe uproduktivt oppå fi re andre faggrupper. Det er et problem at vi maser om rettigheter og økt innsats fra byggeplassledelsen. Det krever mye mindre «energi» fra ledelsens side, når vi jobber for 141 kr timen, er altfor mange på en jobb, krever lite framdrift og rettigheter. Men er det lønnsomt? Akkord er løsningen Det et paradoks at det hevdes at ønskes mer fokus på tarifferte lønnssystemer (akkord) og basfunksjonen, imens så har akkordsystemet blitt aktivt motarbeida i AF i fl ere år. Alternative bonussystemer har blitt løfta fram, og baser møter ofte en urokkelig vegg ved forhandlinger. Det eneste jeg kan støtte meg bak i denne strategien er styrking av basfunksjonen og økt sammarbeid mellom ledelse og håndverker, det er bare litt snodig at halvparten må gå før vi kan få til det. 9
KAPITTEL 20 fagforeningskamerater Pierwsze spotkanie szkoleniowe juz za nami. Odbylo sie w Bergen, 28 sierpnia 2009. TeksT: GOSIA SöRENSEN Spotkanie odbylo sie w Bergen, w hotelu Scandic City. Wszyscy spotkalismy sie, zeby omowic cele i szczegoly dotyczace projektu Pomoc dla polskich pracownikow budowlanych w Norwegii. Frekwencja nie zawiodla i mysle, ze kazdy z nas wniosl do spotkania swoje zainteresowanie, motywacje i chec pomagania innym Polakom w Norwegii, ktorzy tej pomocy potrzebuja. Poprzez wiedze, ktora wlasnie zdobywamy na tym szkoleniu, na pewno bedzie to latwiejsze zadanie. Omowione zostaly dzialania Miedzynarodowej Organizacji ds. Migracji, ktora jest autorem projektu, oraz norweskich zwiazkow zawodowych: Tomrer- og Byggfagforeningen, Unionen Fagforening. Fellesforbundet Avd 5 oraz T mrernes Fagforening w Bergen, ktore preznie dzialaja na terenie Bergen i sa naszym partnerem w projekcie. Bylo sporo pytan ze strony uczestnikow i jest to z pewnoscia pozytywna reakcja na nasz projekt i jego cel. Co prawda niektore pytania zostaly bez odpowiedzi, ale szkolenie przed nami i na pewno bedzie okazja do spotkan z kompetentymi osobami, ktore udziela odpowiedzi. Ponizej znajduje sie lista uczestnikow projektu Pomoc dla polskich pracownikow budowlanych w Norwegii, ktorzy biora udzial w szkoleniu merytorycznym dotyczacym szeroko rozumianych praw i obowiazkow w Norwegii oraz w kursie jezyka norweskiego. W miare zdobywanej wiedzy uczestnicy beda funkcjonowac jako osoby kontaktowe, do ktorych mozna sie zglosic w celu otrzymania informacji przekazanych podczas serii szkolen w Bergen: ochrone pracowników, tak aby nie stały sie one ofiarami wysysku w Norwegii. Nakazują one, że go miejsca i zawod Antoni Stenka telefon 96 81 57 64 Daniel Miroslaw Odya telefon 96 81 57 60 Stanislaw Peszka telefon 96 81 58 29 Czeslaw Hincman telefon 96 81 57 70 Krzysztof Wielgus telefon 96 81 57 81 Edmund Slota telefon 96 81 57 49 Kazimierz Paprocki telefon 96 81 57 41 Łukasz Włodarczyk telefon 96 81 57 47 Pawel Sawa telefon 96 81 57 53 Marcin Góra telefon 96 81 57 56 Adam Kapuścik telefon 96 81 57 57 Daniel Strus telefon 96 81 57 86 Ryszard Sienkiewicz telefon 96 81 57 99 Marcin Koc telefon 96 81 58 15 Damian Lewandowski telefon 96 81 58 23 Jarosław Szulc telefon 96 81 58 26 Dariusz Kowalski telefon 96 81 58 27 Artur Jendernal telefon 96 81 58 30 Andrzej Migus telefon 96 81 58 44 Andrzej Borkowski telefon 96 81 58 45 Tomasz Kowalczyk telefon 96 81 58 47 Ryszard Ukraiński telefon 96 81 58 50 Stanisław Kasprzyk telefon 96 81 57 82 Andrzej Zaryczny telefon 96 81 58 62 Tomasz Dembski telefon 96 81 58 52 Dariusz Papina telefon 96 81 58 53 Jarosław Kowalewski telefon 96 81 58 54 Sławomir Bartczak telefon 96 81 58 38 Panom zyczymy wielu sukcesow podczas szkolenia! Wiecej informacji na temat projektu znajda Panstwo na stronie internetowej www.iom.no 10
NR 3 2009 Selvaagsaken i retten Tekst: Ken Gordon Solfjeld FOTO: EGIL MONGSTAD > Saken dreier seg om karaktersetting i stedet for ansiennitet ved utvelgelse av de som skal sies opp. Det er seks modige håndverkere som ikke har godtatt dette og dermed stevnet Selvaag for retten. Undertegnede som har vært med på både drøftelses- og forhandlingsmøter i Selvaag var ikke imponert av det forarbeidet som ledelsen hadde gjort med «karaktersettingen» og synes hele prosessen var uprofesjonell. Det er stort press i bransjen, noe som blant annet medfører at byggeplassens ledelse får mindre og mindre kontakt med håndverkerne. Med tanke på dette vil vurderingen av deres kunnskaper dermed fort bli mangelfull, og «karaktersettingen» blir med stor sannsynlighet feil. Vi får håpe at retten kommer fram til samme konklusjon og at Selvaag ikke får medhold for fravikelsen av ansienniteten. Rettsaken startet tirsdag 5. oktober og det er satt av tre dager så utfallet er nok klart før Fagbladet har gått i trykken. For å vise vår støtte til de seks modige håndverkerne deltok Tømrerog Byggfagforeningen sammen med flere fagforeninger i en demonstrasjon med fane utenfor tinghuset. Det ble holdt appeller av lederen Petter Vellesen i Oslo Bygningsarbeiderforening og Roy Pedersen leder i LO Oslo. Markeringen ble avsluttet med at vår egen Egil Roald Mongstad sang «Bygningsarbeideren». Se bildene. Mange folk og faner foran Byretten i solidaritet med de oppsagte i Selvaagbygg. Selvaagdirektør Lunøe i uvant selskap. LO Oslo-leder, Roy Pedersen holdt appell. 11
ADET BYGGFAGBL SIGURD SPEKULERER... Jeg har meninger om mangt... > Jeg kan ha meninger om mangt, noen ganger sterke meninger som vanskelig lar seg rokke. Ja, jeg kan være ganske så sikker på at jeg har rett. Jeg er rett og slett sikker i min sak. Så er det denne tosken som bestandig vet bedre enn meg. Det sniker seg fram en aldri så liten tvil, og han er jo så sikker, så ja da gir jeg meg igjen. Nei det kan bare ikke stemme, jeg skulle ikke ha gitt meg for jeg hadde jo rett. Eller hadde jeg ikke det? Lei av dette tullet med at han bestandig vet bedre enn meg, går jeg igang med å sjekke at det jeg allerede vet er riktig, - er riktig. Og ja, selvfølgelig var det riktig, jeg visste det, og enda så ga jeg meg. Fillern også, men ikke en gang til! Jeg hadde bestemt meg, neste gang skulle jeg ikke gi meg. Det gjorde jeg ikke heller. Jeg burde kanskje ha gjort det, for jeg hadde feil. Jeg visste det, men hadde bestemt meg. Nå skulle jeg ta igjen. Jeg satte opp den samme selvsikre «jeg vet best» tonen og var klar til kamp! POFF! Der slapp lufta ut av ballongen og det var knapt motstand å høre. Var det så enkelt? Nå som jeg visste jeg hadde feil gikk det greit, men alle de andre gangene som jeg hadde rett? Jeg følte meg som en dobbel tufs, men det var litt deilig og... blande meg i diskusjonen, har noen meninger som fortjener dagens lys. Synes jeg nå sjøl i allefall. Men så kommer den sterke tvilen og overtar som vanlig. Jeg leste noe om å være «historieløs», og ja det var jeg nok av og til. Jeg er historieløs, har hverken universitets- eller høyskoleutdannelse. Har munnkurv og meningsforbud! Nei det er ikke noen vits å prøve seg. Det kommer nok ikke på trykk likevel. Det blir liksom på et annet nivå. Nei, det er selvfølgelig ikke sånn! Det er ikke meg det er noe feil med. Det er de som prøver å skvise ut andre fra å komme med meninger med å bruke slike utrykk som burde skamme seg. Hva mener de egentlig om seg selv? og andre, ikke minst? Det fremføres ofte på en måte som tydlig ber deg holde kjeft, for dette har du ikke peiling på. Det blir nesten som å kalle en amerikaner for kommunist! Det er ikke noe kompliment akkurat der borte. Men øynene som ser, og ørene som hører, folk er forskjellig. Så på TV`n, det var 60 minutes fra USA. Norge ble latterligjort. Hvorfor det? Joda, det var en stakkar som kom på sykehus. Det var GRATIS! Han betalte ingenting. Han fikk til og med lønn fra jobben, mens han var på sykehus... Ja ja Obama, jeg skjønner du sliter med helsereformen! Ja dette var blant «gode?» venner, og var en såkalt sann skrøne. Så sann, at den nesten ikke kan kalles skrøne. Men mer om diskusjoner og den slags. Av og til følger jeg med på diskusjoner i avisa, og det kan være både lærerikt og spennende. Jeg får gjerne en favoritt jeg holder med. Jeg får lyst til å 12 Illustrasjonsfoto: www.colorbox.no
NR 3 2009 Redaktør og Frifant TeksT: EGIL MONGSTAD ansiennitet og rettferdighet - to ulike verdier > ansienniteten er et vel innarbeidet begrep i verdens fagbevegelse, også i Norge. Prinsippet er like enkelt som det i praksis er vanskelig å gjennomføre i virkelighetens verden. I disse dager slåss 6 Selvvaagbygg-ansatte i Byretten i Oslo mot oppsigelser som følge av brudd på ansiennitetsprinsippet. En av de oppsagte har rundt 30 år i Selvaagbygg. Mye av det som har skjedd i Selvaagbygg av dårlig fundert karaktersetting og eklatante brudd på ansattes tillit er skuffende og opprørende. Det er derfor all grunn til å ønske de oppsagte lykke til i retten. Deres kamp er vår kamp. Men i demonstrasjonen utenfor Tinghuset den 6. oktober ble det brukt ord som «rettferdighet» om ansiennitetsprinsippet; «De oppsagte slåss for det rettferdige ansiennitetsprinsippet». Da må vi stoppe opp og tenke oss om! Er det rettferdig at unge mennesker med kort ansiennitet skal bli sagt opp ved innskrenkninger? Unge mennesker med boliggjeld og unger å forsørge? Er det noe rettferdig prinsipp at folk med lang ansiennitet, nedbetalt gjeld og penger i banken skal beholde jobben, fordi de har vært lengre i bedriften? Selvsagt ikke. Ansiennitet er et prinsipp som, med noen vurderinger som er beskrevet i Hovedavtalen og som fremgår av en rekke domspremisser, skal være mekanisk. Sist inn, først ut. Det høres brutalt ut, og er det vel også. Dessuten er det vel ikke noe sjakktrekk for bedrifter som skal foreta store nedbemanninger å bare sitte igjen med en godt voksen arbeidsstokk? Hvorfor forsvarer vi ansiennitetsprinsippet da? Fordi arbeidsgiverne, gjennom mange generasjoner, har vist at de ikke behandler sine ansatte rettferdig. Arbeidsgivere prøver å fremstille seg som forsvarere av den objektive fornuft, men det er overhodet ikke tilfelle. De bygger på dårlig funderte vurderinger, «trynefaktor», - ja for mange tror at fordi de er blitt formenn, så kan de sette seg til doms over arbeidsstokken. Ofte har man lagt vekt på anonyme bemerkninger og ryktebørsen. Så er og tilfelle hos Selvaagbygg. Derfor må vi forsvare det ansiennitetsprinsippet vi har. Ikke fordi det er så rettferdig, - men fordi det kanskje kan stanse en enda større urettferdighet fra usaklige arbeidsgivere. Kanskje kan vi finne frem til andre kriterier for utvelgelse ved nedbemanning? Markeringen mot Selvaagbygg 6. oktober 2009. Foto Egil Mongstad. Men uansett så må prinsippet være mekanisk, slik at det kan begrense arbeidsgiveres bruk og kast av arbeidsfolk. 13
REFERAT HalvårSmØte TeksT: EGIL MONGSTAD FOTO: BÅRD SOGGE > tømrer- og Byggfagforeningen avholdt sitt halvårsmøte 24. september 2009. På tross av, eller skal vi si på grunn av, at det var få fremmøtte ble det gode diskusjoner. Særlig ble forslagene til tariffoppgjøret 2010 gjenstand for en aktiv debatt. På forhånd hadde styret invitert noen fra forbundet sentralt, (passet ikke) og (for første gang som undertegnede kan minnes) inviterte vi også leder av Oslo Bygningsarbeiderforeningen Petter Vellesen til å holde foredrag om 603 sine forslag til tariffoppgjøret. Sammen med en aktiv sal bidro dette til at vi ikke savnet forbundet, og at det ble et innholdsrikt møte. Undertegnede vil ta opp med styret at vi fortsetter å invitere ledelsen i 603 til disse møtene, - dette også med tanke på prosessen om sammenslåing. Videre ble intensjonene i forslaget om å øke kronefaktoren til det samme som overtidsgrunnlaget (og at forhandlingene om det stedlige lønnsnivået bortfaller) støttet av salen, - forslaget ble imidlertid sendt tilbake til styret for en klarere formulering. Forslag fra AF klubben og 603 om å fjerne verktøygodtgjørelsen mot at bedriften skal holde verktøyet ble nedstemt. Likeledes ble forslaget fra 603 om å slå sammen 4 og 6-2 nedstemt. Halvårsmøtet ga sin tilslutning til at forhandlingene om full sammenslåing med 603 skulle fortsette. Avslutningsvis, med bakgrunn dårlig frammøte på halvårsmøtet, oppfordres leserne til å sette av tid selv, samt mobilisere andre medlemmer til årsmøtet i slutten av mars 2010 (dato ikke bestemt). Sammen blir vi sterkere! følgende forslag til tariffoppgjøret 2010 ble vedtatt 1. Heving av minstelønn til 85 % av overtidsgrunnlaget på kr 199,24, det vil bli kr 169,35 pr time. 2. Krav om å avvikle bruken av frontfagsmodellen som står i veien for berettige krav på den enkelte overenskomsten. 3. Krav at tariffavtalen også skal omfatte medlemmer i bemanningsforetak som utfører bygningsarbeid. 4. Krav om at partene i bedriften skal avtale arbeidstidsordninger i henhold til Arbeidsmiljøbestemmelser. Formuelringa «inndelingen skal være felles for hvert sted» bortfaller da dette ikke blir praktisert. Dette er krav som begge foreningene har vedtatt. I tillegg til de fi re kravene ovenfor vedtok halvårsmøtet krav om at forbundet sentralt måtte legge større press på BNL for å få til en tømrertariff som begge parter kan leve med. Foto: Øverst: Petter Vellesen, leder i avd. 603 holdt innledning om tariffkravene. Nederst: Leder Ken Gordon Solfjeld (t.v.) og nestleder Jan-Åke Persson ledet møtet. 10 14
Visste du at... NR 3 2009 > arbeidsmiljøloven ble innført i 1977, hensikten med loven er å sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon for alle arbeidstakere. Loven administreres av arbeidstilsynet, hovedoppgaven er å passe på at virksomhetene følger kravene i arbeidsmiljøloven. Plikter og ansvar Arbeidsgiver skal sørge for at du ikke utsettes for ulykker, helseskader eller andre arbeidsmiljøbelastninger. At du får nødvendig opplæring og informasjon. At du sikres medvirkning. Det overordnede ansvar for din helse, velferd og sikkerhet kan ikke delegeres bort av arbeidsgiveren. Som arbeidstaker har du plikt til å samarbeide med arbeidsgiveren om arbeidsmiljø og sikkerhetstiltak. Plikt til å følge rutiner og regler. Hvis du ikke følger fastsatte verne- og sikkerhetsinstrukser kan det gi grunnlag for oppsigelse. Ansvar for å følge nødvendig opplæring. Rett til å ta opp arbeidsmiljøsaker med verneombudet eller andre tillitsvalgte. Dine plikter som arbeidstaker innskrenker ikke arbeidsgiverens ansvar. Verneombudets oppgaver og myndighet Verneombudets hovedoppgaver er. Å representere de ansatte overfor arbeidsgiver i arbeidsmiljøspørsmål. Å se til at arbeidsmiljølovens krav blir oppfylt. Å gi råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Arbeidsgiveren har ansvaret for at verneombudet blir tatt med på råd. Arbeidstilsynet har en egen svartjeneste hvor fagfolk kan gi deg svar på spørsmål om helse, miljø, sikkerhet, ferie, arbeidstid, oppsigelse m.m. Telefon 815 48 222 eller svartjenesten@arbeidstilsynet.no Du kan også logge deg inn på arbeidstilsynets nettsider dersom du vil lese mer. www.arbeidstilsynet.no 15
UNDRING TeksT/FOTO: Lina Winge Hvis, om og men... Hvis du var en av over 400 000 rickshaw-sjåfører i Dhaka, hovedstaden i Bangladesh Hvis du var en av disse fordi du hadde fl yktet fra en gjeld på 50 000 Tk (rundt 5000 NOK) Hvis du hadde tatt med deg kone og barn fra landsbyen du vokste opp i og inn til byen Hvis du hadde tatt barna ut av skolen, eller adoptert dem bort til slektninger Hvis du var et av disse barna Hvis dagene dine bestod i å hoppe tau på en liten fi rkanta uteplass blant utallige sykler og mennesker Hvis du sov i et 3-kvm skur sammen med syv andre Hvis du tjente 20-30 kr dagen og skulle forsørge hele familien din på det Hvis alkohol var ulovlig Hvis du var en av disse uttallige sjåførene Hvis du bodde i et utviklingsland Hvis du hadde vokst opp der Hvis du aldri hadde vært utenfor ditt eget land Ikke kunne et annet språk enn ditt eget, Ikke visste hva Norge var Hva ville du drømt om da? Hvis du sov på grusveien utenfor en rickshaw-garasje, eller på en rickshaw 16
NR 3 2009 Målestatistikk for 1. halvår 2009 Målesum i kr. Timer Fortj. 1. halvår 2009 Fortj. 1. halvår 2008 Endring i fortj. i % Innmålt Innmålt Innmålt Innmålt Innmålt Innmålt Gj. Innmålt Innmålt Gj. Innmålt Gj. med med med med med med snitt med med snitt med snitt oversk. undersk. oversk. undersk. oversk. undersk. oversk. undersk. oversk. Akershus 2 679 628 236,26-100,0 % -100,0 % Agder 12 317 748 59 118 208,36 208,36 10 358 760 209,46 18,9 % -0,5 % Bergen 7 308 584 31 136 234,73 234,73 12 343 248 212,82-40,8 % 10,3 % Drammen - Bærum 1 959 907 7 580 258,55 258,55 3 604 274 252,85-45,6 % 2,3 % Glåmdal *) 1 095 565 205,39-100,0 % -100,0 % Hamar og Omegn 18 599 209 88 078 211,17 211,17 3 669 119 262 789 194,39 406,9 % 8,6 % Nordland 6 060 308 29 089 208,34 208,34 6 820 512 219,68-11,1 % -5,2 % Stavanger 696 116 3 371 206,50 206,50 226 293 236,21 207,6 % -12,6 % Telemark 9 484 060 1 106 638 42 907 7 116 221,04 155,51 211,72 13 008 513 888 881 211,31-27,1 % 0,2 % Trondheim 42 328 913 1 541 024 187 707 10 612 225,51 145,22 221,21 38 411 768 3 888 946 209,09 10,2 % 5,8 % Tromsø 5 058 263 1 487 047 20 396 12 333 248,00 120,57 199,99 9 347 236 223,17-45,9 % -10,4 % Vestfold 5 478 310 834 239 20 593 6 887 266,03 121,13 229,71 1 825 382 1 269 116 180,81 200,1 % 27,0 % Østfold 7 701 523 230 978 35 248 1 389 218,50 166,29 216,52 21 110 210 220,88-63,5 % -2,0 % Oslo 42 153 006 8 594 618 172 125 55 332 244,90 155,33 223,11 29 815 088 248,96 41,4 % -10,4 % Landet i alt 159 145 13 794 154 315 6 309 947 544 697 348 93 669 228,22 147,27 218,63 596 732 219,13 3,1 % -0,2 % Skal du ta utdanning? Stiftelsen Byggfag gir Stipend for medlemmer som har vært medlem mer enn to år og som skal ta utdanning. Kontakt oss: E-post: post@byggfag.org Tlf: 22 99 28 70 Tekst: Terje Fjeld Foto: Gunnar Hals Juridisk førstehjelp Alle medlemmer av Tømrer og Byggfagforeningen kan motta gratis juridisk førstehjelp ved Advokat Rune Berg Ta kontakt med foreningen på telefon 22 99 28 70 eller e-post: post@byggfag.org 17
INTERVJU TeksT: egil MOngsTaD FOTO: aleksander sandvig Aleksander Sandvig i «full mundur». tilbake til hammer og spiker > I Byggfagbladet nr. 1-2009 trykte vi en reportasje om en ung tømrer som var i tjeneste i afghanistan. artikkelen kom fra Informasjonsavdelingen Hærens Styrker, og var skrevet av Stephen Olsen. Byggfagbladet hadde et kort telefonintervju med tømreren aleksander Sandvig, og lovte at vi skulle komme tilbake og skrive mer om hans erfaringer som vedlikeholdstømrer for de Norske styrkene i afghanistan. Nå er aleksander tilbake, er blitt arbeidsledig, og har tid til et intervju. Oslotømreren er blitt 26 år, og allerede en slags «veteran» etter en 6-måneders periode i afghanistan. Hvorfor Afghanistan, - Aleksander? Hørte på radioen at de trengte folk, og akkurat da hadde jeg ikke så mye som holdt meg hjemme, - så jeg meldte meg til tjeneste. Følte og at jeg ville ha litt inspirasjon, - at verden ikke bare var 7 /11. Så jeg så dette som en anledning. Når var dette? I januar/februar 2008. Jeg ble kalt inn til kontraktsforhandlinger i april 2008. Så da gikk alt på skinner? For så vidt, men det var et lite tankekors at jeg 14. juli 2008 fant ei jente som jeg kunne tenke meg å dele livet med. Men vi snakket om saken, og ble enige. Men situasjonen min ble jo litt annerledes, for kjæresten min var jo litt skeptisk til at jeg skulle dra til et krigsområde. Dro du rett ned? Neida, i slutten av september fi kk jeg brev om å møte til trening i Bardufoss 1. oktober 2008. Treninga varte i tre måneder. Så; 13. januar 2009 ble vi fl øyet til Kabul, og etter et opphold der fl øy vi til MES (Mazar E. Sharif). Her fi kk vi introduksjon om oppgavene våre; for min del var det vedlikeholdsoppgaver, i tillegg til «topcover», altså skytter på et SISU-kjøretøy. Dette er et lettere pansret, Finsk-produsert kjøretøy, og vi gjennomførte 5 turer i felten med disse. Skummelt? Nei, ikke skummelt! Lærerikt, interessant og spennende. Og da var du utlært? Ja, jeg følte at vi fi kk god opplæring i hvordan vi skulle opptre i forskjellige tenkte situasjoner. Jeg følte meg godt forberedt. Veldig bra! Hvordan var det med tømrer arbeidet da? afghanistan virker jo mer som et «stein og Jord»- land? Ja, he, nei vi fi kk trematerialer som jeg tror kom fra Kina gjennom en lokal leverandør. Ganske dårlige greier, holdt ikke engang T-18-kvalitet. Hvis du slapp en 4x4 fra 18
NR 3 2009 Utsnitt av «Ringveien». brysthøyde, så knakk den! Vi fikk 2x4-er som så ut som skruer. Mye propell! Er det bare bygging av militære installasjoner i Afghanistan? Neida, og som eksempel kan jeg jo nevne «Ringveien». Det går en gammel vei rundt hele Afghanistan. Denne er i ferd med å bli oppgradert til moderne standard, med asfalt og greier. Men, Aleksander, du var jo i krig! Tenkte du ikke på at du kunne bli skadet eller drept? Du kan ikke gå rundt å tenke på at du kan bli skutt eller sprengt. Ting kan jo skje, men skal du tenke på sånt bestandig, så kan du jo bli gal. Man tar jo sine forhåndsregler. Ensomt å være soldat i et tilsynelatende fiendtlig land? Vel, det var jo kjempegodt samhold i kompaniet, også sosialt og på fritiden. 100 kvinner og menn som kom godt overens. Mange gode stunder! Men hva med Afghanerne da? Fikk du noe inntrykk av dem? Jada, vi fi kk jo reist litt; Kabul og Maimane, og vi så mange eksempler på et fi nt folk; folk som står på! Jeg husker særlig en bonde som pløyde i en vanvittig bratt fjellside ved Maimane. Et sted som så ut som om det var umulig å dyrke noe som helst. Og så fikk vi jo sett mye natur, fin natur, men ikke så mye vann! Alt i alt fikk vi et inntrykk av et land med ekstrem fattigdom! Barn som gikk barbent i en tynn kjortel i en ekstrem kulde (minus 30Cº). Når du ser slikt så skjønner du at vi i Norge virkelig har trukket vinnerloddet! Det er ekstreme forskjeller på Afghanistan og Norge. Det er vanskelig å fi nne ord. Fattigdommen gjorde nok størst inntrykk. Men, Aleksander, hva tenker du når deler av det politiske miljøet reiser parolen «Hent soldatene hjem»? Bryr meg ikke så mye med hva andre sier. Jeg gjorde jobben min, og den syntes jeg var meningsfull! For meg personlig i alle fall. Hvis alle soldatene ble trukket ut, ville vel Taliban komme tilbake, og da ble det vel ikke skoler for jenter m.m. (?) Våpnene våre ble brukt som «egensikring» Jeg følte meg overhodet ikke som noen «erobrer»! Men vi har jo hørt reportasjer om harde kamper mot Taliban, i sør, med tap av sivile menneskeliv! Jeg kjenner ikke noe til hva som skjer i sør. Amerikanerne er kanskje noe mer aggressive enn norske soldater? Vi er kanskje blitt lært opp på en annen måte? Godt å være tilbake i Norge? Kjæresten min er glad jeg er hjemme. Men det tar jo litt tid å komme inn i tralten igjen. Jeg er jo arbeidsledig per dags dato. Jeg skal kanskje begynne i en ny jobb i oktober, - eller kanskje jeg heller vil jobbe mer med mennesker? Men for all del! Situasjonen er ikke preget av noe negativt! Jeg føler at jeg har fått en bra og spennende livserfaring. Jeg anbefaler gjerne andre interesserte å gjøre det samme! Hvis de takler savnet(?) Aleksander var medlem av Personellforeningen i forsvaret, og syntes det var naturlig å melde seg inn i Tømrer og Byggfagforeningen da han kom hjem. Vi ønsker han velkommen, og lykke til! Bilde under: Krigen i Afganistan er ingen vanlig telttur. 19
OPPSLAGSTAVLA 820
NR 3 2009 GAP S K R A TT EN Byggfagbladet kommer ikke med noen egne oppsummering av valget. Vi håper at dere har stemt etter beste overbevisning! Vi håper at denne «gapskratten» kan stå som en «oppsummering» av noen av de viktigste problemene i demokratiet; Politikernes korttidsminne og troverdighet. Red. en dag et stykke inn i fremtiden: Jens Stoltenberg er død og kommer til himmelen hvor han blir møtt av St. Peter. - St. Peter ser litt forlegen ut: Eh, «velkommen» får han omsider sagt. - «Takk», sier Jens, «jeg tenkte nok jeg ville ende her». - Nja, sier St. Peter, «du har jo i det store og hele oppført deg ganske anstendig så vi vil gjerne ha deg her. Men forstår du, det var litt konkurranse om å få deg, og faktisk var vi nødt til å inngå en liten avtale med djevelen.» - «Avtale!», utbrøt Jens, synlig rystet. - «Det er ikke så ille», sier St. Peter, «men han mente han hadde de fleste av dine venner likevel. Så nå har vi avtalt at du får lov til å tilbringe et døgn i helvete og ett i himmelen. Så kan du selv velge hvor du vil være resten av evigheten etter det». Jens protesterte litt, men avtalen var allerede inngått. Så St. Peter viste ham veien til heisen, de tok farvel og på gjensyn om et døgn. Jens trykket på Helvete, kjørte heis i lang tid og endte foran en stor, sort port. Da han ringte på gikk døren øyeblikkelig opp og djevelen selv møtte ham. - «Jens, gamle venn! Kom inn!» Jens gikk inn og kikket rett på en gigantisk golfbane. Mange av hans gamle politikervenner gikk rundt og spilte golf og pratet. Banen var perfekt. Det var varmt, overalt spratt det frem pene, lettkledde djeveldamer som serverte kjølige drinker. Jens spilte hele dagen og på kvelden hadde Lars Sponheim, som døde like før Jens, forberedt en gourmetmiddag med den beste vin og alt hva hjertet kunne begjære. Døgnet i Helvete gikk fort, og før Jens visste ordet av det kom en liten djevel og viste ham veien til heisen. Da Jens kom inn i himmelen var han ettertenksom, men også der ble han tatt godt i mot. Han ble kledd i engleklær og fikk utlevert en harpe. Resten av dagen spaserte han fra sky til sky, hørte fuglene synge og spiste friske frukter. Senere fikk han vondt i magen av all frukten og ble kanskje litt lei av Kristin Halvorsen og Navarsete som satt på en sky ved siden av og harpejammet i fem timer i strekk. Snart dukket St. Peter opp. - «Nå har du hatt ett døgn hvert sted», sa erkeengelen. «Har du gjort ditt valg?» - «Hmm», sier Jens. «Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle si det, men kanskje hører jeg tross alt til i helvete. Det er nok det beste stedet for meg.» St. Peter var målløs og forsøkte å få Jens til å ombestemme seg, men han var fast bestemt. Enda en gang ble han fulgt til heisen, og de tok farvel. Også denne gangen lukket djevelen selv opp da Jens ringte på. Han ble lukket raskt inn. Jens så seg omkring i det svovelstinkende infernoet hvor hans gamle venner vred seg i smerte. Ingenting lignet det han hadde opplevd bare ett døgn tidligere. - «Men» sier han, «men, hvor er golfbanen? Og de kalde drinkene? Og de lettkledde damene?» - «Ah», sier djevelen. «Du forstår, i går førte vi valgkamp. I dag har du stemt på oss!» 21
PENSJONISTENE Pensjonister hadde dugnad på Fagerfjell Tekst: Odd Sandaker > Tømrer og Byggfagforeningens Pensjonistforening har påtatt seg vedlikeholdsarbeid på hytte 3 og 5B på Fagerfjell 31. august til 2. september 2009. Følgende var med på dugnaden: Reidar Mørkhagen (bas), Erna Haakstad, Irene og Ole Røisehagen, Thorleif Bjerke, Per Johannessen, Aase og Odd Sandaker. Reidar hadde oversikt over hva som skulle gjøres. Det var både inne- og utearbeid. Vinduene på begge hyttene skulle oljes innvendig, plattingene på begge hyttene skulle oljes, to takplater på hytte 5B skulle skiftes. Det var også kjøpt inn maling til den sydlige veggen på hytte 5B. Været var ikke det beste for utvendig arbeid, men takplatene kom på plass. Og den sydlige veggen ble malt mellom regnbygene. Alle vinduene i begge hyttene ble oljet. Plattingene blei ikke tatt på grunn av værforholdene. Jentene stelte pent med oss gutta, med mye god mat og drikke. Til kaffen kom det også kaker på bordet. Etter middagen og dagens arbeid hadde vi hyggekveld med noe «attåt». I ettertid har Ole Røisehagen vært på hyttetur og har samtidig utført noen vedlikeholdsarbeider; bl.a. oljing av utvendig plattform. Red. :Fagbladet før i tiden For 20 år sida: Er det et være eller ikke være for akkordsystemet? Er vi i ferd med å miste vårt akkordlønnssystem? Årsaken vil i tilfelle være at færre og færre bruker målekontorene. Hva kan årsaken være? Er ikke målekontorene flinke nok til å markedsføre seg? Eller er det likegyldig om arbeidsgiverne får full kontroll med lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre? Ja, slik kan spørsmålsstillingene hagle. (Signaturene J.Ø./Sig.J. i Fagbladet nr. 3 1989) For 10 år sida: I juni 1999 ble firmaet Juki Bygg AS kasta ut fra tukthuskvartalet. Juki Bygg var innleid til Kristiania Entreprenør AS, som er underentreprenør til Ragnar Evensen AS. Motstrebende ga Evensen firmaet reisepass, etter påtrykk fra de LO-organiserte på byggeplassen. Noen uker seinere kommer politiet på plassen og spør etter Juki Bygg. (Signaturen KJS i Fagbladet nr. 3 1999) 22