Sammendrag Innledning Organisatorisk innovasjon følges ofte av problemer [e.g. van de Ven 1986; Leonard-Barton 1988/1995; Geerts 1999; Laudon & Laudon 2000/2002; van Stijn 2006]. Vi mener at kunnskap er en avgjørende faktor for å kunne forstå organisatorisk innovasjon og dermed også de typiske problemene som følger med en slik prosess. Vi presenterer en kognitiv-semiotisk modell som kan brukes i forbindelse med utprøvning av hypoteser i empirisk forskning. Vi fokuserer på individet fordi vi først og fremst er interessert i kunnskapsdynamikken ved organisatorisk innovasjon og mener at denne finner sted i individet. Vi stiller følgende spørsmål: Hva skjer egentlig med kunnskapen til individer som gjennomgår en organisatorisk innovasjonsprosess? Vårt mål er å kartlegge dynamikken og forstå forholdet mellom en innovativ situasjon på den ene siden og individers kunnskap i den samme sitasjonen på den andre. Vi vil legge vekt på å sammenligne teori og praksis. Teoretisk rammeverk Boisot [1995/1998] gir et godt utgangspunkt for forskning på kunnskapsdynamikk i organisasjoner. Hans modell Information Space analyserer informasjonsstrømmen i organisasjoner. Denne kjennetegnes av tre faktorer, 1) nivået for kodifisering, 2) nivået for abstraksjon og 3) nivået for diffusjon. De forskjellige kombinasjonene av disse tre faktorene kan kartlegge forandringer i kunnskap og dermed også kunnskapsdynamikk. Vi ser på kodifisering og abstraksjon som viktige faktorer for selve defineringen av kunnskap; disse faktorene er parallelle med våre dimensjoner av kodet og teoretisk kunnskap. Allikevel mangler denne Information Space modellen et element som er viktig for vårt forskningsmål, et element som vi mener former grunnlaget for kunnskapsdynamikk, nemlig sensorisk kunnskap. Denne dimensjonen skiller seg sterkt fra faktorfordelingen til Boisot. Den kognitiv-semiotiske modellen som vi presenterer i denne undersøkelsen kombinerer det empiriske fokuset fra den kognitive vitenskapen med det teoretiske fokuset fra semiotikkens forandringsprosess. Vår modell skiller mellom tre typer kunnskap som er kumulativt relatert; sensorisk, kodet og teoretisk 211
The Knowledge Dynamics of Organizational Innovation kunnskap. Sensorisk kunnskap danner grunnlaget; dette er kunnskap som (enda) ikke er kodet. Sensorisk kunnskap kan sees som stilltiende kunnskap. Denne kunnskapen gjør seg gjeldende i oppførsel og persepsjon er her essensielt. Den andre typen kunnskap er kodet kunnskap og referer til alle type koder; alt fra matematiske tabeller, alfabetiske symboler til tegn og bilder. Den tredje typen er teoretisk kunnskap; denne gir struktur, sammenheng og legger bånd i interkommunikative forhold. Kodet kunnskap forutsetter sensorisk kunnskap. Teoretisk kunnskap igjen forutsetter kodet kunnskap og dermed også sensorisk kunnskap. Det tar altså lengst tid å bygge opp teoretisk kunnskap. Vår kognitiv-semiotiske modell gir muligheten til å forstå kunnskapsdynamikken som finner sted i individet og i en innovasjonsprosess. Utførelse Den empiriske situasjonen vi undersøkte var implenteringen av et software for oppsett av arbeidskalender innenfor helsevesenet. Vi fokuserte på følgende tre kunnskapsfaktorer; 1) samling av informasjon, 2) forhandling og 3) selve oppsettsprosessen. Vi foretok tre målinger; 1) før implenteringen (altså den gamle måten for oppsett), 2) etter opplæring til det nye softwaren og 3) etter at planleggerne hadde jobbet med softwaren i et halvt år. I den første målingen deltok 35 personer, i den andre deltok 31 personer og i den siste deltok 24 personer. På grunn av organisatoriske forandringer og personlige preferanser var det 18 personer som deltok i alle målingene. Undersøkelsen tok i alt ett og et halvt år. Ved målingene brukte vi spørreskjemaer. Vi formulerte følgende hypotese: Overgangen fra å jobbe manuelt til å jobbe digitalt, spesielt ved en så kognitiv oppgave som planlegging, gjør at kunnskapsovergangen skjer parallelt med vår kognitiv-semiotiske modell. Dette betyr altså at mengden kodet kunnskap vil øke. Konklusjon Våre resultater viser at digital støtte til planlegging fører til en sterkere koding. I bunn og grunn betyr dette økt standardisering og bekreftelse. Ut ifra et metodologisk synspunkt har vi med vår undersøkelse gjort et viktig steg mot å gjøre innovasjon håndgripelig i forhold til kunnskap: Vi har målt kunnskapsformene til mennesker innenfor en organisatorisk innovasjonsprosess og 212
Sammendrag på flere tidspunkter innenfor denne prosessen. På denne måten kunne vi også gjøre kunnskapsdynamikken håndgripelig for disse menneskene. Ut ifra et teoretisk perspektiv kan vi si følgende: Vi har samlet data fra helseinstitusjonen Bartiméus. Denne institusjonen kjennetegnes som en stor institusjon som tilbyr små boenheter og omsorg av handikappede mennesker. For å forstå verdien av våre resultater i forhold til generalisering vil vi vektlegge kunnskapsformen koding. Ettersom kodet kunnskap baserer seg på konsensus kan man argumentere for at å oppnå enighet innenfor en liten gruppe er forskjellig fra å oppnå enighet i en større gruppe. Siden Bartiméus er en stor institusjon er det mulig at dette påvirker økningen av kodet kunnskap på en annen måte enn den ville gjort hvis institusjonen var mindre. I tillegg er det mulig at mindre enheter er mer avhengig av sensorisk kunnskap, noe som igjen kan føre til en tilbakegang av kodet kunnskap i en liknende prosess, slik som den ved helseinstitusjonen Bartiméus. Når det gjelder generalisering forventer vi liknende resultater ved andre helseinstitusjoner. Videre retter vi oss mot kunnskapsområdet planlegging. Vi har valgt dette kunnskapsområdet fordi det involverer en høy grad av kognitiv aktivitet og fordi vårt fakultet har utviklet ekspertise på dette området. Disse valgene har altså ikke ført til en begrensning av forståelsen av våre resultater. Videre var planleggingen satt opp som en generell oppgave. Det vil si at den besto av flere uavhengige oppgaver. Planlegging som kunnskapsområde ble altså valgt vilkårlig og vi forventer derfor at andre kognitive oppgaver vil gi liknende resultater. På grunnlag av de overstående argumenter forventer vi at våre resultater også vil gjelde for andre typer planlegging, eksempelvis transportplanlegging og produksjonsplanlegging. Videre har vi fokusert på følgene implikasjonsprosessen kan ha på kunnskapsaspektene. Når en organisasjon vil innovere vil vi understreke at særegenheter i kunnskap har enkelte konsekvenser. Ettersom kunnskap alltid er et kumulativt resultat bør det være klart at et ønsket kunnskapsresultat kan kun oppnås når den nødvendige kunnskapen er tilgjengelig. Med andre ord, du kan ikke starte en implikasjonsprosess uten at de involverte parter har kunnskap om deres egen kunnskap, fordi det da ikke er noe fundament å bygge på. Kunnskap kan ikke forandre seg selv. Bare målrettet forandring kan føre til ønsket effekt, og dette må fasiliteres av strukturerte retningslinjer. Dette 213
The Knowledge Dynamics of Organizational Innovation krever en regelmessig oppfølging og ikke bare sporadisk. Det må skapes et miljø hvor de involverte kan utfolde seg. For å konkludere, den kognitiv-semiotiske modellen som vi har satt frem ble brukt empirisk for å undersøke kunnskapsdynamikken til individer som gjennomgikk en organisatorisk innovasjonsprosess. Denne innovasjonsprosessen inneholdt en ytre påvirkning. Andre former for innovasjonsprosesser kan også ha fordel av vår modell, for eksempel produktinnovasjon. 214