Bærekraft og naturfaglig kunnskap Problemer: Klima, mangfold, miljøgifter Eksempler på at det nytter Det etiske dimensjonen Det personlige ansvar
Grunn til bekymring? Vi vil gå tom for ressurser: Malthus lh 1803, Ehrlic 1968 (The population bomb), Romaklubben 1972 (Limits to growth) og 1991 (Beyond the limits) Vi vil drukne i avfall/giftstoffer: fra Carson 1962 (Silent spring) til IPCC Problemer knyttet til habitatødeleggelse og/eller tap av biologisk diversitet: Norman Myers 1979 (Sinking Ark)
Noe blir bedre Miljøbevisstheten er bedret Renseteknologien en bd bedret Sterkt reduserte utslipp av en rekke miljøgifter Noen store seire: Forsuring, ozon visse miljøgifter... men noe blir verre: klima, mangfold og andre miljøgifter
Klimaendringer En overordnet trussel klima Uten denne effekten ville jordas gjennomsnitts temperatur vært 20 i stedet for + 15. Skyer gir viktigste bidrag, så CO 2 MEN, ikkeunderslå usikkerhetene
Bidrag til drivhuseffekten Gass Andel i atmosfæren (ppm i luftvolumet ) Relativ effekt (GWP) Absolutt effekt (%) Vanndamp 10 000 01 0,1 62 Karbondioksid 350 1 22 Ozon < 1 6 000 7 Lystgass < 1 300 4 Metan 2 20 2 Klorfluorkarboner < 1 100 12 000 2
Ingen faglig uenighet om drivhuseffekten og CO 2, men debatt om global loppvarming
Hvor ille kan det bli? Risiko = usikkerhet x konsekvens
Trusselen ligger i selvforsterkende tilbakekoblinger
Selvforsterkende tilbakekoblinger Redusert is og snødekke gir redusert tilbakestråling (redusert albedo) = økt varmeabsorbsjon b Redusert albedo pga vegetasjonsendringer Økt opptining av permafrost, mer metan og CO 2 Oppvarming av jord gir økt oksidasjon av organisk C til CO 2. Økt havforsuring pga økt CO 2 gir redusert CO 2 opptak av kalsifiserte organismer Økt oppvarming av hav gir redusert opptak av CO 2.
Oppvarmingen størst t i nord, (men konsekvensene størst i sør?) Innen 2050 vil sommerisen være forsvunnet Innen 2100 vil vinterisen være borte Dramatiske episoder: isfritt langs Svalbard vinteren 2005/2006 Grønlandsisen: 1000 års perspektiv Antarktis?
Den globale havsirkulasjon kan endres
Tining i av permafrost?
Verden er ikke lineær... det finnes økologiske og klimatiske turning points
Fjellet vil kles Endret skoggrense avhengig av BÅDE sommer og vintertemperatur, nedbør og snødekke Noen arter vil forsvinne, flere vil komme Nye økosystemer, ustabilitet, tap av karakterarter
Endret sesongmønster
Klima og biologisk mangfold 15 37 % av landlevende arter er direkte utrydningstruet innen 2050 (Thomas et al. 2004). Klimaeffekter forsterkes av ødelagte leveområder. Polare og alpine arter i faresonen, men det totale mangfold vil øke... inkludert parasitter, pest organismer, zoonoser...
Havforsuring - mange konsekvenser Skade på planteplankton, p kaldvannskoraller, dyreplankton og muslinger Endrede d næringskjeder Redusert CO 2 -opptak
Og hva vet vi om mangfoldet? Fortsatt ttmangelfull ll kunnskap, men dokumentert sammenheng mellom artsantall og areal Viktige aspekter er metapopulasjoner og innavlsproblematikk (hva er effektiv minstebestand?) Mer kunnskap om extinction deficit
Hvor mange arter?
Hva er en art? Etter Darwin (1859) var det klart at arten var en flyktig enhet Mange ulike artsbegreper, men åpenbart at det biologiske artsbegrep ikke var tilstrekkelig Er sekvensering eller barcode taxonomy svaret? Darwins finker, 9, 11, 13 eller flere arter?
Ny lov om biologisk mangfold å sikre ved vern og bærekraftig bruk at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske g mangfold og økologiske prosesser tas vare på for fremtiden altså ikke en museumslov! Fll Felles lov for alle biologiske i ressurser Gjelder parallelt med annen ressurslovgivning, vil angi de generelle prinsipper for naturforvaltning, mens annen lovgivning vil konkretisere forvaltning Forvaltning av norsk natur skjer i økende grad i en internasjonalt kontekst juridisk som i stor grad bygger på etiske argumentasjon (Riokonvensjonen) og føre var
Vi vet mer om the entangled bank, men ikke nok Naturen er først og fremst kompleks k Vi kan ikke ha noen ambisjoner om en full oversikt over diversitet og samspill. Dette nødvendiggjør en betydelig grad av førevar tankegang
Verden er ikke lineær... økologiske og klimatiske turning points
Biologisk mangfold argumenter Biosentrisk i eller antroposentrisk: t natur for naturens skyld eller for vår skyld? I hvilken grad skal klvi akseptere problemer som ikke representerer noen stor trussel mot mennesker? Hvordan skal vi vurdere verdien av en art? Natur og etikk, natur og estetikk, natur og realisert eller potensiell nytteverdi Er et biosentrisk i eller dypøkologisk k syn antihumant?
Det etiske og det estetiske Argumentasjonen må gå ut over de tradisjonelle, naturfaglige og objektive begrunnelser Opplevelsesverdi er et legitimt og sterkt undervurdert bevaringskriterium (stillhet, opplevelsen av og vissheten om det urørte) Hensynet til kommende generasjoner!!
Miljøgifter godt og dårlig nytt PCB polychlorated bifenyles DDT, lindan, HCB, QCB... Dioksins Toxafens Polybromated substances (esp. bromated flame retardents) Heavy metals: mercury, lead
Befolkning og forbruk 1 amerikaner bruker like Bflki Befolkningsøkning ki 1 ik b k lik globalt: mye energi som: Per 3 minutter: 500 Per dag: 250 000 Per år: 90 000 000 1990: I land : 1.2 mill, U land : 4.1 milliarder 2025: I land : 1.4 14mill, U land : 7.1milliarder 2 nordmenn 3 grekere 30 indiere 300 tanzanianere
Miljøet langs fire etiske akser Biosentrisk i versus antroposentrisk: ikii hvilken grad skal vi akseptere problemer som ikke representerer noen stor trussel mot mennesker? (Artsbevaring, føre var etc) Majorstua versus Maldivene: (eller skitt i Norge, leve Toten). Graden av internasjonal solidaritet Hedonisme versus askese: Hva er det gode liv? I dag versus i morgen: (etter oss kommer Syndfloden). Dagens behov kontra hensynet til ufødte generasjoner
Allmenningens tragedie Garrett tthardin 1968. Prinsipp; felles ressurser (evt resipienter), sterke personlige incentiv for å maksimere eget utbytte av fellesressursen, svake incentiver i for reduksjoner. Konsekvens blir kumulativ overbelastning og felles tragedie (på sikt) Brukes normalt om individuelle aktører Bygger på kortsiktig rasjonalitet (en evolusjonær bk bakgrunn?)
Menneskelig adferd Klimaproblematikk: Fra individuell materialisme/ hedonisme til allmenningens tragedie på internasjonalt nivå Løsninger: Grønne markedskrefter? Teknologi? Endrete verdier/livsstil ( det rike liv med enkle midler )?
Hva trengs for å være lykkelig?