Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde Vest- Agder 165 944 innbyggere. I perioden 1999-2008 var det gjennomsnittlig en årlig økning på 0,88%, mot 0,72 % for landet. I denne perioden økte folketallet i fylket med gjennomsnittlig 1 339 personer per år. Av dette utgjør fødselsoverskudd 581 personer, og netto innflytting 758 personer. I 2007 økte folketallet i Vest-Agder med 1,37 pst., mot 1,2 pst. for landet. Dette ga Vest-Agder en 5. plass blant fylkene i Norge, hvor Oslo (2,16%), Rogaland (2,01%.) og Akershus (1,84%) hadde størst vekst. Det er 2 fylker (Nordland og Finnmark) som hadde en nedgang i folketallet i 2007. Befolkningsveksten i Vest-Agder fordeler seg ikke jevnt over hele fylket. Ved inngangen til 2007 bodde 47,6% av innbyggerne i Vest-Agder i Kristiansand. De kommunene som hadde den største prosentvise veksten fra inngangen til 1999 til inngangen på 2008 var Søgne (15,4%), Kristiansand (10,4%), Mandal (8,4%), Songdalen (7,2%) og Lyngdal (7,1%). Resultatet er at en stadig større andel av befolkningen bor i og omkring Kristiansand selv om tettstedskommuner som Mandal og Lyngdal hadde en god befolkningsutvikling for tiårsperioden sett under ett. Figur 1: Befolkningsutvikling Vest-Agder 1976-2007 % endring 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Nettoflytting Fødte-døde 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 og PANDA 1
Alderssammensetning Vest-Agder har en relativt ung befolkning i forhold til landsgjennomsnittet. Fylket har en høyere andel enn Norge for aldersgruppene som er yngre enn 20 år. For aldersgruppene over 19 år har Vest-Agder en lavere andel enn landet. Utviklingen de siste ti årene går i den samme retningen i Vest-Agder som i Norge sett under ett. Tabell 1: Aldersfordeling, 1. januar 1999 og 2008, prosentvis fordeling Vest - Agder Norge 1999 2008 1999 2008 0-5 år 8,6 7,6 8,2 7,4 6-12 år 10,1 9,8 9,3 9,1 13-15 år 4,0 4,4 3,5 4,0 16-19 år 5,5 5,8 4,8 5,3 20-44 år 35,2 33,8 36,2 34,1 45-66 år 23,2 26,0 24,0 27,1 67-79 år 9,3 8,2 9,7 8,3 80 år og over 4,0 4,5 4,2 4,6 Sum 100,0 100,0 100,0 100,0 Antall 153 998 165 944 4 445 329 4 737 171 Flytting Den viktigste årsaken til den store veksten i Vest-Agder innflyting fra utlandet. Netto innflytting til Vest-Agder økte fra 581 personer i 1996 til 1533 personer i 1997. Innflyttere fra utlandet utgjorde 1422 personer, mens innflyttere fra andre steder i Norge utgjorde 111 av nettoflyttingen. De aldersgruppene som utgjør den klart største delen av innflyttingen er 30-39 år og barn 0-15 år. Det er altså i stor grad barnefamilier som flytter til fylket. Tabell 2: Innenlands og utenlands nettoflytting, 2007, Vest-Agder Alder Innenlands Utenlands Sum 0-5 år 120 182 302 6-15 år 18 190 208 16-19 år 31 78 109 20-29 år -203 385 182 30-39 år 98 329 427 40-49 år 19 183 202 50-59 år -4 58 54 60-66 år 7 12 19 67 år og eldre 25 5 30 Sum 111 1422 1533 Ved inngangen til 2008 bodde det nesten 15000 innbyggere med innvandrerbakgrunn i fylket. Av disse kom ca. 11 000 fra ikke-vestlige land. 2
Tabell 3: Flytting etter aldersgrupper i 2005 og 2006 Innflyttinger Utflyttinger Nettoflyttinger 2006 2007 2006 2007 2006 2007 0-5 år 489 611 330 309 159 302 6-15 år 416 490 299 282 117 208 16-19 år 320 395 285 286 35 109 20-29 år 1674 2012 1859 1830-185 182 30-39 år 973 1119 654 692 319 427 40-49 år 399 532 312 330 87 202 50-59 år 191 258 166 204 25 54 60-66 år 81 100 74 81 7 19 67 år og over 92 98 75 68 17 30 Sum 4635 5615 4054 4082 581 1533 3
Arbeidsmarked og sysselsetting Arbeidsledighet Arbeidsmarkedet i Norge er historisk godt. Dette gjelder også i Agder som har en lavere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet, med en ledighet på 1,7 prosent ved utgangen av august 2008. Dette utgjorde 1427 personer. Ved utgangen av august var ledigheten i Norge på 1,8 prosent. Ledigheten har økt noe i Norge og i Agder de siste månedene. Næringsstruktur Antall sysselsatte i Vest - Ager har økt med 18 prosent, nesten 13 000 personer fra 2000 til 2007. Det er bare Rogaland som har en større prosentvis økning i samme periode. Økningen i Norge i denne perioden var på nest 10 prosent. Sett i forhold til landsgjennomsnittet har Vest-Agder en høyere andel sysselsatte i industrien og en lavere andel innen forretningsmessig tjenesteyting og primærnæring. Industrien har over lang tid vært svært viktig for sysselsetting og verdiskaping i fylket. En betydelig andel av denne industrien opererer på et internasjonalt og svært konkurranseintensivt marked som er svært konjunkturavhengig. De siste tre til fir årene har industrien i fylket hatt stor ordreinngang til gode priser, noe som har gitt en svært positiv utvikling, både målt i antall sysselsatte og i bedriftenes resultater. Industrien sørger for at regionen har landets største eksport per innbygger. Utviklingen i antall sysselsatte i Vest-Agder har vært svært positiv de siste årene. Fra 1996 1997 økte antall sysselsatte med 5,3 prosent (4452 personer) i Vest-Agder mot 3,8 prosent for landet som helhet. Målt i antall personer økte industri, bygg og anlegg, varehandel, forretningsmessig tjenesteyting og helse og sosialtjenester mest, til sammen 3740 personer. Innen jordbruk og fiske fortsetter fallet i antall sysselsatte, en reduksjon på 237 personer. Tabell 3: Næringsstruktur i Vest-Agder og Norge, 2007 Vest-Agder Norge Sysselsatte Andel Sysselsatte Andel Jordbruk, skogbruk og fiske 1 853 2,2 % 78 739 3,2 % Industri, bergverk, utvinning av råolje og naturgass 12 736 15,1 % 317 969 12,8 % Kraft- og vannforsyning 570 0,7 % 15 301 0,6 % Bygge- og anleggsvirksomhet 7 478 8,9 % 181 304 7,3 % Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 15 449 18,4 % 457 762 18,4 % Transport og kommunikasjon 5 341 6,4 % 166 043 6,7 % Finansiell tjenesteyting 1 095 1,3 % 48 550 2,0 % Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 7 867 9,4 % 283 867 11,4 % Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. 4 492 5,3 % 156 078 6,3 % Undervisning 6 917 8,2 % 189 735 7,6 % Helse- og sosialtjenester 16 551 19,7 % 473 387 19,1 % Kulturell og personlig tjenesteyting 3 351 4,0 % 104 139 4,2 % Uoppgitt 388 0,5 % 11 126 0,4 % I alt 84088 100 % 2 484 000 100 % 4
Yrkesdeltakelse Figuren nedenfor viser andelen som er sysselsatt i aldersgruppene 15-74 år. Arealet under kurven utgjør de yrkesaktive. I dagens arbeidsmarked er det fokus på å gjøre dette arealet så stort som mulig. Mellom 18 og 62 år er over 60% sysselsatt. Yngre mennesker er i større grad i utdannelse og eldre er i større grad trygdede eller arbeidsledige. Dersom Vest-Agder hadde hatt samme sysselsettingsandel som snittet for Norge ville det ha vært til sammen 759 flere sysselsatte. Tilsvarende tall for 2006 var 1479 slik at det har vært en større økning i yrkesdeltakelsen i Vest-Agder enn i Norge som helhet. I forhold til landet som helhet er det i Vest-Agder flere unge (under 24 år) som er i arbeid og flere eldre (over 23 år) som ikke er i arbeid. Dette er en utfordring fordi dette er et tegn på at utdannelsen ofres for å begynne å arbeide samt at færre er i jobb når de blir eldre.. Figur 2: Sysselsetting i prosent av aldersgruppe per 4. kvartal 2006 Sysselsetting i prosent av aldersgruppe per 4. kvartal 2007 90 80 70 Vest-Agder Norge 60 50 40 30 20 10 0 15 år 18 år 21 år 24 år 27 år 30 år 33 år 36 år 39 år 42 år 45 år 48 år 51 år 54 år 57 år 60 år 63 år 66 år 69 år 72 år 5
Utvikling i yrkesdeltakelse for kvinner og menn Yrkesdeltakelsen for både kvinner og menn har de siste 10 årene ligget under gjennomsnittet for Norge. (unntak for kvinnedeltakelsen i 2005). Siden 2004 har mennenes yrkesdeltakelse økt mer enn i landet, og ligger i 2007 nesten på nivå med landsgjennomsnittet. I 2004 og 2005 økte yrkesdeltagelse for kvinner betraktelig og lå i 2005 over landsgjennomsnittet for første gang. Yrkesdeltakelsen for kvinner falt imidlertid markert i 2006 og er lavere enn landsgjennomsnittet. I 2007 økte imidlertid yrkesdeltakelsen for kvinner mer i Vest-Agder enn i Norge som helhet. Figur 3: Andel sysselsatte kvinner og menn i prosent av befolkning 16-74 år, Norge og Vest- Agder, 1996-2006 Andel sysselsatte i prosent av beflkning 15-74 år 80 75 70 65 Norge Menn Vest-Agder Menn Norge Kvinner Vest-Agder Kvinner 60 55 50 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Likestillingsstatus SSB har siden 1999 laget årlige likestillingsindekser for kommunene i Norge. Agder-fylkene har alle disse årene scoret veldig lavt på denne indeksen. Som i fjor ligger Vest-Agder fylke helt sist på rangeringen av landets fylker etter likestillingsindeksen. Tabellen nedenfor viser at Vest-Agders scorer spesielt dårlig på inntekt blant kvinner, barnehagedekning og andel kvinner i arbeidsstyrken. Tabell 4: Likestillingsindeks 2007 Samlet indeks Barnehage dekning % kvinner Med høyere utdanning Kvinner per 100 menn % kvinner i arbeids styrken Inntekt % kvinner i kommune styrene Hele landet 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 Vest-Agder 1,9 1,8 2,5 2 1,7 1,4 2,1 Merknad: Indeksen beregnes i hovedsak ved at kommunene rangeres for de enkelte variabler. Den ¼- delen av kommunene som har lavest score får indeks 1, de to neste ¼-delene får henholdsvis score 2 og 3 og ¼-delen med høyest score får 4. Samlet indeks er et uveid gjennomsnitt for de 6 variablene. Indeksene for Vest-Agder er et uveid gjennomsnitt for scoren til de enkelte kommunene i Vest-Agder. 6
Utdanningsnivå Utdanningsnivået i Vest-Agder er lavere sammenlignet med gjennomsnitt for Norge. Dette gjelder særlig andelen med lang høyere utdannelse. Fylket har imidlertid en høyere andel med videregående skole og en lavere andel med kun grunnskole. Dette har sammenheng med næringsstrukturen, med relativt mange som arbeider innen industri og bygg og anlegg, der en har mange med fagbrev, og relativt få innen forretningsmessig tjenesteyting, der en finner mange med høyere utdannelse. Når en tolker disse dataene må en også ta i betraktning at landsgjennomsnittet for andel med høyere utdanning trekkes opp med en høy andel i Oslo, Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms som alle blant annet har godt etablerte universiteter. Sett i forhold til de resterende fylkene ligger Vest-Agder høyt. Det siste året har andelen med lengre utdannelse økt i Vest-Agder, men økningen har vært litt mindre enn i Norge som helhet Tabell 5: Utdanningsnivå etter høyeste utførte utdannelse, prosentandel 2006 og 2007 Vest-Agder Norge 2006 2007 2006 2007 Grunnskolenivå 29,5 29,4 31,3 30,9 Videregående skole 47,4 47,1 43,4 43,1 Universitets- og høgskolenivå, kort 19,1 19,4 19,6 19,9 Universitets- og høgskolenivå, lang* 4,0 4,1 5,8 6,0 *Lang universitets- og høgskolenivå tilsvarer mer enn fire års utdanning. Levekår Statistisk sentralbyrås levekårsindeks er satt sammen av indikatorer for sosialhjelp, dødelighet, andel uføre, andel som mottar attføringshjelp, arbeidsledighet, andel som mottar overgangsstønad og andel med lav utdanning. Hovedbildet for Vest-Agder er at vi fortsatt kommer betydelig dårligere ut på levekårsindeksen enn resten av landet. I løpet av en tiårsperiode er forandringene små for Vest-Agder sett under ett. De fleste kommuner og bydeler har dårligere skår enn landsgjennomsnittet, men det er store forskjeller innen fylket. Indeksen for 2007 viser at det bare er Audnedal og Sirdal er som kommer bedre ut på indeksen enn gjennomsnittet for landet. I følge indeksen finner vi de dårligste levekårene i Kristiansand, Vennesla, Songdalen og Mandal. 7
Forskning og utvikling (FoU) Tabellene nedenfor viser FoU utgifter i 2001 og 2005, vi har ikke fått 2006 tallene på fylkesnivå ennå. Begge Agderfylkene hadde i 2005 betydelig lavere FoU utgifter enn landsgjennomsnittet. I 2001 var det store forskjeller mellom Aust- og Vest-Agder. Den store endringen i Aust-Agder skyldes en betydelig reduksjon i næringslivets utgifter til FoU. Fra 2001 til 2005 økte FoU utgiftene med 1000 kr. per innbygger i Norge, falt med litt over 3600 i Aust-Agder og økte med litt over 700 kr. per innbygger i Vest-Agder. Tabell 6: Totale FoU-utgifter etter sektor for utførelse og per innbygger fordelt på fylke i 2005 Fylke Totalt Næringslivet Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren Kroner per innbygger Aust-Agder 243 172 52 19 2 281 Vest-Agder 388 256 43 89 2 210 Norge 29 643 13 640 6 907 9 096 6 435 Kilde: NIFUSTEP, SSB FoU statistikk. Tabell 7: Totale FoU-utgifter etter sektor for utførelse og per innbygger fordelt på fylke i 2001. Fylke Totalt Næringslivet Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren Kroner per innbygger Aust-Agder 605,7 600 1,1 4,6 5 897 Vest-Agder 230,7 122,2 31 77,5 1 471 Norge 24 469,4 12 613,7 5 581,5 6 274,2 5 433 Kilde: NIFUSTEP, SSB FoU statistikk. 8
Verdiskaping Brutto regionprodukt Figuren nedenfor viser brutto regionalprodukt (BNPR). Dette er nasjonalproduktet som er fordelt på fylker og er et mål på verdiskapingen. Vest-Agder har den niende største verdiskapingen per innbygger av alle fylker i Norge. Det er i første rekke Oslo som trekker opp landsgjennomsnittet. Målt per sysselsatt hadde Agder i 2005 den 7 største verdiskapingen. Figur 7: Bruttoprodukt per innbygger og per sysselsatt, 2005, kroner Nord-Trøndelag Finnmark Troms Oppland Nordland Aust-Agder Østfold Sør-Trøndelag Telemark Møre og Romsdal Vest-Agder Hedmark Sogn og Fjordane Vestfold Buskerud Akershus Hordaland Rogaland Oslo Bruttoprodukt per sysselsatt Bruttoprodukt per innbygger - 100 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000 700 000 800 000 Eksport Kraftforedlende industri og leverandørene til offshorenæringen er viktige bedrifter for regionen og eksporterer det meste av produksjon. De internasjonale prisene på produktene deres har økt betydelig de siste årene. En klar indikasjon på dette ser en i eksporttallene for fylket. I 2007 hadde fylket nest etter Hordaland den høyeste eksportverdien av alle fylkene i Norge, dersom en inkluderer brenselstoffer. Dersom en tar eksportverdien eksklusiv brenselstoffer kommer Vest-Agder høyest. Det ble eksportert for nesten 38 milliarder kroner fra Vest-Agder i 2007. Målt per innbygger har Vest-Agder den klart høyeste eksporten både inkludert og ekskludert brenselstoffer. Disse tallene kan også tolkes som indikator på høy verdiskapingen i Agder, og bruttoproduktet må forventes å ha økt betydelig i forhold til 2005 9
tallene som er vist i figuren ovenfor. Samtidig er det en indikasjon på hvor sårbar næringslivet på Agder er i forhold til internasjonale konjunkturer og særlig dennes effekt på metallpriser, energipriser og lete og utvinningstakten i den globale oljevirksomheten. 10