Forskningssykepleier Christina Frøiland
NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015
Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst av underernæring hos eldre Ernæringsbehov hos eldre Risiko for underernæring hos eldre Kartlegging av ernæringsstatus Screening
SESAM Opprettet av Helse Vest i 2010 for å styrke samhandling, forskning og fagutvikling, nettverksbygging og undervisning innen fagfeltet eldremedisin. Eldremedisin: Fysiske, psykiske og sosiale forhold som kan oppstå i forbindelse med akutt sykdom, ved behandling av kroniske lidelser, rehabilitering og ved livets slutt.
Visjon; samhandling for eldres helse og livskvalitet Eldre som ressurs Godt liv og verdighet i eldre år Helsefremmende og forebyggende arbeid Verdig avslutning på livet Implementering av ny kunnskap i praksis
Kort om SESAM Forskningsgruppe på rundt 30 forskere, ledet av professor Dag Årsland 21 pågående prosjekter innen medisin og helsefag Stipendiater Undervisning Masteremne; personsentrert omsorg ved demens (UiS) Intervensjonsteam med forum for studenter Nettverksbygging
Godt ernæringsarbeid Kostholdet er viktig for å: Forebygge helseplager I forbindelse med gjenoppbygging Et godt ernæringsarbeid skal sikre at: Ernæringsmessige Psykiske Sosiale og kulturelle behov dekkes Vi må: Vite, ikke synse Vi må dokumentere Bruke ernæringstrappen
Godt ernæringsarbeid fortsatt Kunnskaper om Ernæring Sammenheng mellom ernæring og helse Hva påvirker appetitt om matinntak Observasjon Tiltak Stimulere, motivere og veilede Måltidet
Forekomst av underernæring hos eldre Forekomsten av underernæring hos pasienter i sykehjem og sykehus varierer mellom 10% - 60% Undersøkelse fra Oslo og Bærum som omfattet over 340 hjemmeboende med hjemmesykepleie viste at 46% var underernært eller i ernæringsmessig risiko. Underernæring er svært utbredt blant hjemmeboende pasienter med kognitiv svikt og demenssykdom. En underernært pasient har opp til 3 ganger så lang liggetid som en velernært pasient.
Hva sier forskningen fortsatt.. Personalets kunnskaper om ernæring har tett sammenheng med ernæringspraksis. Vansker med beregning av næringsbehov Vansker med å identifisere risiko pasienter Manglende kjennskap blant helsepersonell til Nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Manglende skriftlige prosedyrer for vurdering av ernæringsstatus. Stort ønske om mer kunnskap innen ernæringsarbeid.
Ernæringsbehov hos eldre Energibehovet synker med alderen Endringer i kroppssammensetningen Lavere aktivitetsnivå med økende alder Behovet for vitaminer og mineraler er uendret. Behovet for vitamin D er økt Er matinntaket lavt stilles det derfor store krav til næringsog energitett mat.
Risiko for underernæring hos eldre Aldersrelatert fysiologiske forandringer kan virke negativt inn på appetitten Dårlig tann- og munnstatus Redusert spyttsekresjon Svelgeproblematikk Fordøyelsesproblematikk Sykdomsprosesser Symptomer som smerter, kvalme etc Medikamenter
Andre faktorer som spiller inn på appetitt og matinntak Sosiale faktorer Måltidsmiljø og måltidsopplevelse Kommunikasjon Organisatoriske faktorer Rutiner Mattilbud
Hvem er i ernæringsmessig risiko? Demens, Parkinson, hjerneslag Psykiske lidelser Kroniske lidelser (f eks leddgikt, benskjørhet, hjerte- og lungesyke, diabetes, KOLS) Personer med dårlig tyggefunksjon og tannstatus Eldre som er i lite aktivitet De eldste eldre Aleneboende eldre
Feilernæring / underernæring kan: Forverre sykdomstilstander Sinke helbredelsesprosesser Gjøre pasienten mer utsatt for infeksjoner Gi uspesifikke symptomer som kan mistolkes Gi økt risiko ved kirurgiske inngrep
Forebygge underernæring Kartlegge ernæringsstatus Identifisere behov Definere mål hos den enkelte pasienten Sette i gang tiltak Kostplan, tilrettelegging av måltidet, måltidsmiljø, hjelp i spisesituasjonen Dokumentasjon
Kartlegging av ernæringsstatus Kostintervju Vaner, måltider, type og mengde mat og drikke, hjelpebehov / hjelpemidler Observasjon av kostvaner (over 3 dager eller ved behov) Antall måltider, registrere mengde, motivasjon, hjelpebehov, relasjonelle behov, tradisjoner. Screening KMI kroppsmasseindeks Beregne behov vektkontroll
Kartlegging av ernæringsstatus fortsatt.. Kartlegging av somatiske faktorer Munntørrhet Slimhinner Tygge problemer (tannstatus generelt) Behov for hjelp til munnstell? Svelgproblematikk Observasjon av hud og slimhinner Observasjon av negler og hår Urin og avføring laboratorieprøver
Hva er underernæring? KMI bør hos eldre være mellom 24-29 Moderat underernæring hos eldre over 70 år defineres ifølge ICD-10 koden E.44 ved oppfyllelse av minst ett av følgende kriterier: Ufrivillig vekttap > 10% siste 3-6 måneder eller > 5% siste 2 måneder KMI < 20 KMI < 22 og samtidig ufrivillig vekttap > 5% siste 6 måneder Matinntak < halvparten av beregnet behov siste uke
Hva er underernæring? - fortsatt Alvorlig underernæring hos eldre over 70 år defineres ifølge ICD-10 koden E.43 ved oppfyllelse av minst ett av følgende kriterier: Ufrivillig vekttap på 15 % siste 3-6 måneder eller > 5% ufrivillig vekttap siste måned KMI < 18,5 KMI < 20 og samtidig ufrivillig vekttap > 5% siste 3 måneder Matinntak < en fjerdedel av beregnet behov siste uke
Ernæringstrappen (Helsedirektoratet, 2012, s. 98)
Næringsdrikke Mange varianter både melke- og saftbaserte, fullverdige, ikke-fullverdige, tilpasset ulike pasientgrupper eller symptomer, samt tilpasset elektrolytter, protein, fett etc.. Næringsdrikker øker energi- og protein inntaket hos underernærte, eldre, KOLS pasienter, kreft pasienter og hos postoperative pasienter.
Måltidets ulike funksjoner Fysiske Hva får pasienten i seg? Psykiske og sosiale Å spise alene eller sammen med andre? Ensomhet? Kulturelle og åndelige aspekter Vaner og livsmønstre
Måltidet som aktivitet Måltidet er noe som skal prioriteres. Rutiner skal kjennes av alle og det skal være en oppgave og ansvarsfordeling Hvordan kan pasientene delta? Borddekking, aktiviteter på postkjøkken, legge på fat, rydde av bordet Personalets tilstedeværelse
Statlige anbefalinger innen ernæringsarbeid
Oppsummering av nasjonale anbefalinger Dokumentasjon om ernæringsstatus Alle beboere i sykehjem/institusjon/hjemmesykepleie skal vurderes for ernæringsmessig risiko Bruk av screeningsverktøy anbefales Fastlegen skal vurdere hjemmeboende pasienter i risikogruppe regelmessig
Oppsummering av anbefalinger fortsatt Personer i risiko skal ha en individuell ernæringsplan. Tiltak i prioritert rekkefølge Ledelsesforankring og definert ansvarsfordeling Opplæring av helsepersonell
Mat og måltider i hjemmesykepleien Viktig at hjemmesykepleien har gode rutiner for ernæringsarbeidet Veilede om hva som bør kjøpes inn Finnes det ordning for matombringing? Hvilke behov for hjelp i forhold til tilberedelse av maten har pasienten? Å understøtte selvstendighet og gjenværende ressurser. Hvilke behov har den enkelte i selve spisesituasjonen? Etiske utfordringer