POSITIV Utgitt av HivNorge nr. 2-2008 «For Jan Kåre ble hivdiagnosen en opplevelse som ga rom for å tenke over livet» Foto: Olav André Manum
MEDISINER FOR I MORGEN Nye behandlingsmuligheter har endret livet til mange mennesker som lever med diagnosen hiv, men fremdeles er det viktig å forske frem flere medisiner. Det som startet som to små kvalitetsbevisste legemiddelselskaper for over 100 år siden er i dag et av de ledende selskapene i å utvikle medisiner for morgendagen. I løpet av de siste fire årene har vår forskning brakt frem åtte nye medisiner, noe som gjør oss til et av de mest produktive legemiddelselskapene i verden. De nye legemidlene gir behandling innen flere viktige sykdomsområder, som kreft, hiv/aids, revmatologi og psykiske lidelser. Over 50 andre substanser er under utvikling. Målet er å utvikle innovative medisiner som fyller udekkede medisinske behov, til nytte for enkeltpasienter og samfunnet. To extend and enhance human life. Bristol-Myers Squibb Norway Ltd PO Box 464 NO-1323 Høvik Phone: +47 67 55 53 50 Telefax: +47 67 55 53 52 Web: www.b-ms.no
SLØYFA FOTO: OLAV ANDRÉ MANUM 05: SAVNER AKTIVISMEN Annette Trettebergstuen er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra Hedmark, og sitter i utenrikskomiteen. og mener Norge må våge å ta opp sider ved aidspeidemien som mange statsledere fortier. FOTO: OLAV ANDRÉ MANUM MONTASJE: ARNE WALDERHAUG 06: LENGTER ETTER KLISJEENE Jan Kåre Lillevik har vært hivpositiv i to år. Åpen om sin status og hivinformant for HivNorge. For Jan Kåre ble hivdiagnosen nesten en positiv opplevelse, noe som ga rom for å ta en pust i bakken og tenke over livet og verdiene han brukte for å styre det. 11: SPØRSMÅL MED SVAR Hvorfor er hepatitt- og hivkoinfeksjon et problem? Hva med hivpositive som skal ut å reise, kan de ta alle former for vaksiner? Og er kronisk utmattelsessyndrom vanlig blant hivpositive? Dette og flere spørsmål svarer lege Frank O. Pettersen ved Ullevål universitetssykehus på. 14: MOSAIKK Smånytt om mangt: Frykter eksplosjon i Asia, Unaids mot reiserestriksjoner, kondomer redder regnskog. 18: MUNNHULEN ER IMMUNSYSTEMETS BAROMETER 22: SEXOLOGEN SVARER Anne er en kvinne i slutten av trettiårene som har mistet lysten på sex etter at hun fikk hivdiagnosen. Haakon Aars gir råd. 30: FÅR HIVSMITTE FRA KAFFEKOPPEN En ny kunnskapsundersøkelse om hiv blant den norske befolkningen er gjennomført: Alt for mange tror hiv smitter via kaffekoppen. Tannlegers frykt for å behandle hivpositive pasienter er fullstendig ubegrunnet, tøvete og menneskerettslig og samfunnsmessig helt uakseptabelt, sier dosent Mikael Zimmermann som er spesiallist på tannnhelse og infeksjonssykdommer. Munnhulen er kroppens barometer, og det meste av det som skjer av sykdom i kroppen vises først i munnhulen, sier han. POSITIV NR 2 2008 FOTO: ARNE WALDERHAUG «Den røde sløyfa er det internasjonale symbol for hiv/ aids problematikken. Den symboliserer støtte til de som lever med hiv/aids og folkene rundt dem, et ønske om mer informasjon og opplæring til mennesker som ennå ikke er smittet, håpet om å finne effektive behandlingsmetoder, kurer eller vaksine mot hiv/aids, og medfølelse for de som har mista venner eller familie pga aids. Alle kan gå med sløyfa. Den betyr ikke at du er homofil eller har sykdommen, slik mange tror. Er det noen som tilbyr deg en slik sløyfe, bør du ta den i mot i respekt for aidsrammede!» Cathrine (17) særoppgave om hiv og aids POSITIV UTGIVER HivNorge ANSVARLIG REDAKTØR Evy-Aina Røe Redaksjon/layout: Arne Walderhaug BIDRAGSYTERE Olav André Manum Arne Walderhaug Frank O. Pettersen Haakon Aars Inger-Lise Hognerud FORMIGIVING: Concorde as TRYKK Merkur Trykk A/S ISSN 0809-9391
GSK_annonse125x190mm:Layout 1 13.02.2008 15:13 Side 1 GlaxoSmithKline er et av verdens ledende forskningsbaserte legemiddelfirmaer. Målet med våre legemidler er å gi mennesker bedre helse, slik at flere klarer mer, føler seg bedre og lever lenger. GSK 02/2008 GlaxoSmithKline AS, Postboks 180 Vinderen, 0319 Oslo. Telefon: 22 70 20 00 www.gsk.no VI ER HER FOR DEG! HivNorge tilbyr informasjon og rådgivning om hiv/aids, fadderordning, veiledning om rettigheter og plikter, og andre tilbud for hivpositive og pårørende. Ta gjerne kontakt med oss.
PROFILEN ANETTE TRETTEBERGSTUEN [26] stortingsrepresentant [A], medlem av utenrikskomiteen «Skulle ønske hiv ble en fakkeltogsak igjen...» Er du fornøyd med Norges innsats i forhold til hiv/aids og kvinner ute i verden? Jeg er fornøyd med styrket innsats fra den nye regjeringen, men det er ikke nok bare å bevilge penger. Norge er en av de største bidragsyterne til kampen mot hiv/aids internasjonalt, gjennom bevilgninger til Unaids og bevilgninger i bilaterale avtaler, for bare å nevne noe. Vi må våge å snakke om de ubehagelige tingene mange statsledere helst fortier. For eksempel er vi nødt til å snakke om kvinners rett til å ta kontroll over egne liv, egen helse og seksualitet. Vi er nødt til å snakke om menn som har sex med menn og konsekvensene dette bør få for det forebyggende arbeidet. Ikke minst må vi våge å stå opp mot alliansen mellom USA, Vatikanet og konservative muslimske land som avviser kondomer i det forebyggende arbeidet, som krever avholdenhet som betingelse for hjelp og som nekter kvinner rett til å bestemme over eget liv og egen kropp. Også her har den rødgrønne regjeringen vist vilje til å ta i tu med utfordringene. Frykter du for Norges engasjement i denne saken om vi får en ny borgerlig regjering etter valget neste år? Ja. Det er grunn til å frykte at en borgerlig regjering vil svekke innsatsen mot hiv/aids ute i verden. Den siste regjeringen Bondevik kuttet ut bevillingene til kvinnerettede tiltak. Jeg frykter andre prioriteringer og jeg frykter mer lydhørhet overfor USAs politikk som undergraver likestillingspolitikken og bygger mer på moralisme enn realiteter. Tror du på ABC (avholdenhet, trofasthet og kondombruk) som strategi i kampen mot hiv/aids? Jeg tror ikke det er så enkelt som ABC. En moraliserende pekefinger hjelper ikke. Dessuten er det grunn til å spørre hvordan ABC skal hjelpe i kampen mot hiv, når også voldtekt, prostitusjon og kvinners manglende rett til å bestemme over sin egen seksualitet og kropp også innenfor ekteskapet også er realiteter som bidrar til smitte og spredning av viruset. I stedet mener jeg likestillingspolitikk er en effektiv forebygger. Utdanning og holdningsskapende arbeid er også gode hjelpere. Vi må bekjempe uvitenhet og fordommer. Det nytter for eksempel ikke å snakke om hvitløk og sitroner når det trengs opplysning og medisiner og kvinners rett til selvbestemmelse. Hivpositive, spesielt i land i den tredje verden, er ofte ikke organiserte og har ikke direkte innpass hos besluttende myndigheter. Jeg mener at å styrke sivilsamfunnet i Norge slik at det igjen kan søke samarbeidspartnere i andre land og styrke sivilsamfunnet der. Også i denne sammenhengen er HivNorge viktig. Hva slags lydhørhet opplever du for denne saken her på Stortinget? Hvordan er engasjementet generelt og blant dine partifeller spesielt? Dette er en sak jeg brenner for, og skulle ønske at hiv og aids ble en fakkeltog-sak igjen. Her på Stortinget opplever jeg nok litt for lite lydhørhet for denne saken i alle partier. Noen er fremdeles sjokkert over at folk faktisk driver med ting som utsetter dem for smitte, mens andre tror det hele tiden går rette veien. De må innse at dette handler om mer enn kondomer og vaksiner. Holdningsskapende arbeid og informasjonsarbeid må også til. Derfor er det et paradoks at en organisasjon som HivNorge strever med å få bevilget penger til sitt arbeid. Vi jobber nå med å få på plass neste års statsbudsjett. Her burde HivNorge være med. Men dessverre er det også slik at de som ringer og maser mest, også får mest. Jeg vil påstå at HivNorge blant annet gjør en god og viktig jobb som premissleverandør og jeg sier hele tiden til mine partifeller at de må synliggjøre hiv/aids, ta opp saken lokalt, i kommunestyrer og synliggjøre menneskene for å unngå stigmatisering og diskriminering. Dette er noe vi alle har ansvar for på alle nivåer i samfunnet. Så får vi på Stortinget sørge for å bevilge pengene til dette arbeidet. Opplever du noen ganger en følelse av avmakt i forhold til dette spørsmålet til tross for at du sitter i en posisjon hvor du faktisk kan få og får gjort noe positivt? Ja, det hender. For eksempel på Ungassmøtet i New York i juni 2006 da Norge fremmet et fokus for kvinner og likestilling og fikk inn endringer om dette i vedtakene. Men alliansen USA/Vatikanet og konservative muslimske stater stakk kjepper i hjulene for dette arbeidet og ville for eksempel ikke ha med formuleringer om prevensjon. I slike tilfeller er man nødt til å ta seg sammen og tenke at vi må faktisk gjøre denne jobben. Vi kan ikke la dem bestemme, selv om det der og da kan føles fristende å gi opp og la dem gjøre det. Tekst og foto: Olav André Manum POSITIV NR 2 2008 5
6
TEKST OG FOTO: OLAV ANDRÉ MANUM Lengter etter klisjeene Jan Kåre Lillevik (41). Homse, har vært hivpositiv i to år. Åpen om sin status og hivinformant for HivNorge. For Jan Kåre ble hivdiagnosen nesten en positiv opplevelse, noe som ga rom for å ta en pust i bakken og tenke over livet og verdiene han brukte for å styre det. ET LIV MED HIV Dette er en prosess som pågår fremdeles, men Jan Kåre er klar i sin kritikk av det hektiske, overfladiske homolivet. Tro bare ikke at han lengter etter et normalisert homoliv, med bil, rekkehus, mann og 2,5 veloppdragne hunder ( i den rekkefølgen). Jan Kåre er imidlertid klar på at homolivet eller homokulturen ikke er én ting, men er like sammensatt som andre kulturer. Han snakker her om den homokulturen han selv har opplevd og kjent på kroppen. Dette homolivet er ikke annet enn et symptom på og en variant av heterolivet. Det viser med all mulig tydelighet hvor dårlig det står til i hele samfunnet, ikke bare i homoverdenen. Under vårt første møte er Jan Kåre krass i sin beskrivelse av det norske samfunnet. Han beskriver det som et samfunn med et enormt stort behov for sosial kontroll. Nå er det de hivpositive vi skal ha kontroll på, tidligere var det tatere, partisaner i Finnmark, tyskertøsene, samene. Vi har en tendens til å rette en moralsk pekefinger mot alt vi ikke liker. Smittevernlovens paragraf 155 er et eksempel på JAN KÅRE LILLEVIK (41) Åpen hivpositiv, hivinformant. «Jeg har ikke sex med fornuften. Jeg har sex med kroppen med følelsense og kåtheten min.» dette, mener han. Fellesskapet er viktigere enn individet i dette samfunnet vårt, sier Jan Kåre. Den ene hovedtendensen i dette samfunnet er at det vi lukker øynene for, det finnes ikke, eller i verste fall finnes det bare utenfor Norge. Dermed kan regjeringen gi 140 millioner kroner til The Bill Gates Foundation til bekjempelse av hiv/ aids i utviklingsland, mens HivNorge som organisasjon må slite for bevillinger til å drive effektivt og jobbe med hivpositives rettigheter her i landet, sier han opprørt. Den andre hovedtendensen henger nøye sammen med den første: Vi skal skamme oss. Vi skal skamme oss for hver gang vi ikke gjør det riktige. Dette forkrøpler oss som mennesker. Strevet etter å gjøre de riktige tingene blir så overveldende i det norske samfunnet at vi ikke tillater oss å være mennesker, med følelser, seksualitet og irrasjonalitet. Dette får konsekvenser både politisk og kulturelt, mener Jan Kåre. Vi lar egoet og fornuften styre og klarer ikke integrere følelsene og medmenneskeligheten i livene våre. Resultatet er en vellykket og POSITIV NR 2 2008 7
ET LIV MED HIV «Hivpositive nekter seg selv å oppleve kjærligheten på grunn av skamfølelsen, brennmerkingen og utstøtelsen.» polert fasade, men en hjerteløs, ekskluderende kultur. Jan Kåre skammer seg ikke. Ikke en gang over å være hivpositiv! Ikke en gang over at han gikk inn i en situasjon han skjønte kunne medføre smitte. Det var et øyeblikksdeilig kåtskap: Jeg har ikke sex med fornuften, sier han som forklaring, jeg har sex med kroppen, følelsene mine og kåtheten min. KJÆRLIGHETEN Etter vårt første møte har han imidlertid tenkt seg om. Det tikker inn en tekstmelding. Vinklingen blir gal. Jan Kåre vil snakke om kjærligheten, om det å være medmenneske: Kjærligheten vi alle drømmer om, men ingen tør gi eller ta i mot fordi vi lever med skammen og lar oss styre av samfunnets fornuft. Hivpositive, for eksempel, sier Jan Kåre irritert, nekter seg selv å oppleve kjærligheten på grunn av skamfølelsen, brennmerkingen og utstøtelsen. Finnmarkingens åpne og direkte personlighet gjør seg gjeldende. Han er ikke sint, bare vant til å si det han mener på en direkte måte helt fra barnsben. Og beskrivelsene Jan Kåre gir av menneskene som er så uheldige å leve med hivdiagnose i Norge er deprimerende og sørgelig. Du får to ulike former for reaksjon: Folk isolerer seg. De tør ikke ta noen sjanser på å oppsøke kjærligheten. De tør nesten ikke ta sjansen på å ha et sexliv en gang. Paragraf 155 henger over hodet ditt. Folk frykter informasjonspåbudet. Du har eneansvar for både deg selv og partneren din om du er hivpositiv og vil ha sex. Slik oppfattes denne paragrafen i det hivpositive miljøet. Slike paragrafer og holdningene de er med på å skape bidrar til brennmerking og tvinger hivpositive inn i skapets ensomhet, sier Jan Kåre oppbrakt. Den andre reaksjonen er at folk forsøker å fortrenge diagnosen. De nekter å erkjenne at de har hiv og slår ut håret fullstendig, lever ut sine seksuelle fantasier. De fornekter også eksistensen av paragraf 155. De vil ikke forholde seg til verken diagnose, sykdom eller jus. LEDD UT SOM ROMANTIKER Problemene med kjærligheten og lengselen etter den starter lenge før man blir hivpositiv, mener Jan Kåre. Da han selv fikk diagnosen hivpositiv ble dette faktisk en kjærkommen anledning til å stoppe opp å tenke. Han hadde levd livet som storbyhomse til fulle i ti år i London. Jan Kåre opplevde det som fantastisk, fordomsfritt og liberalt. Han levde i et godt, åpent forhold til en hivpositiv mann. Det var i perioder mye sex n drugs n rock n roll, medgir han. Men det fantes en tankevekker om jeg bare hadde tatt meg tiden til å sette meg ned og reflektere over det: Miljøet fungerte slik at for å ha det fantastisk, så måtte du selv være fantastisk eller i det minste se fantastisk ut. Det handlet om fester, klubber, konserter, reiser, seksuelle opplevelser, dop. Et heseblesende liv uten tid til å sette seg ned å kjenne på følelsene, til å reflektere over om livet er blitt slik man vil ha det: Da jeg dro fra Finnmark som 15-åring og ut i den store verden, drømte jeg om den store kjærligheten, forteller Jan Kåre. Det sluttet jeg raskt med 8 POSITIV NR 2 2008
Strevet etter å gjøre de riktige tingene blir så overveldende at vi ikke tillater oss å være mennesker etter å bli ledd ut som den store og underforstått urealistiske romantikeren. I nytelsens navn tillot jeg at andres vurderinger av hva som var riktig og galt for meg fikk bestemme også over mitt liv. Behovet for å finne kjærligheten, den hjertenære og hjertevarme vennen ble lagt til side. Du vet, sier Jan Kåre og smiler lurt, de romantiske klisjeene som vi elsker å late som vi spyr av ble mye diskutert og latterliggjort. Samtidig lengtet vi vel alle etter å oppleve dem uten at vi turte si det. Det fantes en stor ensomhet skjult i det hektiske, hedonistiske livet. ANGRER IKKE Det er ikke slik at Jan Kåre angrer. Det var en herlig tid i London, full av opplevelser, rik på spennende mennesker. Samtidig hadde den noe parodisk over seg, ikke bare i London, men også i Norge. Dette har vært en tendens i den delen av homokulturen hvor Jan Kåre har oppholdt seg. Jeg trodde vi måtte ha det riktige dopet for å kunne forlenge kåtheten og nytelsen. For eksempel kunne jeg ha en avtale om å treffe en venn for sex, forteller Jan Kåre, men da måtte visse forutsetninger oppfylles. Vi trodde vi måtte ha det riktige dopet som kunne forlenge og forhøye gleden, kåtheten og nytelsen. Fikk vi ikke tak i det måtte treffet utsettes. Vi kunne holde på å snakke sammen over mobilen i timevis uten å møtes, rett og slett fordi vi ikke hadde de riktige sentralstimulerende midlene. At ekte kåthet og hudkontakt i nykter tilstand kunne være berusende og opphissende nok i seg selv, falt oss sjelden eller aldri inn. Det falt oss heller aldri inn at det kunne være noen forskjell på begjær og kjærlighet. Da forholdet til samboeren i London tok slutt reiste Jan Kåre tilbake til Norge og begynte å tenke. Han måtte innrømme at forholdet til engelskmannen aldri hadde vært preget av ekte kjærlighet. Det var mer et forhold som var bygget på samfunnsfornuften og status enn følelser. Slo de sine pjalter sammen kunne de føre et fantastisk liv, stor økonomisk frihet og en tilværelse hvor statussymbolene hadde sin selvsagte plass. Det man trodde var ok, var ikke ok likevel, fordi den store kjærligheten manglet. Det er forskjell på å være glad i noen og det å elske, mener Jan Kåre. STATUSENS ALTER Man ofrer alt for mye på statusens alter, man overkjører sine egne behov for statusens skyld. For meg ble dette en avstumpet og overflatisk homokultur. Hva satt jeg igjen med? Liver var trasig. Jeg hadde prøvd alt uten heroin og selvmord. Og altså kjærligheten. Jeg bestemte meg for å satse på den. Jan Kåre mener det er frykt som ligger til grunn. Av frykt for å bli skuffet velger homsene minste motstands vei. De forlater et forhold før de blir skuffet. I stedet for å tørre å ta sjansen på å kle seg naken for den andre og oppnå nærhet og ekte, hjertenært vennskap, rasjonaliserer homsene bort følelsene sine og finner ut at vi to passer ikke sammen, vi har for ulike interesser, tenner på ulike ting Og så går vi fra hverandre uten egentlig å ta sjansen på å oppleve det nære, kjærligheten vi alle lengter etter, spesielt i det hivpositive miljøet. Jeg mener, en helt alminnelig hverdagsklem kunne fremkalle noe som lignet angst i meg. Jeg reagerte med å bli fullstendig stiv og begynte POSITIV NR 2 2008 9
ET LIV MED HIV begjær med kjærlighet? Vi har aldri blitt lært opp til å skille på dem! Han mener imidlertid at vanskeligheten med å skille mellom begjær og følelser er i ferd med å bli en folkesykdom. Livet som hivinformant for HivNorge har lært Jan Kåre at det er ikke bare homofile som sliter med å forholde seg til seksualiteten og følelser: Jeg har informert om hiv på alle nivåer i skoleverket i dette landet, forklarer han, og jeg blir overrasket over hva ungdom kan og vet om sex. På den ene siden har du de som ikke vet noe som helst. De har overhodet ikke peiling. De skjønner ikke at sykdommer kan overføres via seksualiteten. De er utrolig naive, og det er skremmende. Skoleverket informerer ikke nok. med kafkalignende analyser av hva klemmeren egentlig hadde ment, hva slags intensjoner hadde han, hva var det han ville oppnå? En slik fremmedgjøring virker ikke befordrende på kjærligheten. Jeg har bestemt meg, slår Jan Kåre nå fast og snakker om nåtiden, slik han har det nå, mens vi snakker sammen, jeg vil oppleve kjærligheten. Jeg vil skape felles opplevelser med en annen mann, helst en hivpositiv mann, for da slipper vi alt stresset med en partner som er hivnegativ og en som ikke er det. Jeg er ikke så opptatt av tosomhet, det kan godt være et åpent forhold, men det må være ærlig og bygget på fellesskap. Som sagt alle klisjeene vi later som vi spyr av. Det er det jeg lengter etter, og mange med meg. Det vet jeg. Det er bare så forferdelig vanskelig å innrømme det. Kanskje fordi det er så lite fasjonabelt. HOMOKULTUREN ET SPEILBILDE Det er imidlertid ikke slik at Jan Kåre mener homokulturen oppstår i et samfunnsmessig vakuum. Den er et resultat av hva samfunnet har lært oss om oss selv. Homoseksualitet handler om akkurat det, seksualitet. I seksualundervisningen på skolen lærer vi alle at kjærlighet er noe som oppstår mellom mann og kvinne. I tillegg finnes homofile. Men på skolen snakket vi aldri om kjærlighet og varme følelser blant to homser, sier Jan Kåre. Følelsene er forbeholdt heterofile. Er det til å undres over at homser ofte forveksler FRYKTEN FOR FØLELSER På den andre siden finner de som er interessert i sex ut alt de vil på internett. Denne gruppen har enorm kunnskap om det tekniske om hvordan de skal gjøre ting, hvordan stimulere klitoris, anus, hvor det føles best, hvordan finne g-punktet osv. De skaffer seg masse kunnskap over internett. All mulig informasjon om ulik praksis og legning og lyster og laster finnes tilgjengelig for nedlasting. Ungdommene vet hva de skal gjøre og hvordan hvis de først havner i erotiske situasjoner. Men de har ikke noen som helst anelse om hvordan de skal integrere seksualiteten, lysten og kåtheten med følelsene sine. Følelsene skremmer livet av både dem og oss, og i undervisningen på skolen får de heller ingen hjelp til å takle følelser. Følelsene er man alene om og i redsel for å bli ledd ut, bli skuffet, gjemmer vi dem nederst og innerst i skuffen og satser på det overfladiske. Da får fornuften og egoet lov til å styre, det blir egoet som overtar livene våre. Hele vår tilværelse bygges opp rundt denne frykten, mener Jan Kåre Lillevik, frykten for nærhet, frykten for følelser preger oss både kulturelt og politisk og gjør at vi behandler hverandre som uskiftbare gjenstander. Og det er skammen som holder frykten på plass. Dette er en farlig utvikling fordi vi tror vi etter hvert ikke har bruk for hverandre. Derfor mener Jan Kåre det ligger et stille opprør i det å være lykkelig, det å være fornøyd med dagliglivet og ikke haste fra opplevelse til opplevelse for å glemme frykten for nærhet. Det ligger et stille opprør i å ikke skamme seg over å være hivpositiv og at kjærligheten bærer i seg en eksplosiv, subversiv kraft. En kraft vi kan utnytte til et bedre liv for alle. Men da må vi våge å satse på den. 10 POSITIV NR 2 2008
Høy etisk standard Profesjonalitet Respekt www.tannlegeforeningen.no 11
SMS [ SPØRSMÅL MED SVAR] TEKST: KJERSTI EIDEM DYRHAUG FOTO: FIN SERCK-HANSEN Vaksiner for utenlandstur? I forbindelse med jobben skal jeg ut på en lengre utenlandstur. Som hivpositiv, hvilke vaksiner er det lurt å ta, og er det noen vaksiner som ikke går bra sammen med medisinene jeg tar. Hilsen Laila Det er noen vaksiner som man ikke bør ta om man har hiv, spesielt hvis infeksjonen har utviklet seg til immunsvikt. Vaksiner er laget på forkjellige måter; noen inneholder levende, men svekkede (dvs. ikke sykdomsfremkallende) virus, mens andre bare inneholder biter av virus eller bakterier. Gul feber- og BCG-vaksinene er eksepler på vaksiner som inneholder levende, svekkede mikrober. Denne typen vaksiner bør ikke gis til personer med svekket immunforsvar, uansett årsak til immunsvekkelsen. Også noen medisiner kan virke immunsvekkende og bør ikke kombineres med denne typen vaksiner. I praksis betyr det at personer som lever med hiv, vanligvis ikke bør få vaksiner med levende, svekkede mikrober. Man kan da få en legeerklæring (en såkalt Waiver ) på at man av medisinske grunner ikke bør få gul feber-vaksinen som er påbudt i noen land. Andre vaksiner derimot er det trygt å gi til personer som lever med hiv, men effekten av vaksiner kan være dårligere eller uforutsigbar. Imidlertid utgjør det å leve med hiv en tilleggsgrunn til å vaksinere seg, for man kan bli sjukere enn andre av vanlige infeksjoner. Man bør derfor vaksinere seg mot for eksempel hepatitt A og B så snart som mulig etter man har fått vite at man er hivpositiv i stedet for å vente til immunforsvaret blir mer svekket av hivinfeksjonen. Frank O Pettersen, Lege, Ullevål universitetssykehus NAVN ETTERNAVN (47) Lillestrøm Har en Hivpositiv sønn. Onsecte mod modo coreril iquat. Duip etue facilit adit illamet, quip et? lorperci blaor aut alit nibh ex. For en tid tilbake Eumsandipsum var jeg på en accum. ukes ferietur til Kanariøyene. Da jeg pakket kofferten glemte jeg å legge med medisinene som jeg tar, og dette oppdaget jeg ikke før neste morgen da jeg skulle ta min daglige dose. Hvor skadelig er dette? Hilsen Feriesyk Utmattet? Jeg har høye T4-tall og lave virusverdier, men jeg lider også av kronisk utmattelsessyndrom. Er dette vanlig blant hivpositive? Hilsen Trøtt Det er kjent at kroniske infeksjoner, som for eksempel hiv, og andre sykdommer kan gi et såkalt kronisk utmattelsessyndrom, enten etter en kraftig infeksjon eller mens infeksjonen er til stede i kroppen. Dette er ikke det samme som myalgisk encefalopati (ME) som kjennetegnes ved at man ikke har funnet noen rimelig forklaring på symptomene, men symptomene kan være helt identiske. Graden av plager varierer enormt mellom individer, og noen ganger er symptomene så kraftige at man må forsøke å behandle grunnsykdommen, dvs. starte med hivmedisiner selv om verdiene for øvrig er bra. I tillegg kan psykiske plager, for eksempel depresjoner, som man ikke er oppmerksom på, gi slike symptomer. Dette er viktig å fortelle om nå man er hos legen for å se om man kan komme nærmere en forklaring og mulig behandling. Frank O Pettersen Lege Ullevål universitetssykehus Glemte medisinene hjemme Så vidt jeg forstår, glemte du igjen medisinene i Norge, slik at du ved et uhell hoppet over én uke. Det er slik at man bruker minst tre ulike medikamenter samtidig når man behandler hiv for å forebygge resistensutvikling. Medisinene har ulik nedbrytningshastighet i kroppen, og etter som dagene går, vil det bli mindre av medisinene i kroppen. Men siden de vil bli skilt ut med ulik hastighet, kan man ende opp med å ha bare én virksom medisin i blodet etter noen dager. Vi vet at viruset lettere kan utvikle resistens mot en medisin når den gis alene. For din del tviler jeg på at det har skjedd på så kort tid, men det avhenger av hvilke medisiner du bruker. Du har sannsynligvis startet igjen rett etter du kom hjem, og jeg tviler på at det vil ha hatt noen betydning for deg, men dette ser man ved neste blodprøvekontroll. Det kan være lurt å alltid ha et lite reservelager for noen dager i en pilleeske eller dosett i veska, sekken eller håndbagasjen. Frank O Pettersen Lege, Ullevål universitetssykehus 12 POSITIV NR 2 2008
Blodoverføring? I forbindelse med en nærstående operasjon vil jeg få blodoverføring. Jeg har hørt at dette kan ha en innvirkning på T4-tallene mine. Er dette riktig? Hilsen Lars Hvis Hb (hemoglobin eller blodprosent som det kaltes tidligere) faller som følge av blødning eller sykdom, er det viktig å få tilført nye røde blodlegemer (= røde blodceller). De røde blodcellene man da får tilført, er renset. Man får da et konsentrat av røde blodceller og ikke såkalt fullblod. De røde blodcellene er de cellene som transporterer surstoff rundt i kroppen vår, og som man måler når man sjekker Hb. Du skal derfor ikke få hvite blodceller ved en vanlig blodoverføring, og CD4-cellen er en type hvit blodcelle. Man kan få en fortynningseffekt av sitt gjenværende blod når det tilføres nytt, og man kan miste noen hvite blodceller når man blør, men dette er ingen grunn til at man skal avtså fra blodøverføring hvis det medisinsk sett er nødvendig. Det er verre for cellene i kroppen din om Hb ( blodprosenten ) blir for lav, for da vil cellene få for dårlig tilgang på surstoff. Det er viktig med god tilgang på surstoff for at skader og operasjonssår skal tilheles raskt. Frank O Pettersen Lege, Ullevål universitetssykehus Hiv og hepatitt? Hvorfor er hepatitt- og hivkoinfeksjon et problem? Finnes det vaksine mot hepatitt C? Maria Magdalena Hepatitt betyr betennelse i leveren. Det er mange årsaker til leverbetennelse. Virusinfeksjoner er en vanlig årsak til hepatitt. Det finnes mange hepatittvirus, men A, B og C er de vanligste. Hepatitt B og C kan gi alvorlige langtidseffekter med skrumplever og leversvikt; leversvikt er dødelig om man ikke får transplantert en ny lever. Hepatitt A er et virus som overføres via vann forurenset av avføring fra mennesker som er smittet, og er vanlig forekommende virus i varmere strøk. Hepatitt forårsaket av hepatitt A er ubehagelig, men forbigående og uten de alvorlige langtidseffektene som hepatitt B og hepatitt C kan gi. Det finnes en god og trygg hepatitt A-vaksine med langvarig effekt. I hivsammenheng snakker vi oftere om hepatitt B og C. Det er fordi koinfeksjon med enten hepatitt B eller hepatitt C og hiv gir større risiko for utvikling av alvorlige og dødelige komplikasjoner til hepatitten. Disse hepatittene overføres med blodprodukter. Hepatitt B er mye mer utbredt i subtropiske og tropiske strøk enn i Norge og smittes på samme måte som hiv, dvs. ved ubeskyttet sex og kontakt med blod fra en bærer. Hepatitt B er imidlertid mye mer smittsomt enn hiv. Det finnes en god og trygg hepatitt B-vaksine som alle såkalte risikogrupper kan få gratis, dvs. MSM, intravenøse stoffmisbrukere, hepatitt B- negative personer fra høyendemiske land og nærkontakter til hepatitt B-bærere. Det hender at man må gjennom flere omganger med vaksinering for å kunne påvise en vaksineeffekt, spesielt hvis man har hiv og immunforsvaret er redusert. Hepatitt C er i hovedsak ervervet ved blodsmitte, for eksempel ved deling av urene sprøyter. Men det kan se ut som om menn som har sex med menn (MSM) uten intravenøst stoffmisbruk er mer utsatt for å bli smittet av hepatitt C enn den generelle befolkningen, muligens på grunn av seksualpraksis med større risiko for blodsøl ved for eksempel fisting eller analsex. Dette aktualiserer betydningen av å bruke kondom og hansker ved slik seksualpraksis selv om begge parter er hivsmittet. Sikrere sex dreier seg ikke bare om beskyttelse mot hiv!, det finnes ingen vaksine mot hepatitt C. Det er viktig at alle MSM og brukere av illegale injeksjonsstoffer kontrollerer sin hepatittstatus (uavhengig av hivstatus) for å kunne forebygge hepatitt B før en eventuell hivsmitte. Om man allerede er hivpositiv, kan man fortsatt ha effekt av hepatitt B- vaksinen, og den bør tas før man utvikler immunsvikt. Hvis man er smittet med hepatitt B eller C og har hiv, må hepatitten følges nøye av legen, og det ser ut til å være gunstig å behandle hepatitten før man trenger å starte med medisiner mot hiven. Take home message: sjekk om du er vaksinert mot hepatitt B, og praktiser sikrere sex og bruk rene sprøyter for å forebygge hepatitt C! Frank O Pettersen Lege, Ullevål universitetssykehus POSITIV NR 2 2008 13
MOSAIKK Restriksjoner Peter Piot, administrerende direktør i FNs internasjonale aidsorganisasjon Unaids, uttalte i mars at reiserestriksjoner for personer med hiv viser hvor spesiell aidsepidemien er. Ingen annen sykdomstilstand hindrer mennesker i å krysse landegrenser enten dette er yrkesrelaterte besøk, turisme eller for å delta i møter, sier han. Hivsmitte i Asia øker først og fremst som følge av ubeskyttet sex i et kommersielt sexmarked og ubeskyttet sex blant menn som har sex med menn. Foto: Arne Walderhaug Frykter eksplosjon Over 70 nasjoner pålegger hivpositive reiserestriksjoner, hvorav 13 land har nedlagt totalforbud mot at personer med hiv får innreise. Hivpositive kan oppleve å bli deportert fra landet som var deres reisemål ofte uten fortrolighet og kastet inn i situasjoner preget av alvorlig diskriminering og økonomisk ruin, uttaler organisasjonen. I februar ble det holdt et møte i Genéve der en internasjonal arbeidsgruppe med representanter fra flere FN-organisasjoner, det sivile samfunn og hiv/aids-advokater møttes for første gang. Arbeidsgruppen har til hensikt å be om at reiserestriksjoner for hivpositive blir fjernet. EU har også vedtatt at alle europeiske borgere bør få innvilget visum til USA. Avgjørelsen kommer i tillegg til en større resolusjon som omhandler lover og regler for visumplikt mellom USA og EU. EU er for tiden i forhandlinger med amerikanske myndigheter om visafri innreise til USA for borgere av alle EUs medlemsland. Aidskommisjonen i Asia rapporterer at regionen vil oppleve kraftig økning av antall hivtilfeller og dødsfall som følge av aids, dersom ingen foretar seg noe snarest mulig. Folkehelsas hjemmesider skriver at en studie ledet av Unaids anslår at dersom man ikke øker forebyggingen, vil dødsfallene som følge av immunsvikt øke til bortimot en halv million på årsbasis innen 2020. Antallet smittete vil også kunne øke fra 4,9 til 10 millioner innen samme år. Hivsmitte i Asia øker først og fremst som en følge av ubeskyttet sex i et kommersielt sexmarked, ubeskyttet sex blant menn som har sex med menn (MSM) og blant injiserende stoffmisbrukere. Til tross for at antall nye tilfeller av hivinfeksjon viser nedgang i enkelte land, bidrar aids til flere dødsfall enn både tuberkulose og andre sykdommer i aldersgruppen 15 til 44 år, melder Folkehelsa Uten effektive forebyggingstiltak kan Asia forvente et årlig økonomisk tap på om lag 2 milliarder dollar innen år 2020, sier Dr. Chakravarthi Rangarajan som har ledet denne aidskommisjonen i regi av FN. Mens aidsprogrammene i Asia i fjor trengte anslagsvis 6,4 milliarder dollar for å gjennomføre nødvendige forebyggende tiltak, ble bare 1,2 milliarder gjort tilgjengelig. Det er anslått at et minimumsbeløp for å kunne gjennomføre effektive forebyggende tiltak er 30 amerikanske cent per innbygger per år i denne delen av verden. Rapporten understreker videre at korrekt hivinformasjon er en forutsetning for å få til effektiv epidemiforebygging. Slike programmer må fremme kondombruk blant personer som selger seksuelle tjenester og blant MSM. I tillegg må man satse på beskyttelse for kvinner som har menn som kunder på sexmarkedet, samt arbeide for økt seksualundervisning i skolene. Tekst: Arne Walderhaug «Ifølge Unaids vil dødsfall som følge av immunsvikt øke til bortimot en halv million...» 14 POSITIV NR 2 2008
Helseproblem Folkehelsa melder at mellom 20 og 30 tusen mennesker lever med hepatitt C her i landet. En koinfeksjon av hiv og hepatitt C er svært alvorlig. Folkehelsa refererer til en artikkel i Tidsskriftet for Den norske legeforening, og der går det fram at en hepatitt C-infeksjon er en viktig årsak til leversvikt og primær leverkreft. Dessuten gir koinfeksjon med hepatitt C og hiv gir større risiko for utvikling av alvorlige og dødelige komplikasjoner til hepatitten. På verdensbasis er hepatitt C et stort helseproblem og vel tre prosent av verdens befolkning rundt 170 millioner mennesker lever med hepatitt C-infeksjon. Det er rundt fem ganger så mange som lever med hiv og aids. Hepatitt C er i hovedsak ervervet ved blodsmitte, for eksempel ved deling av urene sprøyter. Men det kan se ut som om menn som har sex med menn (MSM) uten intravenøst stoffmisbruk er mer utsatt for å bli smittet av hepatitt C enn den generelle befolkningen, muligens på grunn av seksualpraksis med større risiko for blodsøl ved for eksempel fisting eller analsex. Dette aktualiserer betydningen av å bruke kondom og hansker ved slik seksualpraksis selv om begge parter er hivsmittet. Sikrere sex dreier seg ikke bare om beskyttelse mot hiv!, det finnes ingen vaksine mot hepatitt C. Studier viser at i stabile parforhold hvor den ene er smittet, er risikoen for at den andre blir smittet gjennom seksuell omgang liten. Dette gjelder for både i homo- og heteroseksuelle forhold. Imidlertid viser studier at det kan være en viss risiko for smitte blant de som har flere partnere og er utsatt for andre seksuelt overførbare infeksjoner, ifølge artikkelen. Egen hivjournal Asylsøkere må testes for hiv, og ha med seg en egen mappe som avslører hivstatus og behandlingsmetoder når de kommer til Norge, mener Legeforeningen. En del hivpasienter blir sendt som pakkepost mellom Schengen-landene, forteller Bente Bergersen til Dagsavisen. Hun er lege og behandler mange av disse pasientene. Med en egen hivjournal skal de få bedre oppfølging i landet de kommer til, og risikoen skal bli mindre for at de utvikler resistens mot medisinene, sier hun. Det er svært viktig at informasjonen om hivstatus følger pasienten. De må ha kontinuitet i behandlingen og hele tiden få medisiner så de ikke utvikler resistens. Hvis det ofte blir avbrudd i behandlingen, kan det på sikt bli slik at sykdommen ikke lar seg behandle, sier hun. Bergersen understreker at det Legeforeningen ønsker, er en helseattest pasienten får selv. NEDGANG Tall fra Folkehelsas MSIS-statistikk viser at i alt 82 nye hivtilfeller er registrert ved utgangen av mai. Det tilsvarende tallet for samme periode i fjor var 102. Av årets tilfeller er 25 menn som har sex med menn (30,4%), mens den tilsvarende prosenten i fjor var 28,4. INGEN AD- GANG Den svenske artisten Andreas Lundstedt i gruppa Alcazar er blitt nektet opphold i USA på grunn av sin hivstatus. Gruppa har dermed måttet avlyse sin planlagte turné i USA. Lundstedt stod fram som hivpositiv i vinter. HALV PRIS Første april begynte Indian Railways med et tilbud til hivpositive som reiser til utvalgte nasjonale sentra for antiretroviral behandling: Halv pris på billetten om de reiser på annen klasse, skriver Economic Times. MOSAIKK Redder regnskog Den brasilianske regjeringen har begynt produksjon av kondomer fra gummitrær i Amazonasjungelen. Det skal både redde regnskogen og redusere avhengigheten av importerte kondomer. Den regjeringseide kondomfabrikken skal produsere 100 millioner kondomer i året, melder nyhetsbyrået Reuters. Det er helsedepartementet i landet som har tatt initiativet til fabrikken. Råvarene til produksjonen kommer fra Chico Mendez-reservatet, oppkalt etter en miljøforkjemper og gummiplantasjearbeider som ble drept av farmere i 1988. Regjeringen hevder kondomene er de første i verden fra en tropisk regnskog. Miljøaktiviter sier at gummi fra regnskogen bidrar til å øke inntektene for lokalbefolkningen og reduserer presset på å felle trær fra regnskogen. Rundt 550 familier vil kunne livnære seg av fabrikken og de kan forvente seg en samlet årsfortjeneste på drøye 4,5 millioner kroner ifølge regjeringen i landet. Brasil er en av de største kjøperne av kondomer i verden, og i fjor importerte landet over en milliard kondomer. Fabrikken vil også redusere avhengigheten av andre land, og kondomer deles ut gratis som et ledd i kampen mot aids. Den katolske kirken i Brasil er motstander av å dele ut kondomer gratis. POSITIV NR 2 2008 15
BILDET Myndighetene i Nepal forsøker å informere befolkningen om farene med hiv og aids. Dette skiltet var plassert utenfor landsbyen Tatopani, langs fotstien som fører til nærmeste by, fem timers gange unna. [Foto: Arne Walderhaug] 16 POSITIV NR 2 2008
POSITIV NR 2 2008 17
REPORTASJE: TANNHELSE Munnhulen er kroppens REPORTASJE VED OLAV ANDRÉ MANUM barometer og gir signaler om den generelle helsetilstanden... «Tannlegers frykt for å behandle hivpositive pasienter er fullstendig ubegrunnet, tøvete og menneskerettslig og samfunnsmedisinsk helt uakseptabelt.» Dette sier dosent Mikael Zimmerman. Zimmerman er en internasjonalt anerkjent forsker på tannhelse og infeksjonssykdommer og har jobbet både på Karolinska Institutet utenfor Stockholm og på den svenske Tandläkare Högskolan. Munnhulen er kroppens barometer, sier Zimmerman, det meste av det som skjer av sykdom i kroppen vises først i munnhulen. Tannlegene er derfor i en svært gunstig posisjon i forhold til å oppdage ulike former for smitte tidlig. Tannlegene spiller derfor en nøkkelrolle kampen mot smittespredning. Å nekte å behandle en pasient fordi man tror eller vet at vedkommende er hivpositiv er ikke bare et brudd på vedkommendes rettigheter det er også samfunnsmedisinsk forkastelig, sier han. Et eksempel Zimmerman bruker er soppinfeksjoner i munnhulen. Soppinfeksjoner hos hivpositive pasienter hvor immunforsvaret er svekket, kan bli livstruende. Mange hivpositive er ikke klar over sin egen status. De føler seg ikke syke og er det ofte ikke heller, men en soppinfeksjon i munnhulen kan være et symptom på hivsmitte. Dette er noe en tannlege kan oppdage på et tidlig stadium. Av den grunn er det viktig med hyppige tannlegebesøk og at tannlegen som oppdager en slik situasjon sørger for å få sin pasient utredet. Derfor er det avgjørende at tannlegen har et godt samarbeid med en lege, sier Zimmerman. Og som vi ser kan tannlegen spille en viktig rolle for å få en pasient under behandling så tidlig som mulig. Det kan i noen tilfeller være avgjørende for pasientens livslengde og livskvalitet og det kan hindre spredning av smitte at pasienten blir klar over sin status. Et annet eksempel Zimmerman trekker frem handler om opportunistiske infeksjoner. Munnhulen er full av bakterier som vi trenger for å beskytte oss mot inntrengere av ymse slag. Dersom immunforsvaret reduseres eller kommer i ubalanse kan noen av bakteriestammene i munnhulen formere seg i alt for stor grad og skape infeksjoner og sykdommer, for eksempel tannløsningssykdommer og ødelagte kjeveben. Kombinert med hiv kan en slik opportunistisk infeksjon ødelegge pasientens kjeveben i løpet av få uker, sier Zimmerman. Dette er en tilstand en tannlege lett kan konstatere og dermed sette inn mottiltak mot. Zimmerman understreker at disse eksemplene ikke bare handler om hivpositive pasienter. Alle som har nedsatt immunforsvar vil kunne få disse symptomene. I forhold til kreft, for eksempel, går jo behandlingen i høy grad ut på å bryte ned pasientens immunforsvar for å ta knekken på kreften. Rent vitenskapelig er det ingen grunn for tannlegene til å sette inn spesielle smittevernstiltak i forhold til pasienter de tror eller vet er hivpositive, mener Zimmerman. En hivpositiv er mest smittefarlig når han eller hun er nysmittet og når vedkommende har utviklet aids. Som nysmittet er den hivpositive nærmest symptomfri. Zimmerman mener derfor at om det skal det settes inn effektive forebyggende smittevernstiltak, må det gjelde alle pasienter siden de hivpositive ikke kan skilles ut. Med bakgrunn i en svensk undersøkelse foretatt på Sandviken Sykehus i Gävle hevder Zimmerman dessuten at spesielle smittevernsrutiner mot blodsmitte ikke har noen som helst effekt, tvert i mot: Dette er idiotiske kontraproduktive rutiner og har ingen annen funksjon enn å stresse personalet og dermed øke risikoen for smitte! Og når en pasient har begynt på antiretroviral behandling er det viktig med hyppige tannlegebesøk, slår Zimmerman fast. Det er som sagt i munnhulen at symptomene manifesterer seg først. Munnhulen kan avsløre endringer i pasientens virus og når viruset er mest sårbart for medisinene. Tannlegebesøk kan derfor bidra til å gjøre ARV-behandlingen mest mulig effektiv, sier Zimmerman. Det kan rett og slett ha betydning for hvor lenge pasienten lever. Han mener dessuten at hivfrykten er irrasjonell. Det dør langt flere av influensa i Sverige hvert år enn av hiv, opplyser Zimmerman. Mellom 3.000 og 5.000 mennesker dør av en vanlig influensaepidemi, opp til 10.000 om vi har en mer alvorlig epidemi. Til sammenligning har vi totalt registrert 6.000 hivpositive i Sverige. Vi burde med andre ord frykte influensaen langt mer enn hiv. Det samme smittevernet og de samme rutinene må derfor gjelde for alle, sier Zimmerman. Beskytter vi oss mot influensa, beskytter vi oss samtidig mot hiv og det som verre er. Zimmerman viser også til et nordisk ministermøte i Bergen i 1994 som slo fast at alle tannleger bør være rede til å behandle pasienter med en hivinfeksjon. Dette skal skje med respekt for pasientens integritet. Det kreves ingen spesielle smittvernstiltak for å behandle en hivpositiv og å nekte slik behandling er uprofesjonelt og ikke i tråd med god tannlegeetikk. 18 POSITIV NR 2 2008
REPORTASJE VED OLAV ANDRÉ MANUM Paria hos tannlegen Hivpositive opplever de underligste ting i norsk helsevesen. Fra de mest skandaløse brudd på taushetsplikten til lattervekkende, men tragikomiske situasjoner. Det går utover selvbildet og selvtilliten til den enkelte. Sannsynligheten er stor for at dette medfører store økonomiske utgifter for samfunnet. Muligheten for å forebygge smitte og kanskje til og med redde liv går tapt. Jeg har opplevd å bli møtt med folk som gjemmer seg i heldekkende verneutstyr inklusive visir av pleksiglass på et tannlegekontor når jeg har kommet til behandling, forteller Tony til Positiv. Og jeg har vært til behandling på tannlegekontor hvor alt utstyret er pakket inn i gladpack slik at de skal slippe å vaske kontoret ned etter at jeg har vært på besøk, forteller Arnfinn. Vi møter de to i HivNorges lokaler. De skal fortelle om sine opplevelser med den norske tannlegestanden. Historiene de forteller er ikke enestående. Mange hivpositive har lignende opplevelser å berette om. Stemningen er lattermildt hoderystende. Den blir straks mer alvorlig da Tony også forteller at han har opplevd klare brudd på taushetsplikten slik at hans hivstatus har blitt kjent i lokalmiljøet. Det er en stor belastning når man er den eneste hivpositive i et miljø i Bygdenorge, sier. «... tannlegekontoret var pakket inn i gladpack og pleksiglass!» ALMINNELIG De understreker begge to at slike historier er alminnelige blant hivpositive. De har ikke tall på hvor mange som har opplevd disse problemene på kroppen eller hvor mange ganger har skjedd. Poenget er at det skjer fremdeles i 2008, 25 år etter at vi fikk den første diagnosen i hivepidemien i dette landet? Da fikk folk og myndigheter panikk. Det fantes ingen kur. Hiv smittet gjennom blod og sæd. Man måtte beskytte seg. Smitte var ensbetydende med døden, og før det et liv i angst. Juridisk rådgiver i HivNorge, Inger Lise Hognerud, bekrefter overfor Positiv at hivpositive ofte opplever diskriminering fra tannlegenes side, selv om hun understreker at dette langt fra gjelder alle tannleger. Spørsmålet om en hivpositiv må fortelle om sin status til tannlegen er en gjenganger i telefonene til oss, sier hun. Det samme er klager på elendig behandling fra tannlegens og personalets side. Det er ikke grenser for hva hivpositive kan utsettes for hos tannlegen: Mange blir avvist når de forteller at de er hivpositive. Andre får beskjed om å komme etter stengetid. Enkelte hevder at kontor og behandlingsrom må vaskes ned og desinfiseres etter besøk av en hivpositiv pasient Hver gang jeg spør om navn på tannlegen slik at jeg som jurist kan utforme en klage, får jeg ikke noe svar. Mange hivpositive ønsker ikke å ha navnet sitt på nok et papir som identifiserer dem som hivpositive. De vil bare finne en god tannlege og ha et best mulig liv. SKREMSELSPROPAGANDA For 20 år siden fløt den norske offentligheten over av informasjon som nærmest hadde form som skremselspropaganda. Det var dommedagsprofetiene som rådde grunnen. Så kom medisinene og offentligheten pustet lettet ut. Hiv var ikke lenger noen dødsdom og epidemien viste seg å ikke bli det man forventet. Det er det vi ser resultatet av nå, mener Arnfinn. Myndighetenes skremselspropaganda var så effektiv at den sitter i fremdeles. Folk husker POSITIV NR 2 2008 19
REPORTASJE: TANNHELSE dødsdommen og hysteriet, men myndighetene har latt være å gå tungt ut og fortelle folk at hiv faktisk ikke er veldig smittsomt og at aids ikke lenger betyr døden. Derfor møtes hivpositive stadig med hysteri og skrekk i helsevesenet, inklusive tannlegekontorene, her i landet. Det gir oss noen skikkelig dårlige og ydmykende opplevelser. Både Tony og Arnfinn og mange med dem sluttet rett og slett å gå til tannlegen. De orket ikke utsette seg for diskrimineringen og ydmykelsen. For Arnfinn har det fått konsekvenser. Han har pådratt seg en betennelse i kjevebenet som det vil koste ham og helsevesenet langt mer å behandle enn om den hadde blitt oppdaget på et tidlig tidspunkt. Dessuten er det jo slik at munnhulen gir tidlig indikasjoner både på forverringer i allmennhelsetilstanden hos en pasient og mulige infeksjonssykdommer. Det er viktig både samfunnsmedisinsk og for den enkelte at en hivpositiv kommer seg til tannlegen, sier Tony. SVIKTET Myndighetene har sviktet sitt informasjonsansvar i forhold til helsepersonell som skal hjelpe oss til å ta vare på helsa vår, mener Arnfinn. Det kan føre til at vi ikke får den behandlingen vi trenger i tide og det fører til økte utgifter for det offentlige, fortsetter han. Bedre informasjon fra helsemyndighetene mot tannlegekontorer og annet personale i allmennhelsetjenesten kan spare det offentlige for utgifter hevder han. Dette kan dessuten også være med på å spare den enkelte hivpositive for unødvendige lidelser og helseplager. Den forebyggende effekten og den hivpositives behov for hyppige tannlegebesøk er en av årsakene til at loven gir rett til godtgjørelse for all infeksjonsforebyggende behandling. Dermed er det nødvendig å være åpen om sin status i forhold til tannlegen. Det er mange hivpositive skeptiske til. Særlig folk som bor på små steder har ofte opplevd brudd på taushetsplikten. Det har i mange tilfeller ført til sosial utstøtelse. UTFORDRINGER En løsning kan være at den hivpositive velger å være åpen overfor tannlegen alene, ikke overfor resten av personalet. Da risikerer man i mye mindre grad at taushetsplikten brytes, sier Hognerud. Men loven byr også på andre utfordringer for hivpositive og HivNorge som interesseorganisasjon: Vi har blitt oppmerksomme på at loven og tilhørende forskrifter har et hull slik at utgifter til nytt gebiss ikke dekkes på tross av at gammelt gebiss ikke lenger kan benyttes på grunn av infeksjonsproblematikk. Uakseptabelt HivNorge må derfor jobbe på flere plan samtidig. Vi må jobbe mot medlemmene for å bevisstgjøre dem på nytten og nødvendigheten av å klage på diskriminering fra tannlegenes side, og vi må bevisstgjøre medlemmene våre og andre hivpositive i forhold til rettighetene de har, slår Hognerud fast. Dernest må vi jobbe med holdningsskapende informasjon mot tannlegene slik at de gir hivpositive pasienter den behandlingen de har krav på. I samarbeid med Kim Fangen fra Helseutvalget har vi på dette feltet hatt møte med tannlegeforeningen hvor vi bl.a. drøftet en utvidelse av det allerede eksisterende samarbeidet. Sist men ikke minst må vi få Helsedirektoratet på banen. Direktoratet er viktig i forhold til utvikling av smittevernprosedyrer og de er også opptatt av at tannhelsetjenesten skal inkluderes i folkehelsearbeidet. I forhold til disse temaene er det nødvendig at direktoratet bruker oss og vår kompetanse på hvordan hivpositive faktisk har det i dette landet, sier Hognerud bestemt. Det er dessuten nødvendig at tannlegene får beskjed om at diskriminering er uakseptabelt, ikke bare ut fra et rettighetssynspunkt, men fordi Fagsjef Aril Jul Nilsen i Den norske tannlegeforening er tydelig når han uttaler seg om tannleger som ikke ønsker å behandle hivpositive pasienter: De bør rett og slett finne seg en annen jobb! Nilsen synes det er en skam at dette fremdeles skjer når vi etter hvert har fått mye kunnskap om hvor lite smittefarlig hiv er. Det er ingen dokumentasjon for at tannleger har fått eller gitt videre hivsmitte under tannbehandling her i landet, tannhelsen har betydning for smittevernet og fordi en regelmessig overvåking av den enkelte pasients tannhelse kan ha betydning for medisinering og livslengde. Jevnlige tannlegebesøk kan bokstavelig talt være livsviktige for våre medlemmer, sier hun. Sett i et slikt lys blir trakassering og diskriminering fra tannlegenes side svært alvorlig. Det bør også direktoratet merke seg og ta tak i snarest. Gjerne i samarbeid med oss! Bør finne seg en annen jobb slår han fast. Nilsen slår fast at avvisning av pasienter bare kan skje av tre årsaker: Dersom tannlegen ikke er til stede kan han eller hun selvsagt ikke ta imot pasienter. For det andre er det god nok grunn for å avvise en pasient at tiden ikke tillater noen konsultasjon. Men hvis det er tilfelle skal pasienten få tilbud om time senere. For det tredje kan en tannlege avvise en pasient dersom sistnevnte har uteblitt fra tidligere timer i urimelig grad eller unnlatt å betale regningene sine. Andre oppgitte grunner er uetiske, men Nilsen understreker at det må utvises et visst skjønn. Viderehenvisning kan være en løsning 20 POSITIV NR 2 2008