Kommunal- og moderniseringsdepartementet STRATEGI FOR BYGNINGSDELEN I MATRIKKELEN; VEIEN VIDERE. Steffen Myrseth, jurist og rådgiver i KMD, Planavdelingen, Kart- og planlovseksjonen Onsdag 9. Mars 2016 Geomatikkdagene i Ålesund
Lovforankring Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) 1: "Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde". 4 første ledd: " Matrikkelen skal innehalde opplysningar om den enkelte matrikkeleininga som er nødvendig for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eigedom, under dette offisielle nemningar og opplysningar om den enkelte bygning, bustad og adresse. Matrikkelen skal vise grensene for matrikkeleiningane, under dette grenser for uteareal som inngår i eigarseksjon".
Lovforankring forts. Forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) 3 første ledd bokstav b), c) og d): "(1) Matrikkelen omfatter opplysninger om: b) bygninger, herunder - bygningsnummer, bygningstype, næringsgruppe, bebygd areal - antall etasjer og deres bruksareal og bruttoareal, heis - bygningsstatus, bygningshistoriske opplysninger - vannforsyning, avløp - energikilder og oppvarming - kontaktpersons navn, postadresse og fødsels- eller organisasjonsnummer c) bruksenheter i bygning, herunder - bruksenhetsnummer, bruksenhetstype, bruksareal - antall rom, bad, wc, kjøkkentilgang d) pålegg som gjelder bruk av grunn eller bygninger
Lovforankring forts. Matrikkelforskriften 60 om føring av bygningsopplysninger. 1) Kommunen skal matrikkelføre opplysninger om søknadspliktige tiltak som gjelder oppføring av bygning, tilbygg, påbygg eller underbygning, riving, bruksendring, tap eller annen hendelse som endrer bygning, samtidig med at det gis rammetillatelse, igangsettingstillatelse og midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. (2) Er tiltaket unntatt ansvarsrett og kontroll og kan forestås av tiltakshaver, skal kommunen matrikkelføre opplysningene så snart kommunen kan legge til grunn at tiltaket er eller blir gjennomført. Det samme gjelder ved underretning om tiltak etter annet lovverk, eller når kommunen på annen måte kan legge til grunn at et tiltak eller en hendelse som gjelder bygning, er eller blir gjennomført eller har inntruffet. (3) Kommunen avgjør om bygning eller del av bygning med bebygd areal eller samlet bruksareal som er 15 m 2 eller mindre, skal registreres med eget bygningsnummer. (4) Kommunen kan i kommunal tilleggsdel, jf. 3 andre ledd, føre andre opplysninger om bygning og bruksenhet til bruk i kommunal planlegging, saksbehandling og administrasjon. (5) Ved opprettelse eller endring av eierseksjon skal kommunen kontrollere matrikkelen og eventuelt føre inn nye opplysninger samtidig med seksjoneringsvedtaket og stadfeste opplysningene ved retur av tinglysingsdokumentene. Føringsinstruks for matrikkelen
"Strategi for bygningsdelen i matrikkelen"? Tildelingsbrevet for 2014, Kartverket setter ned arbeidsgruppe og styringsgruppe: Gjennomgå bygningsdelen Rapporten ble avlevert KMD 30. april 2015 med tittelen "Strategi for bygningsdelen i matrikkelen". Rapporten kan leses i sin helhet på regjeringen.no
" Strategi for bygningsdelen i matrikkelen " KMD arbeider nå med et høringsnotat om bygningsdelen. Slik KMD leser rapporten er sentrale temaer følgende: 1. Økt kvalitet på opplysningene 2. Bedre samspill mellom byggesak og matrikkelføring 3. Kilder for matrikkelopplysninger 4. Diskusjonen om hvilke arealer registeret skal inneholde
1. Økt kvalitet på bygningsopplysninger? - Hva menes egentlig med "økt kvalitet"? (3 undermål) 1. Registeret i høy grad er utfylt, Utfyllingsgraden - særlig BTA, BYA 2. Registeret er i høy grad oppdatert og ajour Ajourhold etter gjeldende system / lovverk: byggessak 3. At opplysningene i registeret i høy grad er korrekt. Opplysningenes troverdighet: saksbehandlet. Alltid troverdig?
2. Bedre samspill mellom byggesak og matrikkelføringen - Byggesaksblankettene mangler felter og gjeldende felter fylles ikke ut. De manglende opplysningene følges ikke opp. (F. eks BYA %). - Digitale byggesaksløsninger: Bør inneholde felter for matrikkelopplysningene. - Fellesproblem for papirbasert og elektronisk byggesak: Betydningen av manglende utfylling av matrikkeldata i byggesøknad? Hvordan bedre utfyllingen?
3. Kilder for bygningsopplysninger I dag byggesaksbehandlingen i kommunen Vil registeret noen gang bli tilfredsstillende komplett dersom dette videre skal være eneste kilde? Arbeidsrapporten nevner andre potensielle supplerende kilder for ulike bygningsopplysninger. - Felles for alternative kilder, er at det må fremgå hvor opplysningen kommer fra (kildehenvisning). - Private takstdatabaser, offentlige databaser (skattedata), privates egen føring.
Kilder for bygningsopplysninger: Skjematisk illustrasjon for tanken flere tenkelige kilder Kilder for bygningsinformasjon Byggesaksbehandlet og godkjent situasjon / bruk Matrikkelføring av faktisk situasjon / bruk Egenutfylte opplysninger fra matrikkelenhetseier via "MinSide" Uttrekk fra takstdatabaser Private / offentlige registre Innrapportering ved overdragelse av eiendom (selger, kjøper, eiendomsmeglers innrapportering etc.) Felter for data: BRA bruksenhet ------- -------- ////////////////////// ----------- ----------- BRA etasje -------- ----------- -------- ----------- ------------ P-ROM bruksenhet 102m2 100m2 98 m2 100m2 102 m2 (føres ikke i dag) WC ------- ----- ------ ------- ------- Avløp offentlig ------ ----- ----- ----- ------- Avløp privat ---------- ------- ------ ------ ------ Oppvarmin-skilde: -------- ------- ------- --------- -------- oljefyr
4. Innholdet i bygningsdelen Arbeidsrapporten nevner enkeltfelter matrikkelen etterspør men ingen analyse av hvert enkelt felt matrikkelen etterspør. Hva brukes hver enkelt opplysning til? Hvem trenger den og til hva? Men: Diskusjonen om arealbegreper er viet mye oppmerksomhet i rapporten og temaet er sentralt.
Innholdet i bygningsdelen: Areal Arealopplysninger har betydning for mange av oppgavene matrikkelen, etter lovens formål, skal betjene er det mulig å benytte færre? Standardiserte begreper, NS 3940 etc. BRA (Bruksareal) etasje og bruksenhet BYA (Bebygd areal) byggets fotavtrykk BTA (Bruttoareal) bruksareal + ytre vegger P-rom (primærrom)? Nærmere bestemte typer rom (soverom, stue, bad)
Innholdet i bygningsdelen: Areal forts. Hvem trenger hva av arealinformasjon om bygg? - KOSTRA og diverse statistikk, skatt og herunder eiendomsskatt (ideelt sett?), planlegging, kommunale avgifter, kommunal / statlig forvaltning og saksbehandling, eiendomsmegling og omsetning av eiendom flere til
Innholdet i matrikkelen: Areal P-rom Prop. 118 L (2010-2011) kap 3 jfr. matrikkellova 27, vedtatt, ikke i kraft. 27 første ledd skal lyde: Sentral matrikkelstyresmakt eller kommunen kan påleggje eigar, rettshavar eller leigar til eigedom, bygning eller bygningsdel å framskaffe opplysningar om eksisterande matrikkeleiningar, bygningar, bustader og adresser, når det går fram av lov eller forskrift at matrikkelen skal innehalde slike opplysningar. Dersom eigar eller rettshavar til fast eigedom har plikt til å gi slike opplysningar til skattestyresmakta, kan skattestyresmakta rapportere opplysningane vidare til sentral matrikkelstyresmakt etter reglar fastsett av departementet i forskrift. Skattestyresmakta kan utføre slik rapportering utan hinder av teieplikta etter ligningsloven.
Bygningsdelen i matrikkelen Veien videre. Hva skal innholdet i bygningsdelen være? (omfanget av bygningsopplysninger, hvilke opplysninger er sentrale, herunder kartlegging av bruksformål. Areal- diskusjonen) Hvordan få tilstrekkelig kvalitet på registeret? Kilder for bygningsopplysninger Høringsnotat ila. 2016 innspill ønskes velkommen!
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Takk for oppmerksomheten!...