Møteinnkalling for Kommunestyret

Side 1 av 27 Lardal kommune Møteinnkalling for Kommunestyret Møtedato: 08.09.2015 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 19.00 Orientering: Møtet starter med informasjon om frivillighetssentral v/ kommunalsjef for helse, omsorg og velferd Kristine Borvik. Forfall meldes til servicetorget, tlf.: 33 15 52 00. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksliste: Sak nr. Sakstittel 049/15 Referatsaker 050/15 2. Kvartalsrapport 2015 051/15 Skatteoppkreverfunksjon - endringer 052/15 Orientering om status i arbeidet med organisering av kulturtjenester 053/15 Innhold, organisering og finansiering av framtidig etablererveiledning og entreprenørskapssatsing i Vestfold 054/15 Revidering av overordnet samarbeidsavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF 055/15 Høring. Regional plan for klima og energi 2016-2020 056/15 Digital politikerløsning 057/15 TV-aksjon 2015 - Regnskogfondet Svarstad, 2. september 2015 Liv Grinde ordfører

Side 2 av 27 Lardal kommune Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød Telefon: 33155200 Fellestjenester JournalpostID: 15/4852 JournalpostID Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 08.09.2015 049/15 Rådmannens innstilling Referater/meldinger tas til orientering. Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 15/4358 I 29.07.2015 Fylkesmannen i Vestfold 2 15/3958 I 03.07.2015 Samferdselsdeparte mentet Kopibrev: Lardal og Larvik kommuner - kontroll av sikringsbestemmelse i felles politisk plattform for etablering av en sammenslått kommune Implementering av EUdirektiv 2009/33 om fremme av renere og mer energieffektive kjøretøy til vegtransport

Side 3 av 27 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 15/4614 2. Kvartalsrapport 2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 01.09.2015 036/15 Kommunestyret 08.09.2015 050/15 Rådmannens innstilling 1. Kvartalsrapport nr 2 2015 tas til orientering. 2. Budsjettjusteringer foretas lik denne rapportens kap 5. 3. Lånerammen for investeringsprosjektene i Lardal kommune 2015 endres fra opprinnelig vedtak i Ksak 081/14, til ny låneramme på kr. 10.264.000,-. Lånet tas opp som serielån med en avdragstid på 40 år. 01.09.2015 Formannskapet Møtebehandling: Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. FS-036/15 Vedtak: 1. Kvartalsrapport nr 2 2015 tas til orientering. 2. Budsjettjusteringer foretas lik denne rapportens kap 5. 3. Lånerammen for investeringsprosjektene i Lardal kommune 2015 endres fra opprinnelig vedtak i Ksak 081/14, til ny låneramme på kr. 10.264.000,-. Lånet tas opp som serielån med en avdragstid på 40 år. Henvisninger:./ 2. Kvartalsrapport 2015 Bakgrunn og faktaopplysninger: Det vises til vedlagte rapport.

Side 4 av 27

Side 5 av 27 Lardal kommune Saksbehandler: Bertine Myhre Telefon: 33 43 81 83 Økonomitjenester JournalpostID: 15/4619 Skatteoppkreverfunksjon - endringer Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 01.09.2015 037/15 Kommunestyret 08.09.2015 051/15 Rådmannens innstilling 1. Skatteoppkreverfunksjonen overføres fra økonomisjef til rådgiver på skatt og avgift fra 20.05.2015. 01.09.2015 Formannskapet Møtebehandling: Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. FS-037/15 Vedtak: 1. Skatteoppkreverfunksjonen overføres fra økonomisjef til rådgiver på skatt og avgift fra 20.05.2015. Henvisninger: KST sak 045/15 i Andebu kommune om overføring av skatteoppkreverfunksjon fra økonomisjef til rådgiver på skatt og avgift i Andebu kommune. SLA avtale økonomitjenester mellom Lardal kommune og Andebu kommune Bakgrunn og faktaopplysninger: Andebu kommune leverer økonomitjenester til Lardal kommune gjennom vertskommunesamarbeid med tilhørende SLA avtale (Service Leveranse Avtale). I gjeldende avtale fremkommer det at skatteoppkreverfunksjonen tilhører økonomisjef. Andebu kommune har imidlertid et vedtak 16.06.2015 som sier at skatteoppkreverfunksjonen overføres til økonomisjef til rådgiver på skatt og avgift fra 20.05.2015. Så lenge Lardal kommune kjøper økonomitjenester fra Andebu kommune, må det fattes et likelydende vedtak i kommunestyret i Lardal kommune. Dette fremgår også av den samme saken i Andebu, KST 045/15.

Side 6 av 27 Skatteoppkreverens ansvar og myndighet følger av skattebetalingsloven 2-8, som utfylles av «Instruks for skatteoppkrevere», fastsatt av Skattedirektoratet 8. april 2014. Skattebetalingsloven kap 1, 1-1 pkt 1 og 2 frem til bokstav d omhandler arbeidsoppgavene skatteoppkreveren er pålagt. 1-1 Virkeområde (1) Loven gjelder betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (2) Med skatte- og avgiftskrav menes: a) Skatt på formue og inntekt og tonnasjeskatt etter skatteloven(formues- og inntektsskatt), skatt på forme og inntekt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard(svalbardskatt) og trygdeavgift etter folketrygdloven kapittel 23, herunder forskuddstrekk, forskuddsskatt og restskatt etter kapitlene 5 til 7 i loven her, samt krav på skatt fastsatt ved summarisk fellesoppgjør etter ligningsloven nr. 8. b) Skatt på inntekt etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister mv.(artistskatt) c) Skatt på formue og inntekt etter lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.(petroleumsskatt), herunder terminskatt og restskatt etter nevnte lov d) Arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven kapittel 23, herunder krav fastsatt ved summarisk felleoppgjør etter ligningsloven 9-5 nr. 8. Organisering av skatteoppkreverfunksjonen i kommunene Mens skatteoppkreverne faglig er underlagt Finansdepartementet, Skattedirektoratet og skattefogdkontoret i fylket, ligger det administrative ansvaret for skatteoppkreverne hos den enkelte kommune. Skattebetalingsloven 48 slår fast at den myndighet og de plikter som i loven er lagt til skatteoppkreveren, skal utøves av den «kommunale skatteoppkrever». Denne bestemmelsen forstås slik at den innebærer et krav om at det skal finnes en skatteoppkrever for hver kommune. Det er imidlertid etter gjeldende kommunelov av 1992 ikke lenger krav om at hver kommune skal ha ansatt en kommunekasserer. Utover at kommunen må ha ansatt en administrasjonssjef og en regnskapskyndig person, står kommunene nå i hovedsak fritt med hensyn til å organisere sin administrasjon slik de måtte ønske. Når det gjelder hvilken stilling kommunens skatteoppkreverfunksjon er lagt til, er det variasjon kommunene imellom. I noen kommuner ligger funksjonen til en særskilt kemner, bykasserer eller herredskasserer, mens den i andre kommuner ligger til økonomisjefen i kommunen. I Lardal kommune i dag er skatteoppkreverfunksjonen tillagt økonomisjefen i Andebu kommune, nedfelt i vertskommuneavtalen kommunene imellom. Den praktiske utførelsen av skatt og avgift i dag blir håndtert av saksbehandler/ rådgiver på skatt. Kompetansen og forvaltningen av skattespørsmål er derfor i all hovedsak ivaretatt av disse. Det formelle ansvaret som skatteoppkrever er tillagt økonomisjefen. Fra og med 2015 ble det ansatt ny økonomisjef (rekruttert internt) og den ledige stillingen som økonomirådgiver er ikke erstattet. Dette medfører at arbeidsområdet til økonomisjef har økt, og man vurderte det derfor som nødvendig å vurdere om skatteoppkreverfunksjonen skulle fortsette å være direkte knyttet til økonomisjefstillingen eller om den skulle ivaretas i linjen. Beregnet andel av økonomisjef til skatteoppkreverfunksjonen i både Andebu og Lardal kommuner har ligget på rundt 10 %. Rådmannen er av den oppfatning at skatteoppkreverfunksjonen bør ligge nærmest mulig der den praktiske utførelsen av funksjonen skjer. Det vil i Lardal bety at, så lenge økonomitjenestene kjøpes fra Andebu kommune, vil skatteoppkreverfunksjonen ligge til rådgiver innenfor skatt- og avgiftsområdet innen økonomiavdelingen. Innkrevingsmyndighet for den kommunale skatteoppkreveren er hjemlet i skattebetalingslovens 2-1 nr. 1, og medfører at det ikke må gis særlig delegasjon av myndighet knyttet til

Side 7 av 27 omorganiseringen. Det presiseres imidlertid at rådgiveren på skatt og avgift er underlagt økonomisjefen, og at det således fremdeles er økonomisjefen som har det formelle ansvaret for området, men at rådgiveren ved å få skatteoppkreverfunksjonen overført til seg har fått delegert myndighet til å utføre oppgaven som ligger til skatteoppkreverfunksjonen. Skulle man ha fristilt det formelle ansvaret fra økonomisjefen i kommunen måtte man ha opprettet en egen lederstilling for skatteoppkreverfunksjonen, og ansvaret måtte ha blitt overført til dette nye ledernivået i kommunen. Man har i Andebu kommune ikke ansett det som hensiktsmessig å opprette et mellomledernivå knyttet til skatt. Ved å overføre funksjonen til rådgiver på skatt har man vurdert at lik praksis har blitt sikret i forhold til andre områder innenfor økonomiavdelingen. Det anses dermed som hensiktsmessig at man opererer på samme måte for Lardal kommune. Rådmannen anbefaler at myndigheten fra 20.05.2015 delegeres til rådgiver på skatt og avgift. Stillingen som rådgiver på skatt og avgift inngår i økonomiavdelingen i Andebu og er underlagt økonomisjef. For ordens skyld gjøres oppmerksom på at Lardal kommune har sagt opp samarbeidsavtalen med Andebu. Avtalen er forutsatt avsluttet 31.12.2015, men man tar sikte på å lage en egen avtale i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2015. Forholdet til kommuneplanen: Saken har ingen direkte koblinger til kommuneplanen. Folkehelse: Ingen konsekvenser Miljø og klima: Ingen konsekvenser Økonomiske konsekvenser: Det er ingen økonomiske konsekvenser knyttet til saken. Vurdering og anbefaling: Saken ansees som en formalisering av eksisterende organisering av økonomitjenestene i Andebu kommune. Lardal kommune kjøper per i dag økonomitjenester fra Andebu kommune, og har organisert samtlige økonomitjenester i et vertskommunesamarbeid. Rådgiveren på skatt og avgift har ikke noe ansettelsesforhold i Lardal kommune, men er ansatt i vertskommunen Andebu. Lardal kommune må imidlertid fatte et likelydende vedtak som er fattet i kommunestyret i Andebu kommune. Dette lyder som følgende: «Skatteoppkreverfunksjonen overføres fra økonomisjef til rådgiver på skatt og avgift fra 20.05.2015».

Side 8 av 27 Lardal kommune Saksbehandler: Trine Ørbæk Telefon: 33 15 52 05 Avdeling for oppvekst og kultur JournalpostID: 15/4583 Orientering om status i arbeidet med organisering av kulturtjenester Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 01.09.2015 039/15 Kommunestyret 08.09.2015 052/15 Rådmannens innstilling Saken tas til orientering 01.09.2015 Formannskapet Møtebehandling: Votering: Rådmannens innstilling ble tatt til orientering. FS-039/15 Vedtak: Saken tas til orientering. Henvisninger: a) K-sak 044/15 Organisering av kulturtjenester Bakgrunn og faktaopplysninger: Kommunestyret fattet følgende vedtak i sak 044/15 den 25.6.2015: 1. Lardal kommune utarbeider et forslag til vertskommuneavtale med Larvik kommune innenfor bibliotektjenester, kulturskole, ungdommens kulturmønstring, den kulturelle skolesekken og den kulturelle spaserstokken med formål å sikre et godt faglig og robust tilbud, samt større bredde i tilbudene. 2. Dersom statlige midler for etablering av frivillighetssentral tildeles Lardal kommune, blir ansvarsområdene for den kommunalt ansatte følgende, gjeldende fra 1.10.2015: a. Saksbehandling av søknader om spillemidler b. Saksbehandling tilskudd lag og foreninger c. Friluftsliv d. Sekretærfunksjon idrettsråd, Stiftelsen Kjærra Fossepark, og Tunstyret Klokkergården, med rapportering til strategisk ledergruppe

Side 9 av 27 e. Kontaktperson Geoparken f. Kontaktperson Vestfold Festspillene g. Kontakt med lag, foreninger og de frivillige h. Initiere, mobilisere og samordne frivillig aktivitet 3. Døgnåpent bibliotek etableres i Lardal kommune høsten 2015. Engangsinvestering kr. 70 000,- finansieres ved bruk av generelt disposisjonsfond, konto 25650000 I perioden etter kommunestyrets vedtak har det vært dialog mellom kommunene. Forslag til vertskommuneavtale er utarbeidet, og er videresendt til gjennomgang hos kommuneadvokaten i Larvik kommune. Den 4.8.2015 ble det avholdt et møte hvor kommunalsjef for oppvekst og kultur i Lardal kommune og virksomhetsleder for kultur, idrett og fritid, leder av kulturskolen og rådgiver innenfor kultur, deltok. I møtet ble det diskutert videre prosess, og hvor man ble enige om å inkludere de ansatte ved Lardal bibliotek og Larvik bibliotek, og de ansatte ved Lardal kulturskole og Larvik kulturskole til samarbeidsmøter der det diskuteres hvordan et slikt samarbeid kan utvikles og gjennomføres. Larvik kommune ved virksomhetsleder for kultur, idrett og fritid har oversendt forslag til datoer for samarbeidsmøter, og det søkes å gjennomføre møtene i begynnelsen av september måned. Forholdet til kommuneplanen: Tiltaket er innenfor satsningsområder og mål i kommuneplanens samfunnsdel. Ett av tiltakene under satsningsområde Lardal kommune i et langsiktig perspektiv er «Samarbeid for å løse Lardal kommunes oppgaver/tjenester til innbyggerne søkes løst gjennom samarbeid med Larvik kommune». Under satsningsområde Kommuneorganisasjon gis det uttrykk for at «Det er en overordnet målsetting at kommunen skal levere tjenester av god kvalitet til brukere og innbyggere ut fra de rammebetingelser kommunen har». Ett av delmålene er «Levere tjenester av god kvalitet» med følgende tiltak: Setter tydelige mål for kvalitet i tjenestene Har tydelige forventinger til ledere og medarbeidere Internkontroll er en integrert del av hele organisasjonen, og inngår som et viktig virkemiddel for forbedring og utvikling av tjenestene Har gode evaluerings-/rapporteringssystemer Synliggjør muligheter og utfordringer Økonomiske konsekvenser: I saksutredningen i sak 044/15 er det lagt til grunn at samarbeidet skal gjennomføres innenfor den kostnadsrammen Lardal kommune har innenfor områdene i 2015 og 2016. Vurdering og anbefaling: Det er lagt opp til en prosess med involvering av ansatte i begge kommuner innenfor områdene bibliotek og kulturtjenester i forhold til å se på mulighetene for hvordan et samarbeid kan utvikles og gjennomføres. En slik prosess vil bidra til at ansatte i begge kommuner blir kjent med hverandre, og vil få fram innspill og synspunkter fra de som jobber i tjenestene og som vet best hvordan tjenestene fungerer i hverdagen. Prosessen vil bidra til å få fram et godt grunnlag når forslag til hvordan et samarbeid kan utvikles og gjennomføres legges frem for formannskap og kommunestyre.

Side 10 av 27 Prosessen det legges opp til vil medføre at rådmann først vil kunne legge fram forslag til vertskommuneavtale, hvor kvalitet og omfang på det som skal leveres er tydelig definert, når prosess med ansatte er gjennomført. Rådmann vil, forutsatt at prosess med ansatte er gjennomført, legge fram forslag til vertskommuneavtale for formannskap og kommunestyre etter konstituering av nytt kommunestyre høsten 2015.

Side 11 av 27 Lardal kommune Saksbehandler: Mette Hvål Telefon: 33 15 52 32 JournalpostID: 15/2828 Innhold, organisering og finansiering av framtidig etablererveiledning og entreprenørskapssatsing i Vestfold Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 08.09.2015 053/15 Rådmannens innstilling 1. Lardal kommune slutter seg til ny helhetlig modell for etablererveiledning og entreprenørskap i Vestfold som skissert i saken. 2. Lardal kommune vil opprettholde eierskapet til i Start i Vestfold i henhold til tidligere inngåtte avtaler, og legge dette til grunn for sitt videre engasjement. 3. Lardal kommune ser positivt på intensjonen om at kommunene øker den samlede lokale ressursinnsatsen. 4. Eventuelle økonomiske konsekvenser for kommunen avklares i forbindelse med budsjett 2016 og økonomiplan 2017 19. Henvisninger: a) Ny inkubatorløsning for Vestfold? Forstudie. Næringssenteret i Vestfold, mars 2014 b) Gründere og entreprenørskap. Notat fra tematisk arbeidsgruppe i RPVI, april 2014 c) Mer verdiskaping gjennom entreprenørskap beskrivelse av en mulig forbedret modell for etablererstøtte i Vestfold. Oxford Research, oktober 2014 d)./ Entreprenørskapsprosjektet sluttrapport e) Saksforelegg til fylkestinget 11.6.2015 http://opengov.cloudapp.net/meetings/vestfoldfk/agendaitems/details/204015 f) http://www.startivestfold.no/ Bakgrunn og faktaopplysninger: Gjennom arbeidet med regional plan for verdiskaping og innovasjon (RPVI) er det vist at Vestfold har betydelige utfordringer med lav verdiskaping i næringslivet, med direkte konsekvenser for offentlig velferdsproduksjon. Derfor ligger det i den regionale planen en egen satsing på gründere og entreprenørskap. Ett av flere tiltak er å avklare innhold, organisering og finansiering av etablererveiledning og entreprenørskapssatsing i Vestfold. Med grunnlag i rapport fra tematisk arbeidsgruppe underveis i planprosessen og et oppdrag gjennomført av Oxford Research, besluttet Rådmannskollegiet sammen med fylkeskommunen å nedsette en egen arbeidsgruppe for å komme med konkrete forslag. Arbeidsgruppas rapport med forslag til justert modell er drøftet i rådmannskollegiet. Rådmannskollegiet tok rapporten med

Side 12 av 27 forslag modell og retning til positiv etterretning, og det legges fram likartet sak i fylkeskommunens og kommunenes politiske organer, med sikte på politisk avklaring. Oxford Research gav i sin rapport fra oktober 2014 følgende anbefaling: Vestfold bør endre fokus fra et breddetilbud med moderate ambisjoner til et helhetlig og kompetent apparat som også følger opp entreprenører som kan skape store verdier. Bredden skal ivaretas, men etablerere og gründere med vekstpotensial må prioriteres. Aktørkartet må gjøres noe enklere, rollefordelingen må tydeliggjøres. Systemet må ta vare på ulike type etablerere, skape en helhetlig modell. Overlappet mellom aktørene må søkes redusert, selv om dette ikke er veldig stort i dag. START-apparatet synes å fungere rimelig bra, men det er stort behov for å styrke og profesjonalisere dette. START må bygges ut til å bli en kompetent «1. linje» som både kan ivareta et «demokratisk» breddetilbud og ta hånd om vekstetablerere og stimulere etablerere med potensial til å øke sitt ambisjonsnivå. Ressursene i START må økes en del, målsettingene må endres for å inkludere fokus på vekstetablerere. Det er særlig behov for en «2. linje» til å bistå bedrifter med stort verdiskapingspotensial, men som ikke når igjennom hos Innovasjon Norge fordi deres innovasjonshøyde er for lav. Denne typen virksomheter er svært viktige for sysselsetting og verdiskaping. Det er her det finnes et tydeligst «hull» i dagens støtteapparat. Tilbudet bør utvikles i samarbeid mellom alle aktørene i fylket, men i praksis knyttes tett opp mot START. START bør få tilgjengeliggjort ressurser slik at koordinatorene gis mulighet til å følge opp etablererne på en annen måte enn i dag. I dette arbeidet må etablerere med størst potensial prioriteres. Videre må START utstyres med en «verktøykasse» med tilbud som skal settes inn i forhold til hver enkelt etableres behov. Dette kan være kursopplegg, mentor-støtte, potensielle styremedlemmer, nettverksgrupper, forretningsutviklings-prosesser mv. For etablerere med internasjonalt potensial må det utvikles et samlet inkubatortilbud. Det er naturlig å ta utgangspunkt i Silicia på Campus Vestfold, som allerede er en SIVA-støttet inkubator. Silicia bør inngå avtaler med blant annet Gründerhuset på Nøtterøy om en såkalt «distribuert» inkubatormodell. Arbeidsgruppa slutter seg til vurderingene og anbefalingene fra Oxford Research, og peker på følgende begrunnelse for endringer: Gjennom RPVI endres fokus mot økt verdiskaping, for lite fokus på vekstbedrifter i dag For lite koordinering, helhet og sammenheng mellom aktørene i dag Delvis konkurranse mellom aktørene og utydelighet mellom disse fører til for lav ressursutnyttelse og måleffektivitet, og et uoversiktlig tilbud til brukerne Behovet for å skape et sterkere og mer attraktivt gründermiljø i Vestfold som kan stimulere til mer gründerskap i Vestfold og tiltrekke seg gründere utenfra Dagens modell er beskrevet i arbeidsgruppas rapport (vedlagt). Lokal ressursinnsats hos STARTkoordinatorene i 6 kommuner er i 2014 oppgitt til 2 ¼ årsverk. Flere av koordinatorene betjener en eller flere kommuner i tillegg til egen kommune. Arbeidsgruppa peker på viktige verdier å ta vare på Felles kommunalt eierskap til START som basis for næringsutviklingsengasjementet Fellesskapet kommunene og fylkeskommunen har omkring START. Et felles apparat har stor verdi, og bidrar til å utvikle en helhetlig modell. Det store private engasjementet i START gjennom «de gode hjelperne» (dvs. revisjon, bank, regnskap mm) er unikt og må sikres også i ny modell. Modellen må bidra til gode relasjoner med Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd, slik at Vestfold får del i nasjonale programmer og ordninger som støtter opp under entreprenørskap. Dette gjelder blant annet SIVAs støtte til inkubatorer, Innovasjon Norges ulike tjenester og nasjonale private organisasjoner som Connect. Anbefalinger om justert modell

Side 13 av 27 Arbeidsgruppa har skissert et konkret forslag til ny modell for etablererveiledning og entreprenørskapsinnsats i Vestfold. Det anbefales en modell der det bygges på: 1. linje: forsterket og utvidet START i Vestfold, enhetlig og sterkere tilbud i hele fylket. 2. linje: tilbudet til vekstetablerere. START utstyres med flere verktøy som tilbys etter behov. Flere lokale gründerhus er viktige elementer i dette. Andre elementer kan være ulike typer spesialistkompetanse, nettverksgrupper og økonomiske tilskudd. Den operative delen av START har lokal forankring, og forutsetter tett samarbeid mellom kommunene. Det felles inkubatortilbudet i og rundt Silicia i Forskningsparken på Campus Vestfold, med «Ekspress-kanalen»: Silicia, Connect og Innovasjon Norge. Arbeidsgruppa mener kommunene bør legge større ressurser inn i tilbudet de lokale STARTkoordinatorene gir, samt bidra til etablering av flere lokale gründerhus etter modell av Gründerhuset på Nøtterøy. Arbeidsgruppa legger til grunn at en større lokal innsats vil gi god effekt tilbake gjennom at det samtidig bygges opp et bedre, mer omfattende og mer helhetlig tilbud regionalt for etablerere med vekstpotensial. Derfor er fylkeskommunen utfordret til å legge større ressurser inn i det regionale, felles tilbudet. Stiftelsen Nettverksbanken Vestfold er ikke foreslått som del av ny, revidert modell: Det er viktige grunner til å legge START som fundamentet i ny modell, da det er svært viktig å ta vare på det kommunale eierskapet og engasjementet

Side 14 av 27 Det er ønskelig med en enklere modell med færre enkeltaktører, med tydelig rolledeling RPVI har svært tydelig fokus på verdiskaping og vekstbedrifter. Nettverksbanken er fortsatt i hovedsak et tilbud til levebrødsbedrifter Nettverk som verktøy kan være et godt tilbud til mange etablerere på ulike nivåer, men det er ikke formålstjenlig å organisere dette verktøyet i egen organisasjon. Økonomiske konsekvenser: Økonomiske konsekvenser av arbeidsgruppas forslag Arbeidsgruppa er enig med Oxford Research om at nivået på det lokale START-tilbudet og ulikhetene mellom kommunene gjør det klart ønskelig med økte ressurser. 2 ¼ årsverk er et svært begrenset tilbud. En økning til totalt 4 årsverk er fortsatt moderat. Arbeidsgruppa mener de 12 eierkommunene sammen må avklare hvor og hvordan den økte innsatsen skal komme. I tillegg til Nøtterøy/Tønsberg, er det ønskelig med lokale gründerhus i Larvik, Sandefjord og Horten. Etter modell fra Nøtterøy/Tønsberg bør etablering og drift håndteres i samarbeid med private aktører. Fellesbudsjettet for START er delt mellom kommunene og fylkeskommunen med 500.000 kr fra hver. Kommunene har for 2015 indeksregulert dette til 525.000 kr som følge av økt folketall. Arbeidsgruppa foreslår at fylkeskommunen følger opp. Utvidelsen av START forutsetter etter arbeidsgruppas oppfatning daglig leder i full stilling til å koordinere, vedlikeholde og videreutvikle det samlede tilbudet. Økningen anslås inntil 500.000 kr i året. Fylkeskommunen anmodes å dekke dette. Det er videre viktig med økte ressurser for å styrke det operative faglige tilbudet rundt etablerere som anses å ha større vekstpotensial. I dette ligger å sikre ressursgrunnlaget for den regionale overbygningen til START, nødvendig samspill og samordning med Silicia og øvrige aktører i Forskningsparken. Da dette har en klart regional innretning, anmoder arbeidsgruppa fylkeskommunen å dekke dette gjennom egen bevilgning i størrelsesorden 0,5 til 1 mill. kr i året. Det er ønskelig at tilbudet fra Silicia økes i Forskningsparken og at det gis tilbud i samarbeid med lokale gründerhus. SIVA gir i dag et årlig tilskudd på 1 mill. kr til Silicia. Arbeidsgruppa er svært fornøyd med dette og legger til grunn at dette videreføres og sikrer driftsgrunnlaget for et meget viktig element i den nye modellen. I tillegg til mulighetene for økte bevilgninger fra SIVA anbefaler arbeidsgruppa at fylkeskommunen viderefører sin bevilgning på 500.000 kr som årlig driftstilskudd. Slik bevilgning er allerede gitt for 2014 og 2015. Arbeidsgruppa anbefaler også fylkeskommunen å videreføre driftsbidraget til Connect Østlandet basert på tilstedeværelse primært i Forskningsparken. Arbeidsgruppa skisserer således en modell der kommunene oppfordres til å øke det lokale tilbudet for på den måten i større grad få tilgang til den økte ressursinnsatsen regionalt. Denne består av videre oppbygging av inkubatoren Silicia i samspill med lokale gründerhus, og fylkeskommunale bevilgninger på 1 mill. kr til styrket innsats overfor etablerere med stort vekstpotensial. Direkte økonomiske konsekvenser for kommunene av arbeidsgruppas forslag: Kommunens årlig bidrag til fellesbudsjett START i Vestfold opprettholdes uendret og er knyttet til innbyggertall 12 kommuner sammen avklarer hvordan økt lokal ressursinnsats fordeles; spleiselag, omdisponering av eksisterende stillingsressurser eller nyansettelser Utgifter til etablering og drift av lokale grunderhus forutsettes primært finansiert av private. Fylkestinget behandlet saken i møte 11.06.2015, sak 51/15, og fattet følgende vedtak: 1. Vestfold fylkeskommune slutter seg til ny helhetlig modell for etablererveiledning og entreprenørskap i Vestfold som skissert i saken, men velger å opprettholde tilskuddet til Nettverksbanken. Det bes om økt rapportering og evaluering av stiftelsens resultater. 2. Fylkesutvalget understreker viktigheten av at også kommunene følger opp forslagene i ny modell med sikte på realisering av denne fra 2016. 3. Økonomiske konsekvenser av ny helhetlig modell tas opp i forbindelse med budsjett 2016 og økonomiplan 2017-19.

Side 15 av 27 I sine bemerkninger i saken skriver fylkesrådmannen følgende om innstillingens punkt 2: Fordi den brede forankringen i kommune-vestfold understrekes så sterkt, forventer fylkesrådmannen at denne forankringen også kommer til uttrykk ved behandlingen i kommunene. Det at satsingen bygger på fellesskap og gjensidighet vil være grunnleggende for å lykkes. Denne forventningen ligger også til grunn når fylkesrådmannen anbefaler fylkesutvalget å slutte seg til forslaget fra arbeidsgruppa. Vurdering og anbefaling: Lardal kommune har en målsetting om å bevare både kommunale og private arbeidsplasser i Lardal, og videreutvikle industriområdet på Berganmoen for å sikre arbeidsplasser i privat næringsliv i framtida. Et viktig tiltak for å nå målsettingen vil være å legge til rette for nyetableringer, både når det gjelder levebrødsbedrifter og etablerere som anses å ha større vekstpotensial. START kan bidra med målrettet bistand og støtte ved nyetableringer, og kan gi råd i forhold til den enkelte som ønsker å etablere seg. START bør legges som fundament i ny modell, men det er ønskelig med en enklere modell med færre aktører og en tydeligere rolledeling. START bør derfor utvikles og utstyres med flere verktøy som tilbys etter behov. Det vil være viktig å ta vare på det kommunale eierskapet og engasjementet videre i ny modell. Forslag til vedtak: 1. Lardal kommune slutter seg til ny helhetlig modell for etablererveiledning og entreprenørskap i Vestfold som skissert i saken. 2. Lardal kommune vil opprettholde eierskapet til i Start i Vestfold i henhold til tidligere inngåtte avtaler, og legge dette til grunn for sitt videre engasjement. 3. Lardal kommune ser positivt på intensjonen om at kommunene øker den samlede lokale ressursinnsatsen. 4. Eventuelle økonomiske konsekvenser for kommunen avklares i forbindelse med budsjett 2016 og økonomiplan 2017 19.

Side 16 av 27 Lardal kommune Saksbehandler: Mette Hvål Telefon: 33 15 52 32 JournalpostID: 15/4356 Revidering av overordnet samarbeidsavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 08.09.2015 054/15 Rådmannens innstilling 1. Revidert overordnet samarbeidsavtale mellom Lardal kommune og SiV HF godkjennes. Henvisninger: a) Første behandling av overordnet samarbeidsavtale dato 31.01.2012 b) Gjeldende overordnet samarbeidsavtale, revidert august 2013 c) Revidert overordnet samarbeidsavtale mellom Lardal kommune og SiV HF d) Avtale om felles lokal tvisteløsningsnemd i Vestfold e) Vertskommunesamarbeidsavtale om sekretariatfunksjon for overordnet samhandlingsutvalg og samhandlingsutvalg f) Oversikt over samtlige avtaler: http://www.larvik.kommune.no/no/landingssider/helsesamarbeid-i-vestfold- /Samarbeidsavtaler/ Bakgrunn og faktaopplysninger: Helseforetak og kommuner er lovpålagt å inngå overordnet samarbeidsavtale og ulike delavtaler for å regulere samarbeidet om helsetjenester mellom partene. Disse skal evalueres årlig. Det er påbegynt en større gjennomgang av alle samarbeidsavtaler i Vestfold. Denne prosessen vil en del av handlingsplanen 2016, og er ventet ferdig i løpet av første halvår 2016. Gjennomgangen skal sikre at avtalene er i samsvar med gjeldende lovverk og forskrifter, samtidig er det opparbeidet viktige erfaringer i samhandlingen mellom partene som gjør at det kan være behov for justeringer. Overordnet samarbeidsutvalg (OSU), bestående av 3 rådmenn oppnevnt av rådmannskollegiet i Vestfold, sykehusdirektøren og hans ledelse, i tillegg møter samhandlingssjef og samhandlingsdirektør fra sykehuset, og kommunenes samhandlingskoordinator, har i løpet av 2014 og 2015 hatt til behandling følgende avtaler med forslag til endringer/justeringer: Overordnet samarbeidsavtale. Overordnet samarbeidsutvalg behandlet sak om fremgangsmåte vedrørende uenighet, kap. 10 i overordnet samarbeidsavtale (sak 3/2015), og anbefaler at bruk av

Side 17 av 27 lokal tvistenemd utgår og at nasjonal tvisteløsningsnemd benyttes ved eventuell uenighet. Overordnet samarbeidsavtale, kapittel 10 er revidert som følge av dette. Delavtale b) om henvisning til og innleggelse i sykehus. Overordnet samarbeidsutvalg behandlet forslag til avtale i sak 12/2015, og godkjente delavtale b) under forutsetning av enighet om retningslinjer. Rutine for bistand fra kommunalt ansatt er revidert i avtalen. Delavtale d1 og d2. Delavtale d) er delt i to avtaler, en for akuttmedisinsk kjede og en for beredskapssamarbeid. Delavtalen for «akuttmedisinsk kjede» er en ny avtale hvor de viktigste endringene er: Samarbeid om planer for den akuttmedisinske kjede er utdypet Det er tatt inn et avsnitt om samhandling og kommunikasjon i Nødnett Det er tatt inn et avsnitt om telefoni/nødnetts-konsultasjon mellom AMK og vakthavende lege i kommunen Oversikt over førsterespondenttjenester i den enkelte kommune I ny delavtale beredskap er det presisert å etablere en arena knyttet til beredskapsplanverk hvor SiV og kommunene tar ansvar for at planverk blir utarbeidet, iverksatt og vedlikeholdt. Delavtale j) Samarbeid om IKT løsninger lokalt (elektronisk kommunikasjon av pasientinformasjon). Den viktigste endringen er etablering av en IKT samhandlingsgruppe for å følge opp avtalen. Overordnet samhandlingsutvalg anbefaler partene å godkjenne fremforhandlede avtaler. Overordnet samarbeidsavtale må godkjennes av kommunestyret, delavtalene kan godkjennes av rådmann (jf. K-sak 46/13). Økonomiske konsekvenser: Partene finansierer sin del av utarbeidelse og gjennomføring av revidering av overordnet samarbeidsavtale. Samhandlingskoordinator Vertskommunesamarbeidsavtale om sekretariatfunksjon for overordnet samhandlingsutvalg og samhandlingsutvalg Det opprettes et felles sekretariat for å ivareta arbeidet på daglig basis og betjene OSU og SU. Dette er en videreføring av dagens praksis hvor kommunenes person i sekretariatet har vært prosjektansatt og finansiert av eksterne midler. Prosjektet avsluttes 31.10.2013. Det er derfor behov for å avtalefeste kommunens representant i sekretariatet. Sekretariatet organiseres som et administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28-1b. Larvik kommune er vertskommune for samarbeidet. Vertskommunens kostnader ved sekretariatsansvaret dekkes med 50% fordelt etter samme beløp på hver av deltakerkommunene, og 50% av kostnadene etter innbyggertall. Vurdering og anbefaling: Samhandlingsreformen er en retningsreform som vil bli innført over flere år, og det vil trolig bli behov for revidering av denne avtalen årlig etter hvert som samarbeidsområdene blir utvidet. Gjeldende overordnet avtale ble inngått med utgangspunkt i lov og forskrift, revideringen tar hensyn til de praktiske erfaringene som kommunene og helseforetaket har gjort det siste året.

Side 18 av 27 Lardal kommune Saksbehandler: Morten Ulleberg Telefon: 33 15 52 06 Avdeling for miljø - teknikk - næring JournalpostID: 15/4013 Høring. Regional plan for klima og energi 2016-2020 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 01.09.2015 040/15 Kommunestyret 08.09.2015 055/15 Rådmannens innstilling Lardal kommune slutter seg til forslag til Regional plan for klima og energi 2016-2020 med Handlingsprogram for 2016. 01.09.2015 Formannskapet Møtebehandling: Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. FS-040/15 Vedtak: Lardal kommune slutter seg til forslag til Regional plan for klima og energi 2016-2020 med Handlingsprogram for 2016. Henvisninger: Digitale vedlegg, via møteplanen på www.lardal.kommune.no: a) Regional plan for klima og energi 2016-2020. Høringsforslag. b) Forslag til handlingsprogram for 2016 for Regional plan for klima og energi 2016-2020.

Side 19 av 27 Andre henvisninger c) Høringsside på www.vfk.no. (Gå inn via planlegging i toppfanen). d) Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Vedtatt ved kgl res. 12.06.15. (Finnes ved å google full tittel) Bakgrunn og faktaopplysninger: Vestfold fylkeskommune har sendt til høring: - forslag til Regional plan for klima og energi 2016-2020 (RPKE), med - forslag til handlingsprogram for 2016. Frist for uttalelse er 10.09.15. Planen er et ledd i det globale og nasjonale klimaarbeidet. En viktig føring er regjeringens Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (vedtatt ved kongelig resolusjon 12.06.15) for kommende kommunestyre- og fylkestingsperiode. Utdrag: For å hindre alvorlige klimaendringer må vi i årene som kommer forberede oss på en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn. Vi må også tilpasse oss effekten av klimaendringer som allerede skjer. Dette krever at vi tar i bruk sterkere virkemidler enn vi har gjort til nå, og at vi sikrer effektiv ressursutnyttelse i areal- og samfunnsutviklingen. Samtidig blir det viktig å legge til rette for økt verdiskaping og næringsutvikling, og innovasjon og vekst i nye og grønne næringer. Regjeringen vil fremheve kommunenes og fylkeskommunenes sentrale roller som utviklingsaktør og planmyndighet i arbeidet for et sikkert, vekstkraftig og miljø- og klimavennlig samfunn. Menneskeskapte utslipp av klimagasser er hovedårsaken til klimaendringene de siste 50 årene. Regjeringen fører en ambisiøs nasjonal klimapolitikk og forsterker klimaforliket. Norge er i dialog med EU om en felles avtale for reduksjon av utslippene på minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990-nivået. Norge skal videre bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Regional og kommunal planlegging er viktig for å begrense energiforbruk og klimagassutslipp. Alle beslutninger om lokalisering og utforming av næringsvirksomhet, boliger, infrastruktur og tjenester påvirker energiforbruk og utslipp i lang tid fremover. For å møte overgangen til lavutslippssamfunnet må det legges stor vekt på effektiv arealbruk, og på å samordne arealbruken og transportsystemet. I nye utbyggingsområder for nærings- og boligformål bør muligheter for bruk av spillvarme, jordvarme og sjøvarme utnyttes. Regjeringen utarbeider nye energikrav som også skal bidra til mer energieffektive og klimavennlige bygg. Selv om vi reduserer utslippene, vil klimaendringene forsterke utfordringene som naturforholdene i landet vårt allerede gir. Stigende havnivå, økt flom- og skredfare, mer ekstremvær og store og intense nedbørmengder gir økte og nye utfordringer for planleggingen. Naturhendelser har i økende grad de siste årene vist at hele lokalsamfunn kan rammes, med fare for tap av liv, helse og kritisk infrastruktur. Omfanget av erstatning etter naturskader har økt betydelig de siste ti årene. Klimaendringene omfatter også mer langsiktige effekter på blant annet naturmangfold og naturbaserte næringer. Rådmannen mener at regjeringen med dette etablerer et grunnlag som kommunen i sin behandling av RPKE må oppfatte som fakta (erkjennelser/sannheter som ikke er gjenstand for diskusjon), herunder: Klimaet er i endring. Klimaendringene er en svært stor utfordring for mennesker og natur. Globalt og lokalt. Menneskeskapte utslipp av klimagasser er hovedårsaken til klimaendringene.

Side 20 av 27 Utslipp av klimagasser skal reduseres. Pr i dag er intensjonen for Norge 40% eller mer reduksjon av klimagasser innen 2030 sammenlignet med 1990. Kommunen skal arbeide aktivt for at energiforbruk og klimagassutslipp reduseres. Kommunen skal arbeide aktivt for å forebygge og redusere omfanget av naturskader som følge av klimaendringene. Vurdering og anbefaling: Generelt De to dokumentene som er til høring (Planen for perioden 2016-2020 med Handlingsprogrammet for tiltak som starter opp i 2016) er skrevet enkelt. Det er lett å få tak på sammenhengen: Kunnskaper om klimaendring og konsekvenser Erkjennelse av utfordringer Mål Innsatsområder med strategier Handling (tiltak). Planen følger opp den Nasjonale forventningen til regionalt nivå når det gjelder utvikling på klimaog energiområdet. (Jf utdraget over). Og den er bygd slik at den enkelt kan utvikles, herunder ved årlig rullering (endring, tilpassing) av handlingsprogrammet. Den engasjerer et spekter av aktører. Også privat sektor, og ikke bare offentlig forvaltning. Planen og Handlingsprogrammet synes å bevege utviklingen i fylket i riktig retning. Rådmannen har imidlertid ikke tilstrekkelige kunnskaper til å kunne mene noe om hvor effektive tiltakene som foreslås er. Kjernespørsmålet blir jo om bevegelsen er sterk nok til at målet på 40 % utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990 faktisk vil bli nådd. Planen er ikke klar på det. Dette speiler den nasjonale (og internasjonale) utydeligheten når det gjelder styrken av forpliktelse. Det er bare å vise til regjeringens formulering over, som kan oppfattes mer som en intensjon enn et forpliktende mål. Ut over å bemerke det, ligger det utenfor rådmannens kompetanse å ha meninger om 40 % målet, og styrken/forpliktelsen i det. Virkning for Lardal kommune Planen gir ikke kommunen nye oppgaver og nytt ansvar. Men handlingsprogrammet setter i gang tiltak hvor kommunen forventes å bidra. Det som synes mest aktuelt er: - Tiltak 2. 1. Oppfølging av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) ved å bygge mer tett og sentralt. For å redusere utslipp fra bilkjøring. - Tiltak 2. 2. Ladestasjoner for el-biler. Bør etter hvert etableres i Svarstad, for eksempel ved pendlerparkeringen ved busstasjonen. - Tiltak 2. 3. Offentlige tjenestebiler skal etter hvert bli utslippsfrie. - Tiltak 3. 1. Energisparing i offentlige bygg. - Tiltak 4. 1. Klimatilpassing i kommunen. Eks flom og skred. Økt kompetanse og forebygging. - Tiltak 4. 3. Klimatilpassing i landbruket. Forebygging av skader. Utnytting av nytt potensialet ved økt temperatur. - Tiltak 5. 1. Grønne innkjøp. For å spare energi og redusere utslipp. - Tiltak 5. 2. Styrke klima- og energiplanlegging og tiltak, herunder i kommunene.

Side 21 av 27 Kommunen vil måtte bidra med ressurser. Pr nå kan ikke rådmannen si hvor mye. Det vil også avhenge av kommunens egen ambisjon. Ressursbruken vil også kunne gi gevinster, for eksempel sparte energiutgifter.

Side 22 av 27 Lardal kommune Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød Telefon: 33155200 Fellestjenester JournalpostID: 15/4534 Digital politikerløsning Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 01.09.2015 041/15 Kommunestyret 08.09.2015 056/15 Rådmannens innstilling 1. Det innføres elektroniske saksdokumenter ved bruk av nettbrett for alle folkevalgte organer i Lardal kommune fra og med konstituering av nytt kommunestyre høsten 2015. 2. Papirversjon utgår som følge av dette. Særskilte avtaler gjøres kun unntaksvis. 3. Folkevalgte som trer ut av folkevalgte organer i Lardal kommune etter endt periode får beholde nettbrettet privat. Dersom et medlem trer ut før periodens slutt skal nettbrettet leveres inn til administrasjon slik at det kan settes opp til en ny folkevalgt. Det tegnes avtale vedrørende eierforhold, bruk og ansvar for nettbrett med hver folkevalgt. 01.09.2015 Formannskapet Møtebehandling: Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. FS-041/15 Vedtak: 1. Det innføres elektroniske saksdokumenter ved bruk av nettbrett for alle folkevalgte organer i Lardal kommune fra og med konstituering av nytt kommunestyre høsten 2015. 2. Papirversjon utgår som følge av dette. Særskilte avtaler gjøres kun unntaksvis. 3. Folkevalgte som trer ut av folkevalgte organer i Lardal kommune etter endt periode får beholde nettbrettet privat. Dersom et medlem trer ut før periodens slutt skal nettbrettet leveres inn til administrasjon slik at det kan settes opp til en ny folkevalgt. Det tegnes avtale vedrørende eierforhold, bruk og ansvar for nettbrett med hver folkevalgt.

Side 23 av 27 Henvisninger: a)./ Bruksavtale nettbrett til folkevalgte b) Budsjett 2014 (Økonomiplan 2014-2017) c) Budsjett 2015 (Økonomiplan 2015-2018) Bakgrunn og faktaopplysninger: I vedtatt budsjett for 2014 (Økonomiplan 2014-2017) ble det satt av kr. 120.000,- for at digital politikerløsning skulle innføres etter valget i 2015. I vedtatt budsjett for 2015 ble summen redusert til kr. 100 000,- (Økonomiplan 2015-2018). Forholdet til kommuneplanen: Ikke vurdert. Folkehelse: Ikke vurdert. Miljø og klima: En digital løsning er et langt mer miljøvennlig alternativ enn dagens kopiering, papirforbruk og frankeringskostnader. Økonomiske konsekvenser: Det er lagt til grunn anskaffelse av ca. 30 nettbrett. Prisanslag basert på 30 lesebrett, kostnader til nødvendige app er, sentralt oppsett og opplæring er kr. 100.000,-. Beløpet er innarbeidet i budsjett 2015. Vurdering og anbefaling: For å effektivisere og modernisere saksbehandlingen i kommunestyret, formannskapet, utvalgene, administrasjonsutvalget, kontrollutvalget og i rådet for eldre og funksjonshemmede, legges det til rette for at folkevalgte representanter skal kunne ha tilgang til saksdokumenter m.m. gjennom brukervennlig digitalt medium med tilhørende funksjonell programvare. Bruk av nettbrett gir tilgang til et lett søkbart arkiv av saksdokumenter, m.m. Løsningen gir på en enkelt og lettvint måte mulighet for å merke tekst og sette inn egne notater i saksdokumenter dersom det er ønskelig. Nesten alle Vestfoldkommunene har i dag tatt i bruk nettbrett. Administrasjon har vært i kontakt med andre kommuner slik at den digitale løsningen velges basert på de beste erfaringer kommunene har, med tanke på valg av nettbrett, programvare, politikeropplæring etc. Digital politikerløsning tas i bruk fra og med konstituering av nytt kommunestyre høsten 2015. I denne møteserien vil alle saksdokumenter med vedlegg automatisk legges over på den enkelte politikers nettbrett. Det vil bli gitt opplæring før løsningen tas i bruk. Det forutsettes at alle folkevalgte har tilgang til trådløst nettverk for å få lastet ned dokumenter til nettbrettet. Trådløst nettverk er tilgengelig i hele Herredshuset. Det legges opp til at kommunestyrets medlemmer som trer ut av kommunestyret etter endt periode får beholde nettbrettet privat. Dersom et medlem trer ut før periodens slutt skal nettbrettet leveres inn til administrasjon slik at det kan settes opp til en ny folkevalgt. Det tegnes avtale vedrørende eierforhold, bruk og ansvar for nettbrett med hver folkevalgt. Private nettbrett kan benyttes forutsatt

Side 24 av 27 at det ikke skaper utfordringer for systemet og urimelig merarbeid for administrasjonen. Det ytes ikke kompensasjon for private nettbrett. Full innføring av elektroniske saksdokumenter ved bruk av nettbrett gjøres når løsning er etablert og opplæring gjennomført. Papirversjon utgår som følge av dette. Unntak gjøres kun etter særskilt avtale. Varamedlemmer som i dag mottar sakspapirer på e-post og som ikke er omfattet av målgruppen for nettbrett vil etter innføring av digital politikerløsning fremdeles motta sakspapirer på e-post som før. Alternativt for varamedlemmene vil være å gjøre seg kjent med sakspapirene via kommunens hjemmeside.

Side 25 av 27 Lardal kommune Saksbehandler: Unn Kristi Bruserød Telefon: 33155200 Fellestjenester JournalpostID: 15/2775 TV-aksjon 2015 - Regnskogfondet Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 01.09.2015 042/15 Kommunestyret 08.09.2015 057/15 Rådmannens innstilling TV-aksjonen 2015 Regnskogfondet ytes tilskudd stort kr. Beløpet belastes reserverte tilleggsbevilgninger 14900 1000 1000 01.09.2015 Formannskapet Møtebehandling: Liv Grinde (AP) fremmet følgende forslag: TV-aksjonen 2015 Regnskogfondet ytes tilskudd stort kr 10.000. Beløpet belastes reserverte tilleggsbevilgninger 14900 1000 1000 Votering: Liv Grindes (AP) forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. FS-042/15 Vedtak: TV-aksjonen 2015 Regnskogfondet ytes tilskudd stort kr 10.000. Beløpet belastes reserverte tilleggsbevilgninger 14900 1000 1000 Henvisninger: a) Brev fylkesaksjonsleder i Vestfold datert 22.04.2015 om anmodning om opprettelse av kommunekomité. b) /. Brev fra fylkesaksjonsleder om oppfordring til å gi et bidrag til TV-aksjonen 2015 datert 13.08.2015 Bakgrunn og faktaopplysninger: TV-aksjonen NRK 2015 går til Regnskogfondets arbeid med å redde regnskog i nært samarbeid med menneskene som bor der. Midlene fra årets TV-aksjon skal redde et regnskogsområde større enn hele Norge og Danmark til sammen.

Side 26 av 27 Regnskogen forsyner verden med mat, vann og medisiner, og bidrar til å redde klimaet på kloden. Men verdens regnskoger er under et voldsomt press, og hvert minutt forsvinner store regnskogsområder for alltid. Å redde verdens regnskoger er avgjørende for å redusere naturkatastrofer, global oppvarming og fattigdom. Ved å bevare regnskogen bevarer vi også et biologisk skattkammer som rommer 50 80 prosent av klodens plante- og dyrearter. Vurdering og anbefaling: Det er nedsatt en kommunekomité som består av ordfører, enhetsleder ved Lardal ungdomsskole, politisk sekretær og sekretær ved skolene. Det har i Lardal kommune vært en lang og fin tradisjon at 8. og 9. klassingene med god hjelp av foreldre og foresatte samt andre frivillige stiller som bøssebærere. Lardal kommune har tradisjonelt støttet TV-aksjonen hvert år, og fra 2011 har tilskuddet vært kr 10.000. Dato for årets TV-aksjon er søndag 18. oktober.