AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Bachelorutdanning i sykepleie : GRS09 Emnekode og navn/namn : BSS1B - Introduksjon til sykepleiens funksjon og ansvarsområde Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag (4 stp) Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (6 stp) Eksamensform : Skriftlig eksamen under tilsyn Eksamensdato for ny/utsatt eksamen : 22.03. 2010 Eksamenstid Antall sider/antal sider Tillatte hjelpemidler/ tillatte hjelpemiddel : 3 timer/timar : 11 sider inkludert denne : Ingen Fagansvarlig/fagansvarleg : Wenche Mjanger Eide Merknader/merknadar : Ingen
POENGSKALA Maks 100 poeng % Bokstavkarakter 85-100 85-100 A 70 84 70 84 B 60 69 60 69 C 50 59 50 59 D 40 49 40-49 E 0-39 0-39 F / Ikke bestått Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag (4 stp) > maks 40 poeng Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (6 stp) > maks 60 poeng 2
Klargjøring av begrep / utrykk som ofte brukes i oppgaveformuleringer Beskriv: Gjengivelse av eller forklaring på et problemområde, situasjon eller fenomen. Definer: Kort forklaring som innbefatter det begrepet omhandler og og begrensning av dette Drøft: Betyr at du skal belyse saken / spørsmålet / problemet allsidig, og se det hele fra ulike synsvinkler og forutsetninger. Ikke minst det siste kan være svært forskjellige hva angår personer, ressurser, normer og praktiske vilkår. Gjør rede for: Forklaring med egne ord som viser forståelse for det en har lest / lært. Innebærer en viss tolkning som gjør stoffet til eget. Nevn: Oppregning av faktorer eller fenomen som det spørres etter uten nærmere begrunnelse eller vurdering. Vurder: Betyr at drøftingen skal drøftes videre med hovedvekt på å se emnet i lys av normer / regler / prinsipper, slik at du tolker dem eller andre gjør det, slik den tradisjonelle og offentlige tolkning til vanlig er. Å vurdere og ha meninger, men begrunne og ha motforestillinger. 3
Bokmål Sykepleiens faglige og vitenskaplige grunnlag (4 stp) = 40 poeng Oppgave 1 (20 poeng) Gjør rede for Virginia Henderson sin teori om hva sykepleie er. Litteratur: Henderson, V. (2004) ICN's basic principles of nursing care, 2. utg. Geneva, ICN. Dette er den einaste versjonen som det er mogeleg å få tak i, men den var ikkje tilgjengeleg då studentane starta, så dei har teke kopi av den norske versjonen: ICN Sykepleiens grunnprinsipper (1960/1961). I denne oppgåva vert det forventa at studentane får fram Henderson sitt syn på kva som skil sjukepleie frå andre fag: Argumentasjonen for at sjukepleiar sin særeigne funksjon handlar om å hjelpe pasientar med å tilfredstille grunnleggjande/ gjeremål dei ville ha utført sjølve om dei hadde klart det (ICN s. 7-15 i norsk versjon). Vidare vert det forventa at studentane kan nemne dei 14 sjukepleiekomponentane. Oversikt over dei 14 komponentane på side 17-18, ICN norsk versjon. Sidan oppgåva inneheld orda gjer greie for, vert det også forventa at studentane skriv om innhaldet i komponentane (ICN side 24-55). Kor mykje dei vil skrive vil avhenge av kor mykje dei kan/korleis dei disponerer tida. Der løftar oppgåva om studentane: a. diskuterer Henderson si tenking inn den konteksten ho levde og tenkte i. b. diskuterer tankane hennar inn i notidssjukepleia. c. diskuterer tankane hennar opp imot andre sjukepleieteoretikarar (f. eks. Nightingale) Jhb 09 4
Oppgave 2 (20 poeng) Gjør rede for overgangen fra religiøs til verdslig sykepleie. Litteratur: Martinsen, K. & Wærness, K. (1991) Pleie uten omsorg? : norsk sykepleie mellom pasient og profesjon, Oslo, Pax, s. 10-28 Religiøs sjukepleie (s. 10-18): Her er det fint om studenten får fram etableringa av den fyrste norske fagutdanning i sjukepleie/ diakonissesjukepleieutdanning som blei etablert i Noreg i 1868, og kvifor ugifte kvinner frå gode hjem kom til sjukepleia. Verdsleg sjukepleie (s. 19-28): Få fram verdsleg sjukepleie sitt fokus på hygiene, ikkje forkynning, andre særmerke med Nightingale skulane (fint om studentane trekkkjer inn Marie Joys/vår utdanning), legane sitt behov for assistentar,sjukepleia sitt tilhøve til den borgerlige kvinnebevegelsen ( Jhb 09 5
Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (6 stp) Oppgave 3 Estetikk og etikette (20 poeng) (NB: Denne oppgaven er en oppgave som studentene ikke nødvendigvis besvarer som a eller b, for her kan emnet gå over i hverandre, og oppgavebesvarelsen må vurderes som en helhet.) a) Hvorfor er sansing viktig som kunnskapskilde i sykepleiefaget? Sansing er viktig; o - både den sansingen pasienten gjør og kan meddeles opplevd til sykepleier, f.eks o smerteopplevelse o - men også den sykepleier gjør ved hjelp av sansene sine. o - Kunnskapen kommer inn gjennom våre sanser o - Syn o - Hørsel o - Berøring o - Luktesans o - Intuisjon o - Tradisjonelt: Det kliniske blikk o - Alternativt: Klinisk sansning b) Hvordan kan sykepleier sin estetikk og etikette påvirke en pasient sin trygghetsopplevelse? Estetisk kunnskap er en motsetning til empirisk kunnskap Fordi estetikk og etikette kan omhandle f.eks: o Uniform / klesdrakt / framtreden o Omgivelser o Mat /matservering o Tiltaleform /generasjoner / kulturer o Hygiene /orden 6
o Vil det påvirke pasientens opplevelse av trygghet. Hvis sykepleier fremstår som o skitten, slurvet, uhygieniske osv/el, vil pasienten naturligvis ikke føle seg trygg. o Eksempel som er brukt: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=39837 Det hjelper med: o God oppdragelse o Å bruke antenner o Empati, sympati og o Forståelse for situasjonen o Kunnskap Ref: Kristoffersen, Nina Jahren et al., red.(2005). Grunnleggende sykepleie. Bind 1, kap. 5. Oslo, Gyldendal akademisk. Alt. 1: Brinchmann, B. S., red. (2005). Etikk i sykepleien. Oslo, Gyldendal akademisk. Alt. 2: Christoffersen, S. A. (2005). Handling - person - samfunn: innføring i etikk for helse- og sosialfagene. Oslo, Universitetsforl. Alt. 3: Aadland, E. (1998). Etikk for helse- og sosialarbeidarar. Oslo, Samlaget. Kuven, B. M. (2000). En engel med sorte vinger. I: Tidsskriftet sykepleien, vol. 88, nr. 8, s. 55-57. Norsk sykepleierforbund (2001). Yrkesetiske retningslinjer og ICNs regler, Norsk sykepleierforbund, [Oslo]. Eide, H. og Eide, T. (1996). Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning,etikk. Oslo, Ad notam Gyldendal. Kap 1, 2, 5. Kwaa 09 7
Oppgave 4 Kroppsvask (20 poeng) Gjør rede for hvordan sykepleier kan legge til rette for at pasienter erfarer vask og stell som gode situasjoner. Litteratur: Kristoffersen (2005), kap. 4 og 13 Dette er ei oppgåve som kan besvarast på mange vis. Nokre studentar vil kanskje skrive mest om relasjonen mellom pasient og pleiar. Andre vil kanskje leggje mest vekt på korleis det kroppslege stellet vert utført, atter andre kan ha mest fokus på handtering av bluferdighet og seksualitet osv. Nedanfor er det ført opp nokre moment som kan vera vesentlege for at vask og stell skal opplevast som gode situasjonar. Det kan godt vere at studenten kan skrive ein utmerka besvarelse utan å trekkje inn alle momenta, og det vil uansett ikkje vere mogeleg å gå detaljert inn på alle dei nemnde områda: Hygiene Bruk av såpe/oljer/salvar/vaskeklut/handduk Pynting: Sminke, hårstell, neglestell og liknande. Skjerming/bluferdighet Individuelle omsyn/tilpassingar Etablerte vanar, kulturelle, funksjonelle, døgnrytme osv. Relasjonen mellom pasient og pleiar (ar). Pleiar sin (hånd)hygiene, smykker, hårstell, uniform, veremåte, berøringsmåtar, handlag, nærleik/avstand osv. Sjølvhjelp/ å bli vaska av pleiar Logistikk/planlegging/flyt i arbeidet Det løftar oppgåva om studentane problematiserer kroppsleg vask og stell i lys at teori om kroppen som biologisk organisme, den levde kroppen, den sosiale og kulturelle kroppen, den disiplinerte og skambelagte kroppen, den ureine kroppen, den estetiske kroppen, intimitet, nakenhet og seksualitet (jf. kjernepensum, kapittel 4, Kropp og velvere i Kristoffersen 2005). Jhb 09 8
Oppgave 5 Munn og tannstell (20 poeng) a) Gjør rede for munn og tannstell til pas som ikke klarer å utføre dette selv Sykdom kan føre til en ond sirkel som på sikt forverrer både allmenntilstand og oral helse(syk, slapp, dårlig finmotorikk > dårlig munnhygiene > dårlig appetitt, sosial utilpass) osv. God munn og tannhygiene er viktig dersom tannsettet skal fungere optimalt. o For hver tann som går tapt opplever de som kun har egne tenner at tyggefunksjonen blir dårligere. o Hos feilernærte bør tenner og munnhule være en viktig faktor i et helhetsperspektiv. o Spyttet fører bakteriene ned i magesekken, der et renseanlegg i form av et surt miljø som tar knekken på mange av de skadelige bakteriene. o Om ikke tennene pusses, blir det for mange bakterier, eller hvis det er for lite spytt slik at ikke bakteriene ikke blir fraktet ned i magesekken, øker risikoen for at bakteriene aspireres ned i lungene, der det ikke er noe bakteriedrepende miljø. o Ved nedsatt allmenntilstand eller svekket immunforsvar, kan resultatet bli alvorlig sykdom. o Dårlig munnhygiene hos svært syke mennesker øker risikoen for og alvorlighetsgraden av både aspirasjonspneumoni (lungebetennelse) og influensa. o Andre mulige følgetilstander kan være feilernæring og vekttap, generelle infeksjoner og hjertesykdom. Forhold som vanskeliggjør munnstell hos eldre Nyere undersøkelser viser at minst 1/3 av sykehjemspasienter ikke har tilfredsstillende munnhygiene. Dette utgjør en trussel for deres orale, fysiske og psykiske helse. Tennene gjennomgår aldersforandringer som gjør at det er fysisk vanskeligere å holde tannsettet skikkelig rent. Generell tretthet, nedsatt motorikk, nedsatt syn osv vanskeliggjør å opprettholde god tannpuss. Når 70-80 % av eldre i institusjoner har demenssymptomer som påvirker forståelse, vilje, evne og motivasjon blir det vanskelig for dem å opprettholde god munnhygiene uten hjelp. Tillit og god kommunikasjon er nøkkelbegrep for å greie dette. 9
For mange fungerer det best om den samme personen utfører munnstellet hver dag > og det er bedre med en skikkelig tannpuss om dagen enn tre dårlige. Den sykes medhjelpere må ha nødvendig kunnskap om pasientens behov. Praktiske ferdigheter til å utføre munnstell må lærer slik at det gjøres på en profesjonell måte > Dette innebærer alt fra kunnskap om arbeidsstillinger, brukt av lys for å få oversikt over munnhulen, bruk av ulike tannbørster og andre hjelpemidler. I tillegg er kunnskap og kjenneskap til hvilke observasjoner som skal gjøres viktig å vite noe om. Munnstell omfatter vanlig tannpuss, stell av tannproteser og rengjøring av munnhule til pasienter som ikke, eller bare delvis, har egne tenner, samt spesielt munnstell til pasienter med spesielle behov. Pasienter skal ha tilbud om munnstell minst to ganger i døgnet og helst etter hvert måltid. Alvorlig syke, pasienter som får oksygentilførsel, eller pasienter som puster med åpen munn, har behov for munnstell oftere, da slimhinnene fort blir tørre. Tørre slimhinner er sårbare for skader og infeksjon. Den enkelte pasient trenger et munnstellkort som er en pleieplan for munnstell. Spesielt munnstell er aktuelt for pasienter som er i en tilstand hvor de ikke kan ivareta munnstellet selv, eks alvorlig syke og bevisstløse. Belegg på slimhinnene som følge av infeksjon indikerer behov for spesielt munnstell. Er pasienten slapp eller bevisstløs, skal han ligge i sideleie under munnstellet. Dette for å unngå at væske renner ned i svelget og forårsaker aspirasjon til lungene. Det gjelder også om hosterefleksen ikke er intakt. Det benyttes låsbar tang for å unngå at tupferen mistes noe som innebærer en kvelningsrisiko. Det er viktig å arbeide varsom for å unngå skade på tenner og slimhinner med den låsbare tangen. Det er ulike rengjørings- og desinfiserende midler tilgjengelig og disse benyttes etter behov. Det samme gjelde ulike tannbørster, tanntråd og tannstikker. b) Hvilke sammenhenger er det mellom ernæring og munn- og tannhygiene 10
God munnhygienen og vedlikehold av behandling som er gjort på tenner og tannkjøtt er viktig for at tannsett skal fungere optimalt. Stor betydning for spise og ernæringsmønster Dårlig munnhygiene > dårlig appetitt, sosial utilpass > Syk, slapp, dårlig finmotorikk >>> feilernæring og vekttap >>>generelle infeksjoner og hjertesykdom. Dårlig munn og tannhygiene øker risikoen for og alvorlighetsgraden av både aspirasjonspneumoni (lungebetennelse) og influensa. Blant de elementer som skaper god sykepleie, er valg av hensiktsmessig kost til pasienten og punktlig og omsorgsfull tilrettelegging og servering av maten. Pasienten får i seg tilstrekkelig ernæring i døgnet. Pasienten føler glede og kan nyte det han/hun spiser og drikker. Pasienten føler trygghet og samhørighet ved måltidet. Kristoffersen, Nina Jahren et al., red.(2005). Grunnleggende sykepleie. Bind 2, kap. 13. Oslo, Gyldendal akademisk. WILLUMSEN, T., WENAASEN, M., ARMINGOHAR, Z. & FERREIRA, J. (2008) Sykepleie og oral helse: guide til godt munnstell hos pasienter med funksjonssvikt, Oslo, Gyldendal akademisk. Wme 09 11