Emnekode og navn/namn : BSS6B Fagforståelse i hjemmesykepleie / Fagforståing i heimesjukepleie. : Skriftlig/skriftleg eksamen under tilsyn

Transkript

1 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Sykepleie/ sjukepleie Kull : S09A Emnekode og navn/namn : BSS6B Fagforståelse i hjemmesykepleie / Fagforståing i heimesjukepleie Eksamensform : Skriftlig/skriftleg eksamen under tilsyn Eksamensdato : Eksamenstid : 5 timer/timar Antall sider/talet på sider: 5 (inkludert denne) Tillatte hjelpemidler/ tillatne hjelpemiddel : Ingen Fagansvarlig/fagansvarleg : Signe Chr. Wendelbo Bjerksund Merknader/merknadar :

2 Bokmål Oppgave 1: Demens (10 poeng): a. Hva er demens? Sykdommer som fører til demens kan klassifiseres i tre hovedgrupper. Hvilke er disse? Gi et eksempel fra hver hovedgruppe. b. Beskriv symptomer i tidlig fase av demens av Alzheimers type. c. Angi mulige årsaks- og risikofaktorer for demens av Alzheimers type d. I behandlingen av demente står miljøtiltak sentralt. Nevn aktuelle miljøtiltak. e. Beskriv reminisens og validering. Gi eksempler på situasjoner der disse metodene kan anvendes. Oppgave 2: Ved livets slutt (5 poeng): Gjør rede for væskebehandling til pasienter ved livets slutt. Oppgave: 3 Organisasjonsteori (5 poeng) A. Hva er organisatorisk kompetanse? Drøft hvilken betydning organisatorisk kompetanse kan ha for sykepleieutøvelsen. Oppgave: 4 Delirium (10 poeng) a) Beskriv forskjellen mellom hyperaktivt og hypoaktivt delirium. b) Gjør rede for de viktigste forebyggende tiltakene mot delirium.

3 Oppgave: 5 Småspørsmål (Tilsammen 10 poeng) a. Hvilke lover regulerer virksomheten i hjemmesykepleien? (1 poeng) b. Hva er New Public Management (NPM)? (1 poeng) c. Nevn de viktigste utfordringene ved bruk av multidosepakkede legemidler i hjemmesykepleien? (2 poeng) d. Hva er IPLOS? (2 poeng) e. Hvilke pasienter har rett til individuell plan? (1 poeng f. Hvilke oppgaver kan en hjelpeverge ha? (1 poeng) g. Kapittel 4A i pasientrettighetsloven handler om bruk av tvang. Hva er hovedpunktene i dette kapittelet? (2 poeng)

4 Nynorsk: Oppgåve 1: Demens (10 poeng): a. Kva er demens? Sjukdomar som fører til demens kan klassifiserast i tre hovedgrupper. Nemn desse. Gje eit døme frå kvar hovedgruppe. b. Korleis framstår demenssymptoma i tidleg fase av Alzheimersjukdom. c. Nemn muleg årsak- og risikofaktorar for demens ved Alzheimersjukdom. d. I behandlinga av demente står miljøtiltak sentralt. Nemn aktuelle miljøtiltak. e. Gje ei skildring av omgrepa reminisens og validering. Gje døme der desse metodane kan anvendes Oppgåve 2: Ved livets slutt (5 poeng): Gjer greie for væskebehandling til pasientar ved slutten av livet.

5 Oppgåve: 3 Organisasjonsteori (5 poeng) A. Kva er organisatorisk kompetanse? Drøft hvilken betydning organisatorisk kompetanse kan ha for sjukepleieutøvelsen. Oppgåve: 4 Delirium (10 poeng) a) Beskriv forskjellen mellom hyperaktivt og hypoaktivt delirium. b) Gjer greie for dei viktigste forebyggande tiltaka mot delirium. Oppgåve: 5 Småspørsmål (Tilsaman 10 poeng) a. Kva for lovar regulerar virksomheiten i heimesjukepleia? (1 poeng) b. Kva er New Public Management (NPM)? (1 poeng) c. Nemn dei viktigste utfordringane ved bruk av multidosepakkede legemidlar iheimesjukepleia? (2 poeng) d. Kva er IPLOS? (2 poeng) e. Kva for pasientar har rett til individuell plan? (1 poeng) f. Kva for oppgåvar kan ein hjelpeverge ha? (1 poeng) g. Kapittel 4A i pasientrettigheitslova omhandlar bruk av tvang. Kva er hovedpunktane i dette kapittelet? (2 poeng)

6 Sensorveiledening: Oppgave: 1 Demens: Sensorveiledning: for a + b + c : Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (red.) (2008) Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten, Oslo, Gyldendal akademisk. Kap. 28, 29, 30, 34. d+ e. Beskriv reminisens og validering. Gi eksempler. Sensorveiledning: Heap, K. (2002) Samtalen i eldreomsorgen : kommunikasjon, minner, kriser, sorg. 3. utg. Oslo, Kommuneforlaget. Del I: kap. 4, del II: kap. 5, 6. Validering vil si at man må være i stand til å gå ut over egen referanseramme og kunne ha empatisk forståelse for den andre. Sensitivitet for pasientens emosjoner, og man søker etter en forståelse for hva for følelsesuttrykk som ligger bak pasientens utsagn og atferd. Å tilllegge atferd mening innebærer å kunne se pasientens atferd som potensielt meningsfull mestring og meningsfull kommunikasjon. Validering skal bekrefte eller gyldiggjøre følelser og er en måte å kommunisere med pasienter på som er desorienterte. Effekten av validering er lite dokumentert. Utfordringene er å omsette og tilpasse metoden i praksis. Reminisens tar utgangspunkt i at langtidshukommelsen er mer intakt og denne evnen til å hente fram mer personlige og meningsfulle hendelser fra tidligere i livet. Minner vitaliseres nåe en henter fram andre fortelle personlige historier fra sitt liv. Når flere deler minner i en vennlig og avslappet situasjon, kan personer med demens gjenfinne en følelse av identitet. Glede og tilhørighet. Å gjenopplive nøkkelhistorier fra livet sitt kan gi ny kontinuitet og sammenheng og tydeliggjøre hvem en er. Mine mennesker som deres tidligere selvtillit og kompetanse som kan virke positivt inn på opplevelsen av seg selv i her og nå-situasjonen. Oppgave 2: Ved livets slutt (5 poeng): Sensorveiledning: Heick (2009) er ei sentral kjelde i pensumlitteraturen som skildrar moment som talar for og imot iv væskebehandling. For iv væskebehandling: Dersom pasienten gjer uttrykk for tørste og ikkje kan innta væske per os. Dersom pasienten har delir som kan knytast til dehydrering. Imot iv væskebehandling: Dødsprosessen blir forlenga, risiko for lungeødem, forverring av patologisk væskeansamling, vannlatingsproblem, forverring av

7 dødsralling, iv væskebehandling kan bli en barriære mellom pasient og pårørande. Husebø (2003) ei anna sentral kjelde i pensumlitteraturen om korleis lindre tørste s om at iv hos terminale ikkje lindrar tørste, at infusjon og sonde kan auke ubehag som auka sekretproduksjon, lungeødem, behov for kateter, forlenging av dødsprosessen. Tiltak er fukte lepper, munn og svelg.. Oppgave: 3 Organisasjonsteori (5 poeng) Sensorveiledning: Arne Orvik beskriver hva organisatorisk kompetanse er og hvordan den er forskjellig fra den rent kliniske sykepleiekompetansen som studentene for en stor del har vært opptatt av det meste av studiet sitt. Det er nødvendig i større grad også å fokusere på rammene for og hvilke tre ulike arbeidskontekster med hver sine ulike verdier, som til sammen utgjør kompetansen i sykepleiefaget Orvik viser til forståelsen av sykepleiere som organisasjonenes lim og henviser til Patricia Benner og ulike roller som sykepleiere skal fylle; gir opphav til rolledissonans og rollekonflikt. Disse har flere fellestrekk. I begge tilfeller spiller motstridende forventninger en sentral rolle. Rollekonflikter henger sammen med de organisatoriske rammebetingelsene for sykepleie som omsorg og arbeid. Konflikter er kontekstavhengig, de er en kilde til utvikling og de er et eksempel på yrkesutøvelse i krysspress mellom fundamentalt ulike rollekrav. Det vil si arbeidstakerkrav (profesjon) mellom den faglige konteksten (pasient) og mellom organisasjonskonteksten (produksjonskonteksten). Innenfor disse tre ulike kontekstene finner en styrende verdier som i utgangspunktet er i konflikt med hverandre. Organisatorisk kompetanse (de kan kanskje si hva det er) gjør det mulig for sykepleiere å bevege seg mellom de tre arbeidskontekstene. De vil dermed bedre være i stand til å forvalte ansvaret for effektiv forvaltning under knappe ressurser. Her er en åpen for eksemplifiseringer fra praksis og annet grunnlag for drøfting, bare de forstår at her er det snakk om verdier som i utgangspunktet er i konflikt. En kan ikke finne endelige løsninger, men gjøre reflekterte valg det går an å leve med. Faglig forsvarlighet innebærer en praksis som ivaretar alle tre aspektene ved praksis: pasient, profesjon og produksjon fordi en som sykepleier da greier å forholde seg til sykepleiens rammer så vel som de rent kliniske betingelsene. Faglig forsvarlighet er både et individuelt ansvar og et systemansvar og er regulert i lovverket v.hj.a. Helsepersonelloven, Spesialisthelsetjenesteloven og Kommunehelsetjenesteloven. Mao det skal både være forsvarlig yrkesutøvelse og forsvarlig virksomhet. En plikter å organisere arbeidet etter loven slik at dette er mulig. Det øker besvarelsens kvalitet om kandidaten trekker frem eksempler fra praksis.

8 Oppgave: 4 Delirium (10 poeng) Sensorveiledning: Her er Kirkevoll s ei sentral kjelde i pensumlitteraturen. Viktig risikofaktorar er all aktutt sjukdom, infeksjon, hjerneslag/ TIA, hjartesjukdom, legemiddelrelateret som antikolinergika, nevroleptika, antiparkinson, trisykliske antidepresiva, polyfarmasi. Permanent blærekateter, dehydrering, blodtrykksfall. Tvangsmidler som å binde en ustø pasient til en stol aukar risikoen for delirium. Her er Kirkevoll s ei sentral kjelde. Ro, enkel repetert konsistent informasjon, personar som kjenner pasienten, tidsgjevarar i miljøet, tilbud om regelmessig toalettbesøk, korrigering av sansesvikt, mobilisering, passe på å oppretthalde dagleg væske og ernæringsstatus. God oksygnering, smertebehandling i samhandling med lege. Oppgave: 5 Småspørsmål (Tilsammen 10 poeng) a. Hvilke lover regulerer virksomheten i hjemmesykepleien? (1 poeng) Sensorveiledning: kommunehelsetenestelova og sosialhelsetenestelova b. Hva er New Public Management (NPM)? (1 poeng) Sensorveiledning:Orvik 2004 s er ei sentral kjelde I pensumlitteraturen. Omfattar ei rekkje ulike styringsmodellar i helseorganisasjonar med auka vekt på målstyring, og desentralisering av økonomisk ansvar til den enkelte verksemd: Resultateining. Styring skjer vede måling av kvalitet og vurdering av økonomiske resultat i tråd med bedriftsøkonomisk tankegang. c. Nevn de viktigste utfordringene ved bruk av multidosepakkede legemidler i hjemmesykepleien? (2 poeng) Sensorveiledning:Heier et al (2007)er sentral del av pensumlitteraturen her. Tabell 3 spesielt. Utfordringane her er knytt til oversikt, samarbeid ved endring i medisinering, tidsbruk, pasientsikkerhet, feil og avvik. d. Hva er IPLOS? (2 poeng)

9 Sensorveiledning:Sosial- og helsedirektoratet (2004) s. 30 er en sentral kilde her. IPLOS er systematisk standardinformasjon basert på individopplysninger om søkere og tjenestemottakere, et verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk for kommunene og sentrale myndigheter. IPLOS vil inneholde blant annet opplysninger om boforhold, funksjonsevne og type og omfang av tjenester. e. Hvilke pasienter har rett til individuell plan? (1 poeng) Sensorveiledning :Kirkevoll et al 2008 s er en sentral kilde i pensumlitteraturen her. Individuell plan er et virkemiddel i koordineringen av tiltak for den enkelte, og reguleres i en egen forskrift og veileder utgitt av sosial- og helsedirektoratet. Det er et overordnet planverktøy som skal samordne alle andre mer konkrete tiltaksplaner. Enhver som har sammensatte hjelpebehov har rett til en slik plan uavhengig av bolig, alder, om vedkommende bor i institusjon.. f. Hvilke oppgaver kan en hjelpeverge ha? (1 poeng) Sensorveiledning:Sosial- og helsedirektoratet (2004) er ei sentral kjelde her. Hjelpeverge er omtala 15 gonger knytt eksempelvis til å: medvirke eller utforme endra tenestetilbod, samtykke på vegne av sosialtenestebrukar forutsett av det foreligg gyldig fullmakt, part i pleie- og omsorgstenesta, deltakar i utforming av individuell plan, samarbeide om tilrettelagt passande dagtilbud, g. Kapittel 4A i pasientrettighetsloven handler om bruk av tvang. Hva er hovedpunktene i dette kapittelet? (2 poeng) Sensorveiledning:Kirkevoll et al 2008 s. 178 er en sentral kilde i pensumlitteraturen her. Formålet med 4a er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre v3esentlig helseskade samt å forebygge og begrense bruk av tvang. Likeledes er det understreket at helsehjelpen skal tilrettelegges mer respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig vært i overensstemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett. Det framgår direkte fra lovteksten at pasienten blant annet kan legges inn ved helseinstitusjon og holdes tilbake dersom det er nødvendig for å få gjennomført helsehjelpen. Vedtak om helsehjelp fattes av det helsepersonellet som er ansvarlig for helsetjenesten og kan bare treffes for inntil 1 år av gangen.

10