Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Tredje semester av rettsstudiet, høstsemesteret 2015 Forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE EMNEOVERSIKT 1. Introduksjon til emnet 1.1 ordene «grunnlov», «statsforfatning» og «konstitusjon» 1.2 «jus»/«virkelighet» - normer (f. eks.: hvem har «kompetanse»?) - ikke beskrivelse av faktisk atferd (f.eks.: hvem har «makt»?) - fortsettelse: konstitusjonell rett/statsvitenskap 1.3 «jus»/«politikk» - «rettsliggjøring» (selv om grunnlov og lov er politiske vedtak)? - betydningen av bevissthet om behovet for å skille: Klarhet 1.4 konstitusjonen som binding og som redskap - Janus-ansiktet - Odyssevs og sirenene - hvordan kan grunnloven binde?
2 1.5 «konstitusjon» og «demokrati»: - demokratibegrepet - «demokrati» = «flertallsstyre»? - veien fra «absoutt» til «innskrenket» monarki (jfr. grl. 1) - «konstitusjonelt demokrati» = «innskrenket» demokrati»? 1.6 emnets aktualitet: Norske og utenlandske eksempler. - Følg nyheter og debatt med blikk for konstitusjonelle aspekter - Grunnlovsendringene i 2014 og 2015: Oversikt - Vær bevisst på den konstitusjonelle utviklingen i fremmede land (Egypt, Ukraina, Hellas, Skotland, Tyrkia, Thailand, EU/EØS ) 1.7 komparasjon som middel til å sette vår egen virkelighet i perspektiv - nettadresser for samlinger av fremmede konstitusjoner finnes nederst på siden på http://www.jus.uio.no/forskning/omrader/konst/ 1.8 læremidlene - sammenhengen mellom litteratur og læringskrav o NB nye paragrafnumre i grunnloven - undervisningen og dens formål - undervisningen skal ikke være heldekkende - sammenhengen mellom forelesninger, kurs, PBL-kurs og oppgaveskrivning - studentene har selv hovedansvaret for egen læring - viktigste råd for studiet: Helheten er viktigere enn detaljene 1.9 Norges grunnlov: en oversikt - grunnloven er også en «lov»: Start med å lese teksten (NB begge språk) o grunnloven er ikke «full av paragrafer som ikke lenger har noe reelt innhold» - gammelt og nytt språk
3 o Bokmål og nynorsk Likestilte Ikke alltid like o Forutsetning om språklig modernisering uten innholdsmessig endring o Også nye bestemmelser forutsettes å ha samme meningsinnhold o Fallgruver. Eks.: 75 bokstav b (låneopptak) o Gjør den språklige moderniseringen grunnloven lettere å forstå? De to versjoner som kilder til gjensidig belysning - litt om «hvilende» forslag og hvilke endringer som kan tenkes å forestå o unntaksklausul i rettighetskapitlet o kommuner/lokalt selvstyre o Norges Bank - hovedtyper av bestemmelser - systematikk o NB nytt kapittel (2014), sammenheng og inkonsekvenser - behovet for å arbeide på tvers av kapittelinndelingen o Eksempler: «Kongen» i nesten alle kapitler «Menneskerettigheter» i alle kapitler (direkte eller indirekte) 2. Hva er «konstitusjonell rett» (eller «statsforfatningsrett»)? 2.1 et materielt begrep? - rettsreglenes innhold avgjør, f.eks. slik at faget antas å handle om o a) «rettsregler om de høyeste statsorganer» (med hovedvekt på et institusjonelt/horisontalt perspektiv), og dessuten o b) «rettsregler om de høyeste statsorganenes forhold til borgerne» (med hovedvekt på et rettighetsperspektiv/et vertikalt perspektiv), jfr. bl.a. rettighetserklæringen (1789) art. 2 og 16, Finlands grundlag 1 - hvor tydelig er en slik materiell definisjon (hvilke regler om )? - hvor brukbar er en slik materiell definisjon?
4 2.2 et formelt begrep? - vedtaksformen avgjør fagets omfang o den avgjør dermed også reglenes plass i rettsregelhierarkiet - jfr. skillet mellom den konstituerende, den grunnlovsendrende og de (andre) konstituerte makter (se også i pkt. 5 o.a.st.) - hvordan kan eventuelt «uskrevne» konstitusjonelle normer innpasses? (se også i pkt. 5) o skillet mellom vedtaks- og endringsform - sammenheng med lex superior-prinsippet (jf. rettsregelhierarkiet) o forts.: offensiv vs. defensiv grunnlovskraft o eksempel: Rt. 2010.535 (Opplysningsvesenets fond, jfr. grl. 116) 2.3 forholdet mellom et materielt og et formelt konstitusjonsbegrep - hvorfor velge det formelle begrepet som utgangspunkt? o Kriteriet er entydig o Kriteriet er det eneste som griper det vesentlige 2.4 formell konstitusjon og «vanlig» rettskildelære (se bl.a. pkt. 4) - de formelle rettsreglene må alltid tolkes 2.5 at konstitusjonen teller som positiv rett, innebærer rrett og slett at - grunnloven kan/skal anvendes ved domstolene o jfr. rettsregelsystemets hierarkiske organisering - Hva er alternativet til å betrakte grunnloven som del av den positive rett? o grunnloven konstituerer lovgivningsapparatet o når loven er fastsatt, uttrykker den allmennviljen (la volonté générale). Jfr. utviklingen i Frankrike
5 o dermed er det ikke grunnloven, men loven alene, som er positiv rett i den forstand at den skal anvendes i rettsapparatet - komparativt, historisk og aktuelt perspektiv på grunnloven som positiv rett (jfr. nærmere i pkt. 12) o Historisk utgangspunkt: Grunnloven teller ikke som positiv rett o Tilsvarende eksempler i dag: Nederland, UK, Israel, Kina Norden? o Kort om utviklingen i USA og Norge (se også i pkt. 11.3) o Dagens normaltilstand i verden: Grunnloven teller som positiv rett - kan det tenkes at bare deler av grunnlovsteksten teller som positiv rett? o Typer av bestemmelser (institusjonelle regler, rettighetsbestemmelser, symbolske bestemmelser/programerklæringer) o Ulike tyyper av rettighetsbestemmelser? Jfr. bl.a. Rt. 1976.1 (Kløfta) lest i lys av nyere praksis, ikke minst Rt. 2010.143, rederiskatt 3. Grunnlovstolkning 3.1 Viktig perspektiv i de følgende punkter: - Tolkning som én mulig form for (materiell) endring (se også i pkt. 4-5) 3.2 sammenhengen med (oppfatninger om) grunnlovens «rigide» eller «elastiske» karakter etter formelle kriterier (se i pkt. 5 om formell endring) - Jf. også forestillingen om «grunnlovskonservatisme» (se i pkt. 5.3) 3.4 betydningen av ideologisk betingede holdninger til - «demokrati» (se også i pkt. 1) - flertallsstyre og konstitusjonell binding (se i pkt. 1) - forholdet mellom domstoler og «politikk» o hvem avgjør hva som er rett? Stortinget som lovgiver? Justisdepartementets lovavdeling? Domstolene? (se i pkt. 12, se også i 2.5 om konstitusjonen som positiv rett)
6 - den «konstitusjonelle kultur» - endret syn i vår egen tid? o Jfr. bl.a. Rt. 2010.143 (rederiskatt), Rt. 2010.535 (OVF), Rt. 2010.1445 (krigsforbrytelser) o Jfr. også rettsavgjørelser etter mai 2014, derunder Rt. 2014 s. 1105 (Acta) og Rt. 2015 s. 93 (Maria) 3.5 typer av bestemmelser (rettighetsbestemmelser, institusjonelle regler ) o eldre juridisk litteratur snakket mest om tolkning av noen få bestemmelser - gjelder tolkningen o «firkantede» bestemmelser (eks.: valgreglene)? o «rettslige standarder» (eks.: aspekter av 97)? o hovedspørsmålet gjelder bestemmelser mellom disse ytterpunktene o «nye» rettighetsbestemmelser (2014) gir nye utfordringer 3.6 betydningen av andre gjengse argumentkilder (rettskilder) - i store deler av faget har rettspraksis begrenset betydning - tolkning i lys av «prinsipper» (likhet, legitim forventning, «privacy» )? o Har grunnloven 2 endret det tradisjonelle bildet? o Ny situasjon etter mai 2014? - Tolkning i lys av komparativt materiale? o om tolkning i lys av EMK og andre traktater, se i pkt. 10 3.7 ellers: utgangspunkt i alminnelig rettskildelære - ordlyden er utgangspunktet også her: - LES OG ANVEND GRUNNLOVSTEKSTEN 3.8 Noen særlige momenter - grunnlovens alder: Skal vi la oss «styre av de døde»?
7 o men (a): svært mange bestemmelser er nye o men (b): de gamle bestemmelsene som fortsatt gjelder, gjør det fordi de ikke senere er endret - lite forarbeider til grunnlovsbestemmelser. o Men likevel mer forarbeider for enkelte bestemmelser. Eksempler: 100, 108 Den nye «rettighetskatalogen» (2014) «Kodifisering» av eldre rett(soppfatning) Forutsetning om at ingen materiell endring som følge av grunnlovsendringene - Hva bør forarbeider bety ved grunnlovstolkning? o Betydningen av særtrekk som vedtaksperiode og særlige flertallskrav - uttalelser om grunnlovens tolkning i forarbeider til ordinære (formelle) lover o hva betyr det at «Stortinget har vurdert lovens forhold til grunnloven»? Jfr. særlig Rt. 1976 s. 67 (Kløfta) o spiller det noen rolle at det ikke er truffet noe vedtak etter 121? hvilken vekt skal vi legge på kravene etter 121 om form for vedtak om grunnlovsendring? - tolkning etter datidens terminologi (jfr. likevel moderniseringen i 2014) o (eks.: 17, 12, 50, 119, 26, 105) o men likevel: Grunnlovsvedtak som bevisst benytter et foreldet språk - To parallelle språk eks.: «bør» i 100 (vedtatt 2004, fornyet 2014) o Likestilte versjoner (utenlandske eksempler: Finland, Sveits ) o Forutsetning om tolkning = grunnloven før moderniseringen o Den ene versjonen kan være til hjelp ved forståelsen av den andre
8 o Men ulikheter forekommer (og flere kan oppstå gjennom nye vedtak) - formålsbetraktninger (eks.: 97 tilbakevirkning til gunst/til skade) - analogislutninger (eks.: 76 og 121 («lov»), 25 («land- og sjømakt»)) - systemtolkning (eks.: 12, 17, 21, 22, 25 osv. jfr. 27-31) o cf. 20 («i statsrådet») - endrede «omgivelser» o jfr. bl.a. Rt. 1976.1 (Kløfta) ad institusjonelle regler - politiske «behov» o eks.: nasjonale regler om immunitet (jfr. 5, 37, 66 og 86) i forhold til traktaten om den internasjonale straffedomstolen 3.10 «pragmatisk» eller «frirettslig» tradisjon i Norge? - tradisjonen etter 1945 - nytt klima? o Jfr. de tre høyesterettsdommene fra 2010 o Situasjonen etter mai 2014? - Hva bør tillegges størst vekt? o Begrunnelsen (den juridiske argumentasjon) eller o tolkerens syn på hva som er et «godt» resultat o Hvilken rolle spiller det om vi selv liker resultatet? o Eksempel: US Supreme Court om rett til abort (Roe v Wade, 1973) 4. Grunnlovstolkning, grunnlovsendring eller grunnlovsbrudd? 4.1 noen eksempler fra rettspraksis - Rt. 1976.1 (Kløfta) ad «kjernen» (jfr. art. 19 i den tyske grunnloven?) i kravet om «full erstatning» etter 105 når ordinær lov blir vedtatt på et område som tidligere måtte avgjøres direkte etter grunnloven o Jfr. forslag til klausul om rett til å begrense grunnlovsfestede rettigheter
9 - Rt. 1959.306 (politistreik), jfr. grunnloven 17 - Rt. 1997.1821 (Kjuus), jfr. grl. 100 (gammel og ny) samt EMK art. 10 - Rt. 2007.1281 (tomtefeste I), særlig ad anvendelsen av grl. 97 eller 105 4.2 Veier noen rettighetsbestemmelser særlig tungt («relativisert rettighetsvern»)? - typer av rettighetshierarki o behov for å «balansere» motstridende rettigheter? - lærens bakgrunn og begrunnelse (USA, «preferred position» ) - lærens utbredelse o Rt. 1976 s. 67 (Kløfta), premissene til senere dommer o Litteratur («tradisjonell», nyere tendenser (Skoghøy, Solheim, Smith)) - er læren fulgt i praksis? o forholdet mellom «obiter dicta» og «ratio decidendi» o jfr. bl.a. sakene om Kløfta, Borthen, Kjuus, tomtefeste og rederiskatt o Kløfta-saken er 40 år gammel o Endringene i 2014-15 fjerner uansett mye av grunnlaget for en slik lære 5. Konstitusjonell endring i annen form enn grunnlovstolkning 5.1 endringer i grunnlovens tekst vs. andre typer «formell konstitusjon» - Grunnlovsbestemmelser og «uskrevne» konstitusjonelle normer 5.2 skillet mellom konstituerende og konstituerte makter (jfr. i pkt. 2): - folkesuvereniteten som utgangspunkt: o «folket gir seg selv en konstitusjon» o «samfunnskontrakten» 5.3 endringer i grunnlovens tekst: Generelt - formell «rigiditet» eller «fleksibilitet»?
10 - endringer innenfor de etablerte rammer, ny grunnlov eller nytt politisk regime? - hovedtyper av mekanismer for å gjøre grunnlovsendringer vanskeligere enn andre lovendringer: o forsinkelse o andre/flere organer o særlige flertallskrav 5.4 fortsettelse: grunnlovsendringer i Norge - «grunnlovskonservatisme» o sammenhengen med synet på grunnlovstolkning (se i pkt. 3) o forestillingen om at grunnloven (nesten) aldri blir endret: tvilsom før 2014 avleggs etter 2014 (grunnlovsspråk, struktur, innhold) den norske grunnloven er ikke særskilt vanskelig å endre - endringsreglene i Norge o 121 jfr. 73 tredje pkt. og 76 første ledd o ett vedtak er tilstrekkelig o tendensen til å fremsette mange alternative forslag o er kongelig veto (sanksjon) nødvendig? Jfr. 121 annet ledd (1913) o samlet: Grunnloven er ikke særlig vanskelig å endre - Hvor godt blir hensynet til folkesuvereniteten ivaretatt? o erfaringene fra 2004 ( 100) og 2014-15 5.5 ivaretakelse av «nye» behov innenfor grunnlovens regler - grunnloven som ramme for løpende praksis: Mye etterlates åpent - utfylling gjennom regler på lavere nivå (lov, forretningsorden osv., se i pkt. 8) - utfylling gjennom statspraksis: o rettspraksis? Jfr. 88
11 o annen praksis? - statspraksis som argument ved grunnlovstolkning (se i pkt. 3-4). o eksempel: Mange stortingsvedtak gjelder uten kongelig sanksjon - regelen følger av ordinær grunnlovstolkning o eksempel: «legalitetsprinsippet» (jfr. 49 og 75, lest i sammenheng med bestemmelser som legger kompetanse til andre statsorganer) se nå også 113 (med inadekvat ordlyd) 5.6 «Konstitusjonell sedvanerett»? - Hvorfor er det fortsatt nødvendig å snakke litt om dette emnet? - Ordet er tradisjonelt forstått som betegnelse på o a) uskrevne rettsregler o b) med konstitusjonell rang o c) som ikke bygger på grunnlovstolkning e.l. = «frittstående» regler - Gjengse kriterier: (iii) konstitusjonell // (i) sedvane // (ii) rett: o i) «sedvane» = faktisk regelmessighet hos hvem? Rettspraksis (jfr. 88)? Jfr. skillet obiter dicta/ratio decidendi o ii) «rett» Andre organers praksis (særlig parlamentarisk praksis)? gjengse kriterier: Varighet, konsistens, opinio iuris, godhet o iii) «konstitusjonell» betydning for plass i rettsregelhierarkiet dilemmaet: hvordan begrunne at Stortinget som lovgiver skal være bundet?
12 i) den påståtte regelen står i strid med en grunnlovsbestemmelse ii) ellers: o hvem har kompetanse til å konstatere «sedvanerett»? o hvem bør bestemme (demokratiargumentet)? Stortingets ansvar: Keiserens nye klær (J. A. Seip)? - lærens praktiske betydning o Den har aldri vært satt på spissen/testet o Den har aldri vært avgjørende for statsorganenes adferd o Den har neppe hatt mer enn retorisk betydning navn på ønskede resultater snarere enn begrunnelse for dem o En serie grunnlovsvedtak svekker den praktiske betydningen ytterligere Derunder 15 (negativ parlamentarisme) 82 (regjeringens opplysningsplikt) 101 (politiske partier, jfr. også 59) 113 («legalitetsprinsippet») 89 (domstolskontroll) o antagelig enighet om at læren er på hell uavhengig av hva man ellers måtte mene om den - Norges komparative særstilling o «constitutional conventions» i Det forente kongerike er noe annet - A lawyer s disease? 5.7 samtykke til traktater om «overnasjonalt» samarbeid - «overnasjonalt» samarbeid er som utgangspunkt grunnnlovstridig - utgangspunktet må da krav om grunnlovsendring etter 121 - forutgående samtykke av Stortinget etter 115 som sikkerhetsventil o Materiell endring uten endring i grunnlovens tekst
13 - sammenhengen mellom 26, 115 og 121 - nærmere om kriteriene i 115 (særlig om «saklig begrenset») - forbehold for «mindre vesentlig myndighetsoverføring»? o begrunnelsen (konstitusjonell praksis) er lite overbevisende o eventuelt heller: nytolkning av 26 annet ledd jfr. 115? o i 2014: spor av ny utvikling (Finanstilsynet) men hvor langt? - kort om EØS (og EU) 5.8 konstitusjonell nødrett - «avvik» fra mer enn varig «endring» i konstitusjonen - Norge i komparativt lys («unntakstilstand», «beleiringstilstand») - historiske eksempler fra Norge (se også i 6 om gammel/ny konstitusjon) - typer av avvik (prosess, organ, substans) - hovedkriterier - særlig om «beredskapsloven» av 1950 (lov av 15. desember nr. 7) - konstitusjonelt grunnlag? o grunnlovens taushet o forholdet til grl. 17 o innebygget forutsetning? o «seierherrens justis»? 6. Materielle grenser for konstitusjonell endring? 6.1 «supra-konstitusjonelle» normer («evighetsklausuler») - Kan formelt korrekte grunnlovsendringer være grunnlovsstridige? - Hva med en helt ny konstitusjon (se nedenfor, 6.3)? - Norge i komparativt lys (USA, Frankrike, Tyskland, India )
14-121: Hva teller som grunnlovens «prinsipper» (og «ånd») o i 1814? o i dag? - om domstolskontroll med grunnlovsendringer, se i pkt. 11.7 6.2 positivisme vs. motstandsrett - 1789-erklæringen art. 2, den tyske grunnloven art. 20 (4) - «jus» eller «moral»? - uansett: jurister er også mennesker! 6.3 gammel og ny konstitusjonell orden: revolusjon/kupp - gammel og ny konstitusjon (se også i 5.3 og 5.8) - norske eksempler: 1814, 1940-45. Hva med 1905? 7. Folkeavstemningers plass i konstitusjonen 7.1 direkte og indirekte (representativt) demokrati - litt om argumentasjonen 7.2 rådgivende/konsultativ og bestemmende folkeavstemning (referendum) 7.3 hva bestemmer den norske grunnloven om dette? - hvem avgjør (ifølge grunnloven)? - Praksis av konstitusjonell relevans: 1905 x 2, 1972, 1994 - konstitusjonelle regler og politisk argumentasjon - forslaget om endring i 115 8. «Infra-konstitusjonelle kilder» 8.1 konstitusjonen som oppskrift på lovgivning (Kelsen) - grunnlovens som konstitusjon, jfr. konstituerende og konstituerte statsmakter
15 8.2 kravet om hjemmel i vedtak av folkerepresentasjonen - utslag av folkesuverenitetsprinsippet (jfr. 49, 75 ) 8.3 et særnorsk tillegg: skillet mellom «formell lov» og (andre) «plenarvedtak» - et komparativt blikk («finanslov») - et formelt kriterium (vedtak etter 76 flg.) o Vedtaksformen avgjør (uansett vedtakets innhold) - når kan «formell lov» brukes? o Jfr. rettsregelhierarkiet: Alt som ikke står i strid med overordnet rett - når må «formell lov» brukes? o sammenhengen med lex superior-prinsippet o sammenhengen med «legalitetsprinsippet» (kravet om hjemmel i formell lov) o kravet følger av kasuistiske enkeltbestemmelser betraktet som utslag av en mer generell regel (se bl.a. 96, 75 og 100) o kravet følger nå også den nye bestemmelsen i 113 som generelt uttrykk for det etablerte «legalitetsprinsippet» er 113 svært misvisende som rent MR-orientert bestemmelse er 113 ufullstendig meningen er imidlertid at «legalitetsprinsippet» skal ha samme innhold som før - kravet om hjemmel i norsk lov o jfr. Rt. 2010.1445 (krigsforbrytelser): Strafferett o Gjelder antagelig generelt (men med nyanser) uansett rettsområde - hjemmelskjeden o «fullmaktslovgivning» (jfr. også uttrykket «materiell lov») 8.4 særlig om ordinære plenarvedtak - bevilgnings- og skattevedtak: «lov» i annen form.
16 o Særlig om tidsbegrensningen (direkte/indirekte) - «anmodningsvedtak» («resolusjoner») - rettslig bindende «instrukser» fra Stortinget? o Lovbestemmelser binder selvsagt den utøvende makt (men er fastsatt av den selv i forening med Stortinget, se 76 flg.) o Spørsmålet om (andre) plenarvedtak enn de som grunnloven selv hjemler, er rettslig bindende, er uten praktisk betydning 8.5 særlig om Stortingets forretningsorden - hjemmelen: Grl. 66 - er Stortinget bundet av sin egen forretningsorden? o Se 79 o.a.st. (krav om kvalifisert flertall mv.) 8.6 vedtak av den utøvende makt - hvem er «Kongen»? (Formell) kompetanse og (reell) makt - Kongen i statsråd: o «kongelig resolusjon» er vedtaksformen (uansett innhold), se 27 flg. o Delegasjon til departementene eller andre o Formelt finnes det intet nivå mellom statsrådet og den enkelte statsråd - Kompetanser for den utøvende makt o grunnlovsumiddelbare kompetanser den tradisjonelle betegnelsen «prerogativ» gir et overdrevet bilde av «kamp» mellom storting og kongemakt (og av at Stortinget er utestengt fra å øve innflytelse) hovedpoenget er snarere arbeidsdeling (som i alle sammenlignbare land) o delegert kompetanse: I praksis det viktigste - hvem er «regjeringen»? I grunnloven benyttes ordet o dels som betegnelse på «statsstyret» (eks.: 9 og 13)
17 o dels som betegnelse på institusjonen (eks.: 32 og 53 b) o konstitusjonelt sett er «regjeringen» som institusjon identisk med «Kongen i statsråd» - «parlamentarisme» o hovedvarianter: «negativ», «positiv», «konstruktiv» o i Norge: «negativ» parlamentarisme, se grl. 15 jfr. 82 - «regjeringens» konstitusjonelle stilling utenfor statsrådet o regjeringskonferansene, andre samarbeidsfora o avskåret innsyn og kontroll, jfr. Rt. 1994.1036 - «statsrådet» vs. «statsråden» o den enkelte statsråd som beslutningsorgan (departementssjef) o det endelige ansvaret påhviler den samlede regjering ( 5, 12, 27 flg.) ordet «ministeransvaret» blir ofte misforstått som uttrykk for at ansvaret påhviler den «ansvarlige» fagstatsråden alene men da svekkes utgangspunktet om regjeringens kollektive ansvar dette kan i sin tur bidra til å vanskeliggjøre viktig samordning 9. Folkerett og nasjonal rett 9.1 Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid ( 26, 75 ) 9.2 Folkerettens stilling i nasjonal rett - «monisme» og «dualisme» som konstitusjonelle utgangspunkter - i Norge følger dualismen av grunnloven o se 3, 49, 88, jfr. 26 og 115 andre ledd - og av praksis, se bl.a. o Rt. 1997.580 (oljestreik)
18 o Rt. 2000.1811 (Finanger I) o Rt. 2010.1445 (krigsforbryter) - gjelder dommer av Den europeiske menneskerettsdomstolen direkte i Norge? o gjelder dommene direkte i norsk rett (er de «overnasjonale»)? 9.3 diverse praktiske modifikasjoner fra utgangspunktet om dualisme - inkorporasjon/transformasjon - presumpsjonsprinsippet - overnasjonalt samarbeid (jfr. 115 og 121) - disse «unntakene» har stor praktisk betydning! 9.4 avgjør norsk rett eller folkeretten hva som er juridisk «riktig»? - skillet mellom «kompetanse» og «legitimasjon» o Eksempler 26, 2. ledd («blir først bindende») 115 («dog ikke forandre denne grunnlov») 10. Særlig om grunnlovsfestede og «internasjonale» menneskerettigheter 10.1 «Menneskerettigheter» som honnørord 10.2 Menneskerettigheter i grunnloven, i fremmede konstitusjoner og i EMK - grunnlovens «rettighetskatalog» etter vedtakelsen av grunnloven del E - (andre) rettighetsbestemmelser med internasjonalt opphav 10.2 Betydningen av grl. 92 - nasjonale og «internasjonale» menneskerettigheter - hvorfor (i 2014) vedtak om plikt til å følge grunnloven? - rettigheter ifølge traktat (per mai 2014?) - paragrafens rettslige betydning: Deklarasjon eller inkorporasjon? o forsterket presumpsjonsprinsipp
19 o plikt til ikke å gi bestemmelser som o men: Hvem håndhever denne plikten? 10.3 menneskerettsloven av 1999 - sektorlovgivning og generell inkorporering (m.r.-loven 2) - MR-loven 3 (jfr. EØS-loven 2): «forrang» = «semikonstitusjonelt nivå»? o sammenhengen med lex posterior-prinsippet o kan Stortinget endre/oppheve/gjøre unntak fra eldre lov? o gir MR-loven 3 noe mer som tolkningsargument enn grl. 92? 10.4 skal grunnloven tolkes «i samsvar med» Europakonvensjonen mv.? - forutsatt at traktatene ikke er inkorporert på grunnlovs nivå gjennom 92 - utgangspunktet: Grunnloven tolkes autonomt - rettighetsbestemmelser står som regel ikke i strid med hverandre - gir EMK bedre vern, dårlige vern eller omtrent samme vern som grunnloven? - En rekke av 2014-bestemmelser parafraserer bestemmelser i (særlig) EMK o Meningen var å «take the rights home» uten å endre deres innhold o Slike bestemmelser må som utgangspunkt tilkes i samsvar med EMK på vedtakstidspunktet inkludert begrensningsadgangen etter EMK (selv om forslaget om tilsvarende hjemmel i grunnloven ikke er vedtatt) hva med senere utvikling i praksis? o Hvem har det siste ord om den norske grunnlovens innhold? o Jfr. Rt. Rt. 2014 s. 1105 (Acta) og Rt. 2015 s. 93 (Maria) - generelt: o tradisjonelt: ulike tolkningsmetoder
20 o diskusjonen om dommerkreativitet («living instrument») o EMK som uttrykk for europeisk minstestandard o statenes eget ansvar («subsidiaritet») 10.5 eksempel: Forbudet mot retroaktiv lovgivning ( 97) - forutsetning: tolkning i den etablerte tradisjonen, uten ny unntakshjemmel - generelt forbud eller forbud begrenset til visse sektorer? o et komparativt blikk - forholdet mellom grunnloven og EMK: o i strafferetten (særlig ad forbrytelser som er straffbare etter folkeretten): jfr. grl. 97 og EMK art. 7. Jfr. Rt. 2010.1445 (krigsforbrytelser) forslag om å endre 97 ble ikke vedtatt (2015) o utenfor strafferetten: 97 går antagelig lenger enn EMK (jfr. også EMK Protokoll art. 1), jfr. Rt. 2010.143 (rederiskatt) - sammenhengen mellom 97 og hjemmelskravet o i strafferetten, jfr. Rt. 2010.1445 (krigsforbrytelser) om forholdet til 96-97 i strafferetten o Absolutt forbud for retroaktiv lovgivning (jfr. krigsforbryter-dommen) - 97 utenfor strafferetten o Hovedskillet går mellom ex post facto-lovgivning: som hovedregel grunnlovsstridig inngrep i bestående tilstander («samfunnsregulering») med virkning fremover: som hovedregel tillatt jfr. ikke minst Rt. 2010.143 (rederiskatt) avsnitt 153 (med ref. til Rt. 2006.293, Arves trafikkskole). se også Rt. 2013.1345 (Volstad) som riktignok ikke gjelder en lov, men et forvaltningsvedtak o nærmere om inngrep i bestående tilstander
21 «standardteorien» Bør Stortinget eller domstolene avgjøre hva som er «rimelig»? - sammenhengen med EMK første tilleggsprotokoll art. 1 (se 10.6) 10.6 eksempel: eiendomsrett, se grl. 105, EMK første tilleggsprotokoll art. 1 - jfr. Rt. 2007.1281 og.1306 (tomtefeste I og II) og EMD 12.06.2012 (Lindheim) 11. Fortsettelse: Domstolskontroll med de andre statsmaktene 11.1 emnet: kompetanse (og plikt) for domstolene - privates rett til å gå til domstol («prøvingsrett») er et annet spørsmål - relasjonen til «prinsippet» om maktfordeling - rettsgrunnlag før 2015 o utelukkende spørsmål om betegnelse, ikke om realiteten grunnloven var tidligere taus «konstitusjonell sedvanerett»? (se i pkt. 5) 88 tolket i lys av snart 200 års praksis? o Etter juni 2015: 89 Inadekvat tekst Abstrakt kontroll med lover? Hva med kontrollen med forvaltningsvedtaks legalitet? Vedtatt under forutsetning om at ren kodifisering av praksis - NB domstolskontroll springer alltid ut av initiativ fra andre enn domstolen selv 11.2 domstolskontrollen med forvaltningsvedtak (den utøvende makt) - typer av domstoler: alminnelige domstoler/forvaltningsdomstoler - typer av prosess (muntlig/skriftlig) - kontrollens omfang: utgangspunktet i maktfordeling (lovgivere/domstoler)
22 o Dermed: kontroll med vedtakenes «legalitet», ikke (også) deres «hensiktsmessighet» o Med dette utgangspunkt er grensedragningen sjelden vanskelig - legitimitetsspørsmålet (forsvarbart i et demokratisk samfunn?) o Rt. 1992.182, Polar: De spørsmål som oppstår ved domstolskontroll med lover gjør seg ikke «på tilsvarende måte» gjeldende o men i Rt. 2013.1345 (Volstad) er spørsmålet ikke nevnt, selv om saken gjaldt grunnlovsmessigheten av en forskrift (ikke av en lov)! - nærmere behandling i forvaltningsrett og sivilprosess 11.3 domstolskontrollen med lover m.v. (den lovgivende makt) - jfr. også i pkt. 2 om grunnloven som positiv rett - utviklingen av systemer for domstolskontroll med lover utenfor Norge (jfr. i 2.5) - fremveksten i Norge (fra ca. 1820), Wedel Jarlsberg-saken (1866, jfr. i 11.6), 1909-1918, 1976 osv. - typer av bestemmelser: institusjonelle forhold, rettigheter 11.4 forts.: typer av kontroll - relater til kritikken av den nye 89 - konstitusjonsdomstoler eller alminnelige domstoler (som i Norge) o er Høyesterett en «konstitusjonsdomstol»? - sentralisert eller «diffus» kontroll (som i Norge) - abstrakt eller konkret kontroll (som i Norge, men visse avvik i praksis) - kontroll ex ante eller ex post (som i Norge, men visse avvik i praksis) - formelle rettsvirkninger erga omnes eller inter partes (som i Norge, men visse avvik i praksis) - sammenhengen mellom kategoriene 11.5 forts.: resultatene - «tilsidesettelse» betyr ikke at lovbestemmelsen blir ugyldig,
23 - den men innebærer bare ikke-anvendelse av loven i den enkelte sak o f.eks. i form av frifinnelse fordi lovhjemmelen (straff mv.) står i strid med grunnloven (Rt. 2001.1618 (Boot boys) som eksempel) o likevel mulig med anvendelse av loven mot erstatning (eks.: Rt. 1976.1) - domsbegrunnelsen: o åpen «tilsidesettelse», se f.eks. Rt. 2010.535 (OVF) om «klar» grunnlovsstrid» o grunnlovskonform lovtolkning (i formen), se f.eks. Rt. 1976.1 (Kløfta) - kan grunnlovsstrid leses ut av domskonklusjonen alene (i Norge)? 11.6 forts.: domstolskontrollens normative legitimitet - Høyesterett en trussel mot demokratiet? o «udemokratiske domstoler»? (jfr. debatten om «rettsliggjøring») o hovedspørsmålet: hva betyr «demokrati»? (se i pkt. 1) - noen hovedargumenter: o den lovgivende makt er konstituert av grunnloven o rettsregelsystemet er hierarkisk organisert o men: jfr. Chief Justice Marshall (1803) / justitiarius Lasson (1866) a) er grunnloven overhodet «positiv rett»? (se bl.a. i pkt. 2.5) b) er hierarki-argumentet tilstrekkelig når grunnloven er uklar? c) hvem bør avgjøre slik tvilsspørsmål? - Noen momenter for å komme videre: o prosessens betydning: Muligheten til å bli hørt (refleksivitet) o kravet om begrunnelse o i tilknytning til politisk fastsatte referansenormer (grunnlov, lov ) o hvem har det siste ord om konstitusjonens innhold i fremtiden?
24 korreksjonsmuligheten ikke like stor i alle land som i Norge (se i pkt. 5.3) 11.7 domstolskontroll med grunnlovsvedtak? - kontroll med formen o Er det i det hele tatt tale om et «grunnlovsvedtak»? - kontroll med innholdet o jfr. pkt. 6 (er suprakonstitusjonelle normer positiv rett?) o jfr. også Rt. 1991.173 (der et spørsmål av denne karakter ble avvist) - hvem bør ha siste ord om konstitusjonens innhold: Korreksjonsmulighet? - positivisme vs. «motstandsrett» (se i pkt. 6) 11.8 Riksretten o ved reformen i 2007 ble både institusjonen og av de tilhørende straffebestemmelsene «rettsliggjort» - betegnelsen o i 1814: «State Court» (komparativt f.eks. «High Court of Justice») o ikke «Court of impeachment» (som i Stortingets oversettelse til engelsk) - en domstol for sanksjoner (straff, erstatning) - ikke en domstol for normkontroll (tilsvarende en konstitusjonsdomstol) o men også en slik domstol må bygge på oppfatninger om hva som er «gjeldende statsrett» o historisk eksempel i Norge: 1884-dommene om kongelig veto mot grunnlovsendringer o dermed kan også Riksretten i praksis bli en «konstitusjonsdomstol» - har vi behov for en domstol som kan avgjøre konstitusjonelle tvister uten å måtte gå veien om (sak om) straff eller andre personlige sanksjoner?