Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster

Like dokumenter
Generelle prinsipper ved stamceller, samt muligheter ved ryggmargsskader og hjerneskader

Biologiske effekter på cellenivå ved eksponering for ioniserende stråling. Tidligere DNA-skade var det eneste viktige target.

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Dosimetriske størrelser innen strålevern Strålebiologi akutte vevsreaksjoner Tor Wøhni

DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015

Grenseløs bioteknologi?

Stamceller. Kroppens superceller Muligheter og utfordringer. Elisabeth Gråbøl-Undersrud, PhD, Seniorrådgiver, Bioteknologirådet

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk

NORSKE LEGER MOT ATOMVÅPEN

ved inflammatorisk tarmsykdom

Stråleterapi Behandlingsmål. Strålebiologi Stråling og DNA-skade. Strålebiologi Stråling og DNA-skade 1/8/2016

SE-HÖRA-GÖRA BILDER. diagnose bilder. Se Høre Gjøre bildene

Stamceller og blodcelledannelse

NOEN FAKTA OM RØYKING

Hvor går stamcelleforskningen, og hvordan vil stamceller kunne bli brukt i behandling av pasienter

Din veiledning for YERVOY. Informasjonsbrosjyre til pasient

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke

Natalizumab (Tysabri )

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Viktig sikkerhetsinformasjon

Myelomatose. Aymen Bushra0Ahmed.0MD.0PhD Seksjonsoverlege: Hematologisk0seksjon Haukeland0Universitetssykehus. Onsdag

Informasjon til deg som har. myelodysplastisk syndrom (MDS)

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver

Alvorlige skader hos den gravide pasienten. Jørgen Joakim Jørgensen Avdeling for traumatologi & Karavdelingen Oslo universitetssykehus

TEKNOMAT ER DET SÅ ENKELT?

BIOS 1 Biologi

Viktig informasjon for pasienter

Regulatorisk toksikologi BIO Hva jeg vil snakke om? Metoder Reproduksjonstoksikologi. Center for the Evaluation of Risk to Human Reproduction

Viktig informasjon for pasienter

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

Fotterapi og kreftbehandling

Din behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Naturfag for ungdomstrinnet

Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I. Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål

Oppgave 1. passende figur. vektleggess 6poeng. Evne til. b) Den 1,444 mgy. Hva. blir da den. Sensorveiledning: 2poeng. stråleintensitet.

Viktig informasjon til pasienter som starter på behandling med MAVENCLAD

Terje Simonsen, Finnmarksklinikken

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern

Figurer kap 6: Menneskets immunforsvar Figur s. 156

Pasientveiledning Informasjon om behandling av Interstitiell Cystitt / Bladder Plain Syndrome (IC/BPS) med Uracyst

Universitetet i Oslo Institutt for informatikk. Singer og forpliktelser ovenfor det ufødte liv. Chris Carlmar. Exphiloppgave i etikk

Figurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate

Din behandling med XALKORI (krizo nib) - vik g sikkerhetsinformasjon

Hva påvirker menstruasjonen? Som det sees ovenfor i beskrivelsen av hva som skjer når en kvinne får menstruasjon, kan du se at

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

Organdonasjon og transplantasjon

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Bokmål

Helseundersøkelser av kjemikalieutsatte. Erik Dahl-Hansen, Bedriftsoverlege, Esso Norge

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield.

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Progesteron for å forebygge preterm fødsel. Liv Ellingsen Perinataldagen 2018

akutte leukemier Peter Meyer Seksjonsoverlege Avdeling blod og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Preparatomtale (SPC) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder: Vi polysakkarid fra Salmonella typhi

Strålevernet fullstendig medlem i nasjonalt system fra 2014

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

5. T cellers effektorfunksjoner

Pasientinformasjon ved Sykehuset Østfold

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Informasjonbrosjyre til apotekansatte. Behandler den faktiske årsaken til flass

PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM

Løpetid og drektighet hos tispe. Anne Øverby Øvergaard Veterinær

Jakten på kreftstamceller -muligheter for nye behandlingsmetoder for munnhulekreft Prosjektoppgave for det integrerte masterstudiet i odontologi

ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

«Stråler og gift på godt og vondt»

Pankreassykdom (PD) Se her ( for mer informasjon om prøvetaking for de ulike analysene vi tilbyr.

Velkommen til kurs i. Strålevern. UiT, 22. aug. 2008, ved Jørgen Fandrem

Hudreaksjoner ved strålebehandling

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Helsepersonell. ofte stilte. spørsmål. Brosjyre med

Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger. Informasjon til pasienter

COSMEGEN brukes i behandlingen av visse former for nyrekreft (Wilms tumor), muskelkreft (rhabdomyosarkom), kreft i testikler og livmor.


Epilepsi, forekomst og diagnostisering

Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO

Blod og Beinmarg. Bruk av oljeimmersjon. Legg preparatet på objektbordet Legg en LITEN oljedråpe på dekkglasse.

Uke 16 (nb, spm. fra uke 16 og uke 17 overlapper ofte)

KODE NIVÅ Beskrivelse ICD-6/7 ICD-8 ICD-9 ICD Infeksiøse inkl , A00-B99 parasittære sykdommer

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Pasientbehandling. Strålevern - HEFTE 14 ISSN Januar G. Tanum, J.B. Reitan, Ø.S. Bruland, D. Hjelle. Statens strålevern

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging

Sannsynlighetsregning og Statistikk.

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON

Nettside:

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

Cancer in Norway 2015

Varsling av uhell og uønskede hendelser til Strålevernet Innspill fra strålevernkoordinatorene:

Transkript:

Strålebiologisk grunnlag for strålevern. Del 1: Akutte, deterministiske effekter på vev og foster Forelesning i FYSKJM4710 Eirik Malinen Deterministiske effekter Celler kan miste sin reproduktive kapasitet (de kan dø) ved bestråling, hvilket kan føre til: Nedbryting av vev og organer Tap av organfunksjon Skader på foster Vil kun skje ved relativt høye doser: finnes en terskeldose for at effekt skal inntreffe Alvorlighet kan øke med dose I kontrast til stokastiske effekter (neste forelesning) Stamceller Nyttig å se akutte deterministiske effekter i lys av stamceller (Omnipotente) stamceller er celler som er opphav til alle andre celler i et organ, men som selv ikke utfører vevsspesifikke oppgaver Stamceller deler seg og gir opphav til nye celler som gjør vevsspesifikke, spesialiserte oppgaver: differensierte celler Noen vevstyper har meget effektive stamceller (f.eks. bloddannende vev), mens andre ikke (f.eks. hjernevev) Stamceller 2) Hierarki av stamceller og differensierte celler: Stamcelle Asymmetrisk celledeling stamcelle forløpercelle, type 1 forløpercelle, type 2 Tid, antall og differensiering Forløpercellene danner forsterkningsledd. Celledeling og differensiering bestemmes i stor grad av vekstfaktorer. Fullstendig differensiert celle uten reproduktiv kapasitet. Har begrenset levetid. 1

Hud: Stamceller i hud Døde celler Differensiering Basallag med stamceller (~ 5 % av total) Fullstendig repopulasjonstid: ~ 5-7 dager Fra stamcelle til horncelle: ~ 21 dager Hvis basallag dør, vil det ta flere uker før celledød observeres på hudens overflate Stråleinduserte symptomer, hud Utvikling av symptomer etter en dose på ~ 10 Gy: ~ 1 dag: Rød hud (erytem) som skyldes transient kapillærekspansjon ~ 14 dager: Ny hudrespons (rødaktig) som skyldes at huden tynnes ut som følge av celledød >21 dager: tørr deskvamering, hudavfall og tørrhet (p.g.a. redusert talgproduksjon) Ved høyere doser (> 15 Gy) kan også våt deskvamering forekomme (væskende sår) Hvis alle stamceller dør over et stort område, er ikke repopulasjon mulig Stamceller i benmarg Benmarg (bloddannende vev) finnes i de trabekulære rom: Trabekulært rom m/benmarg Stamceller i benmarg 2) Kun en type stamcelle gir opphav til mange blodcelletyper: 10 7 dag - 1 10 10 dag - 1 Eksempel på funksjon blodceller Regulerer immunrespons ben Bekjemper infeksjon Finnes mest i nedre del av overkropp hos voksne Bidrar til koagulering Røde blodlegemer ~ 10 dager ~ 4 dager 2

Effekter av stråling på benmarg Bestråling dreper stamceller, og hindrer celledeling Modningsprosess (differensiering) påvirkes mindre Overlevende stamceller starter å regenerere benmargen ved symmetrisk celledeling ingen forløperceller produseres fall i blodtall 6 Gy gir ~1 % overlevelse: 4-6 uker bruker benmargen på fullstendig regenerering Denne perioden er kritisk for bestrålt person Kvantifisering og symptom Skader på bloddannende vev kan måles ved f.eks. å telle lymfocytter Lymfocytter er veldig strålefølsomme + kort levetid Dose (Gy) Granulocytter dør derimot 3.1 langsomt vil ha en 4.4 forsinket effekt av stråling 5.6 minimum inntreffer 2-3 7.1 uker etter bestråling Infeksjoner, blødninger og redusert sårheling er resultat Monitorering av blodceller 2 Gy 3 Gy Tsjernobyl-arbeidere 4.5 Gy Gastro-intestinal effekter Bestråling av tarm fører til at stamceller dør Epitelceller som dekker indre del av tarm eksisterer i et utrivelig miljø kort levetid 5-6 celledelinger fra stamcelle til fullstendig differensiert epitelcelle tar 4-5 dager Hvis epitellag forsvinner, fås kvalme, diaré, blødninger og uttørking Fås typisk 3-7 dager etter bestråling Relativt høye doser nødvendig (> 7 Gy) Må ikke forveksles med senskader (fibrose etc.) 3

Effekter i sentralnervesystem Kan få en slags inflammatorisk respons med væskeansamling i hjerne og spinalkanal Vil oppleve nesten umiddelbar kvalme og svimmelhet, pusteproblemer, hjertefeil Vil kun opptre ved meget høye doser (~ 50 Gy), og døden inntreffer raskt (< 1 dag) Effekter i lunge Lunge er et komplekst system av forskjellige celletyper (f.eks. type 1 og 2 epitelceller) Betennelse (pneumonitt) i lunge kan inntreffe etter bestråling, men usikker cellulær årsak Doser rundt 10 Gy gir 50 % sannsynlighet for alvorlig betennelse med død som utgang Inntreffer meget sent, 80-180 dager etter bestråling kan kanskje ikke kalles akutt Effekter i lunge Tid fra bestråling til symptom lite doseavhengig: Responsfunksjoner Celle og -dyreforsøk og data fra mennesker har vist at den kumulative sannsynligheten for tap av vevsfunksjon følger en sigmoidal kurve: data gjelder for mus 0.0088 (~) for dose i Gy Tolkning: kurven viser kumulativ fordeling av strålefølsomhet innen en populasjon 4

Responsfunksjon, eksempel Pneumonitt: Responsfunksjoner Hvert individ har en viss sannsynlighet for å 0.5 respondere på stråling [ (D µ)/ σ] e 2 0.4 Fordeling av strålefølsomhet kan være 0.2 0.3 en Gauss-funksjon 0.1 µ er midlere 0.0 D 2 toleransedose, mens σ 1.0 [ (D' µ )/ σ] e dd' 0.8 0 er spredningen i denne Frekvens Kumulativ frekvens 0.6 0.4 0.2 Data fra stråleterapi 0.0 Observeres 0 2 4 6 8 10 12 Dose (Gy) Kumulativ frekvens 1.2 1.0 0.8 0.6 0.4 0.2 0.0 Respons; dose og tid benmarg ~4 uker lunge ~15 uker Gastro-intestinal ~1 uke 0 5 10 15 50 55 60 Dose (Gy) CNS ~1 dag LD 50 LD 50 : dose som med 50 % sannsynlighet er dødelig Meget vanskelig å definere, ettersom behandling vil påvirke resultatet Uten behandling vil LD 50 svare til dose som gir 50 % benmargsyndrom (~ 4-5 Gy) Med behandling kan LD 50 bli kanskje 10 Gy Viktig: Fraksjonerte doser eller lavdoseratebestråling vil øke LD 50 Tid angir tidsrom mellom bestråling og respons 5

Effekter på foster Fosteret utvikler seg gjennom mange stadier, der strålefølsomheten endres Eksponering i forskjellige fosterstadier vil dermed gi forskjellige resultater Et foster er mye mer strålefølsomt enn en voksen Mye informasjon kommer fra studier av mus Terskeldose for at effekt skal inntreffe Fosterutvikling Befruktet egg (zygot) utvikles og deler seg 128 celler definerer blastocyst (2 7 ) Blastocyst fester seg i livmor Anlegg for organer dannes: utgangspunkt for hvert organ initieres Organutvikling Vekst og modning går fra å være embryo til foster Viktig periode for utvikling av hjerne hos menneske Menneske Mus Fosterperiode: 84% av graviditet for menneske, 32% for mus Effekter i celledelingsperiode Embryo en ansamling celler Små doser (> 0.05 Gy) kan gi en all-or-nothing effekt: embryoet dør eller overlever Hvis overlevelse sees ingen effekter på avkommet Selv om noen celler dør, kan embryo overleve (pluripotente stamceller) Letal effekt kan skyldes at embryoet forstyrres nok til at det ikke fester seg i livmor Kan ikke utelukke andre effekter (misdannelser), som muligens inntreffer ved høye doser (>1 Gy) Effekter i embryonalperiode Mindre kull (gjelder mus) sammen med fullstendig feilutviklede (døde) fostere; formløse klumper Terskel: 0.8Gy Terskel: 1.8Gy Kompleks tidsutvikling av strålefølsomhet 6

Effekter i embryonalperiode 2) Økt dødelighet etter fødsel ved høye doser (>1 Gy) Misdannelser; inkluderer anencephali (manglende hjerne), exencephali (forstørret hode/hjerne), spina bifida (misdannet ryggmarg) Normalt utseende Effekter i embryonalperiode 3) Exencephali og andre misdannelser kan inntreffe for dose > 0.2 Gy (gjelder mus, sannsynligvis høyere for menneske) Misdannelser i øyet mulig Vekstreduksjon (> 0.5 Gy) Data for eksponerte fra Hiroshima og Nagasaki: Redusert hodestørrelse (%) 100 80 60 40 20 0 Embryonalperiode inngår her 1st trimester 2nd trimester 3rd trimester 0.0 0.3 0.6 0.9 1.2 1.5 1.8 Dose til livmor (Gy) Hiroshima og Nagasaki 62 av 1473 bestrålt i livmor hadde redusert hodestørrelse (kriterium: < µ-2σ) 26 var mentalt tilbakestående (lav IQ) Avhengighet av trimester ikke så fremtredende: Effekter i fosterperioden Vekst- og modningsdefekter, men død og store misdannelser forekommer nesten ikke: % med redusert IQ 100 80 60 40 20 0 første trimester andre trimester terskeldose? 0.0 0.3 0.6 0.9 1.2 1.5 1.8 Dose til livmor (Gy) Kun ett tilfelle i tredje trimester Data for mus Doser på over 0.5 Gy må til for å se effekter Hjerne mest følsom, ettersom denne gjennomgår (relativt sett) størst forandringer i denne perioden 7

Oppsummering, embryo og foster Data for mus Fraksjonerte doser eller lav doserate vil redusere forekomst av alle effekter 8