Kilde Akustikk AS Rapport 4829-1 Boligprosjekt Breistein Støyvurdering Utsnitt av disposisjonsplan, 10.7.2008. for Opus Bergen AS februar 09
Rapport 4829-1 14 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss 2009-02-03 1 13145/20003061/D902180.doc Deres dato Arkiv Deres ref sigurd solberg 2009-01-15 106127 TIL Opus Bergen AS Strandgaten 59 5004 BERGEN KOPI TIL Att.: Monica Stoknes Tittel Boligprosjekt Breistein Støyvurdering Sammendrag Mulig boligprosjekt ved Breistein er vurdert for støykonflikter og muligheter. Den tidlige støyvurderingen fra 2006 er videreført med et mer konkret prosjekt og en mer nyansert visning av støybelastningen. Rapporten er et utkast. Utarbeidet av sigurd solberg sigurd.solberg@kilde.no tlf 930 16 575 Internkontroll (Faglig gjennomgang. Metodikk og forutsetninger. Språk og presentasjon) (ikke utført enda) Sign. Sign. Rapportorginal med signaturer er arkivert hos Kilde Akustikk AS Denne rapporten skal kopieres komplett Utdrag kan benyttes etter skriftlig samtykke Kilde Akustikk AS - Voss Tvildesvegen 16D www.kilde.no Telefon 47 47 85 00 5700 Voss kilde@kilde.no Telefaks 47 47 85 01 NO 942 878 338 MVA
INNHOLD 1. INNLEDNING...4 2. BEGREPER...4 3. STØYKRITERIER...4 4. MÅLT STØY OG OBSERVERT/REFERERT AKTIVITET...6 5. FORUTSETNINGER OG METODE...6 6. BEREGNET STØY OG VURDERT STØYKONFLIKT...7 REFERANSER...8 VEDLEGG...9 A. Beregnet høyttalerstøy... 10 B. Beregnet støy fra fotballaktivitet... 11 C. Beregnet støy fra jordsolding... 12 D. Beregnet støy fra nattlig traktorkjøring på travbanen... 13
Boligprosjekt Breistein. Støyvurdering 1. INNLEDNING Kilde Akustikk har fått i oppdrag å videreføre en støyvurdering for mulig boligprosjekt ved Breistein i Bergen kommune. Området er utsatt for støy fra Bergen Travpark (høyttalerlyd), mv. En tidlig støyvurdering ble laget i 2006 1. Den videreførte vurderingen forholder seg til et mer konkret boligprosjekt, se illustrasjonsplan på forsiden av rapporten og en mer nyansert visning av støybelastninger. Selve den støyende virksomheten er litt utvidet i forhold til det som ble beskrevet i 2006, ved at også traktorkjøring på travbanen nå er tatt inn. Følgende støybidrag er vurdert: støy fra 1) Bergen Travpark (høyttaler og traktor), 2) jordsorteringsaktivitet vest for planområdet, 3) fotball-aktivitet i idrettsanlegget på Leikvang og 4) vegtrafikkstøy. Det er utført orienterende måling av støy under løp i travparken torsdag 23.11.2006 og supplerende observasjoner i omådet 30.1.2009 ved vår ing. Nils Pedersen. 2. BEGREPER I rapporten benyttes følgende begreper for støy: Døgnekvivalent støynivå (L A,ekv,T ) er gjennomsnittlig A-veid støynivå over en periode, feks. to timer med forballspill. Ekvivalent støynivå L den, er et døgnekvivalent støynivå der støybidragene i kveldsperioden (19-23) er gitt et tillegg på 5 db og støybidragene i nattperioden (23-07) er gitt et tillegg på 10 db. Nattnivå, L night, er ekvivalentnivået over nattperioden 23-07. Både L den og L night er introdusert gjennom planretningslinje T-1442. Maksimalt støynivå (L Amaks, L 5AF / L 5AS ): Høyeste støynivå som jevnlig forekommer.for vegtrafikk utendørs er maksimalt støynivå definert til det som overskrides av de 5% mest støyende (tunge) kjøretøyene. Maksimalt støynivå brukes til å vurdere risiko for søvnforstyrrelse. Lydeffektnivå, L W, er et mål på totalt avstrålt lyd fra en kilde. Når lydeffektnivået er kjent, kan støyen i en bestemt avstand f.eks. ved en bolig 75 m unna beregnes. 3. STØYKRITERIER Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 2 har anbefalte støygrenser for etablering av nye støyende virksomhet eller nye støyømfintlige bygninger for 7 typer støy. De anbefalte grensene for støy fra vegtrafikk, industri og motorsport er vist i tabell 1. Rapport 4829-1 Side 4 av 14
Boligprosjekt Breistein. Støyvurdering Tabell 1: Anbefalte støygrenser for bygging av boliger mv. T-1442. Alle tall oppgitt i dba, frittfeltverdier Bare grensene for støy fra vegtrafikk, industri og motorsport er vist. Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk L den Støynivå utenfor soverom, natt kl. 23 07 Maksimalt støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk, dag og kveld, kl 7-23 Veg 55 L den 70 L5AF - Industri, havner og terminaler Uten impulslyd: 55 L den Med impulslyd: 50 L den 45 Lnight, 60 L5AF - Motorsport 45 L den Aktivitet bør ikke foregå 60 L5AF Regelverket uttrykker støygrenser i tre ulike enheter, L den, L 5AF og L night. Ut fra ønske om høyere utnyttelse i byer og tettsteder vil vanligvis lokale planbestemmelser på slike steder tillate at en del av de støyfølsomme rommene får høyere støy enn de anbefalte grensene. Betingelsen for dette er da at boligene er gjennomgående, og at en viss andel av de støyfølsomme rommene vanligvis soverommene - ligger mot en stille side der anbefalte grenser tilfredsstilles. Det betyr også at boliger med en støyutsatt side vanligvis ikke kan bygges som enkeltboliger, men må planløses som sammenkjedete bygningskropper som kan skjerme den stille siden effektivt. Veilederen til støyretningslinjen, TA-2115 3, har mange skisser av gode støyløsninger (sidene 63-72). Motorsport har strengere grenser enn for eksempel vegtrafikkstøy og industristøy, fordi støyen har en mer forstyrrende karakter og aktiviteten blir vurdert som mindre samfunnsnyttig enn transport og produksjon. For anlegg med begrenset aktivitet (bare noen timer i uka) er det maksimalnivågrensen L 5AF = 60 db som brukes. Norge har ikke egne regler for høyttalerlyd, men L maks /L 5AF = 60 db i tråd med reglene for motorsport er brukt i Oslo kommune som grense for flere utendørs installasjoner med jevnlig musikk eller høyttalerlyd. En unngår da de fleste støykonflikter. Ved maksimalt støynivå over L maks /L 5AF = 70 db vurderes støybelastningen som betydelig. Norge har ikke egne støykriterier for idrettsanlegg. Kilde Akustikk har i en del saker med kunstgrasbaner og ballbinger brukt et tysk regelverk 4 som tar hensyn til at mange sportsanlegg har lyd fra menneskestemmer som den viktigste støyen. Slik støy og smell fra ball i vegg eller hopp med rullebrett har en mer forstyrrende karakter enn vanlig støy i omgivelsene (fra trafikk, mv). Det tyske regelverket har strengere støygrenser for det som foregår på kveldstid (etter kl 20) enn det som foregår tidligere. Tabell 2: Tyske grenser for støy fra idrettsanlegg. Dagtid. Ekvivalentnivå i perioden (som her er forutsatt identisk med aktivitetsperioden). Område Utenom stille tid I stille tid Rent boligområde 50 dba 45 dba «Stille tid» defineres i det tyske regelverket til hverdager: 06-08, 20-22, helgedager 07-09, 13-15, 20-22. I Norge burde kanskje stille tid først og fremst tolkes til kveldsperioden 19-23. Det er ikke forutsatt aktivitet i nattperioden. Rapport 4829-1 Side 5 av 14
Boligprosjekt Breistein. Støyvurdering 4. MÅLT STØY OG OBSERVERT/REFERERT AKTIVITET Det ble utført orienterende målinger av støy fra travbanen under hesteløp torsdag 23.11.2006. Målingene ble utført i mottakerpunkt 250-270 m fra senter i banen, illustrert på forsiden av rapporten. Under målingene var det tilnærmet vindstille, ikke regn, overskyet. Målepunktet lå ca 1.5 m over terrengnivå, uskjermet fra høyttalerene på travbanen. Hesteløp forekommer 1 dag/uke. 8-10 løp hver gang. Et løp varer ca 2,5-4 minutt avhengig av antall runder, varm/kaldblod osv. Andre arrangementer med bruk av høyttaler, for eksempel bilutstilling, kan forekomme i sommerhalvåret ca 1 gang pr mnd. Første løp startet kl 1810, siste løp startet kl 2050. 1 løp består av annonseringer før (deltager ol), to musikksnutter ca 40 + ca 15 sek før, annonsering av klar til start og kommentarer gjennom løpet (typisk trav-kommentator), annonsering av vinner og opplesing av resultatliste. Dominerende lydkilde er høyttaleranlegg, det er høyttalere rundt hele banen (som delvis peker ned mot banen). Forsinkelser og reflekser gjør at lyden ikke kan forstås ved målepunktet (null taletydelighet). Støy fra startbil, traktor som sletter grusen mellom løpene og hestene som løper er helt underordnet. Målt støy typiske løp er vist i tabell 3. Tabell 3: Støynivå fra orienterende måling 23.11.06 ved 4 ulike situasjoner / parametre. Parameter Støynivå (dba) L A,maks fra kommentator 70-74 L A,ekv, 1 min under løp 66-67 L A,ekv, 20 s musikk 50-55 L A,ekv, 1 min stille mellom løp(traktor, hester, mv) 45 L A,ekv, 1 min helt stille 42 Målt støy fra høyttaleranlegget innebærer en høyeste, utstrålt, samlet lydeffekt på ca L WA =136 db fra anlegget Jordsorteringsanlegg nordvest for planområdet er observert, men var ikke i drift, og er ikke støymålt. Anlegget har 1 frontlaster, 2 gravemaskiner og 1 trommelverk som går på strøm. Støy fra anlegget vil være avhengig av forekomst av stein i massene. Det er lite aktivitet om vinteren. Ved anlegget blir det også kompostert flis/møkk fra stallene til travbanen. Dette snus en gang pr uke og gir en del lukt i 3-5 timer etter snuing. Travbanen refererer jevnlig harving av banen ved fare for frost. 5. FORUTSETNINGER OG METODE Travbanen forutsettes å ha 3 timers støyende drift, én dag i uka. Målt støy 23.11.06 forutsettes å være representativ for driften. Harving av banen er forutsatt å kunne foregå 4 t pr natt i vinterhalvåret med vanlig landbrukstraktor, lydeffekt L WA =103 db. Rapport 4829-1 Side 6 av 14
Boligprosjekt Breistein. Støyvurdering Jordsorteingsanlegget vurderes skjønnsmessig å ha en representativ støykilde med lydeffekt L WA =110 db 5, og drift en representativ dag 50 % av dagperioden 07-19. Idrettsanlegget på Leikvang forutsettes med eventuell kunstgrasbane å kunne ha typisk 40 spillere i timen i en kveldsperiode 19-21. Rop og skrik fra spillerne tilsvarer en lydeffekt L WA =101 db 6. Veg gjennom området A antas å kunne få trafikktall ÅDT=1500 kjt/d, 50 km/t og 10 % tunge biler i et prognoseår 10 år fram. Veg mellom A og B skal bare ha intern trafikk, og denne forutsettes under ÅDT=500 kjt/d. Støyen er beregnet etter gjeldende nordiske metoder 7, 8. 6. BEREGNET STØY OG VURDERT STØYKONFLIKT Støy fra de ulike kildene er vurdert i 2-3 grader, jfr. tabell 4. Tabell 1: 4 ulike støytyper kategorisert i 2-3 grader etter alvoret i støykonflikten. Beregnet støy er vist som koter i vedleggene A-D. Støytype parameter Stor konflikt rød kote Moderat konflikt Liten konflikt grønn kote Vist i vedlegg Høyttaler L A,max 70 65 60 A Fotball L A,ekv,kveldsspill 50 45 B Jordsortering L den 60 55 50 C Traktorkjøring L night 50 45 D For de ulike støytypene gir dette følgende vurdering: Høyttaler: Konflikt i område A, men ikke i område B. Jordsortering: Konflikt i område A, men ikke i område B. Fotballaktivitet: ikke konflikt i noen deler av planområdet. Harving av travbanen: ikke konflikt i noen deler av planområdet. Vegtrafikkstøy er ikke tatt med i tabell 4, men langs vegen langs sørvestre del av område A må det være minst 30 m til helt uskjermet bebyggelse dersom denne skal kunne utformes helt fritt - uten støymessige føringer av noen art. For delområde A kan konfliktene eventuelt møtes med en sammenkjedet, fleretasjes bebyggelse som vender ryggen mot travbanen (og jordsorteringen) og som åpner seg med stille side og utearealer mot nordøst, se figur 1. Leilighetene må være gjennomgående. Støysiden mot travbanen må isoleres med godt lydisolerende vinduer og det må etableres balansert ventilasjonsanlegg for at vinduene skal kunne holdes lukket. Tradisjonell rekkehusbebyggelse er ikke høy og lukket nok til at de høye høyttalerkildene på travbanen kan skjermes effektivt. Støykonflikten er størst i A-sør, men også A- nord har en stor til moderat konflikt. Dersom bebyggelsen utformes som antydet her, blir også vegtrafikkstøyen ivaretatt. Delområde B har ingen støykonflikter, og kan eventuelt bygges ut uten støymessige bindinger av noen art. Rapport 4829-1 Side 7 av 14
Boligprosjekt Breistein. Støyvurdering Figur 1: Prinsippskisse for sammenkjedet, høy bebyggelse i område A: Jordsortering Stille side Høyttalerlyd REFERANSER 1 Boligprosjekt Breistein. Tidlig støyvurdering. Kilde Akustikk, rapport 3588-1, 2006. 2 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T-1442. Miljøverndepartementet, 2005 3 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Statens forurensningstilsyn, TA-2115/2005. 4 18. Verordnung zur Durchführung des Bundes-Immissionsschutzgesetzes (Sportanlagen-lärmschutzv.), 1991 5 Tjernet borettslag. Støy fra jordsorteringsanlegg. Kilde Akustikk, rapport R1163, 1999. 6 F.Rostock: Schallschutz im Hochbau, 5.5.4, Schallimmisionen durch sportanlagen, WEKA Fachverlag,1988. 7 Road Traffic Noise Nordic Prediction Method. TemaNord 1996:525, Nordisk Ministerråd, København. 8 Environmental noise from industrial plants. General prediction method. Lydteknisk Laboratorium, Rapport 32, Lyngby, 1982. Rapport 4829-1 Side 8 av 14
VEDLEGG
Boligprosjekt Breistein. Støyvurdering VEDLEGG A. Beregnet høyttalerstøy Støynivå L A,max =60, 65 og 70 db fra høyttaleranlegg på travbanen. Ruter 100 x 100 m A-nord A-sør B 70 db 65 db 60 db Rapport 4829-1 Side 10 av 14
Boligprosjekt Breistein. Støyvurdering VEDLEGG B. Beregnet støy fra fotballaktivitet Støynivå L A,ekv,spilletid =45 og 50 db fra fotballspill på Leikvang. Ruter 100 x 100 m 50 db 45 db Rapport 4829-1 Side 11 av 14
Boligprosjekt Breistein. Støyvurdering VEDLEGG C. Beregnet støy fra jordsolding Støynivå Lden=50 og 55 db fra jordsortering. Ruter 100 x 100 m 60 db 50 db 55 db Rapport 4829-1 Side 12 av 14
Boligprosjekt Breistein. Støyvurdering VEDLEGG D. Beregnet støy fra nattlig traktorkjøring på travbanen Støynivå L night =50 og 55 db fra nattlig traktorkjøring. Ruter 100 x 100 m 50 db 45 db Rapport 4829-1 Side 13 av 14
Boligprosjekt Breistein. Støyvurdering VEDLEGG Rapport 4829-1 Side 14 av 14
NOTAT 4999-1 1:2 Bergen Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss 2009-06-10 1 13145/20003061/D902363.doc Deres dato Arkiv Deres ref 2009-01-27 106127 Opus Bergen AS Strandgaten 59 5004 BERGEN Att.: Monica Stoknes UTARBEIDET AV sigurd solberg KONTROLLERT AV Navn Boligprosjekt Breistein støy med ny plan 8.juni Kilde Akustikk har sist rapportert prosjektet i utkast 28.1.2009 (Rapport 4829-1). Etter samrådningsmøte 12.3.2009 og e-post 16.3.2009 med utdypet prinsipp for skjerming mot høyttalerlyd i området, er det oversendt nytt planforslag 8.6.2009, med forsøksvis bruk av terrenget, garasjer og 2 supplerende skjermer. Beregnet støy fra høyttalere på travbanen Det er beregnet støy ved private uteplasser på mark for situasjon med fordelt høyttaleranlegg (som observert) med støyutstråling (som målt). I vedlegg A1 er det vist at oversendt planforslag har tilfredsstillende forhold for store deler av området, men at det er stor konflikt ved 1) sørlig bygning i KS5 og 2) KS12 og at det er konflikt med en viss utbredelse i KS7 og sørende KS10. I vedlegg A2 er det vist at konfliktene i KS7 og KS10 eventuelt kan fjernes med supplerende og justert skjerming. For KS12 og sørlig del av KS5 er terrenget og plasseringen slik at det ikke sees noen åpenbare løsninger, annet enn å sløyfe disse bygningene. Fjerning av sørlig del av KS5 kan utsette nordlig del for støykonflikt. Kilde Akustikk AS - Voss Tvildesvegen 16D www.kilde.no Telefon 47 47 85 00 5700 Voss kilde@kilde.no Telefaks 47 47 85 01 NO 942 878 338 MVA
Notat 4999-1 2009-06-10 Vedlegg A A. Oversendt planforslag 8.6 A1. Opprinnelig forslag 8.6 med markerte skjermer og garasjer med interessant støyskjermende effekt som blå strek: Det er regnet høyde ca 3 m for skjermer og tette garasjer. Støynivå fra høyttaler på private utearealer (mottakerhøyde 1.5 m over mark) er markert i tredelt skala: Over L maks = 70 db (stor konflikt): Ca L maks = 65 db (moderat konflikt): Under L maks = 60 db,(liten konflikt): A2. Justert forslag: Bare endringer er vist. 1) Ny skjerm er lagt inn sør for KS7 2) Garasje er flyttet til nordside av vist plass ved sørenden av KS10, slik at skjermen bli mer effektiv. Justeringene fører til at alle private uteplasser ved KS7 og KS10 får støy med grønn markering (liten konflikt).
NOTAT Oppdragsgiver: OPUS Bergen AS Oppdrag: 521898 VA-rammeplaner for OPUS Del: Dato: 2009-09-08 Skrevet av: Anders Alstad Prøsch Kvalitetskontroll: Tom Monstad VA-RAMMEPLAN - GNR. 179 BNR. 4 OG 23 BREISTEIN INNHOLD 1 Innledning...1 2 Eksisterende situasjon...2 2.1 Vannforsyning og brannvann...2 2.2 Spillvannshåndtering...2 2.3 Overvannshåndtering...2 3 Planlagt situasjon...2 3.1 Vannforsyning og brannvann...2 3.2 Spillvannshåndtering...2 3.3 Overvannshåndtering...3 VEDLEGG: VA-rammeplan - Kart 1 INNLEDNING VA-rammeplaner skal iht Kommundelplanens bestemmelse pkt. 20 inngå i alle reguleringsplaner i Bergen kommune. Planen har som funksjon å sikre en helhetlig løsning av vannforsyning, spillvann- og overvannshåndtering. Det planlegges ca. 191 boliger fordelt på 9 eneboliger, 119 rekkehus og 63 blokkleiligheter i planområdet. Boligene er fordelt på to felt: Felt A: 54 rekkehus, 63 blokkleiligheter (fordelt på 6 bygninger) Felt B: 65 rekkehus og 9 eneboliger Planområdet er i dag skogkledd, jomfruelig terreng. Asplan Viak AS - Fabrikkgaten 3 - Postboks 2304 Solheimsviken - 5824 Bergen - Tlf 55596700 - Faks 55596750 asplanviak.no
NOTAT 2 EKSISTERENDE SITUASJON 2.1 Vannforsyning og brannvann Langs gangveien mellom Leikvangvegen og Høgstølen ligger en Ø250 mm vannledning. Gangvegen ligger nord for Felt A og krysser gjennom Felt B. Det er etablert kummer med brannventil på strekningen. Statisk trykkhøyde er på kote 125 m. 2.2 Spillvannshåndtering I Breisteinvegen ligger det en pumpeledning fra pumpestasjon ved krysset Breisteinvegen og Travparkvegen. Systemet tar hånd om spillvann fra travparken, samt bebyggelse langs nordre del av Breisteinvegen og har utløp i Sørfjorden 2.3 Overvannshåndtering Det er ingen separate overvannsledninger i området. 3 PLANLAGT SITUASJON Det nye feltet skal inneholde ca. 191 boenheter. Dersom en forutsetter et gjennomsnitt på tre personer pr. boenhet med et forbruk hver på 200 l/døgn, vil dette tilsvare et gjennomsnittforbruk på ca. 1,4 l/s. Med en maks døgn- og timesfaktor på hhv. 2 og 3 vil toppbelastningen på anlegget være ca. 8,4 l/s. 3.1 Vannforsyning og brannvann Som nevnt over, består planområdet av to felt i nær tilknytning til gangvegen mellom Leikvangvegen og Høgstølen. Ø250 mm vannledningen som ligger i gangsvegen er planlagt å forsyne både Felt A og B. Det skal ikke være lenger enn 200 m avstand langs kjørbar veg fra brannhydrant/ kum med brannvannsuttak til brannobjekt. Alternative plasseringer av brannhydranter er vist på vedlagt kart. 3.2 Spillvannshåndtering I VA-etatens uttalelse i forbindelse med oppstart av planarbeidet, vil det ikke bli gitt tillatelse for tilknytning av ny bebyggelse til eksisterende spillvannsnett (pumpesystem) i Breisteinvegen. Det er derimot utarbeidet et forprosjekt om etablering av en ny spillvannsledning i Steinstøvegen til renseanlegg på Hylkje. VA-rammeplan - Gnr. 179 bnr. 4 og 23 Breistein 2
NOTAT En utbygging av planområdet vil kunne påskynde etableringen av spillvannsledningen i Steinstøvegen, men tilknytningsrett til spillvannssystem vil ikke bli gitt før den nevnte ledning er etablert. 3.2.1 Eksisterende pumpestasjon Den eksisterende pumpestasjonen i krysset Travparkvegen og Breisteinvegen håndterer spillvann fra deler av Breisteinvegen, samt travparken og enkelte boliger langs Steinstøvegen. I dag pumpes vannet østover langs Breisteinvegen med utløp i Sørfjorden. Ved etablering av ny spillvanntrasé i Steinstøvegen er det å anbefale og pumpe spillvannet fra den eksisterende pumpestasjonen til ny ledning i Steinstøvegen. Siden pumpestasjonen er et knutepunkt for spillvannet i området vil dette avskjære utslippet til Sørfjorden fra bygningene som er tilknyttet. Eksisterende pumpestasjon står på kote 45 m, mens en spillvannsledning i Steinstøvegen antakelig vil ligge på ca. kote 53 m. Det må påregnes utvidelse av pumpestasjonen: Større sump og/eller oppgradering av pumper. 3.2.2 Spillvannshåndtering i planområdet På laveste punkt i Felt B må det etableres en pumpestasjon med en pumpeledning til høybrekk i stien mellom Leikvangvegen og Høgstølen. Fra her kan spillvann fra både Felt A og B gå med selvfall via Leikvangvegen til Breisteinvegen. Eksisterende spillvannsledning i Leikvangvegen har ikke tilstrekkelig kapasitet til det nye feltet. I Breisteinvegen ligger en Ø200 mm betongledning med selvfall til den eksisterende pumpestasjonen. Det er kun noen få husstander som er koblet til denne ledningen og det vil være tilstrekkelig kapasitet for de planlagte boenhetene å knytte seg til denne. 3.3 Overvannshåndtering Overvannshåndtering på området er planlagt løst lokalt med infiltrasjon og fordrøyning i grøfter og friområder/grøntarealer på feltet. Det vil bli en økt andel tette flater, men det er også større grøntarealer der infiltrasjon i grunnen er mulig. Målet er at avrenningen fra feltet ikke skal øke i forhold til dagens situasjon. Det henvises ellers til Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune for mulige løsninger og grunnlag for dimensjonering. VA-rammeplan - Gnr. 179 bnr. 4 og 23 Breistein 3
Tegningsnummer: HB Revisjon: 00- O 001 Rev. Tekst: Rev.dato: Kontr: 00 - O RAMMEPLAN 08.09.2009 AAP - RAMMEPLAN Prosjekt: Reg.plan Breistein Oppdragsgiver: Opus Bergen AS VA-rammeplan Oppdragsleder: Tegn: AAP RR 1:1000 Oppdragsnr.: Kontr: Dato: 521898 AAP 08.09.2009 Tegn. nr: HB Fag Type Målestokk Rev. Etg. 001 Løpenr. 00- O