Konsentrert småskala boligbebyggelse i et bærekraftperspektiv

Team CODE Konsentrert småskala boligbebyggelse i et bærekraftperspektiv, Sivilarkitekt, professor NTNU Team ASPLAN

Team CODE 1. Hvor tett skal en klimanøytral bydel være? Brøset-området som eksempel 2. «Et bærekraftperspektiv» hva er det? Miljømessige og sosiale dimensjoner Hva vet vi om sammenhengen? 3. Hva er bærekraftig tetthet? Team ASPLAN

1. Hvor tett skal en klimanøytral bydel være? Brøset som eksempel Grønn bydel eller monsterblokker? Parallelle oppdrag 4 forslag til utforming (2010-2011): Variasjon i tetthet fra 1200 2800 boliger Konsentrert småhusbebyggelse dominerende Argumentasjon fra teamenes side Kommentarer fra evalueringskomiteen Områdeplan (versjon mars 2013): Team COWI 1600-1800 boliger 13 boliger /daa Team CODE

1. Hvor tett skal en klimanøytral bydel være? Brøset som eksempel Grønn bydel eller monsterblokker? Parallelle oppdrag 4 forslag til utforming (2010-2011): Variasjon i tetthet fra 1200 2800 boliger Konsentrert småhusbebyggelse dominerende Argumentasjon fra teamenes side Kommentarer fra evalueringskomiteen Områdeplan (versjon mars 2013): 1600-1800 boliger 13 boliger /daa Adressa, 01. og 02.08.2012 Adressa, 13.01.2011

1. Hvor tett skal en klimanøytral bydel være? Brøset som eksempel Team ASPLAN Grønn bydel eller monsterblokker? Parallelle oppdrag 4 forslag til utforming (2010-2011): Team CODE Variasjon i tetthet fra 1200 2800 boliger Konsentrert småhusbebyggelse dominerende Argumentasjon fra teamenes side Kommentarer fra evalueringskomiteen Områdeplan (versjon mars 2013): 1600-1800 boliger 13 boliger /daa Team COWI Team SLA Se: http://www.trondheim.kommune.no/gronnbybroset/

1600 1. Hvor tett skal en klimanøytral bydel være? 1200 Brøset som eksempel Team ASPLAN Parallelle oppdrag 4 forslag til utforming (2010-2011): 1500 Grønn bydel eller monsterblokker? Variasjon i tetthet fra 1200 2800 boliger Konsentrert småhusbebyggelse dominerende Argumentasjon fra teamenes side Kommentarer fra evalueringskomiteen Områdeplan (versjon mars 2013): Team CODE 1600-1800 boliger 13 boliger /daa 2780 Team COWI Team SLA Se: http://www.trondheim.kommune.no/gronnbybroset/

*Det som står med fet skri/ er fastsa1 i områdeplanen, mens det øvrige viser 9l hva som er vist illustrasjonsmaterialet **Som planområdet regnes her de 344 daa innenfor dagens vegtraseer som omgir Brøset Kilde: Byplankontoret, Trondheim kommune 2013

Argumentasjon fra teamenes side: Høyere tetthet sikrer gjennomførbarhet «Høy tetthet sikrer en gjennomførbar plan, og gir et godt grunnlag for sosialt liv, næring og kollektiv transport, involvering og eierskap.» (COWI) Team COWI Lavere tetthet bidrar til tilhørighet og en mer lokalisert livsstil «Boligen og det bebygde miljøet må utformes med tanke på en sterk tilhørighet til Brøset. Vi tror en god begyn nelse er å la flest mulig bo på bakken, med egne inngangsdører og egne private uterom på bakken. (..) Dernest tror vi at en organisering av boligen i et felleskap, et fysisk artikulert naboskap, kan skape tilhørigheten vi tror i sin tur vil føre til en kultur på Brøset som gjør det naturlig å ta de riktige valgene mot en CO² nøytral hverdag.» (CODE) Team CODE

Argumentasjon fra teamenes side: Nye former for tetthet? «Brøset sin plasseringen i forhold til den sentrale by og de foretrukne boformer i Trondheim krever at det tenkes i nye former for tetthet, som kombinerer eneboligens bokvaliteter med byens kollektive tilbud. (..) God tilgang til landskapelige kvaliteter. Integrasjon av det bymessige og det landskapelige. Høy bebyggelsesprosent i relasjon til kollektiv transport. Kompakte bygningskropper Multifunksjonell oﬀentlig service og 24 timers programmering.» (SLA) Team SLA

Kommentarer fra evalueringskomiteens sluttvurdering «Te;het i kombinasjon med tydelige forbindelser med omliggende bydel er altså en forutsetning for lokal service, noe som bidrar Dl mindre avhengighet av motorisert transport. (..) Evalueringskomiteen anser det som interessant for det videre arbeidet også å vurdere andre type bystrukturer. Forholdet mellom te;het av boliger og klimanøytralitet, samt forholdet mellom te;het og kvalitet og mangfold i uterommene blir et vikdg tema i planarbeidet. Videre vil det være vikdg å få en vurdering av hvilke boligtyper eller hvilken boligtypemiks som oppfa;es som a;rakdvt for markedet i Trondheim.» Tilgjengelighetsanalyse (Spacescape AB 2011)

1. Hvor tett skal en klimanøytral bydel være? Brøset som eksempel Forslag til områdeplan, mars 2013 Grønn bydel eller monsterblokker? Parallelle oppdrag 4 forslag til utforming (2010-2011): Variasjon i tetthet fra 1200 2800 boliger Konsentrert småhusbebyggelse dominerende Argumentasjon fra teamenes side Kommentarer fra evalueringskomiteen Områdeplan (versjon mars 2013): Illustrasjoner: Trondheim kommune 1600-1800 boliger 13 boliger /daa Se: http://www.trondheim.kommune.no/gronnbybroset/

Trondheim kommune mars 2013

2. «Et bærekraftperspektiv» hva er det? Compact city og høy boligtetthet = bærekraftig byutvikling Nærhetsbyen Jo høyere tetthet desto mer bærekraftig? Konsekvenser for bokvalitet? Kulturelle forskjeller / kontekst Miljømessige og sosiale dimensjoner. Trondheim kommune mars 2013 Hva er sammenhengen? Hva sier forskningen?

2. «Et bærekraftperspektiv» hva er det? Compact city og høy boligtetthet = bærekraftig byutvikling Nærhetsbyen Tette, gode byer Framtidens byer er bygget tett, så vi bor samlet. Da kan vi gå og sykle i stedet for å bruke bil, og vi forurenser mindre. Med færre biler og veier blir det også mer plass til sykkelstier og parker. Det gjør byen vakrere - og oss litt sunnere. Dessuten tar parkene av for regnvannet vi må vente oss i framtiden. Jo høyere tetthet desto mer bærekraftig? Konsekvenser for bokvalitet? Kulturelle forskjeller / kontekst Miljømessige og sosiale dimensjoner. Hva er sammenhengen? Hva sier forskningen? http://www.regjeringen.no/nb/sub/framtidensbyer/ forside.html?id=551422

2. «Et bærekraftperspektiv» hva er det? Compact city og høy boligtetthet = bærekraftig byutvikling Nærhetsbyen Jo høyere tetthet desto mer bærekraftig? Konsekvenser for bokvalitet? Kulturelle forskjeller / kontekst Miljømessige og sosiale dimensjoner. Hva er sammenhengen? Hva sier forskningen? Fra D2, fredag 9.desember 2011

Miljøaspekter Klimagassutslipp Energi Materialer Biodiversitet Forurensning mm Økonomiske aspekter Kostnadseffektivt Lønnsomt mm 2. «Et bærekraftperspektiv» hva er det? Compact city og høy boligtetthet = bærekraftig byutvikling Nærhetsbyen Jo høyere tetthet desto mer bærekraftig? Konsekvenser for bokvalitet? Kulturelle forskjeller / kontekst Miljømessige og sosiale dimensjoner. Hva er sammenhengen? Hva sier forskningen? Sosial bærekraft Development (and/or growth) that is compatible with harmonious evolution of civil society, fostering an environment conducive to the compatible cohabitation of culturally and socially diverse groups while at the same time encouraging social integration, with improvements in the quality of life for all segments of the population. (Polese and Stren, 2000) Team SLA

Indikatorer for sosial bærekraft (Colantino, 2010))

Finnes det målkonflikter mellom høy tetthet og sosial bærekraft? Bramley et al (2010) finner at økende tetthet har negative effekt på: Stolthet over og tilhørighet til nabolaget Stabilitet Opplevd kvalitet ved bolig og nabolag Opplevd miljøkvalitet Middels tetthet (10-15 boliger/da) har positiv effekt på Sosial interaksjon Høy tetthet (> 15 boliger/da) har positiv effekt på Tilgang på servicetilbud NB: Poverty is often more important than urban form who lives where, and whether they choose, matters. Management of urban (public) space rather than design also emerges as an important issue. (Bramley et al 2010: 124)

Sammenhenger mellom sosial og miljømessig bærekraft (Vallance et al 2011) 1. Development: «What people need» Vektlegger at folk må få dekket grunnleggende behov før de kan redde miljøet. Alle skal ha råd til å bo i et miljøvennlig område 2. Bridge: «What is best for the environment» Vektlegger at sosiale strukturer, livsstil, holdninger og verdier er grunnleggende for å nå miljømålene. Endringer i forbruksmønster er en forutsetning for miljømessig bærekraft 3. Maintenance: «What people want» Vektlegger sosiale og kulturelle praksiser og verdier som ønskes opprettholdt og styrket. Bærekraftige løsninger må være sosialt og kulturelt akseptable de må oppleves som attraktive

Tetthet i et bærekraftperspektiv 1. Development: «What people need» Økt tetthet kan bidra til å få ned prisene Flere får tilgang til sentrumsgoder som service, transport, kulturtilbud osv Ensidig boligsammensetnng? 2. Bridge: «What is best for the environment» Økt tetthet kan gjøre det enkelt å ta miljøvennlige valg i hverdagslivet Kan for høy tetthet motvirke lokal tilhørighet og lokalisert livsstil 3. Maintenance: «What people want» Styrke og videreutvikle et rikt og mangfoldig byliv Nye og attraktive boliger tilpasset et moderne hverdagsliv Kun i en fase av livet?

3. Hva er bærekraftig tetthet? Kontekstavhengig Må balanseres opp mot andre miljømål Tetthet handler ikke bare om boliger / daa men like mye om tilgang til andre funksjoner Tilbake til Brøset Argumenter for høyets mulig tetthet Sikre god nok kollektivdekning Skape urbane kvaliteter Sikre best mulig økonomi Argumenter for å være forsiktig Kontekst / lokalisering Variert beboersammensetning Muliggjøre en mer lokalisert livsstil Team SLA

Hvor tett er Trondheim? Kilde: Merete Wist, Byplankontoret Trondheim kommune

3. Hva er bærekraftig tetthet? Kontekstavhengig Må balanseres opp mot andre miljømål Tetthet handler ikke bare om boliger / daa men like mye om tilgang til andre funksjoner Tilbake til Brøset Argumenter for høyets mulig tetthet Argumenter for å være forsiktig Team SLA Sikre god nok kollektivdekning Skape urbane kvaliteter Sikre best mulig økonomi Kontekst / lokalisering Variert beboersammensetning Muliggjøre en mer lokalisert livsstil «Density done well» Brent Toderian, tidl. Byplansjef I Vancouver: http://www.planetizen.com/node/61643