Forslag til Statsbudsjett 2017, hvilke utfordringer har vi nå Anders Bohlin Borgersen, Storbysamlingen 3.november 2016
Disposisjon A. Utviklingen i bostøtten B. Utfordringer i ordningen C. Statsbudsjettet D. Løser statsbudsjettet utfordringene? 2
A. Utviklingen i bostøtten 3
Antall mottakere 4
Brukergrupper stadig færre med trygd, stadig fler uten 5
Boutgiftene vokser mer enn bostøtten 6
Ca 40% av bostøttemottakere bor i kommunal bolig 7
Mange mottakere med boutgifter over tak, men noe færre over tak blant flerpersonshusholdninger 8
B. Utfordringer i ordningen 9
Avhenger av øye som ser Færre mottakere med trygdeytelser skyldes gunstig utvikling i G Flere «velholdne» alderspensjonister Kanskje bostøtten har utspilt sin rolle? Men 122 000 vanskeligstilte på boligmarkedet De vanskeligstilte leier Økende boligpriser Flere på sosialhjelp 10
Fler på sosialhjelp færre på bostøtte 11
Hva med utebetalingene? 12
Boutgiftsvekst 13
Bostøtten treffer ikke barnefamilier 14
Politisk ønsket?? Ett sterkere sosialt sikkerhetsnett Bolig for Velferd Barnefattigdomsstrategien 15
St.prp. nr 11 (2008-2009) Ei styrkt bustøtte «Bustøtta skal motivere til å etablere seg i bustad, som ein eig eller leiger. Ho må da verke saman med låneordningane til Husbanken.» og «Framlegget inneber at bustøtta kjem til å passe langt betre saman med låne- og tilskotsordningane til Husbanken. Fleire kan etablere seg i eigen bustad finansiert med ein kombinasjon av bustøtte, grunnlån, startlån og eventuelt bustadtilskot.» «Med framlegget til ny bustøtteordning kjem kommunane til å få eit langt betre verktøy for å skaffe bustad til vanskelegstilte. I tillegg vil kommunane venteleg spare inn rundt 30 prosent av auken i bustøtte. Innsparingane kjem i første rekkje frå reduserte kostnader til sosialhjelp og kommunal bustøtte.» - «Departementet legg til grunn at presset på kommunale utleigebustader kjem til å bli redusert. Det er fordi fleire med svak økonomi kan etablere seg direkte i den ordinære bustadmarknaden, og fordi fleire av dei som leiger av kommunane får høve til å flytte vidare til eigen bustad. Bustaden blir da frigjord til andre. Mange som bur i kommunale utleigebustader får òg betre økonomi. Det er fordi fleire kjem inn under ordninga og fordi ytingane aukar. Det gjer at kommunane får større sjanse til å få dekt kostnader knytt til denne verksemda. Samla sett reknar departemenet at framlegget vil gi kommunane lågare kostnader med omsyn til å skaffe bustad til vanskelegstilte.» Alle skal bo godt og trygt 16
Barn som lever i fattigdom, Regjeringens strategi (2015 2017). Strategien legger blant annet opp til en bred innsats rettet mot utsatte familier og inkluderer satsing på familierådgiving, bostøtteordninger og yrkesrettede tiltak. Alle skal bo godt og trygt 17
Hovedprioriteringer Levende lokaldemokrati Realvekst i kommunesektorens samlede inntekter med 3,4 mrd 650 mill kroner til vedlikehold på Sør- og vestlandet Nye oppgaver større kommuner Ny struktur for regionalt nivå Fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor 1,2 mrd kroner til nye digitaliseringstiltak Utvide DIFI sin ordning, medfinansieringsordningen Et sterkere sosialt sikkerhetsnett Bostøtten skal opprettholdes som et viktig virkemiddel 18
Hovedmål i boligpolitikken Raskere boligbygging og gode byggkvaliter Effektive byggeprosesser og godt kvalifiserte aktører Byggeregler skal ivareta sikkerhet, miljø og tilgjengelighet Fremme innovasjon og produktivitet i sektoren Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig Bidra til at vanskeligstilte skal kunne eie egen bolig God tilgang på egnede utleieboliger 19
Vanskeligstilte på boligmarkedet Bolig for velferd Kommuneprogram Samordne søknadsfrister, kunngjøringstekster og rapportering Bedre styringsinformasjon Varig boligtilbud, bolig og tjenester utvikles i dialog med bruker Kommunene skal møte en samordnet stat Bostøtte Systemet for prisomregning endres, Kompensasjonsordningen for uføre ut 1917 a-ordningen Evaluering av effekter av de boligsosiale virkemidlene 20
Forslag til budsjett 2017 (Tall i 1000 kr) 2014 2015 2016 Forslag 2017 Låneramme 20 000 000 20 000 000 18 000 000 18 000 000 Bostøtte 3 000 000 2 935 000 3 069 000 2 875 000 Bolig-, by- og områdeutvikling (tilsagnsramme) 59 000 54 300 55 800 19 700 Tilskudd til etablering og tilpasning (post 75/79) 544 500 (Tilpasning/heis 178 500) 549 100 (Tilpasning/heis 177 400) 565 000 (Heis/tilstv. 100 000) 542 600 (Heis/tilstv. 76 100) Tilskudd til utleieboliger (tilsagnsramme) 794 600 991 300 1 044 900 834 400 Kompetansetilskudd /forskning 123 000 87 000 86 000 22 000 Investeringstilskudd (tilsagnsramme) 3 865 600 3 982 500 4 100 000 2 972 000 Tilskudd til studentboliger 359 000 622 200 627 000 627 000 21
Sentrale elementer Lånerammen Forslag 2017: 18 mrd. kroner. Det samme som i 2016. Tilskudd til utleieboliger Forslag 2017: 834,4 mill. kroner i tilsagnsramme. Innebærer en reduksjon med 210 mill. kroner fra 2016. Investeringstilskuddet Forslag 2017: 2 972 mill. kroner i tilsagnsramme. En reduksjon med om lag 1,1 mrd. kroner fra 2016. 22
Bostøtten Budsjettforslag 2017: 2 875 mill. kroner. Innebærer en reduksjon fra 2016- budsjettet (3 069 mill. kroner etter RNB). Overgang til nytt inntektsgrunnlag og justering av satsene for å kompensere for dette (f.o.m. 1. januar). Innføring av ny prisjusteringsmodell for at bostøtten skal holde tritt med utviklingen i søkernes inntekter og boutgifter (årlig justering pr. 1. juni). Videreføring av kompensasjon for uførereformen ut 2017. Bostøtte til personer i bokollektiv. 23
Ny inntekstordning fra statsbudsjettet (s 199) Omlegging til nytt inntektsgrunnlag for beregning av bostøtte innebærer en netto reduksjon av bevilgningsbehovet på om lag 300 mill. kroner i 2017. Dette inkluderer en bevilgningsøkning på 200 mill. kroner for å tilpasse satsene for behovsprøving mot inntekt, slik at mottakere av bostøtte Betyr en engangsøkning i innslagspunktene tilsvarende økningen i folketrygdens grunnbeløp fra 2015 2017 Også inntektsfradraget for uførereformen blir justert med samme sats 24
Ny prisjusteringsmodell For at realverdien av bostøtten skal kunne opprettholdes over tid, foreslår Regjeringen en ny modell for prisjustering av ordningen. Den tidligere prisjusteringsmodellen medførte at behovsprøvingen mot inntekt har blitt stadig strengere fra ordningen ble lagt om i 2009. Samtidig har en raskt økende andel mottakere boutgifter som er vesentlig høyere enn boutgiftstaket, det øvre beløpet reglene tillater. Regjeringen legger opp til at ordningen skal videreføres med uendret realverdi fra år til år. Dette innebærer at de enkelte satsene i bostøtteregelverket justeres årlig i takt med prisstigningen. Regjeringen foreslår at satser som gjelder beregning av egenandel justeres i takt med forventet vekst i konsumprisindeksen (KPI) fra og med 2017. Dette vil gjøre at realverdien av husstandenes egenandel ikke endrer seg med mindre realinntekten endrer seg. 25
Ny prisjusteringsmodell Hensikten med boutgiftstakene er å avgrense bostøtten mot særlig dyre boliger. Regjeringen foreslår derfor at boutgiftstakene og andre satser som vedrører boutgifter, justeres i takt med utviklingen i boutgifter. I forbindelse med konsumprisindeksen beregner Statistisk sentralbyrå endringer i boutgifter for både leie og eie bolig. Regjeringen foreslår at et vektet gjennomsnitt av de aktuelle delindeksene, basert på andelen bostøttemottakere som eier og leier, legges til grunn for justering av de satsene i regelverket som handler om boutgifter. 26
Kortversjon, ny prisjusteringsmodell 1. juni hvert år vil satsene i bostøtten justeres med kpi Alt som har med inntekt å gjøre justeres med generell kpi Boutgiftstakene justeres med kpi for leie og eie vektet Innebærer at utviklingen vi har sett de site årene vil bremses/stoppe opp. 27
Kriterier for måloppnåelse (fra prop 1S s198) Følgende kriterier legges til grunn for å vurdere måloppnåelsen av ordningen: Boutgiftsbelastning før og etter bostøtte, sammenliknet med gjennomsnittet for hele befolkningen. Inntektsgrenser i bostøtten sammenliknet med lavinntektsgrensen i henhold til EUs definisjon. Boutgiftstak sammenliknet med tall fra leiemarkedsundersøkelsen. 28
Løser dette utfordringene? Prisjusteringsmodellen har potensiale til å løse fremtidige utfordringer Løser ikke allerede skapte utfordringer. Dette jobbes det med. 29