Kortversjon av Meld. St. 6 (2012 2013) En helhetlig integreringspolitikk Mangfold og fellesskap
Kortversjon av Meld. St. 6 (2012 2013) En helhetlig integreringspolitikk Mangfold og fellesskap
2
Mangfold og fellesskap Meldingen En helhetlig integreringspolitikk mangfold og fellesskap handler om muligheter og utfordringer som følger med på det å være et land og samfunn med innvandring. Meldingen ble lagt fram 26. oktober 2012. Det viktigste målet i regjeringens integreringspolitikk å sørge for at alle som bor i Norge får brukt ressursene sine og tar del i fellesskapet. Alle innbyggere i Norge har plikter og rettigheter. Alle skal ha muligheter til å delta og bidra i arbeids- og samfunnsliv. Det er en forventning om at alle skal bidra etter evne. Ingen skal bli diskriminert eller stengt ute fordi de har innvandrerbakgrunn. Alle myndigheter og sektorer har et selvstendig ansvar for å bidra til nå målene i integreringspolitikken. Norge er en del av en stadig mer globalisert verden. Mennesker i Norge handler og samhandler med resten av verden. En av konsekvensene er at mennesker fra andre land kommer hit. De har med seg sine kunnskaper og kompetanse, sitt språk, sin religion og sine tradisjoner, sin musikk og sine fortellinger. Norge trenger kompetanse og arbeidskraft. Norge følger også opp sine internasjonale forpliktelser og tar ansvar for å gi mennesker på flukt, et nytt hjemland. I Norge er levestandarden høyere og forskjellene i levekår mindre enn i de fleste andre land. Flertallet av innvandrerne i Norge er i arbeid. De snakker norsk og deltar på ulike samfunnsarenaer. Norskfødte barn med innvandrerforeldre deltar for fullt i arbeid og utdanning og har levekår som ligger nær opp til resten av befolkningen. Norge er dessuten et land der innbyggerne opplever stor grad av trygghet og tillit. Slik skal det fortsette. Norge skal ikke utvikle seg til et samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og deltar i mindre grad i samfunnsfellesskapet enn resten av befolkningen. Innvandringen medfører et mer mangfoldig samfunn. Det innebærer langt flere mulig heter, men også flere konflikter. Å utnytte mulighetene og håndtere konflikter på en klok måte er det demokratiske samfunnets lakmustest. 3
Arbeid for alle kvinner og menn Norges største ressurs er menneskene som bor her. Dette er utgangspunktet for integreringspolitikken at alle skal kunne benytte sine ressurser. Arbeid er nøkkel til deltakelse, økonomisk selvstendighet, og likestilling. Regjeringen vil derfor styrke innsatsen for å få enda flere innvandrere, kvinner og menn, i arbeid. Bedre norskopplæring og mer målrettet kvalifisering til arbeidsmarkedet er viktige virkemidler for å lykkes med dette. Bedre bruk av innvandreres kompetanse er nødvendig. Diskriminering hindrer innvandrere i å delta i samfunnslivet, og hindrer samfunnet i å ta del i befolkningens ressurser og talenter. Deltakelse i arbeidslivet er sentralt for å oppnå likestilling mellom kvinner og menn. Enda flere Til Topps på Galdhøpiggen Foto: IMDi 4
kvinner med innvandrerbakgrunn må komme i arbeid. Det vil både styrke tilhørigheten til det norske fellesskapet og gjøre dem økonomisk selvstendige. I tillegg vil det gi samfunnet etterspurt arbeidskraft. Like muligheter for alle barn Barna er framtida. Alle barn og unge skal ha gode oppvekstvilkår og like muligheter. Innbyggere i Norge som har bakgrunn fra og kjennskap til andre land og språk er en ressurs for samfunnet. Barn og unge med innvandrerbakgrunn skal ikke møte flere barrierer enn andre barn og ungdom, verken i samfunnet eller i sin egen familie. Dagens skole og barnehage må være tilpasset den mangfoldige barnebefolkningen. En god utdanningspolitikk er en god integreringspolitikk. Foreldrene har et viktig ansvar for at barna deres kan delta i skole- og fritidsaktiviteter. Å sikre at unge kan ta selvstendige valg, og samtidig respektere foreldres ulike måter å oppdra barn på innenfor rammen av norsk lov, er en utfordring for det mangfoldige samfunn i årene som kommer. Ingen kan beskrives langs bare én dimensjon, alle har mange kjennetegn og identiteter Man kan være kvinne eller mann, innvandrer eller født i Norge, ung eller gammel, yrkesaktiv eller arbeidsledig, religiøs eller ateist, homofil eller heterofil, eller ha ulike former for nedsatt funksjonsevne. Kategorier og merkelapper på individer og grupper kan virke stigmatiserende og bidra til ekskludering fra fellesskapet. Det bidrar til å sette mennesker i bås og kan skape og forsterke skiller av typen oss og dem. Språket må være inkluderende. Det må være rom og aksept for at det er mange måter å være norsk på. Forskjellene innenfor gruppen innvandrere vil som regel være større enn forskjellene mellom innvandrere og resten av befolkningen. 5
Regjeringen vil at innvandrere kan kvalifisere seg for deltakelse i det norske arbeidslivet at innvandreres kompetanse benyttes bedre at flere kvinner med innvandrerbakgrunn kommer i arbeid at innvandrere og barna deres får god utdanning som er tilpasset deres behov at alle barn har gode oppvekstvilkår og muligheter til livsutfoldelse at unge jenter og gutter kan ta selvstendige valg om eget liv og framtid at bosetting av flyktninger skjer raskere at statsborgerskapspolitikken bidrar til tilhørighet til Norge at rasisme og diskriminering bekjempes at frivillig virksomhet er åpen og inkluderende at velferdsstatens tjenester er tilpasset behovene til en mangfoldig befolkning Et trygt fellesskap I Norge lever det mennesker med bakgrunn fra over 200 land. Det bor innvandrere i alle land ets kommuner. Innvandrere og barna deres utgjør mer enn 13 prosent av befolkningen. Mangfold er hverdagen i Norge i dag. Menneskerettighetene og demokratiske prinsipper utgjør fundamentet i den norske rettstaten. Samfunnet må ta inn over seg mangfoldet i befolkningen, og myndigheter må sørge for at alle får likeverdige offentlige tjenester. Offentlig tjenesteyting og samfunnets institusjoner må i mange tilfeller innrettes på nye måter. Alle innbyggere i Norge har samme grunnleggende plikter og rettigheter. Alle skal respektere de samme lovene. Innenfor disse rammene finnes det mange ulike måter å leve på. Det er ikke hvilken gud du tror på, hvilken mat du spiser eller hvilke klær du går med som definerer om du er norsk. Det norske fellesskapet utgjøres av alle som bor i landet. 6
7
Hovedlinjene i meldingen Meldingen En helhetlig integreringspolitikk mangfold og fellesskap tar utgangspunkt i eksisterende migrasjonstrender og presenterer rammer og prinsipper for å videreutvikle et samfunn der alle innbyggerne opplever tilhørighet til det norske fellesskapet og har tillit til myndighetene og til hverandre. Norge er del av det globale migrasjons bildet. Migrasjon påvirker befolkningssammen setningen på flere måter og fører til en rask befolkningsvekst. I Norge i dag har rundt 13 prosent av befolkningen selv innvandret, eller har to foreldre som har innvandret. EU-utvidelsene i 2004 og 2007 representerer et markant skille i innvandringen til Norge. De siste årene har innvandringen økt kraftig, og hoveddelen av de som kommer er fra land i EU. En målrettet integreringspolitikk må bygge på gode fakta og kunnskap om migrasjonens betydning for Norge, og om innvandrernes situasjon i Norge. Meldingen En helhetlig integrerings politikk mangfold og fellesskap bygger på et solid og bredt kunnskapsgrunnlag, analyser og vurderinger fra flere utredninger. Særlig sentralt står NOU 2011:14 Bedre integrering Mål, strategier, tiltak, NOU 2011:7 Velferds og migrasjon Den norske modellens framtid, og NOU 2010:7 Mangfold og mestring Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. 8
Levekår og deltakelse Arbeid Arbeid for alle er et hovedmål for regjeringen. Høy sysselsetting er en forutsetning for å sikre en bærekraftig velferdsstat, redusere sosiale forskjeller, forebygge fattigdom og oppnå likestilling mellom kjønnene. Integreringspolitikken skal bidra til økt sysselsetting blant innvandrere, særlig fra land i Asia og Afrika. Kvinner er en prioritert gruppe. Regjeringen vil styrke grunnleggende kvalifisering gjennom blant annet bedre norskopplæring og mer effektive introduksjonsprogram. Regjeringen vil legge til rette for at innvandreres kompetanse blir tatt i bruk på en bedre måte. Dette gjøres ved å øke innvandreres rekruttering til arbeidslivet, tilrettelegge for innvandreres etablering av bedrift, og å gjøre det lettere å få godkjent medbrakt kompetanse og utdanning fra utlandet. Regjeringen vil blant annet innføre Jobbsjansen for å gi innvandrere som står langt fra arbeidsmarkedet, særlig kvinner, bedre muligheter til å komme i arbeid legge fram en handlingsplan for bedre bruk av innvandreres kompetanse i arbeidslivet innføre en ny tilskuddsordning med utviklings midler for å styrke kommunenes arbeid med introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap vurdere en rekke endringer i introduksjonsloven for å bedre kvaliteten i norsk opplæringen og introduksjonsordningen, og sørge for god samordning med blant annet grunnskole og videregående opplæring og NAV sine virkemidler for å øke sysselsettingen 9
de viktigste virkemidlene for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet. Regjeringen ønsker å øke deltakelsen i barnehage for de yngste barna, sikre tilpasset opplæring og et godt læringsutbytte for alle i grunnskole og videregående opplæring, hindre frafall i videregående opplæring og sikre at voksne som trenger det, får et opplæringstilbud tilpasset sitt behov. Regjeringen ønsker å øke deltakelsen i barnehage for de yngste barna Foto: Colourbox Barnehage og utdanning Alle barn og voksne med innvandrerbakgrunn skal få godt utbytte av opplæringen i hele utdanningssystemet, fra barnehage til grunnskole og videregående opplæring, i høyere utdanning og i voksenopplæringen. Det er et mål for regjeringen at flest mulig kan fullføre den utdanningen de ønsker. Utdanning er et av Regjeringen vil blant annet gjennomføre et kompetanseløft på det flerkulturelle området for ansatte i barnehage, grunnskole, videregående opp læring, og de som underviser voksne styrke kunnskapsgrunnlaget om minoritetsspråklige elevers læringsmiljø utvide tilskuddsordningen for lærlinger med særskilte behov til også å omfatte dem med svake norskferdigheter og kort botid i Norge rekruttere flere personer med innvandrerbakgrunn til lærerutdanningene 10
Helse Innvandrere har gjennomsnittlig dårligere helse enn den øvrige befolkningen. Myndighetene skal tilby innvandrere helse- og omsorgstjenester på lik linje med den øvrige befolkningen. Det skal samtidig også tas hensyn til særskilte helseproblemer menn og kvinner med innvandrerbakgrunn kan ha. Regjeringen vil blant annet bidra til likeverdige helse- og omsorgstjenester, blant annet ved bedre tilrettelagt informasjon legge fram en nasjonal strategi om inn vandreres helse våren 2013 legge fram en folkehelsestrategi som blant annet skal vurdere innvandreres særskilte utfordringer Oppvekst og familie Barn og unge med innvandrerbakgrunn skal ikke møte flere barrierer enn andre barn og unge, verken i samfunnet eller i sin egen familie. Familieliv har betydning for barn og unges oppvekstvilkår, og gode ordninger for kombinasjon av arbeid og familie er viktig for likestilling. Unge skal ha frihet til å ta selvstendige valg for eget liv, og arbeidet mot tvangsekteskap og vold skal videreutvikles. Regjeringen vil blant annet tilrettelegge for at alle barn og unge skal ha muligheter til å delta i fritidsaktiviteter tilrettelegge for at barnevernet yter gode og likeverdige tjenester til alle barn, og har tillit i befolkningen legge fram en ny handlingsplan 2013 2016 om tvangsekteskap. Kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet er særskilte utfordringer 11
dige velferdstjenester, områdesatsinger og en aktiv kommunal byutvikling. Regjeringen vil synliggjøre at distriktskommuner byr på muligheter som byene ikke har. Bosetting av flyktninger i kommunene er en kontinuerlig oppgave for kommunesektoren. Regjeringen foreslår et mer forpliktende samarbeid med kommunesektoren for at flyktninger raskere skal få bosatt seg i en kommune. Unge skal ha frihet til å ta selvstendige valg for eget liv Foto: Elisabeth Johansen BLD Bolig og bosetting Innvandrere eier i stor grad sin egen bolig i Norge, men er også overrepresentert blant dem som er i en vanskelig situasjon på boligmarkedet. Byene, og særlig Oslo, har en mangfoldig befolkning. Utfordringer oppstår der områder preget av levekårsutfordringer også er områder med en høy andel innvandrere. Utfordringene møtes med universelle, likever Regjeringen vil blant annet sikre raskere bosetting av flyktninger gjennom et mer forpliktende samarbeid med kommunesektoren styrke flere av Husbankens ordninger som er viktige for nyankomne innvandrere, blant annet tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til utleieboliger utrede rett til introduksjonsprogram for flyktninger som selv finner bolig og/eller arbeid i en kommune (selvbosetting) videreføre områdesatsingen, og prøve ut effekten av økt deltakelse i skolefritidsordning gjennom forsøk med gratis deltids skolefritidsordning på én skole i Oslo 12
13
Fellesskap og tilhørighet Tillit og tilhørighet er forutsetninger for et trygt fellesskap for alle som bor i Norge. For å kunne leve fredelig sammen, er det behov for felles spilleregler. Regjeringens politikk for et samfunn med en mangfoldig befolkning baseres på en rekke verdier som er godt forankret i Norge: likestilling, likeverd, ytringsfrihet, tros- og livssynsfrihet, solidaritet, økonomisk og sosial likhet, toleranse, deltakelse i arbeidsliv, demokrati og sivilsamfunn, vern av barns rettigheter, mangfold og flerspråklighet som ressurs. Enig om å være uenige I et levende samfunn er uenighet og konflikt naturlig og nødvendig. Ulike tolkninger, prioriteringer og oppfatninger er ikke et grunnleggende problem så lenge det er enighet om at det er demokratiske spilleregler og norsk lov som danner grunnlaget for konfliktløsning. Diskriminering Personer med innvandrerbakgrunn kan bli diskriminert, for eksempel som muslim, som homofil eller som kvinne. Det er behov for mer kunnskap om forekomst av opplevd diskriminering. Rettslig vern mot diskriminering og håndheving av dette en forutsetning for å kunne bekjempe diskriminering. Statsborgerskap Statsborgerskapet markerer symbolsk og faktisk at statsborgerne slutter seg til de grunnleggende verdiene som det norske politiske fellesskapet bygger på. Statsborgerskap for den enkelte er et mål i integreringspolitikken. Norsk statsborgerskap kan bidra til å skape tilhørighet til Norge. Gjennom statsborgerskapet får man flere rettigheter og pålegges flere plikter enn utlendinger med oppholdstillatelse. Regjeringen ønsker derfor at personer som bor permanent i Norge blir norske statsborgere. 14
Innflytelse og frivillighet Regjeringen vil at alle innbyggere skal ha like muligheter til å påvirke samfunnsutviklingen gjennom demokratiske virkemidler, som valg og deltakelse i styrende organer. Frivillige organisasjoner er både viktige kanaler for innflytelse og møteplasser som bidrar til å bygge tillit. Frivilligheten bør være åpen og inkluderende. Alle har et selvstendig ansvar for å ta i bruk, og å delta på, ulike arenaer, ut fra egne interesser og behov. Regjeringen vil blant annet bidra til at frivilligheten skaper møteplasser og er aktør i integreringsarbeidet innføre en nasjonal uke for mangfold og flerkultur i 2013 avgjørende for regjeringens langsiktige, kriminalitetsforebyggende arbeid. En helhetlig integreringspolitikk Offentlige tjenester er viktige verktøy for å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller. En befolkning som endrer seg over tid, vil kreve endring i det offentlige tjenestetilbudet. Alle myndigheter og sektorer har et selvstendig ansvar for å utvikle en politikk for hele befolkningen og for å tilpasse sitt tjenestetilbud til brukernes behov. Dermed har alle sektorer et ansvar for å oppnå målene i integreringspolitikken. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har i tillegg til eget sektoransvar, det overordnede ansvaret for å samordne integreringspolitikken. Kriminalitet Innvandrere, sett under ett, var overrepresentert blant straffede personer i perioden 2005 2008. Unge menn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert sammenliknet med resten av befolkningen. Utjevning av levekårsforskjeller, utdanning for alle og økt sysselsetting er Regjeringen vil blant annet styrke virkemidlene for samordning på feltet, blant annet gjennom å forbedre ordningen Mål for inkludering og å utvikle ny kunnskap gjennomgå hvordan tolketjenesten bør organiseres 15
God integreringspolitikk styrker velferdsmodellen En vellykket integreringspolitikk som øker sysselsettingen blant innvandrere er gunstig både for samfunnet som helhet og for den enkelte. Det gjelder ikke bare balansen mellom statens utgifter og inntekter, men også for bærekraften i og oppslutningen om den norske velferdsmodellen i alle deler av befolkningen. Det er dessuten viktig for fellesskapet at personer med innvandrerbakgrunn deltar på linje med resten av befolkningen på ulike samfunnsområder. Samfunnet vil påføres et dobbelt tap når innbyggere i arbeidsdyktig alder står utenfor arbeidslivet. Dersom situasjonen blir slik at mange innvandrere ikke deltar i arbeids livet, ikke tar utdanning og blir diskriminert, fører det til økte utgifter til sosiale ytelser og samtidig tap av skatteinntekter. Men, dersom kompetansen innvandrere bringer med seg eller tilegner seg gjennom utdanning i Norge, kommer til nytte gjennom deltakelse i arbeidslivet, bidrar det til verdiskaping og med skatteinntekter som kommer fellesskapet til gode. Den norske velferdsmodellen har så langt vist seg robust i møtet med den økonomiske, og etter hvert sosiale krisen som har rammet andre land i Europa hardt. Noen av de viktigste elementene i denne modellen er høy sysselsetting og en relativt jevn inntektsfordeling, sammen med et sjenerøst og universelt velferdstilbud. Sammenliknet med mange andre land er sysselsettingen også høy blant innvandrere. Andelen i yrkesaktiv alder i befolkningen vil synke i tiårene framover. En bærekraftig velferdsstat på sikt er helt avhengig av fortsatt høy sysselsetting, også blant innvandrere. En feilslått integreringspolitikk kan føre til økte økonomiske og sosiale forskjeller i Norge. Dette kan igjen bidra til å undergrave viktige forutsetninger for å kunne videreføre den nåværende velferdsmodellen, for eksempel svekket oppslutning om universelle velferdsordninger og mindre tillit og fellesskap i samfunnet. 16
Utgitt av: Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Telefon: 22 24 20 00 Publikasjonskode: Q-1201B Design: 07 Gruppen Trykk: Grøset 12/2012 opplag 2000