Utgard Næringsområde Vang i Valdres

Industrivekst Vang AS Utgard Næringsområde Vang i Valdres Planprogram med konsekvensutredning Planid. 2016003 Oppdragsnr.: 5163928 Dokumentnr.: 002 Versjon: E01 2016-06-21

Oppdragsgiver: Industrivekst Vang AS Oppdragsgivers kontaktperson: Vegard Dalheim Rogn Rådgiver: Norconsult AS, Skansen 2E, NO-2670 Otta Oppdragsleder: Øyvind Pedersen Fagansvarlig: Øyvind Pedersen Andre nøkkelpersoner: Petter Kittelsen og Ann Ginzkey Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. 2016-06-21 Side 2 av 18

Forord På vegne av Industrivekst Vang AS legges det med dette fram forslag til planprogram for detaljreguleringsplan for Utgard Næringsområde for fastsettelse i Vang kommune. Planprogrammet er utarbeidet av Norconsult og i henhold til Plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredning av 1. januar 2015. Typisk skogbilde i deler av planområdet. Foto: Norconsult AS. 2016-06-21 Side 3 av 18

Innhold Innledning 5 Bakgrunn og formål. 5 Planområdet. 6 Planlagt tiltak. 8 Planprogram. 8 Rammebetingelser. 9 Nasjonale føringer. 9 Kommunale føringer. 9 Utredningsbehov. 10 Landbruk. 10 Naturmangfold og naturverdier. 11 Landskap. 12 Forurensing og støy. 13 Uttak av prosessvann fra Storåne. 14 Overvann. 15 Trafikale forhold. 15 Risiko og sårbarhet. 16 Planprosess og medvirkning. 17 Framdriftsplan. 17 Medvirkning 17 2016-06-21 Side 4 av 18

Innledning Bakgrunn og formål. På vegne av Industrivekst Vang AS skal det utarbeides forslag til detaljregulering for Utgard Næringsområde i Vang kommune. Planområdet ligger langs E16 vest for Ryfoss og Kvismoen, jfr. figur 1. I kommuneplanens arealdel for Vang, som ble vedtatt 18.12.2014, ligger hoveddelen av arealet i planområdet med arealbruksformål LNFR-område (Landbruks- natur og friluftsområde samt reindrift), mens en mindre del ligger som næring (BN11), jfr. figur 2. Industrivekst Vang AS fremmer forslag om at et areal her reguleres for næringsformål for etablering av industriområde for materialgjenvinning av plast. Et mindre område nordvest i planområdet inntil eksisterende boligområde, ønskes regulert med kombinert formål bolig/næring. Planområdet er på om lag 261,4 dekar. I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven skal planen konsekvensutredes i medhold av 2d: «detaljreguleringer på mer enn 15 dekar som omfatter nye områder til utbyggingsformål». Figur 1: Planområdet ligger nordvest for Ryfoss og Kvismoen. 2016-06-21 Side 5 av 18

Figur 2: Planavgrensning vist på utsnitt av kommuneplanens arealdel. Planområdet. Den delen av planområdet som i hovedsak skal reguleres til næringsområde, ligger nord for E16 og omfatter om lag 236,8 dekar. Planområdet omfatter også et areal sør for E16 ned til elva Storåne på om lag 10,6 dekar og en del av elva (om lag 3,6 dekar). I dette området en ønsker å lokalisere vassinntak for forsyning av næringsområdet med prosessvann. I tillegg omfatter planområdet E16 på den aktuelle strekningen (om lag 10,4 dekar). Planområdet omfatter eiendommene GID 96/3, eier Geir Åge Kvien (94,2 dekar), GID 96/4, eier Christoffer Kvien (97,1 dekar), GID 96/11, eier Ola Kvien Wangensteen (53,6 dekar), GID 96/62, eier Kvismo Sag AS (2,6 dekar), E16 (10,4 dekar) og en del av Storåna (3,6 dekar). Planavgrensninga er vist i figur 3. 2016-06-21 Side 6 av 18

Oppdragsnr.: 5163928 Dokumentnr.: 002 Versjon: E01 2016-06-21 Side 7 av 18

Planlagt tiltak. Planene for tiltaket omfatter anlegg for materialgjenvinning av plast, dvs. hardplast (type PP, PE, HDPE). Det er planlagt å etablere et mottak og sorteringsanlegg, et vaske-/tørkeanlegg og et produksjonsanlegg for plast-pellets. Det finnes ikke anlegg for behandling av slike plastråstoffer i Norge i dag, og hardplast blir i dag sendt til utlandet for foredling/gjenvinning. En tenker seg en etappevis utbygging. Første fase vil omfatte et produksjonsanlegg i mindre målestokk, med produksjon av anslagsvis 1 000 tonn plast-pellets, mens fase 2 er planlagt å være et anlegg i full skala med en årlig produksjon av om lag 35 000 tonn plast-pellets. Fase 2 vil kunne sysselsette 20-25 ansatte. Ønsket fra tiltakshaver, er å komme i gang med et anlegg i 2017. Litt lenger fram i tid kan det også bli snakk om en fase 3, dvs. etablering av et produksjonsanlegg for videreforedling av plastråstoffet til ferdige plastprodukt/halvfabrikata. Et slik anlegg er da tenkt plassert innafor næringsarealet som grenser til planområdet i øst, og som i kommuneplanen er benevnt som BN1. Prosessen vil kreve mye vann. Full produksjon i fase 2 vil medføre et årlig vannforbruk på 70 000 m³. Det må bygges et renseanlegg med tilsvarende kapasitet som tar hånd om «gråvannet», og det er også snakk å bygge laguner for sedimentasjon og nedkjøling (vaskevannet vil ha en temperatur på om lag 70 grader C). Vannforsyninga til anlegget, er planlagt å tas fra elva. Trolig kan renset vann tilbakeføres og gå inn igjen i prosessen, slik at vannuttaket fra elva kan bli redusert. En resirkulering av vannet, vil også gjøre at mengden vann som slippes tilbake i elva etter rensing, vil bli redusert. Anlegget vil kreve mye energi, og det er planlagt å bygge en større trafostasjon i planområdet med tanke på kraftforsyning til anlegget. Planprogram. Reguleringsplanen skal utarbeides som en detaljregulering, jf. Plan- og bygningslovens 12-3. I henhold til 4-1 i plan- og bygningsloven skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides planprogram for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Jf. 2 d) i Forskrift om konsekvensutredning skal detaljreguleringer på mer enn 15 dekar som omfatter nye områder til utbyggingsformål alltid behandles etter forskriften. Planarbeidet er påbegynt og oppstartsmøte er gjennomført med Vang kommune den 24.mai 2016. Det kom fram i møtet at tiltaket skal konsekvensutredes. Det er derfor utarbeidet et planprogram i samarbeid med kommunen for å avklare rammebetingelser for planforslaget i henhold til forskrift om konsekvensutredning. Planprogrammet fastsettes av Vang kommune. Med utgangspunkt i det vedtatte planprogrammet, utarbeides reguleringsplanen med konsekvensutredning. 2016-06-21 Side 8 av 18

Rammebetingelser. Nasjonale føringer. Plan og bygningsloven Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven Forurensningsloven Naturmangfoldloven Lov om kulturminner Vannressursloven Vegloven RPR for samordnet areal og transportplanlegging (T 5/93) Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand St. meld. Nr 26 (2006-2007). Kommunale føringer. Kommuneplan for Vang kommune 2015-2027, arealdelen. Vedtatt 18.12.2014. 2016-06-21 Side 9 av 18

Utredningsbehov. Norconsult AS og oppdragsgiver har sammen med Vang kommune kommet fram til de tema som skal omfattes av en konsekvensutredning (KU) i forbindelse med planarbeidet. Tema som skal utredes er vurdert ut fra forskriftens vedlegg 3 og forhold ved reguleringsplanen som er vurdert å kunne gi konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Tema som ikke er listet opp nedenfor er vurdert til ikke å ha utredningsbehov i form av en KU. Konsekvensutredningen skal jf. 9 ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap og om nødvendig oppdatere denne. Konsekvensutredningen vil omfatte en beskrivelse av konsekvensene av det kontrete tiltaket samt forslag til avbøtende tiltak dersom nødvendig. Konsekvensene utredes i forhold til følgende alternativer: 0-Alternativet 0-Alternativet er den mest sannsynlige utviklingen av området dersom tiltaket ikke gjennomføres. Området blir ikke tatt i bruk som næringsområde og forblir værende skogbruksareal. Konsekvenser for planforslaget vil bli vurdert opp imot 0-Alternativet. Hovedalternativet Hovedalternativet vil være den mest sannsynlige utviklingen av området dersom tiltaket gjennomføres med utbygging i henhold til planforslaget. Landbruk. Eksisterende situasjon Arealet som er foreslått til næringsområde er i dag produktivt skogbruksareal med i hovedsak på middels og lav bonitet. Det er ikke dyrka arealer innen planområdet, men 35 dekar er kategorisert som dyrkbart areal. Dette arealet har tidligere vært forsøkt dyrka, men er markberedt og gjenplanta for tilbakeføring til skogbruk. Arealene nyttes i dag ikke til beite for husdyr. Mulige virkninger Arealet innenfor plangrensa kan i hovedsak ikke lenger nyttes til skogbruk. Evt. oppdyrking av areal som er kategorisert som dyrkbart, vil ikke kunne realiseres. Utredningsbehov Konsekvensene av at området ikke kan nyttes til skogbruk evt. dyrkes opp skal bli utredet. 2016-06-21 Side 10 av 18

Areal som tidligere er forsøkt oppdyrka på GID 96/11, er markberedt og tilplanta med gran. Foto: Norconsult AS Naturmangfold og naturverdier. Eksisterende situasjon I den delen av planområdet som planlegges utbygd som næringsområde, er det ikke registrert spesielle kvaliteter som er knyttet til naturmangfold. Av artsregistreringer er det nordvest i området er registrert Tyrihjelm. Tyrihjelm er en såkalt «ansvarsart» for Norge, dvs. at det er en art der en antar at Norge har 25% eller med av den europeiske bestanden av arten. Den delen av planområdet som går ned elva Storåne, der det planlegges vassinntak for prosessvann, berører et område i naturbase benevnt «Storåne» med naturtype «rik sump og kildeskog». Området er i naturbase gitt verdi C Lokalt viktig. Artsdatabasen viser registreringer av Elvemarigras som er kategorisert som art som er trua VU), og ansvarsartene Setermjelt innenfor planområdet her (registreringer fra 2015). Det er ikke registreringer leveområder eller trekkveger for vilt i naturbase i planområdet. Det oppholder seg en del elg i området især om høsten etter brunsten og på vinterstid. Dyra står vanligvis høyere i terrenget, men krysser gjennom området og over E16 for å drikke og beite ved Storåne. Det er mange elgpåkjørsler i dette området, noe som bekrefter disse bevegelsene av dyr/elgens bruk av områdene ned mot Storåne. Av andre hjortedyr, har en rådyr og hjort i området. Gaupe forekommer også i området. 2016-06-21 Side 11 av 18

Storåne (Begna) er ei god ørretelv. Den beste fiskeperioden er like etter vårflommen, og det blir da årlig tatt fisk på 2-4 kg i elva. Ellers finnes det ørekyte i elva. Mulige virkninger Utbygging som næringsområde vil innskrenke leveområde for elg og andre hjortedyr, og kan stenge trekkveger. Bygging av vassinntak ved Storåne vil kunne medføre inngrep i areal som i naturbase karakterisert som rik sump og kildeskog og i leveområde for den trua arten Elvemarigras. Vassinntak i Storåne skal ikke påvirke vasstanden i elva eller på strekninger av denne, da en planlegger å slippe ut vann som har gjennomgått rensing nær inntaket. Utredningsbehov Det må utredes mulige konsekvenser av bygging av vassinntak og etablering av utslippspunkt for vann ved Storåne. Påvirkning i forhold til den kartlagte sump og kildeskogen og den trua arten Elvemarigras, må utredes. Det samme må mulig påvirkning av fiskebestanden. Den må gjøres kartlegging for å finne den mest gunstige lokalisering av inntaket/utslippspunktet med tanke på å unngå skader og påvirkning på sårbar vegetasjon og fiskebestand, og evt. avbøtende tiltak må utredes. Evt. trekkveger for hjortevilt må kartfestes, slik at industrianlegg om mulig kan lokaliseres slik at trekkveger kan opprettholdes. Samtidig bør tiltak for å unngå påkjørsler av hjortevilt vurderes. Landskap. Eksisterende situasjon Planområdet er i dag skogkledt, men det hogges nå for en stor del ut. Det vil kunne bli innsyn til næringsområdet fra E16. Det vil også være innsikt fra dalsiden på motsatt side av Storåne, men her er ingen bebyggelse. Området er ellers lite eksponert. Mulige virkninger Det foreslåtte tiltaket innebærer landskapsmessige inngrep. Bygg vil i hovedsak ha lav høyde. Omfanget og virkningen av inngrepene vil kunne virke skjemmende. Plassering og utforming av bygninger og anlegg og evt. skjerming mot E16, vil være avgjørende på omfanget av landskapsvirkningen. Utredningsbehov Landskapsvirkningen, av tiltaket skal synliggjøres og visualiseres f.eks. i form av foto, terrengprofiler, 3D-modell eller lignende. En enkel landskapsanalyse skal vise omfang av inngrepet. 2016-06-21 Side 12 av 18

Forurensing og støy. Eksisterende situasjon Det er pr. i dag lite eller ingen forurensing og støy fra planområdet, med unntak av fra biltrafikken på E16 og evt. strøing/salting av vegen. Det er lokalisert en gammel kommunal fyllplass i området for husholdningsavfall. Fyllinga opphørte på 1970-tallet, og området er overdekt. Dette omfatter et areal på 1-1,5 dekar. Tidligere kommunal søppelplass er overdekt, og er i ferd med å vokse att med skog. Foto: Norconsult AS. Mulige virkninger Utslipp fra anlegget kan potensielt medføre forurensing til Storåne, men det planlegges renseanlegg og evt. laguner som skal ta hånd om forurenset vann, slik at kun renset vann slippes tilbake i vassdraget. Prosessvannet vil også være oppvarmet til om lag 70 grader C, slik at dette må kjøles ned før evt. slipp tilbake til elva. Støy og støv som forurensningskilde, vil kunne ha konsekvenser for den nærmeste boligbebyggelsen. Dette gjelder støy fra selve industrianlegget, og støy fra tungtransport til og fra området. Erfaringer fra tilsvarende anlegg tilsier at det vil være lite støy fra produksjonen/avfallsbehandlinga. Tiltak i området der det tidligere var avfallsplass, vil kunne medføre forurensing. 2016-06-21 Side 13 av 18

Utredningsbehov Det skal klarlegges hvilke tillatelser og rensekrav som må på plass for at utbygginga skal kunne realiseres. Det skal klarlegges hvor stor støybelastning et plastbehanlingsanlegg vil kunne medføre, og evt. gjennomføres støyanalyse av akustiker om det viser seg å være behov. Avbøtende tiltak mot støy fra anlegg og trafikk utredes. Det må klarlegges evt. krav og tiltak som kreves i forhold til den gamle avfallsplassen. Uttak av prosessvann fra Storåne. Eksisterende situasjon Det tas i dag ikke ut vann fra Storåne for bruk i området. Mulige virkninger Et behandlingsanlegg for plast vil kreve store mengder prosessvann som er planlagt å tas fra Storåne. Vann må slippes ut igjen i elva etter rensing. Planlagt lokalisering av vassinntak ved Storåne. Foto: Norconsult AS. Utredningsbehov Det må klarlegges hvor mye vann som må tas ut for å forsyne området med prosessvann. Mulighetene for å resirkulere vann tilbake i prosessen, for å minske uttak fra elva og slipp tilbake til elva, må klarlegges. Lokalisering av inntak og utslippspunkt må planlegges for å minimere inngrep, og 2016-06-21 Side 14 av 18

påvirkning på elva. Det må klarlegges om uttaket av vann krever konsesjon etter vannressursloven, og evt. utredningsbehov som kreves i den forbindelse. Overvann. Eksisterende situasjon Vann fra nedbør/smeltevann fanges i dag i stor grad opp av terreng og vegetasjon, og fordrøyes der slik at ikke oppstår flomsituasjoner der overvann på avveie skaper problem. Stikkrenner i tilknytning til E16 tar hånd om vann fra grøfter og mindre bekker. Mulige virkninger Det etableres store asfalterte flater ved anlegget. Overvann på avveie kan medføre skader og ødeleggelser på bebyggelse og veganlegg. Utredningsbehov Det må klargjøres hvordan en planlegger å ta hånd om overvann etter utbygginga av anlegget. Det må klarlegges om laguner kan planlegges slik at de også kan ta hånd om overvann ved store nedbørsmengder/stor snøsmelting. Prinsipper for håndtering av overvann, dimensjonering av grøfter og kulverter/stikkrenner i tilknytning til offentlig veg, må fastsettes. Trafikale forhold. Eksisterende situasjon Det er i dag avkjørsler til E16 fra to boligtomter på nordsiden av E16. Det er avkjørsel til skogsbilveg/traktorveg går opp forbi den gamle avfallsplassen. Det er her etablert en parkeringslomme/stopplomme for større kjøretøy langs E16. Det går også en traktorveg opp i området fra E16 nordvest i området. På sørsida av E16, går det av en landbruksveg som krysser Storåne i bru. Avkjørsla er tenkt nytta i forbindelse med etableringa av vassinntaket. Det er også avkjørsel på sørsida av E16 et par hundre meter øst for denne avkjørsla. Denne avkjørsla er til ei boligtomt som grenser inntil planområdet. Mulige virkninger I forbindelse med anlegget må det etableres en avkjørsel i henhold til vegnormal fra Statens vegvesen med gode siktforhold. Utredningsbehov Plassering av avkjørsel må utredes i forhold til siktforhold og trafikksikkerhet. Det må klargjøres om eksisterende avkjørsel ved parkeringslomme/stopplomme, evt. kan tillates brukt i en periode med en begrenset produksjon. 2016-06-21 Side 15 av 18

Risiko og sårbarhet. Eksisterende situasjon Det foreligger ingen særskilt vurdering av risiko og sårbarhet i området i dag. Aktsomhetskart fra NVE viser ingen potensielle fareområder med hensyn til steinsprang, snøskred eller jord- og flomskred. Kartlegging av radon, viser at risikoen for radonforurensing er høy i området. Mulige virkninger Det er ikke ventet at utbygging av et næringsområde vil øke faren for naturskade, med forutsetning av at overvann tas hånd om på en god måte. Det vil bli økt trafikk til området, og det kan øke sjansene for trafikkulykker. Forurensing fra området kan skade omgivelse om det ikke gjøres rensetiltak. Utredningsbehov Det skal som del av KU utarbeides en analyse for virkningen av planen mht. til risiko og sårbarhet (ROS). ROS-analysen innebærer kartlegging av sannsynligheten for uønskete hendelser som kan inntreffe. Analysen er en vurdering av potensielle farer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og viktige samfunnsfunksjoner. Vurderingen av risiko og sårbarhet tilpasses plannivået. 2016-06-21 Side 16 av 18

Planprosess og medvirkning. Framdriftsplan. Det er skissert følgende framdriftsplan for den videre planprosessen: Prosess Ansvar Utsendelse/frist 1 Varsel om oppstart av planarbeid Norconsult AS 20.06.2016 2 Høring av planprogram minst 6 uker Norconsult AS 20.06.2016 3 Innspill til varsel om oppstart Frist 22.08.2016 4 Høringsfrist planprogram Frist 22.08.2016 6 Justering av planprogrammet Norconsult AS Sep. 2016 7 Fastsetting av planprogrammet Vang kommune Okt. 2016 8 Arbeid med konsekvensutredninger og planforslag Evt. åpent informasjonsmøte Norconsult AS Norconsult/Vang kommune Okt. 2016 Jan. 2017 Jan. 2017 8 Levering av reguleringsplanforslag med konsekvensutredning Norconsult AS Jan. 2017 9 Førstegangs behandling og vedtak om offentlig ettersyn av planforslaget Vang kommune (planutvalget) Feb. 2017 10 Frist for høringsuttalelser Frist mars 2017 11 Evt. justering av planforslaget Vang kommune/ Norconsult AS Mars-april 2017 12 Andregangs behandling av planforslaget 13 Sluttbehandling og vedtak av planen Vang kommune (planutvalget) Vang kommune (kommunestyret) April 2017 April - Mai 2017 Medvirkning Lovens krav om medvirkning vil bli ivaretatt gjennom høring av planprogrammet som gir anledning til å påvirke hvilke spørsmål som er viktige i planprosessen. På denne måten gis 2016-06-21 Side 17 av 18

det anledning til innflytelse i den videre saksgang hvor det endelige planforslaget skal behandles. Prosessen med offentlig informasjon og medvirkning tar utgangspunkt i framdriftsplanen for planarbeidet skissert under pkt. 4.1. 2016-06-21 Side 18 av 18