Rettighetsinngripende tiltak

Like dokumenter
Rettighetsinngripende tiltak i kommunale botilbud - hvordan blir dette håndtert i praksis

Rettighetsinngripande tiltak i kommunale butilbod. Fagleg rådgjevar Møyfrid Kjølsdal

Rettighetsinngripande tiltak i kommunale butilbod. Fagleg rådgjevar Møyfrid Kjølsdal

Rettighetsinngripande tiltak i kommunale butilbod. Fagleg rådgjevar Møyfrid Kjølsdal

Rettighetsinngripende tiltak i kommunale botilbud en nasjonal kartlegging

Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum

Rettighetsinngripande tiltak i kommunale butilbod. Fagleg rådgjevar Møyfrid Kjølsdal

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Brukernes forventninger om samhandling. Bidrar psykologene med et nytt perspektiv?

Psykisk helse og utviklingshemming

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Forskrift om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester Utkast! Kriterier og ventelister

Nord universitet med regionalt fokus. Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

Forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming

Koordinerende tjeneste. - helse og omsorg

Hverdagsrehabilitering

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Helseavdelingen. Landsomfattende tilsyn 2016 med helse- og omsorgstjenester til voksne personer med utviklingshemming

Forslag til forskrift

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDTSOPPHOLD I INSTITUSJON M.M. I ROLLAG KOMMUNE

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M.

innen psykisk helse? Hva finnes av brukerinvolvering i forskningen En mini kartlegging pr 2014

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving.

Hva skal til for at vi skal leve som andre? Levekårsundersøkelse blant personer med utviklingshemming i samiske områder

Hverdagsrehabilitering

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Menneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie.

RISK ER RUSTJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNES HELSE- OG SOSIALETAT

Hverdagsrehabilitering- Lengst mulig i Eget Liv i eget hjem

Oppstartskonferanse mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad.

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Plattform for livslange tjenester

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Samhandling -utfordringer og muligheter. Ved Pernille Næss, prosjektleder KS og Gretha Helen Evensen, Faglig rådgiver i NAPHA

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Gjesdal kommunes høringssvar NOU 2016:2017 På lik linje

LIVSGLEDE FOR ELDRE. ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending)

CRPD. Et viktig instrument for vernepleiere? Vernepleierkonferansen , Ann-Marit Sæbønes 1

Rus og bolig Fagdag, Tromsø kommune 10.september Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning

Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget

LOKAL FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M.

ERFARINGER MED BRUK AV GPS. Mars 2015 Anne Berit Fossberg, Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune

BrukerPlan. Introduksjon

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Legens rolle i vergemålssaker. Serine M. A. Lauritzen Fylkesmannen i Hordaland, vergemålsseksjonen

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD OG HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M.

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer

Utviklingsperspektivet: Den nye hjemmebaserte tjenesten trender og muligheter. ved Aud Moe Senter for omsorgsforskning midt/ Nord universitet

Praktisk samfunnsmedisin - bekymringsmeldinger, psykiatri, samtykkekompetanse

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Samhandlingsteamet i Bærum

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet)

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

«Alle mennesker har rett til et mobilisert nettverk» Hva er et familie- og nettverksråd?

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Seksjon for helse og velferd

NÅR BRUKER IKKE VIL TA IMOT OPPFØLGING

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Forskrift. for tildeling av langtidsopphold i sykehjem i Grong kommune.

RUPS UNGDOMSTEAM TOTALT 5,3 STILLINGER

UTVIKLINGSPROSJEKT UNGE MED KOGNITIV SVIKT TRENING I HANDLINGSBEREDSKAP. Habiliteringstjenestene ved St.Olavs hospital Trondheim

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL OMSORGSBOLIG

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

E-' E Dokud ~5/~15» A»/tare om renes Drannvemlmak for - ' 'Hem mmmmmmmmmmmmmm ne gruaoer z TRYGG HJEMME IKS. og kommunene Asker og Bærum

Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1

Erfaringer med GPS fra Trygge spor og Samspill prosjektene. Hva viser effektstudiene?

Kapittel 2. Helhetlige kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester.

Årsplan Psykisk helse og habilitering. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Forebyggende hjemmebesøk til eldre i Vest

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Brukerundersøkelse 2012 Enhet for botiltak, psykisk helse

FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM, ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss

PROSJEKTPLAN "Modeller for Hverdagsrehabilitering" Steinkjer kommune

Modell for kvalitetsforbedring. Kilde: Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Transkript:

Rettighetsinngripende tiltak Nasjonal kartlegging av eventuelle rettighetsinngripende tiltak overfor personer med behov for omfattende rus- og psykisk helsetjenester som bor i norske kommuner. 2015-2016

Problemstillingene Hvordan beskrives innholdet i rettighetsinngripende tiltak overfor mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser som har behov for omfattende hjelp i kommunale botilbud og private institusjoner som kommunen har driftsavtale med? 2

Problemstillingene Hva ligger til grunn for å iverksette rettighetsinngripende tiltak? Hvordan påvirker rettighetsinngripende tiltak hverdagen til de det gjelder? Hvilke dilemmaer (eks juridiske og faglige) kan oppstå ved bruk av rettighetsinngripende tiltak? 3

Bakgrunn Samhandlingsreformen Opptrappingsplanen Bernt-utvalget «Bedre kvalitet-økt frivillighet»(2012-2015) 4

Helsedirektoratets kartlegging Fylkesmenn, HF, kommuner og brukerorganisasjoner Tvangsbruk overfor personer som ikke har diagnosen utviklingshemming, eller er underlagt annet lovverk Funn: bruk av tvangstiltak, eller at brukere ikke fikk den hjelpa de hadde krav på / pårørende fikk ansvaret 5

Målgruppe Mennesker som mottar psykiske helsetjenester i norske kommuner, i egne hjem, kommunale botiltak eller i private institusjoner som kommunene har driftsavtale med. De ansatte som yter denne helsetjenesten. 6

Beboere med omfattende hjelpebehov over en lang periode Mennesker med alvorlige psykiske lidelser alene eller i kombinasjon med rusmiddelmisbruk, kognitiv svikt, psykisk utviklingshemming og/eller betydelig funksjonsnedsettelse, som er i behov av særlig tilrettelagte og langvarige tilbud 7

De ansatte sykepleier-, vernepleier-, hjelpepleier- eller sosionomutdanning, med eller uten videreutdanning. barnevernspedagoger, førskolelærere, aktivitører og miljøarbeidere. 8

22 intervjuer 1 liten kommune (0-4999 innbyggere), 1 litt større kommune (5000-19999) 2 middels store kommuner (20000-49999) 5 store kommuner (over 50 000 innbyggere) 9

12 beboerintervju 7 eneintervju Resten i grupper på to eller flere Til sammen 20 beboere intervjuet, 13 menn og 7 kvinner 10

10 ansattintervju 1 eneintervju Resten fokusgruppeintervju; 29 fagpersoner (8 menn og 21 kvinner) 11

prosjektgruppa Samarbeid med KBT Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling Fra NAPHA: Gretha Evensen, Turid Møller, Trond Hatling og Møyfrid Kjølsdal Fra KBT: Heide Westerlund og Dagfinn Bjørgen Ekstern transkribering 12

Datainnsamling Pilotfokusgrupper fagpersoner, beboere, pårørende Rekruttering via kontaktnett Tandem-intervju i lokale fokusgrupper 13

Metode Samling case med et eksplorerende studiedesign transkribering Tematisk analyse Resymé Drøfting 14

Intervjuguiden - beboere Kan dere si litt om dere selv, og bosituasjonen (underforstått bo og tjenester) deres i dag? Dilemmaer i dagliglivet Kan dere gi eksempler på situasjoner der dere har følt at deres selvbestemmelse har blitt begrensa? 15

Eksempler Rusbruk Hygiene Økonomi Privatliv Sosialt liv/ besøk Deltagelse i aktiviteter 16

Dilemmaer? Begrunnelser for at de oppstår? Eksempler på situasjoner som kan være juridisk uklare: avtaler som beboere inngår ved innflytning i kommunale boliger, der det er reguleringer på for eksempel tilsyn, praktisk bistand og besøk uklarhet om hvordan hindre besøk som skaper uro for beboeren selv, andre beboere og ansatte uklarhet rundt styring av økonomi når deres helse og boforhold settes i fare, og når beboer nekter forvaltning og vergemål 17

Prosesser rundt husregler og rutiner refleksjoner / debrifing i etterkant av situasjoner som oppstår (kultur- hvor bestemmes hva?) Kan du si noe om likheter og forskjeller mellom det å være på institusjon og det å få tjenester hjemme? 18

Brukermedvirkning Hvordan blir dine synspunkt og behov ivaretatt i disse situasjonene? Veien videre Hvis dere skulle gi råd om hva som skal til for å bedre situasjonen- hva skal til? 19

Refleksjoner Intervjuguiden Måten vi er blitt møtt på Forskjell beboere / ansatte 20

Videre fremdrift Analyse (mulig noen flere beboerintervju) Rapport Hdir medio november Internasjonal publisering 2017 21

Er det noen spørsmål..dere blir opptatt av, som problemstillingene ikke dekker? ( innholdet i RIT, hva ligger til grunn for iverksetting, hvordan påvirker RIT hverdagen, hvilke dilemma kan oppstå?) 22

REK ---- NSD Formålet for prosjektet (gi kunnskap om hvordan RIT beskrives etc) defineres ikke som virksomhet som utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom Skal således ikke vurderes etter helseforskningsloven. 23

24