Samtalemetodikk om vald og seksuelle overgrep Inge Nordhaug RVTS Vest
Kva er RVTS? http://www.youtube.com/watch?v=stqwgd9hwlw
05.12.2014 inge@nordhaug.no 3
05.12.2014 inge@nordhaug.no 4
Definisjon av vold «Vold er en enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte gjøre noe den vil.» Isdal, 2000
Å leve med vold Forskning viser at vold ikke er noe barnet kun er vitne til i den forstand at de bare ser den på avstand (Øverlien & Hydèn, 2007) Å være vitne til vold innebærer; Å være direkte tilstede når vold forekommer Høre hva som skjer Sanse at volden har skjedd eller skal skje Å se resultatene av volden
SO mot barn i straffeloven Seksuelt krenkende eller uanstendig atferd Seksuell handling Seksuell omgang med barn
Sosialpsykologisk definisjon En handling som barnet ikke kan forstå, ikke er modent for og ikke kan gi informert samtykke til Handlingen krenker barnets integritet Den voksne utnytter barnets avhengighet og/eller egen maktposisjon Handlingen baserer seg primært på den voksnes behov Aktiviteten bryter med sosiale tabuer innenfor familien eller den aktuelle kulturen, eller er ulovlig NB: Barn som krenker barn!
Problemets omfang 11 % av norske ungdommer utsatt for grovt seksuelt misbruk minst én gang (15 % av jentene, 7% av guttene) 9 % har blitt slått mer enn to ganger av mor eller far 8 % har opplevd grov vold fra minst en forelder (vold som medførte skade eller smerte) 5,5 prosent har opplevd minst ett tilfelle av grov vold mellom foreldrene
Mange som får otte tilviser det Til BUP, til PPT, til?
To fenomen Medikalisering Reaksjonar vert symptom Symptoma tilvist og gjeve diagnose Som gjev evidensbasert behandling på diagnose Kriminalisering Staten tek saka Utøvar er subjekt Utsett er vitne Strafferettsreglar smitter sivirettsreglar
Diagnosar kan kamuflere Vald, omsorgssvikt og overgrep gjev symptom Symptoma vert tilvist PPT og BUP Der får dei diagnosar som kan kamuflere Barnehagar, skular og helsetenesta må ha alle hypotesar inne i si vurdering og nøste i barns signal, også i samtale med barn.
Gener Opne Lukka Miljø åpner eller lukker gener Vald Seksuelle overgrep Vanskjøtsel Neglekt Kronisk konflikt Mobbing Sårbarhet x krenkingar landsbyen Ofte kalla Omsorg resilience coping trygghet fortsigbarhet bli sett og hørt få sett ord og meining Mestring Integrering Antonovskij og Brunfenbrenner 13 inge@nordhaug.no
ACE study (acestudy.org) : vekse opp (før 18) i hushold med: Fysisk mishandling Psykisk mishandling (emosjonell) Seksuelle overgrep Alkohol eller narkotika misbruk Et familiemedlem i fengsel Noen som er kronisk deprimert, sucidal, institusjonalisert eller psykisk sjuk Mor utsett for vold En eller ingen biologisk forelder Emosjonell eller fysisk omsorgssvikt 05.12.2014 inge@nordhaug.no
05.12.2014 inge@nordhaug.no
Ha også i bakhovudet hjernens 3 lag Overlevingshjernen (Hjernestammen) Emosjonshjernen (Det limbiske system) Logikkhjernen (Cortex) Dag Ø. Nordanger, 2012
Prefrontal cortex (Ressonering) Amygdala (Alarmsentral) Hippocampus (Læring og hukommelse) Strukturar i nervesystemet som vert påverka av traumer Binyrene (Kjemisk fabrikk) Dag Ø. Nordanger, 2012
ACE study (acestudy.org) 9 punkt vekse opp (før 18) i hushold med: http://www.youtube.com/watch?v=apzxgebzht0 Fysisk mishandling Psykisk mishandling (emosjonell) Seksuelle overgrep Alkohol eller narkotika misbruk Et familiemedlem i fengsel Noen som er kronisk deprimert, sucidal, institusjonalisert eller psykisk sjuk Mor utsett for vold En eller ingen biologisk forelder Emosjonell eller fysisk omsorgssvikt 05.12.2014 inge@nordhaug.no
Som med hjernen, så med kroppen Epigenetikk nytt fagområde Kirkengen: http://tidsskriftet.no/article/2090676 Schrødingers katt, NRK http://tv.nrk.no/serie/schrodingerskatt/dmpv73001813/03-10-2013 http://tv.nrk.no/serie/schrodingerskatt/dmpv73002113/10-10-2013
Når vi vil at barnet skal fortelle oss om konkrete erfaringer og opplevelser de kan ha hatt Det er behov for avdekkende samtaler; Når barn på ulike måter signaliserer at de har det vanskelig Når signalene gjør oss bekymret
Signaler kan være; Noe barnet sier Noe barnet viser, gjennom f.eks.; Utagering Tilbaketrekning Seksualisert atferd
Å gripe den gylne muligheten Stoppe seksualisert atferd overfor barn og voksne: Når barn gjør slik har de lært det et sted, hvor har du lært det? Har du sett noen andre gjøre sånn? Er det noen som gjør sånn mot deg? Hvordan var det å være deg da? Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn (NRSB), 2002
Hva hindrer oss i å snakke med barn om temaer som er vanskelige? Redsel for å ta feil Redsel for foreldrene sine reaksjoner Redsel for å utløse krise i familien Usikkerhet knyttet til barns troverdighet Etiske begrunnelser Vi beskytter oss selv Vi tror vi beskytter barna Kulturelle tabuer Redselen for å forkludre evt. etterforsking NRSB, 2002
Hva hindrer barn i å snakke med oss om temaer som er vanskelige? De frykter konsekvenser av å fortelle De har blitt truet De føler seg forlegne, skamfulle, skyldige og skitne De frykter reaksjonen til den de forteller det til De er redde for ikke å bli trodd og forstått Overgrepene er tabubelagt Minnene om det kan være uvirkelige Det har ikke skjedd noe
Hva skal til for at barn kan fortelle? Det må skapes en anledning Det må ha en hensikt Det må skapes en tematisk forbindelse Barnet må oppleve å ha tillatelse til å fortelle
Å møte barnets følelser og kroppsspråk Du ser så sint/trist/lei deg ut Hva har skjedd? Fortell det til meg!
Ting barn tegner, lager og skriver Ta vare på, og kommenter når noe er uvanlig: Hva er det du har tegnet her? Fortell meg om tegningen! Hva er dette? Hvem er det du har tegnet? Hva gjør og tenker han/hun? NRSB, 2002
Innledning til samtale om vold og SO Ta utgangspunkt i barnets signaler; «Jeg kjenner mange barn som gjør/sier/skriver/har det sånn som deg, og de har opplevd ting de ikke har turt å snakke om fordi de er redde for hva som kan skje hvis de forteller. Jeg har lurt på om du også har opplevd noe du ikke tør å fortelle om?» (NRSB, 2002)
Snakk om gode og vonde hemmeligheter og hva som hindrer barn å fortelle At barn er redde for å bryte vonde hemmeligheter At barn er redde for ikke å bli trodd At barn er redde for trusler At barn er redde for hva som skjer hvis de forteller
Romme egne og barnets følelser Man kan ikke unngå å bli berørt Ta ansvar for egne følelser Benevne egne følelser Kreditere, takke for tilliten
Faser i samtalen 1. Etablere kontakt 2. Si hvorfor samtalen finne sted 3. Fri fortelling 4. Utdype opplevelser og følelser 5. Oppsummering 6. Avslutning
Fremjande og hemmande kommunikasjon Fremmende Hemmende opne spørsmål - imperativ form - deskriptiv form Ikkje leiande - nøkkelspørsmål/refer anse til tidlegere utsegn Lukkede spørsmål - ja/nei spørsmål - årsaksorientert form - vid og generell form Ledende - leiande sp.mål til forventa svar - valspørsmål - projisering 05.12.2014 inge@nordhaug.no
Aktiv lytting - gjentaking - bekrefting - oppsummering Fremmende og hemmende kommunikasjon Passiv lytting - overhøyre - tvil/benekting - skifte av tema - press/kjøpslåing Klargjerande - sonderande spørsmål - personleg form - barnet sitt språk - metakomm./spegling - pauser Tilslørande - utspørring - du-form - vaksne sitt språk - fleire spørsmål 05.12.2014 inge@nordhaug.no
ottemodell
Melding til barneverntjenesten «Offentlige myndigheter (også yrkesutøvere i medhold av lov om helsepersonell mv.) skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt». Lov om barneverntjenester, 6.4, 2.-3.
139. oppdatert innhald i paragraf om avverje Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt og innebærer en plikt til å avverge mytteri, krigsforræderi, spionasje eller forbund om rømning etter militær straffelov eller en forbrytelse mot lov om forsvarshemmeligheter 1, 2, 3 eller 4 eller en forbrytelse som nevnt i denne lovs (div +) 192, 193, 195, 197, 199, 200 annet ledd, 217, 219, 223 annet og tredje ledd, 225, 229 annet og tredje straffalternativ, 231, 233, 233a, 234, 242, 243, 267, 268 eller 269 eller følgene av en av disse handlingene. Ved forbrytelse mot 197 og 199 gjelder plikten likevel bare når fornærmede er under 16 år. Medvirkning straffes på samme måte. Dog er han straffri, såfremt forbrytelsen ikke kommer til fullbyrdelse eller til straffbart forsøk, eller såfremt avvergelsen ikke kunne skje uten å utsette ham selv, noen av hans nærmeste eller noen uskyldig for tiltale eller fare for liv, helbred eller velferd. På samme måte, dog i intet tilfelle med høyere straff enn den for forbrytelsen selv satte, straffes den overordnede, der har unnlatt å hindre en i hans tjeneste forøvet forbrytels 37 såfremt dette var ham mulig. 05.12.2014
6-7 a.tilbakemelding til melderbarneverntjenesten skal gi den som har sendt melding til barneverntjenesten, jf. 4-2, tilbakemelding. Tilbakemeldingen skal sendes innen tre uker etter at meldingen ble mottatt. Tilbakemelding kan unnlates i tilfeller der meldingen er åpenbart grunnløs, eller der andre særlige hensyn taler mot å gi tilbakemelding. Tilbakemeldingen skal bekrefte at meldingen er mottatt. Dersom meldingen kommer fra melder som omfattes av 6-4 annet og tredje ledd, skal tilbakemeldingen også opplyse om hvorvidt det er åpnet undersøkelsessak etter 4-3. Dersom det er åpnet undersøkelsessak, skal barneverntjenesten gi melder som omfattes av 6-4 annet og tredje ledd, ny tilbakemelding om at undersøkelsen er gjennomført. Den nye tilbakemeldingen skal sendes innen tre uker etter at undersøkelsen er gjennomført og skal inneholde opplysninger om hvorvidt saken er henlagt, eller om barneverntjenesten følger opp saken videre. Når barneverntjenesten skal iverksette eller har iverksatt tiltak som det er nødvendig at melder som omfattes av 6-4 annet og tredje ledd får kjennskap til av hensyn til sin videre oppfølging av barnet, kan barneverntjenesten gi melderen tilbakemelding om tiltakene.
http://www.rvtsvest.no/korleis-samtale-med-barn-om-vanskelege-ting/ http://www.rvtsvest.no/verktoykassen/ 2010 Forlag: Cappelen akademisk Innb: Paperback Språk: Norsk Bokmål Sider: 149 Format: 24 x 17 cm ISBN: 9788202293109
Når avdekking er gjort Kompleks traumatisering Tilknytings eller utviklingstraume Samtalar etter avdekking Informasjon Bearbeiding
Informerande samtalar Barn underinformert Tilpassa informasjon Traume hindrar konsentrasjon og hukommelsesfunksjonar Barnekonvensjonen har oppgradert barn som kompetente aktørar i eige liv
Bearbeidande samtalar Det er ikkje det som hender som skader, men korleis det vert prosessert i tankar, kjensler, åtferd og kropp Eksponering er ikkje det sentrale, men no og då naudsynt Men historia om eige liv skapast i samspel med omgjevnader i gode samtalar Psykoedukative samtalar; her to eksemplar