Oversendelse av tillatelse til utfylling i sjø ved Båsmoen i indre Ranfjord i Rana kommune

Helgeland Eiendom Båsmoen AS v/tore Karlsen tk@helgelandholding.no Saksbehandler: Maria L. Seivåg e-post: fmnomse@fylkesmannen.no Tlf: 75531605 Vår ref: 2014/8114 Deres ref: Vår dato: 10.2.2015 Deres dato: 3.12.2014 Arkivkode: 461.5 Oversendelse av tillatelse til utfylling i sjø ved Båsmoen i indre Ranfjord i Rana kommune Fylkesmannen i Nordland har ferdigbehandlet søknaden fra Helgeland Eiendom Båsmoen AS, og gir tillatelse til utfylling i sjø i forbindelse med utvidelse av areal på Gnr/bnr 135/82 ved Båsmoen i indre Ranfjord, Rana kommune. Tillatelsen med vilkår følger vedlagt. Tillatelsen kan ikke tas i bruk før det foreligger nødvendige tillatelser etter lov av 27.6.2008 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) og etter lov av 17.4.2009 om havner og farvann (havne- og farvannsloven). Fylkesmannen viser til Helgeland Eiendom Båsmoen AS sin søknad vedrørende utfylling i sjø ved søkers eiendom i indre Ranfjord, Rana kommune, mottatt hos oss den 3.12.2014. VEDTAK Fylkesmannen i Nordland gir med dette Helgeland Eiendom Båsmoen AS tillatelse til utfylling av areal spesifisert i søknad, ved Båsmoen i indre Ranfjord, Rana kommune. Tillatelsen er gitt med hjemmel i lov av 13.3.1981 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 11, jf. 16 og i medhold av forskrift av 1.6.2004 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 22-6. Fylkesmannen har ved avgjørelsen om hvorvidt tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår for tillatelsen, lagt vekt på forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven 18. Endringene skal være basert på skriftlig saksbehandling og forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brevet. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade og ulempe eller tap forårsaka av forurensning, jf. forurensningsloven 56. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: 75 53 15 00 www.fylkesmannen.no/nordland Telefon: 75 53 15 00 Telefaks: 75 52 09 77 Telefaks: 75 52 09 77

BAKGRUNN Søker ønsker å utvide arealet ved Helgeland Plast, Gnr/bnr 135/82, på Båsmoen i indre Ranfjord, Rana kommune. Dette søkes gjort ved å fylle ut med ca. 27 300 m 3 (± 20 %) rene masser i eiendommens sørlige og sørvestlige ende. Massene skal legges på et areal på ca. 17 000 m 2, hvorav ca. 7 600 m 2 er sjøbunn og det resterende er tidligere utfylt areal. Utfyllingen skal skje omtrent ned til koten -2,5 meter, og opp til kote +2,8 meter. Søker skriver at utleggingsmetoden vil avhenge av fyllmassenes opprinnelse og transport til tiltaksområdet. Arbeidet er tenkt utført i perioden februar til august/september 2015. Figur 1. Oversiktskart, hentet fra ArcGIS. Tiltaksområde markert med firkant, se også figur 2. Side 2 av 9

Figur 2. Skisse over tiltaksområde og omfang av tiltak, hentet fra søknad. Se figur 1 for oversiktskart. HØRING Søknaden ble oversendt Rana kommune, Fiskeridirektoratet Region Nordland, Nordland Fylkes Fiskarlag, NTNU Vitenskapsmuseet, Sametinget og Mo i Rana Havn for uttalelse. Søknaden var også kunngjort i Rana Blad den 7.1.2014. Høringsperioden var 7.1.2015 4.2.2015. Fylkesmannen har mottatt følgende høringsuttalelser i saken: Nordland Fylkes Fiskarlag forutsetter at gytefelt for torsk lengre ut i fjorden ikke blir berørt av utfyllingen. De forutsetter også at utfylling skjer innenfor akseptable miljømessige rammer, og at det brukes et utfyllingsmateriale som raskt synker til bunns og ikke forblir svevende i vannmassene. Utover dette har de ingen kommentarer. Fiskeridirektoratet påpeker at det er registrert et gytefelt for torsk som starter 2 kilometer sørvest for tiltaksområdet og strekker seg ut Ranfjorden. De legger til grunn at tiltaket gjennomføres slik det fremkommer av søknaden, og at tiltak for å forhindre spredning av miljøgifter/finstoff iverksettes fra anleggsstart. Ellers har de ingen innvendinger i forhold til fiskeriinteresser. Side 3 av 9

I saksfremlegget fra Rana kommune påpekes det at området fra før er forurenset av blant annet avgangsmasser fra gamle Bossmo Gruver, og er registrert i databasen Grunnforurensning. Kommunen har ingen merknader til søknaden. KUNNGJØRING Før gjennomføring av tiltaket skal Helgeland Eiendom Båsmoen AS, som tiltakshaver, i god tid informere berørte parter. FYLKESMANNENS VURDERINGER Utfylling i sjø er regulert med hjemmel i forurensningsloven 11. Når forurensningsmyndighetene avgjør om tillatelse skal gis, skal det legges vekt på forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med fordeler og ulemper tiltaket for øvrig vil medføre, jf. forurensningsloven 11, femte ledd. Ved behandling av søknader om utfylling skal det i henhold til Klima- og miljødepartementets oppfatning foretas en helhetlig vurdering der både forurensningshensyn, generelle miljøhensyn og alminnelige samfunnsmessige hensyn tas med i betraktningen. Hver enkelt søknad vurderes individuelt og Fylkesmannen foretar en skjønnsmessig vurdering i den enkelte sak om omsøkte inngrep kan aksepteres på vilkår. Forurensningssituasjonen i tiltaksområdet Det er kjent at sjøbunnen i indre Ranfjord gjennom flere undersøkelser er påvist å være svært forurenset. Søker har imidlertid ikke utført kartlegging i form av sedimentundersøkelser i tiltaksområdet. Sedimentene i tiltaksområdet må derfor antas å være sterkt forurenset, og søker uttaler at avbøtende tiltak vil dimensjoneres ut fra dette. Søker viser til NIVA sin sedimentkartlegging fra 2012, som inkluderte to stasjoner («MIR2» og «MIR3») på 50-60 meters dyp drøye 200 meter utenfor tiltaksområdet. Kobberinnholdet på begge stasjoner tilsvarte dårlig tilstand (tilstandsklasse 4). Innholdet av tre PAHforbindelser gav begge stasjonene dårlig tilstand (tilstandsklasse 4), og innholdet av en annen PAH-forbindelse gav den ene stasjonen moderat tilstand (tilstandsklasse 3). Målinger av øvrige stoff og forbindelser, inkludert sum PAH16, gav begge stasjoner god tilstand eller bedre (tilstandsklasser 1 og 2), se figur 3. Fylkesmannen vil imidlertid påpeke at disse stasjonene ligger på dyp som ikke kan sammenliknes med dybdene i tiltaksområdet, og at forurensningssituasjonen av den grunn trolig vil skille seg fra disse målingene i større eller mindre grad. Tabell 1: Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset sediment. Tilstandsklasse I II III IV V Beskrivelse av tilstand Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig Side 4 av 9

Figur 3. Analyseresultater fra NIVAs sedimentkartlegging fra 2012. Tabellene er utdrag fra rapport fra denne kartleggingen, og er hentet fra søknad. Se tilstandsklassifisering. Selve eiendommen er registrert med mistanke om forurensning i Miljødirektoratets database Grunnforurensning på lokalitetsnr. 1833028. Registrert forurenser er Polarcirkel Boat AS. Vannforskriften Søknader om tillatelse til utfylling av masser må i tillegg vurderes etter forskrift av 15.12.2006 om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Vannforskriftens bestemmelser gir visse rammer for Fylkesmannens skjønnsutøvelse i forurensningssaker. Vannforskriften 4-6 oppstiller miljømål for vannforekomster, og opererer med følgende fem tilstandsklasser; svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig. Miljømålet for overflatevann er at økologisk og kjemisk tilstand skal være innenfor tilstandsklasse «svært god» til «god». Endring av tilstanden i en vannforekomst i negativ retning vil innebære forringelse av vannforekomsten. Forringelse av en vannforekomst kan ikke tillates med mindre det foreligger adgang til å gi unntak, jf. vannforskriften 12. Tiltaksområdet ligger i vannforekomsten Ranfjorden - Mo. Denne vannforekomsten er klassifisert som ferskvannspåvirket beskyttet fjord og har ID nr. 0362011000-2-C i Vann-Nett. Resipienten er per i dag vurdert til å ha dårlig økologisk tilstand og oppnår ikke god kjemisk tilstand. Vannforekomsten er kandidat til SMVF (sterkt modifisert vannforekomst), og oppnår ikke god tilstand for en rekke PAH-forbindelser samt krom. Utover utslipp fra industri er vannforekomsten påvirket av avrenning fra by/tettsted, gruver, transport/infrastruktur og andre diffuse kilder. Det har også blitt dumpet slam i fjorden. Tiltaksområdet ligger ca. 1,8 kilometer sørvest for utløpet til Ranelva. Den nedre delen av Ranelva (vannforekomsten 156-285-R: Ranaelva nedstrøms samløp Langvassåga) har svært dårlig økologisk tilstand og udefinert kjemisk tilstand. Vassdraget er sterkt påvirket av vannkraftutbygging, og svært lav tetthet av laks (parr). Vassdraget har vært og er under Side 5 av 9

rotenonbehandling på grunn av påvisning av Gyrodactylus salaris, senest høsten 2014. Det er planlagt andregangs behandling, men det er enda usikkert når dette vil skje. Ifølge NIVA fører Ranelva med seg ca. 35 000 tonn finstoff suspendert i vannmassene årlig, og ca. 5 000 tonn bunntransportert materiale. På begge sider av tiltaksområdet ligger bekkeutløp. Steinnesbekken vest for tiltaksområdet er en del av vannforekomsten kalt Elver og bekker, Ranfjorden nord (ID 156-298-R), med god økologisk tilstand og udefinert kjemisk tilstand. Øst for tiltaksområdet munner vannforekomsten Kisbekken ved Båsmoen (ID 156-51-R) ut. Denne har svært dårlig økologisk tilstand og udefinert kjemisk tilstand, og er påvirket av avrenning fra deponi/gruver med svovelkis. Det omsøkte tiltaket omfatter arbeider i sjø som ved utføring vil føre til oppvirvling av sediment. Tiltaket er imidlertid lite og tidsbegrenset, og vil derfor kun føre til en kortvarig og begrenset forringelse av vannforekomsten. Med hensyn til arbeidenes omfang i tid og rom samt tiltaksvilkårene som medfølger utslippstillatelsen, utgjør det omsøkte tiltaket etter vår vurdering liten risiko for merkbar forringelse av økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomsten Ranfjorden - Mo. Naturmangfoldloven I henhold til lov av 19.6.2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 7 skal prinsippene om offentlig beslutningstaking i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Dette gjelder 8 kunnskapsgrunnlaget, 9 føre-varprinsippet, 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Naturmangfoldloven krever at beslutninger også skal være begrunnet ut fra hensynet til naturmangfoldet, og beslutningen skal enten være basert på vitenskapelig kunnskap eller dersom dette ikke finnes, på føre-var-prinsippet. Naturmangfoldet gjelder arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse, økologisk tilstand og effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskap skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Når Fylkesmannen gir tillatelse etter forurensningsloven 11, må beslutningen også vurderes etter de retningslinjene som gis i naturmangfoldloven. Miljødirektoratet sin database, Naturbasen 1, har registrert flere forekomster nordøst for tiltaksområdet, i retning Ranelvas utløp. Engasjyen naturreservat ligger ca. 1,2 kilometer mot nordøst. Dette er et regionalt viktig våtmarksområde der blant annet vasskrans (sterkt truet) finnes. Området har også en svært stor betydning som raste- og venteplass for våtmarksfugl under trekktiden, blant annet for kortnebbgås, andefugler og polarsnipe. Hhv. ca. 1,3 og 1,6 kilometer nordøst for tiltaksområdet ligger områdene Åneset og Mjølan, som er registrert som svært viktige områder med undervannsenger. I Mjølan finnes vasskrans, mens Åneset har både vasskrans og nordlandsglattkrans (begge sterkt truet). Med basis i ovennevnte registreringer anser Fylkesmannen at det ligger betydelige verneverdier i området nordøst for tiltaksområdet, og at oppvirvling av sediment ved utfylling 1 Naturbase: Fagsystem fra Miljødirektoratet for registrering av verneområder, naturtyper og andre data om biologisk mangfold som er viktige i arealforvaltningen: http://geocortex.dirnat.no/silverlightviewer/?viewer=naturbase Side 6 av 9

særskilt dersom det er sterkt forurenset i utgangspunktet vil medføre risiko for forringing av naturmangfoldet. Imidlertid merker vi oss også at disse områdene ligger «oppstrøms» for tiltaksområdet med tanke på vannmassene som fraktes ut Ranelvas utløp. Vi vurderer derfor at majoriteten av oppvirvlede sedimenter vil fraktes mot sørvest, og ikke nordøst. Åneset, som stikker ut fra land mellom tiltaksområdet og ovennevnte verneområder, vil også bidra til at oppvirvlede sedimenter ikke fraktes til våtmarksområdet. I tråd med føre-var-prinsippet vil det likevel stilles vilkår om siltgardiner rundt hele tiltaksområdet for å minimere risikoen for forringing. Fra tiltaksområdets vestlige avgrensning og mot sørvest ligger det et langstrakt beiteområde for ærfugl langs land (Alterneset-Løkberget). Området er i bruk på sommeren, og er registrert som regionalt viktig. Det er imidlertid ikke registrert hekking i området. Jf. vurdering i forrige avsnitt vurderer Fylkesmannen at det er sannsynlig at oppvirvlet sediment vil føres inn i beiteområdet dersom avbøtende tiltak ikke treffes. Det er også en risiko for at selve anleggsarbeidet medfører forstyrrelser for fuglelivet. Det antas at aktiviteten er størst i hekkesesongen, og det anmodes derfor om at den mest støyende anleggsaktiviteten legges utenfor perioden juni-juli. Med tanke på at det stilles vilkår om bruk av siltgardiner, at anleggsperioden er relativt kort og fordi området er såpass stort, anser Fylkesmannen likevel at det er liten risiko for forringelse av dets økologiske funksjon. Som Fiskeridirektoratet og Nordland Fylkes Fiskarlag har påpekt i sine høringsuttalelser, ligger det et gytefelt for torsk sørvest for tiltaksområdet. Gytefeltet strekker seg ut i store deler av Ranfjorden. I og med at det stilles krav om avbøtende tiltak, f.eks. i form av siltgardiner, vurderer Fylkesmannen at det ikke er nevneverdig risiko for forringelse av gytefeltet. Tiltaksområdet ligger i en nasjonal laksefjord, og Ranavassdraget et nasjonalt laksevassdrag har sitt utløp i sjøen ca. 1,6 kilometer nordøst for tiltaksområdet. Ranavassdraget har reduserte bestander av laks og sjøørret, noe som i hovedsak skyldes vassdragsreguleringer samt gyrosmitte og påfølgende rotenonbehandlinger. Det foreligger en viss risiko for at mindre partikler, enten fra oppvirvlet sediment eller fra utfyllingsmassene, kan påvirke gjellefunksjonen hos fisk i nærheten av tiltaksområdet. I dette tilfellet går vi ut fra at sedimentet er forurenset. Fylkesmannen vurderer imidlertid at det omsøkte tiltaket, gitt dets relative kortvarighet og avbøtende tiltak fastsatt i tillatelsen, trolig ikke vil utgjøre en nevneverdig belastning på de anadrome fiskebestandene i fjorden eller vassdraget. Tiltaket vil føre til lokal påvirkning av bunnfaunaen i tiltaksområdet. Hvor stort område som påvirkes av sedimenterende partikler avhenger bl.a. av størrelse og form på partiklene, samt lokale strømforhold. Sedimentet kan legge seg som et lag over bunnlevende organismer. I selve tiltaksområdet vil utfyllingen nødvendigvis føre til at bunnfaunaen forsvinner på permanent basis. Det anses imidlertid som sannsynlig at påvirkningen utenfor selve tiltaksområdet kun vil være midlertidig, ettersom bunnfaunaen vil reetableres etter en viss tid. Rekolonisering av påvirket sediment er avhengig av blant annet type habitat og hvor raskt faunaen som er til stede vokser. På sandbunn tar rekoloniseringen lengre tid enn på habitater bestående av finstoff (Foden et al. 2011). Ut fra eksisterende informasjon og vilkår om avbøtende tiltak mener Fylkesmannen at tiltaket ikke vil føre til skade på naturmangfoldet. Side 7 av 9

KONKLUSJON Fylkesmannen tillater utfylling i sjø etter fastsatte vilkår. På bakgrunn av vilkårene som er satt i tillatelsen mener Fylkesmannen at tiltaket ikke vil medføre nevneverdig forurensning eller redusere den biologiske og økologiske funksjonen i sjøområdet. Vilkår som er satt, og som søker selv har foreslått, vil bidra til at spredning av helse- og miljøskadelige stoffer fra tiltaksområdet reduseres gjennom tildekking av forurenset sjøbunn (jf. miljømål satt i søknad). FRIST Tillatelsen er gyldig frem til 31.12.2015. SAKSBEHANDLINGSGEBYR OG RISIKOKLASSE For Fylkesmannen i Nordland sin behandling av søknad om utfylling ved Båsmoen i indre Ranfjord, Rana kommune, skal Helgeland Eiendom Båsmoen AS betale saksbehandlingsgebyr, jf. forurensningsforskriften kapittel 39 om gebyrer til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. Laveste sats for fastsettelse av tillatelser er kr 21 000,-, jf. 39-4. Fylkesmannen kan imidlertid med hjemmel i 39-10 vedta å redusere gjeldende satser, men dette krever at særlige grunner foreligger.. Fylkesmannen har derfor vedtatt et på gebyr kr. 21 000,- for saksbehandlingen. Faktura med innbetalingsblankett ettersendes fra Miljødirektoratet. Vedtak om saksbehandlingsgebyr gjøres gjeldende 14 dager fra dags dato, dette for å gi tiltakshaver mulighet til å gi uttalelse til Fylkesmannen om valg av gebyrsats (jf. forvaltningsloven 16). Helgeland Eiendom Båsmoen AS sin midlertidige anleggsvirksomhet i indre Ranfjord er plassert i risikoklasse 3. Virksomheten risikerer å virvle opp sterkt forurenset sediment i en resipient som har dårlig tilstand. Samtidig forventer Fylkesmannen at de avbøtende tiltak som tiltakshaver legger opp til, og som settes som vilkår i vedlagte utslippstillatelse, vil bidra til at utslippene begrenses i stor grad. Virksomheten er relativt kortvarig, og utfyllingen vil bestå av rene masser. Samlet gir denne vurderingen risikoklasse 3. Plassering i risikoklasse skjer for øvrig ut fra skjønn. Risikoklasse har direkte konsekvens ved innkreving av gebyr for gjennomføring av tilsyn av inntil en dags varighet. Hvilken risikoklasse en virksomhet er plassert i har også ei viss betydning for Fylkesmannens planlegging av tilsyn. Side 8 av 9

ERSTATNINGSANSVAR OG KLAGEADGANG Tillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar etter alminnelige erstatningsregler, jf. forurensningsloven 10, 2. ledd. Tillatelse til utslipp fritar ikke fra plikt til å innhente 7nødvendige tillatelser etter andre lover, eller plikt til å overholde bestemmelser og påbud som gis med hjemmel i slike lover. Her nevnes blant annet kulturminneloven, og havne- og farvannsloven. Tillatelsen kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunkt underretning om avgjørelsen er kommet fram til vedkommende part. Eventuell klage skal angi det vedtak som det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og nye opplysninger av betydning for saken, bør komme frem. Klagen sendes til Fylkesmannen i Nordland. Med hilsen Oddlaug Ellen Knutsen (e.f.) seksjonsleder Maria L. Seivåg rådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi: Rambøll AS v/lise Støver Rana kommune Fiskeridirektoratet Region Nordland Kystverket Nordland Fylkes Fiskarlag Mo i Rana Havn NTNU vitenskapsmuseet Sametinget lise.stover@ramboll.no postmottak@rana.kommune.no postmottak@fiskeridir.no post@kystverket.no nordland@fiskarlaget.no havna@moiranahavn.no post@vm.ntnu.no samediggi@samediggi.no Side 9 av 9

Helgeland Eiendom Båsmoen AS v/tore Karlsen tk@helgelandholding.no Saksbehandler: Maria L. Seivåg e-post: fmnomse@fylkesmannen.no Tlf: 75531605 Vår ref: 2014/8114 Deres ref: Vår dato: 10.2.2015 Deres dato: 3.12.2014 Arkivkode: 461.5 Tillatelse til utfylling i sjø Helgeland Eiendom Båsmoen AS Båsmoen, indre Ranfjord Rana kommune Tillatelsen er gitt i medhold av lov av 13.3.1981 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven), 11, jf. 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad datert 3.12.2014 med underliggende dokumenter. Det er satt vilkår for tillatelsen. Tillatelsen kan ikke tas i bruk før det foreligger nødvendige tillatelser etter lov av 27.6.2008 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) og etter lov av 17.4.2009 om havner og farvann (havne- og farvannsloven). Ved endringer som kan ha betydning i forhold til opplysninger gitt i søknad eller under saksbehandling, må tiltakshaver på forhånd avklare dette skriftlig med Fylkesmannen i Nordland. Tillatelsen er gyldig fram til 30.12.2015. Fylkesmannen har vedtatt et på gebyr kr. 21 000,- for saksbehandlinga, jf. forurensningsforskriften 39-4. Tillatelsen gitt: 10.2.2015 Oddlaug E. Knutsen (e.f.) seksjonsleder Maria L. Seivåg rådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: 75 53 15 00 www.fylkesmannen.no/nordland Telefon: 75 53 15 00 Telefaks: 75 52 09 77 Telefaks: 75 52 09 77

Krav til gjennomføring av tiltak 1. TILLATELSEN OMFATTER FØLGENDE For å vinne land ved gnr. 135, bnr. 82 ved Båsmoen i indre Ranfjord, Rana kommune, gis Helgeland Eiendom Båsmoen AS tillatelse til utfylling av inntil 32 800 m 3 ( 27 300 m 3 ± 20 % som omsøkt) rene masser på et toppareal på ca. 17 000 m 2, hvorav ca. 7 600 m 2 er sjøbunn. I området med sjøbunn skal utfyllingen skje omtrent ned til kote -2,5 meter, og opp til kote 2,8 meter. 2. GENERELLE VILKÅR 2.1 Det forutsettes at tiltaket gjennomføres som angitt i søknaden datert 3.12.2014 med underliggende dokumenter, og i samsvar med vilkårene satt i denne tillatelsen. Forurensningsmyndighetens vilkår skal ikke være til hinder for at andre myndigheter kan stille krav med hjemmel i annen lovgivning. 2.2 Tiltakshaver er ansvarlig for at vilkårene i tillatelsen blir overholdt, og plikter å orientere vedkommende som skal gjennomføre tiltakene om de vilkår som gjelder, samt de restriksjoner som er lagt på arbeidet. 2.3 Forurensningsmyndigheten eller den de bemyndiger, skal til enhver tid ha adgang til området for inspeksjon. 2.4 Fylkesmannen kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelsen, sette nye vilkår, og om nødvendig trekke tillatelsen tilbake, dersom vilkår gitt etter forurensningsloven 18 er tilstede. Fylkesmannen har på samme grunnlag rett til, på ethvert tidspunkt, å stoppe arbeidet. 2.5 Ved mistanke om eventuelle funn av kulturminner underveis i arbeidet skal arbeidene stanses og NTNU vitenskapsmuseet kontaktes. 2.6 Brudd på kravene i pålegget skal umiddelbart varsles til Fylkesmannen og avbøtende tiltak skal igangsettes. 2.7 Tiltaket skal foretas i området som fremgår av kartvedlegg til søknaden. Håndtering av masser skal gjøres så skånsomt som mulig, slik at spredning av eventuelle forurensede sedimenter minimeres. 2.8 Fylkesmannen skal varsles når arbeidene starter. 2.9 Tiltaket skal utføres under rolige vind- og bølgeforhold slik at uønsket partikkelspredning unngås. 3. INTERNKONTROLL, BEREDSKAP OG VARSLING 3.1 Tiltakshaver skal uten opphold varsle Fylkesmannen om alle unormale forhold som har, eller kan få forurensningsmessig betydning. 3.2 Utøvende entreprenør plikter å ha et oppdatert internkontrollsystem, jf. forskrift av 6.12.1996 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Internkontrollen skal bl.a. sikre og dokumentere at Side 2 av 4

virksomheten overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, lov av 11.6.1976 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) og relevante forskrifter til disse lovene. 3.3 Utøvende entreprenør plikter å gjennomføre tiltak for å unngå, eventuelt begrense risikoen for akutte utslipp fra all virksomhet knyttet til dette tiltaket. Slike tiltak skal være basert på en systematisk gjennomgang av alle elementer i tiltaksaktiviteten. 3.4 Utøvende entreprenør skal sørge for å ha en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning for all virksomhet, jf. forurensningsloven 40. Beredskapen til utøvende entreprenør skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheten for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Beredskapsplikten inkluderer også utstyr og kompetanse til å fjerne og begrense virkningen av en eventuell forurensning. 3.5 Ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning som følge av virksomheten, skal den ansvarlige varsle i henhold til forskrift av 9.7.1992 om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Melding om akutt forurensning gjøres til brannvesenet: Telefon: 110 Kystverket har 24 timers vaktberedskap som får meldinger fra brannvesenet om akutt forurensning: Telefon: 33 03 48 00. 4. AVBØTENDE TILTAK Grunnet manglende sedimentundersøkelse og gitt kunnskap om resipienten er Fylkesmannen nødt til å gå ut fra at sedimentet i tiltaksområdet er sterkt forurenset. For å ivareta naturverdier og forekomster påvist rundt tiltaksområdet, settes det derfor følgende vilkår for gjennomføring av tiltaket: 4.1 Siltgardiner og måling av turbiditet: Hele vannsøylen i tiltaksområdet skal avskjermes gjennom hele anleggsperioden, med dobbel siltgardin eller skjerming med tilsvarende effekt. Det skal føres daglig kontroll med at siltgardinene fungerer etter hensikten. I anleggsperioden skal det i forbindelse med utfylling av sedimenter måles turbiditet ved minimum tre målestasjoner. Dette inkluderer to målestasjoner som er påvirket av tiltaksarbeidet og en referansestasjon som er representativ for normal turbiditet i området. Målingene skal utføres på relevant dyp hvor det forventes størst spredning. Målingene skal være plassert i forhold til strømretning, herunder tidevannsstrøm, slik at de på best mulig måte fanger opp spredning av partikler fra arbeidene. Minst én målestasjon som måler påvirkning skal plasseres i retning naturreservatet Engasjyen. Grenseverdien for turbiditet er 10 NTU over turbiditet på referansestasjonen. Målestasjoner som er påvirket av tiltaket skal plasseres maksimum 25 meter fra tiltaksområdet. Ved overskridelse av grenseverdien skal arbeidet stanses med det samme og senest innen 5 minutter. Dato og klokkeslett loggføres og tiltak iverksettes for å redusere spredning. Arbeidet kan starte igjen når målingene viser stabile verdier under tillatt nivå over en 20 minutts periode. Frekvens for turbiditetsmåling samt måledyp, referanseverdi og plassering av stasjoner skal beskrives i sluttkontroll, jf. vilkår 6. 4.2 Tildekking og sikring: For å hindre spredning av miljøgifter skal tiltakshaver dekke til hele den opprinnelige sjøbunnen i tiltaksområdet med dertil egnet duk samt et 0,3 meter tykt lag rene sandmasser før den resterende utfyllinga kan skje. Side 3 av 4

Det forutsettes for øvrig at tiltaket gjennomføres slik søknaden beskriver og i beskrevet rekkefølge. Dette inkluderer erosjonssikring på yttersiden av sprengsteinfyllingen, bentonittmembran på innersiden av sprengsteinfyllingen, samt tett dekke på toppen av fyllingen. 5. AVFALL Virksomheten plikter, så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper, å unngå at det dannes avfall som følge av tiltaket. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet begrenses mest mulig. Virksomheten plikter å sørge for at alt avfall, også farlig avfall, blir håndtert i samsvar med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften. Siltgardin skal etter bruk leveres til godkjent mottak. 6. OVERVÅKING OG RAPPORTERING Underveis i arbeidet skal virksomheten overvåke tiltaket, blant annet for å: Sørge for at de avbøtende tiltakene som er truffet er tilstrekkelig effektive for å hindre uønskede effekter Kunne sette i verk strakstiltak dersom dette blir nødvendig Dokumentere at kravene i tillatelsen blir fulgt Grunnet fastsatte vilkår samt søknadens beskrivelse av tiltaket finner Fylkesmannen at det ikke er nødvendig å pålegge overvåkning etter at tiltaket er gjennomført. Helgeland Eiendom Båsmoen AS skal sende en sluttrapport til Fylkesmannen innen seks uker etter at tiltaket er gjennomført. Rapporten skal inneholde: Beskrivelse av tiltaket og utført arbeid, inkludert informasjon om utstyr, tidspunkt, volum fylte masser, kart & koordinater og anvendt utstyr Bildedokumentasjon Beskrivelse og dokumentasjon på avbøtende tiltak som er gjennomført for å hindre spredning av forurensning og partikler (se blant annet vilkår 4.1) Informasjon om eventuelle uforutsette hendelser, samt hvordan disse ble håndtert. Dokumentasjon på levering av siltgardin til godkjent mottak Vurdering av om miljømål er oppnådd, evt. forslag til avbøtende tiltak Side 4 av 4