Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland

Like dokumenter
Presentasjon av noen av funnene i Valdres

Presentasjon av noen av funnene i Nord-Gudbrandsdal

Presentasjon av noen av funnene for Gjøvikregionen

Presentasjon av noen av funnene for Hadeland

Presentasjon av noen av funnene for Midt- Gudbrandsdal

Presentasjon av noen av funnene

Hvorfor? Gjennom Regional plan for folkehelse ønsket vi å få mer kunnskap om «helsekildene»

Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet

Folkehelse- og levekårsundersøkelse som grunnlag for planstrategien Presentasjon for eldrerådet

Planprogram for rullering av Regional plan for folkehelse. Planprogram vedtatt i juni Mulighetenes Oppland

Per Kristian Alnes, Asbjørn Kårstein og Kristine Lundhaug Folkehelse og levekår i Oppland

Levekårsundersøkelsen i Dovre 2013

Koblingen folkehelse planlegging

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Kommunedelplanen for helse og omsorg - Øystre Slidre - høring. Uttalelse fra Oppland fylkeskommune.

befolkningens helse og påvirkningsfaktorer. Hva skal kommunen egentlig ha på plass? Gjøvik Oversikt over

Folkehelse og levekår i Oppland

Folkehelse og levekår i Oppland

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Koblingen folkehelse planlegging

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Plan og bygningslovkonferansen i Elverum Randi Wahlsten Fagleder folkehelse Strategisk Stab

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelse og levekår i Oppland

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Folkehelse og levekår i Oppland

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Folkehelseloven med fokus på kravene til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer ny veileder

Kunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo,

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune

Velkommen til Oppland

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017

Folkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg,

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Koordinatormøte

Figurregister. På like vilkår? Figurregister

Folkehelseoversikten 2019

Livsstil og helse i Lørenskog kommune 2018

Kilder i oversiktsarbeidet

FOLKEHELSE - SOM GJENNOMGÅENDE PERSPEKTIV I REGIONAL PLANLEGGING OG PLANSTRATEGI

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur

Helse i plan Kurs i samfunnsmedisin 6.september Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver Fylkesmannen i Aust-Agder

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa?

Seminar om arbeidet med folkehelseoversikt

Glåmdalsregionen i tall

Folkehelseundersøkelsen - Helse og trivsel De første resultatene for Vestfold

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Dombås Østlandsforskning

HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen

Folkehelseplan for Tinn kommune Forslag til planprogram

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske

Folkehelsearbeid i Sortland «Den Blå Byen».

Borgerundersøkelsen 2016 Levanger kommune

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Folkehelsekonferansen 2014

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

LEV VEL! Hvordan vi tenker Helse i Malvik kommune

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

God helse og livsmeistring for alle

Barn og unges helse i Norge

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Folkehelse. Forskrift og profiler. Helsenettverk Lister. 8.Mars Helsenettverk Lister

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

Blå Kors undersøkelsen 2008

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016

FREDRIKSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

MERKNADER TIL FORSKRIFT OM OVERSIKT OVER FOLKEHELSEN

Fylkesmannen i Troms - Turnuskurs for fysioterapeuter 18.april 2016 Kristina Forsberg, rådgiver folkehelse,troms fylkeskommune

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Innvandrerbarn og bolig

Ung i Telemark Kjersti Norgård Aase Telemark fylkeskommune

Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Transkript:

Folkehelse- og levekårsundersøkelse i Oppland Hvorfor? Hva? Hvordan? Hovedfunn

Hvorfor? Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner om å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten er selve grunnlaget for et kunnskapsbasert, langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. De identifiserte folkehelseutfordringene og ressursene legges til grunn for arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven. Gjennom Regional plan for folkehelse 212 216 ønsket vi å få mer kunnskap om «helsekildene»

Hva? Spørreskjema - 12 sider med 2 spørsmål om livskvalitet, trivsel, økonomiske levestandard, bo- og nærmiljø, arbeids- og utdanningsmuligheter, natur, kultur og fritidsmuligheter, samt bo- og flyttemotiver. Nesten 8 Opplendinger har svart fra 23 kommuner (+ nesten 1 i Dovre i 213) Svarprosent: 22 64% i kommunene. 36% i Oppland. Dette er høyt sammenlignet med tilsvarende undersøkelser

Svarprosent 7 6 5 4 3 2 #REF! Svarprosent 1 Vang Nord-Aurdal Etnedal Vestre Slidre Øystre Slidre

Strukturering av rapporten Seks regionrapporter og en fylkesrapport som er strukturert slik: Befolkningssammensetning Oppvekst og leveforhold, eksempelvis økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold og utdanningsforhold. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert adferd som fysisk aktivitet, ernæring og bruk av tobakk og rusmidler Helsetilstand

Hvordan? Østlandsforskning er behandlingsansvarlig institusjon Datainnsamling gjennom samarbeid med lag og foreninger i hver kommune. Gyldige og relevante data?

Hovedfunn

Befolkningssammensetning Vi bor lenge i Oppland: 87 prosent av de spurte har bodd i kommunen sin i 1 år eller mer. Lang botid gjelder alle regioner og i Valdres har 89 prosent bodd i kommunen i 1 år eller mer Høyere andel eldre Lavere andel barn og innvandrere enn landet forøvrig

Befolkningssammensetning 25 2 15 1 5 Barn Eldre Innvandrere* Aleneboende

Sivil status 9 8 7 6 5 4 3 2 1 I parforhold (samboer/gift) Enslig (singel/annet)

Botid 7 6 5 4 3 2 1 Kort botid (inntil 9 år) Lang botid (1-49 år) Veldig lang botid (5 år eller mer)

Oppvekst og levekårsforhold 9 prosent av de spurte trives godt eller svært godt i sin kommune mot 77 prosent i landet. 14 prosent av de spurte i Oppland tenker på å flytte 94 prosent av barnefamiliene har en relativt romslig økonomi 84 prosent er fornøyd med sin hovedaktivitet

Trivsel og flyttetanker 12 1 8 6 4 2 Flytte og mistrivsel Bli boende, men mistrives Flytte tross trivsel Bli boende og trives

Barnefamilienes økonomi etter utdanningsnivå

Barnefamilienes økonomi etter inntektsnivå

Hovedaktivitet 8 75 7 65 6 55 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Arbeid Utd. Pensjonist Trygd Annet

Andel personer som har flere arbeidsforhold 8 7 6 5 4 3 2 1 Ansatt + Primær Ansatt + SN Ansatt + Ansatt Nei

Andel som er fornøyd med hovedaktivitet 6 5 4 3 2 1 Svært fornøyd Fornøyd VFM Misfornøyd Svært misfornøyd

Boforhold og framtidige boligønsker 74 prosent har enebolig i dag og 56 prosent ønsker enebolig 7 prosent har leilighet i dag, mens 22 prosent ønsker leilighet. De som ønsker leilighet er gjerne 5 år eller eldre. Bare 2 prosent har i dag bolig med servicetilbud, men hele 16 prosent ønsker dette.

Enebolig 8 7 6 5 4 3 2 1 Har enebolig Viktig enebolig

Leilighet 25 2 15 1 5 Har leilighet Viktig leilighet

Miljø De viktigste enkeltvariablene for at man velger å bo i sin kommune i Valdres er: Trygghet i nærmiljøet, slik som ikke trafikkfarlig, lite kriminalitet, barnevennlig Bra tilgang til natur og gode muligheter for friluftsliv Godt klima, god utsikt, bra med sol o.l., og godt oppvekstmiljø for barn. - Lite støy, ingen forurensning eller andre fysiske ulemper Andelene med støyplager er betraktelig lavere i Oppland og Valdres sammenlignet med landet som helhet.

Bomotiver 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Oppland fylke Region

Sosialt miljø i Valdres 73% besøker deltar på møteplasser 72% deltar i en eller flere aktiviteter 48% er aktive i en eller flere foreninger Kvinner deltar oftere enn menn (omvendt i foreningslivet) De yngre deltar oftere enn de eldste (67+) (gjelder ikke foreningslivet) De med høyere utdanning og inntekt deltar oftere i aktiviteter enn de med lavere utdanning og inntekt

Sosialt miljø 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Grunnskole Videregående Bachelor

25 Sosial støtte - gradientutfordring 9% opplever at de har noen som de kan snakke fortrolig med og/eller har venner som kan gi hjelp når de trenger det. 2 15 1 Lav inntekt Middels inntekt Høy inntekt 5 Savner sosial støtte

Helserelatert adferd i Valdres Lavere andel som rapporterer (19%) og snusing (9%) enn på landsbasis (hhv. 24 og 14 %) 56 % spiser frukt og bær daglig og 51% spiser grønnsaker og salat daglig. 1% drikker brus/saft med sukker daglig, og 8% spiser søtsaker/kaker daglig. På nivå med Østfold, men noe lavere enn på nasjonalt nivå. 49% har lett fysisk aktivitet tre timer eller mer hver uke, mens 25% rapporterer om hard fysisk aktivitet (svett/andpusten) tre timer eller mer hver uke. Dette er bedre enn i Nord-Trøndelag. 51% oppgir at de har sin trivselsvekt. Andelen med overvekt (BMI over 25) er høyere (55%) enn i landet for øvrig (45%), men lavere enn i HUNT 3. Andelen med fedme (BMI over 3) er 14%. Dette er høyere enn SSB`s tall for landet (1%), men lavere enn HUNT3 (2% for menn og 17 % for kvinner) (Viktig;Opplendingene oppgir selv vekt, mens Trønderne ble veid;)

Helserelatert atferd 25 2 15 1 Grunnskole Videregående Bachelor 5 Røyking Snusing Alkohol

Daglig inntak 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Frukt og bær Grønnsaker Vann/farris Grunnskole Videregående Bachelor

Fysisk aktivitet 7 6 5 4 3 2 Grunnskole Videregående Bachelor 1 Lett, 3 t - Hard, 3t -

Vekt etter utdanning og inntekt 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Fedme Overvekt Normalvekt

Vekt etter alder 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 16-34 år 35-49 år 5-66 år 67 år og eldre Fedme Overvekt Nordmalvekt

Helsetilstand 35% har ett eller søvnproblemer flere ganger i uka 72% angir at helsa er god eller meget god 76% angir at tannhelsa er god eller meget god Høy grad av subjektivt velvære og livskvalitet! 87% opplever ofte eller nesten alltid at de har et godt liv 87% opplever ofte eller nesten alltid at livet går bra

Søvnproblemer etter inntekt 6 Søvnproblemer flere ganger pr. uke 5 4 3 2 Søvnproblemer flere ganger pr. uke 1 Lav (Inntil 199) Middels (2-499) Høy (5+)

Helsetilstand etter utdanning og inntekt 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 God Meget god

17,5 17 16,5 16 15,5 15 14,5 14 13,5 Grad av velvære Grad av subjektivt velvære og tilfredshet fra -21. Høyest skår blant de eldre fra et snitt på 15,6 hos alle. 16-34 år 35-49 år 5-66 år 67 år og eldre