Revidering av godkjenning av fagskoleutdanningene ved Interiørdesigner Dekoratørfagskolen AS juni 2011
Utdanningssted: Utdanningstilbud: Interiørdesigner Dekoratørfagskolen AS, Strømmen Utstillingsdesign og Interiørdesigner Dato for rapport: 10.06.2011 Studielengde: Sakkyndige: To år på heltid for begge utdanningene Britt-Marie Forsberg Glomsrud (leder) Karen Christie Bjønness Torill Landa Cecilie Schjetlein Sundt Saksnummer: 09/414
Forord Foreliggende rapport er revideringsrapport av fagskoleutdanningene ved Interiørdesigner Dekoratørfagskolen AS. Revideringen er gjort med hjemmel i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 5-4 første ledd. NOKUTs administrasjon har vurdert skolens styreordning, reglement og system for kvalitetssikring (kapittel 2 til 4). En sakkyndig komité har vurdert den faglige kvaliteten i utdanningene (kapittel 5 og 6). Rapporten er skrevet i to omganger, først i forbindelse med styrets behandling 09.12.2010 og deretter i forbindelse med styrets behandling 10.06.2011. Sammendraget er oppdatert og kapitlene 8 og 9 er nye. Oslo 14.06.2011 Terje Mørland, direktør i NOKUT i
Sammendrag NOKUTs styre vedtok 17.12.2009 at det i 2010 skulle gjennomføres en revidering av godkjente fagskoleutdanninger ved Interiørdesigner Dekoratørfagskolen AS (IDS). IDS har to godkjente fagskoleutdanninger: Utstillingsdesign, toårig fagskoleutdanning på heltid, godkjent 23.12.2008. Interiørdesigner, toårig fagskoleutdanning på heltid, godkjent 17.02.2009. Begge utdanningene er godkjent for studiestedet Strømmen. Utdanningene er godkjent etter bestemmelsene som var gjeldende før 26.01.2009. NOKUT administrasjon konkluderer med at styringsordning, reglement og system for kvalitetssikring ikke er tilfredsstillende. En sakkyndig komité har gjennomgått de faglige sidene av utdanningstilbudene. Den sakkyndige komiteen har bestått av: Britt-Marie Forsberg Glomsrud (leder) Karen Christie Bjønness Torill Landa Cecilie Schjetlein Sundt Komiteen har vurdert 17 faglige kriterier for begge utdanningstilbudene. Samtlige kriterier er vurdert som ikke tilfredsstillende. Komiteen vurderer at det faglige nivået på utdanningstilbudene ikke er på tertiært nivå. NOKUTs styre vedtok 16.12.2010 at IDS styringsordning, reglement og kvalitetssikringssystem ikke dekker de forhold NOKUT etterspør. De faglige kriteriene ved revidering av utdanningstilbudene Utstillingsdesign og Interiørdesigner ved Interiørdesigner Dekoratørfagskolen AS var ikke oppfylt. Interiørdesigner Dekoratørfagskolen AS ble gitt frist til 30.03.2011 til å dokumentere at styringsordning, reglement, kvalitetssikringssystem og det faglige innholdet i utdanningstilbudene tilfredsstiller de forhold NOKUT etterspør. NOKUT mottok dokumentasjon fra IDS innen oppgitt frist. NOKUT har vurdert innsendt reglement og styringsordning som ikke tilfredsstillende. Endelig vedtak om tilbaketrekking av godkjente utdanningstilbud ble fattet av NOKUTs styre 10.06.2011. ii
Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Kommentarer fra IDS på den foreløpige rapporten... 2 1.2 Vurdering av tilbyders informasjonsplikt og samarbeid med NOKUT... 3 2 Generelt om skolen... 5 2.1 Generell informasjon... 5 2.1.1 Tilbyders beskrivelse... 5 2.1.2 NOKUTs vurdering... 5 2.1.3 NOKUTs konklusjon... 5 2.2 Tilbyders hjemmeside... 5 2.2.1 Tilbyders beskrivelse... 5 2.2.2 NOKUTs vurdering... 6 2.2.3 NOKUTs konklusjon... 6 2.3 Vurdering av tilbyders organisasjonskart... 6 2.3.1 Tilbyders beskrivelse... 6 2.3.2 NOKUTs vurdering... 7 2.3.3 Konklusjon... 7 3 Vurdering av styringsordning og reglement... 8 3.1 Styringsordning... 8 3.1.1 Vurdering av tilbyders styringsordning... 8 3.1.2 Styret og administrasjonens ansvar... 10 3.1.3 Tilbyders stiftelsesdokumenter og registrering i Enhetsregisteret... 10 3.2 Reglement og studentenes rettigheter... 11 3.2.1 Vedlagte reglement... 12 3.2.2 Overordnet om opptak... 12 3.2.3 Opptakskomité... 13 3.2.4 Opptakskrav for utdanningstilbudet... 13 3.2.5 Vurdering av realkompetanse... 14 3.2.6 Klageadgang på opptak... 15 3.2.7 Eksamen og vitnemål... 16 4 System for kvalitetssikring... 17 4.1 Tilbyders beskrivelse... 17 iii
4.2 NOKUTs vurdering... 17 4.3 NOKUTs konklusjon... 18 5 Faglig vurdering av utdanningstilbudet Utstillingsdesign... 19 5.1 Læringsmål og kvalifikasjoner... 19 5.1.1 Kriterium 1... 19 5.1.2 Kriterium 2... 20 5.1.3 Kriterium 3... 23 5.1.4 Kriterium 4... 24 5.2 Faglig innhold... 27 5.2.1 Kriterium 6... 27 5.2.2 Kriterium 7... 30 5.3 Undervisning, tilrettelegging og arbeidsformer... 31 5.3.1 Kriterium 8... 31 5.3.2 Kriterium 9... 34 5.3.3 Kriterium 10... 35 5.3.4 Kriterium 11... 37 5.3.5 Kriterium 12... 38 5.4 Eksamen og vitnemål... 40 5.4.1 Kriterium 13... 40 5.4.2 Kriterium 14... 42 5.5 Infrastruktur... 43 5.5.1 Kriterium 15... 43 5.5.2 Kriterium 16... 45 5.5.3 Kriterium 17... 46 5.5.4 Kriterium 18... 47 5.6 Oppsummerende vurdering og konklusjon fra de sakkyndige... 48 6 Faglig vurdering av utdanningstilbudet Interiørdesigner... 52 6.1 Læringsmål og kvalifikasjoner... 52 6.1.1 Kriterium 1... 52 6.1.2 Kriterium 2... 53 6.1.3 Kriterium 3... 55 6.1.4 Kriterium 4... 56 iv
6.2 Faglig innhold... 59 6.2.1 Kriterium 6... 59 6.2.2 Kriterium 7... 62 6.3 Undervisning, tilrettelegging og arbeidsformer... 64 6.3.1 Kriterium 8... 64 6.3.2 Kriterium 9... 66 6.3.3 Kriterium 10... 68 6.3.4 Kriterium 11... 70 6.3.5 Kriterium 12... 71 6.4 Eksamen og vitnemål... 73 6.4.1 Kriterium 13... 73 6.4.2 Kriterium 14... 76 6.5 Infrastruktur... 77 6.5.1 Kriterium 15... 77 6.5.2 Kriterium 16... 79 6.5.3 Kriterium 17... 81 6.5.4 Kriterium 18... 82 6.6 Oppsummerende vurdering og konklusjon fra de sakkyndige... 83 7 Vedtak fattet av NOKUTs styre 16.12.2010... 87 8 Innsendt dokumentasjon... 88 8.1 Vurdering av dokumentasjon... 88 8.1.1 Innledning... 88 8.1.2 Vurdering av styringsordning og reglement... 88 8.1.3 Styret og administrasjonens ansvar... 91 8.1.4 Reglement og studentenes rettigheter... 92 8.1.5 Oppsummerende vurdering av styringsordning og reglement... 95 9 Vedtak fattet av NOKUTs styre 10.06.2011... 96 v
vi
1 Innledning Revidering av godkjente utdanninger er en kontroll av at utdanningskvaliteten fortsatt tilfredsstiller gjeldende bestemmelser for kvalitet i fagskoleutdanning. Revideringen skal ta utgangspunkt i gjeldende bestemmelser for hva som utgjør kvalitet i fagskoleutdanning, slik det beskrives i Retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning (NOKUTs retningslinjer). Retningslinjene ble fastsatt av NOKUT 26.01.2009 med hjemmel i Kunnskapsdepartementets forskrift av 23.04.2008 om godkjenning etter fagskoleloven. Forskriften er senere erstattet med forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning av 01.02.2010 (godkjenningsforskriften), der bestemmelsene om fagskoleutdanning er likelydende. NOKUT bestemte 17.12.2009 at det i 2010 skulle gjennomføres en revidering av godkjente fagskoleutdanninger ved Interiørdesigner Dekoratørfagskolen AS, heretter benevnt som IDS. IDS har to godkjente fagskoleutdanninger: Utstillingsdesign, toårig fagskoleutdanning på heltid, godkjent 23.12.2008. Interiørdesigner, toårig fagskoleutdanning på heltid, godkjent 17.02.2009. Begge utdanningene er godkjent for studiestedet Strømmen. Utdanningene er godkjent etter bestemmelsene som var gjeldende før 26.01.2009: Lov om fagskoleutdanning 20.06.2003 nr. 56 (fagskoleloven) Kunnskapsdepartementets forskrift om godkjenning etter lov om fagskoleutdanning av 10.11.2003 nr. 1343 og NOKUTs kriterier for sakkyndig vurdering av fagskoleutdanning av 04.05.2004. Revidering eller tilsyn med eksisterende virksomhet innebærer alltid vurdering av dokumenterte resultater. IDS fikk 29.01.2010 mal for egenrapportering, det vil si den beskrivelsen som skolen selv skal gi om kvaliteten i fagskoleutdanningene i dag. IDS ble bedt om å utarbeide en separat rapport for hvert utdanningstilbud. Frist for innlevering av egenrapporteringene ble satt til 19.03.2010. NOKUT oppnevnte en sakkyndig komité, som fikk i oppdrag å vurdere om utdanningene er i tråd med de faglige kriteriene som stilles til fagskoleutdanninger, jamfør NOKUTs retningslinjer. Den sakkyndige komiteen har bestått av: Britt-Marie Forsberg Glomsrud, dekoratør og lærer (leder) Karen Christie Bjønness, Interiørarkitekt (mnil) og lærer Torill Landa, interiørarkitekt (mnil) og lærer Cecilie Schjetlein Sundt, Studentrepresentant Egenrapporteringen ble sendt inn tre uker etter fristen, 09.04.2010. Egenrapporteringen var så mangelfull at den ikke ga et grunnlag for videre behandling av den sakkyndige komiteen. NOKUTs administrasjon utarbeidet en vurdering av innsendt egenrapportering, som ble oversendt IDS 1
26.04.2010. Vurderingen er vedlegg til denne rapporten. IDS fikk frist til 07.06.2010 til å kommentere vurderingene i rapporten, og sende inn etterspurt dokumentasjon. NOKUT mottok ny egenrapportering fra IDS 07.06.2010. Det nye materialet fra IDS ga grunnlag for å trekke inn den sakkyndige komiteen. En foreløpig rapport, basert på opplysninger fremkommet i egenrapporteringen av 07.06.2010 og et institusjonsbesøk 28-29.09.2010, ble sendt IDS 01.11.2010. IDS ble gjort oppmerksomme på at skolen allerede hadde sendt sitt tilsvar i form av ny egenrapportering (datert 07.06.2010). IDS fikk anledning til å kommentere eventuelle faktiske feil i beskrivelsene av den informasjon skolen selv hadde gitt. Det ble presisert at IDS ikke kunne kommentere: beskrivelsene av komiteens møte med studentene som gruppe vurderingene og konklusjonene til den sakkyndig komiteen 1.1 Kommentarer fra IDS på den foreløpige rapporten IDS kommenterte den foreløpige rapporten i et skriv på 27 sider (vedlagt denne rapporten). Skrivet inneholder en rekke kommentarer som ikke vedrører revisjonen. Det sentrale er om skolen og utdanningene tilfredsstiller de krav som følger av gjeldende bestemmelser, ikke utdaterte bestemmelser. Komiteen hadde følgende kommentar til skrivet fra IDS: "Det bør påpekes at sakkyndig komité har brukt innsendt materiale i form av planer med mer i en egenrapport utarbeidet av skolen. Denne egenrapporten er vurdert i forkant av institusjonsbesøket. Sakkyndig komité har vurdert planer for fremtidig undervisning i utdanningstilbudet Utstillingsdesign, ikke den undervisning som har vært i fem uker ved tidspunktet for institusjonsbesøket. Det samme gjelder for utdanningstilbudet Interiørdesigner; det er planene fra egenrapporten som er vurdert i forkant av besøket. Institusjonsbesøket ble en bekreftelse på sakkyndigs vurderinger gjort i forkant med IDS skolens innsendte egenrapport som underlag. Skolen henviser også til godkjenningen ved forrige godkjenningstidspunkt, men det er ikke samsvar mellom godkjenningens materiale fra den gang og det materiale som var innsend i egenrapporten til revideringen." IDS påpeker i skrivet at NOKUT blander sammen de to utdanningene. Det stemmer. Sammenblandingen er en følge av at IDS selv blander de to utdanningene sammen. Skolens sammenblanding av de to utdanningene gjør derfor at rapportdelene for de to utdanningene til en viss grad går over i hverandre. Dette får ingen praktisk betydning for konklusjonene i rapporten. Kun de kommentarene fra IDS som er i tråd med forutsetningene, er tatt hensyn til i rapporten. 2
1.2 Vurdering av tilbyders informasjonsplikt og samarbeid med NOKUT NOKUT møtte IDS i skolens lokaler 29.01.2010. Hensikten med møtet var å presentere fremdriftsplanen for revideringen. IDS gjennomførte ikke møtet. NOKUT kan på fritt grunnlag revidere fagskoleutdanninger, jf. godkjenningsforskriften 5-4 (1). NOKUT har ved flere anledninger orientert IDS om grunnlaget for revideringen. Skolen har ikke ansett dette grunnlaget som tilstrekkelig. IDS har ikke overholdt fristene i fremdriftsplanen. Skolen valgte å kommentere sammensettingen av den foreslåtte sakkyndige komité etter tidsfristen. Egenrapporteringen av 09.04.2010 var svært mangelfull og ble sendt inn tre uker etter fristen. I brev av 13.09.2010 ble IDS ble anmodet om å sende liste med navn og kontaktinformasjon til alle studenter ved skolen innen 17.09.2010. NOKUT hadde tidligere bedt IDS om navn og kontaktinformasjon til alle studentene, men mottok et skriv undertegnet av studentrådsmann og tillitsvalgt, hvor ble hevdet at ingen av studentene ønsket at deres navn eller e-postadresser skulle utleveres. NOKUT fant det nødvendig å be om dette igjen, da NOKUT hadde mottatt en rekke henvendelser fra studenter som ønsket å møte den sakkyndige komiteen. NOKUT ønsket å møte et tilfeldig utvalg av studenter på institusjonsbesøket. Det ble varslet at dersom NOKUT ikke mottok etterspurt informasjon innen oppgitt frist, ville faglig vurdering og utvelgelse av studenter til intervju baseres på de opplysninger, og oversikt over studentmasse, som NOKUT allerede satt inne med. I e-post av 16.09.2010 viste tilbyder til tidligere innsendt brev undertegnet av studentrådsformann, hvor det ble skrevet at studentene ikke ønsket å utlevere personalia. 23.10.2010 mottok NOKUT e-post fra IDS hvor de skrev at de hadde foretatt en evaluering, og at det kun var en student som hadde gitt tillatelse å gi hennes kontaktinformasjon videre til NOKUT. Flere studenter har tatt kontakt med NOKUT og opplyst at de aldri er blitt spurt om de vil utlevere sin kontaktinformasjon. De var ikke informert om brevet studentrådsformann og tillitsvalgt hadde sendt på deres vegne. På institusjonsbesøket kom det frem at studentene uken før besøket, var blitt spurt om de ville gi skolen tillatelse til å videreformidle deres personnummer og kontaktinformasjon til blant annet reklameformål. Det ble ikke formidlet at det var NOKUT som ønsket kontaktinformasjonen. IDS har opplyst om at utdanningstilbudet Utstillingsdesign ikke ble startet opp før høsten 2010. Statens lånekasse for utdanning ga høsten 2009 støtte til fire studenter (hvorav en avbrøt utdanningen) på Utstillingsdesign. To av disse studentene mottok også støtte våren 2010. På institusjonsbesøket forklarte ledelsen dette enten måtte være en feil fra Lånekassen, eller at studentene hadde byttet til Interiørdesignerutdanningen. NOKUT har fått bekreftet at studenter som ble tatt opp på Utstillingsdesign høsten 2010 ble lovet at de skulle få oppgaver som var relatert til denne utdanningen, selv om de av praktiske årsaker var i klasse sammen med studenter på Interiørdesignerutdanningen. På institusjonsbesøket kom det frem at studentene i løpet av studieåret 2009/2010 ikke fikk undervisning relatert til Utstillingsdesignutdanningen, slik de var blitt lovet. Ledelsen informerte om at noen studenter hadde byttet fra Interiørdesignutdanningen til Utstillingsdesign høsten 2010, uten at det var diskutert hva slags vitnemål disse studentene skulle få. IDS har gitt Statens lånekasse for utdanning feil informasjon dersom de mener at utdanningen Utstillingsdesign ikke startet opp høsten 2009. Dersom informasjon som er gitt til Statens lånekasse for utdanning er korrekt, er informasjon som er gitt NOKUT feil. 3
IDS har ikke kommet med korrekte opplysninger, eller lagt forholdene til rette for at NOKUT skal kunne utføre revisjonen på en hensiktsmessig måte. NOKUT anser dette å være i strid med godkjenningsforskriften 1-10 (1). 4
2 Generelt om skolen 2.1 Generell informasjon 2.1.1 Tilbyders beskrivelse Tilbyder kaller seg Interiørdesigner Dekoratørfagskolen AS i egenrapporteringen. I de fleste innsendte vedlegg som reglement og kvalitetssikringssystem, kaller skolen seg Interiørdesigner- Dekoratørfagskolen AS. På hjemmesidene kaller tilbyder seg Interiørdesigner og dekoratørfag skole as. I Enhetsregisteret kaller tilbyder seg: Interiørdesigner Dekoratørfagskolen AS. 2.1.2 NOKUTs vurdering Tilbyder har rettet navnet på hjemmesiden, men det skrives fortsatt ikke likt som i Enhetsregisteret. Navn på skolen skrives på flere ulike måter, og dette fremstår som uryddig. 2.1.3 NOKUTs konklusjon Tilbyder er fortsatt upresis på hva skolen heter. Skolen må bestemme seg for hvordan navnet på skolen skal skrives og være konsekvent i bruken av dette. 2.2 Tilbyders hjemmeside 2.2.1 Tilbyders beskrivelse Tilbyder informerer om at hjemmesiden er rettet slik at det står riktig navn på skolen i forhold til hva som er registrert i Enhetsregisteret. Varighet på utdanningstilbudet Utstillingsdesign er endret slik at det fremkommer at det er et toårig studie og at det kun er undervisning på Strømmen. På hjemmesiden skriver tilbyder: Du har mulighet for å studere videre i utlandet til Bachelor eller Master. Kunnskapsdepartementet har vedtatt at studenter som ønsker videre utdanning til Bachelor i utlandet er berettiget til full støtte gjennom Lånekassen. Dette betyr at du som gjennomfører en fagskoleutdannelse innen Interiørdesign hos oss, kan bygge videre på dine studier i utlandet. Med hensyn til opptak skriver tilbyder: Vi har følgende krav til opptak på Interiørdesigner og Utstillingsdesigner (tidligere Dekoratør): Skolen har rullerende opptak og du må ha fullført treårig videregående skole, eller realkompetanse. Søkere som ikke kan dokumentere at de har hatt Vg3 må ta skolens forkurs og fullføre det før skolestart. Har du ikke 3 år på videregående skole, kan du få opptak på bakgrunn av en realkompetansevurdering/arbeidserfaring, og du må skrive på søknadsskjemaet hvorfor du har lyst til å søke på skolen. Søkere som ikke kan 5
dokumentere kunnskaper fra VG3 innen interiør eller utstillingsdesign, eller erfaring innen tegning, form og farge, må ta skolens forkurs som er før skolestart. Oppgitte oppstartdatoer: Oppstart Interiørdesign og Dekoratør/Utstillingsdesign:16. August 2010 og 17. Januar 2011 Oppstart forkurs: 2. August 2010 og 4. Januar 2011 Oppstart av Dekoratør på kveldsskole: 11. Oktober 2010 Kl. 18:00-21:00 2.2.2 NOKUTs vurdering Navn på skolen samsvarer fortsatt ikke med hva som er registrert i Enhetsregisteret. På hjemmesidene kaller tilbyder seg: Interiørdesigner og dekoratørfag skole as. I Enhetsregisteret kaller tilbyder seg: Interiørdesigner Dekoratørfagskolen AS. Tilbyder reklamerer for at studentene kan studere videre i utlandet og oppnå bachelor og mastergrad, men det fremkommer ikke hvorvidt utdanningene i utlandet vil bli godkjent i Norge. Det er feil at Kunnskapsdepartementet har vedtatt at studenter som ønsker videre utdanning til bachelor i utlandet er berettiget til full støtte gjennom Lånekassen. Opptakskriterier som er beskrevet på hjemmesiden samsvarer ikke med opptakskriterier som lå til grunn for NOKUTs godkjenning av utdanningstilbudene. Skolen tilbyr Dekoratør som kveldsskole. Det er uklart om dette er det samme som Utstillingsdesign. 2.2.3 NOKUTs konklusjon Skolen må bestemme seg for hvordan navnet på skolen skal skrives og være konsekvent i bruken av dette. Informasjon om utdanningstilbud, utdanninger i utlandet og opptakskriterier er upresis og kan virke villedende for fremtidige studenter. 2.3 Vurdering av tilbyders organisasjonskart 2.3.1 Tilbyders beskrivelse Skolen har lagt ved et organisasjonskart (vedlegg 3)over virksomheten. I styringsordningen står det at det skal opprettes en faglig leder for hver av linjene. IDS har to linjer. I organisasjonskartet mangler det en faglig leder. 6
2.3.2 NOKUTs vurdering Det mangler en faglig leder i organisasjonskartet. Når én og samme person er nestleder i styret, rektor, faglig leder og hovedlærer, kan det være en utfordring å lage organisasjonskart. Organisasjonskartet består av flere bokser uten linjer, og det gjør det vanskelig å se hvem som rapporterer til hvem. 2.3.3 Konklusjon Tilbyders organisasjonskartet er ikke tilfredsstillende. 7
3 Vurdering av styringsordning og reglement 3.1 Styringsordning Tilbyder skal ha styringsordning som er tilpasset utdanningstilbudet. Det må det foreligge dokumentasjon som viser at følgende bestemmelser er tilstrekkelig ivaretatt: Styret: skal ha en sammensetning på minst fem medlemmer. Det må fremgå hvordan representantene fra studentene og ansatte velges, og hvilke rettigheter disse representantene har i styret. er ansvarlig for at studentene får det utdanningstilbudet som er forutsatt som grunnlag for godkjenningen, at alle vilkår for eventuelle statlige tilskudd overholdes og at virksomheten for øvrig drives i samsvar med gjeldende lover og regler. er ansvarlig for at de opplysninger som blir gitt NOKUT og utdanningssøkende, er korrekte og fullstendige. ansetter den administrative og faglige ledelsen. er ansvarlig for det overordnede læringsmiljø, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet som Arbeidstilsynet fører tilsyn med, og samarbeid om det med eventuelt studentorgan. har det overordnede ansvaret for at det foreligger en plan for innholdet i utdanningen og hvordan den gjennomføres. har ansvar for selv å behandle klager eller for å oppnevne særskilt klagenemnd. Det skal være fastsatt rutiner for klagebehandling. Sammensetningen av og kompetansen til en eventuell klagenemnd skal være fastsatt. 3.1.1 Vurdering av tilbyders styringsordning 3.1.1.1 Tilbyders beskrivelse Tilbyder beskriver styringsordning i vedlegg 1 3.1.1.2 NOKUTs vurdering Generelt: Dokumentet beskriver dårlig hvilket ansvar styret har. Dokumentet beskriver at mye av det ansvaret styret skulle hatt er overført til rektor. Det står for eksempel: "Det ansettes en rektor som er daglig leder av IDS. Rektor har det daglige administrative og faglige avsvaret for skolen. Rektor rapporterer til styreleder. Rektor har ansvaret for at utdanningen drives etter gjeldende lover og regler, og at fagplanens intensjoner oppfylles. Rektor har personalansvar for IDS lærere og administrasjon. Rektor er delegert det daglige økonomiske ansvaret". Dokumentet lister opp en rekke ulike roller man kan ha på skolen, men sier ikke noe om hvor mange roller en og samme person kan ha om gangen. 8
I følge NOKUTs retningslinjer skal følgende føringer i fagskoleloven ivaretas i styringsdokumentet: Styret skal ha en sammensetning på minst fem medlemmer med fulle rettigheter. Det er ikke nedfelt i styringsdokumentet at styret skal ha fem medlemmer med fulle rettigheter. Styret skal ha representanter for studenter og ansatte. Det må komme frem av vedtektene hvilke rettigheter disse representantene har i styret og hvordan de velges. I styringsordningen til IDS fremkommer det hvordan disse representantene velges og at de har møte-, tale- og forslagsrett. I vedlegg 4 i egenrapporteringen oppgir IDS at Birgit Therese Milner er styremedlem og studentenes representant i styret, og John Olaisen er styremedlem og ansattes representant. I vedlegg 1 skriver IDS følgende: "Ved behandling av saker som angår fagskoleutdanningene skal representanter for studentene og ansatte fra fagskoleutdanningene bli innkalt, minimum 4 ganger i året. Et medlem med vararepresentant skal velges av og blant skolens studenter, et medlem med vararepresentant skal velges av og blant fagpersonell ved skolen. Studentrepresentant og ansatterepresentant fra fagskoleutdanningene deltar med møte-, tale- og forslagsrett i styret." NOKUT merker seg at skolens studentrepresentant og ansatterepresentant er fullverdige styremedlemmer med de rettigheter, ansvar og plikter dette innebærer. Det fremkommer ikke om ansatterepresentant og studentrepresentant er valgt av studenter og fagpersonell, slik som beskrevet i vedlegg 1. IDS har ikke redegjort for om det skal være flere studentrepresentanter og ansatterepresentanter enn dem som er oppgitt som styremedlemmer. Styret skal være ansvarlig for å kontrollere at studentene får den utdanningen som er forutsatt som grunnlag for godkjenningen. Styret skal være ansvarlig for at alle vilkår for eventuelle statlige tilskudd overholdes, og at virksomheten for øvrig drives i samsvar med gjeldende lover og regler. Styret skal være ansvarlig for at de opplysninger som blir gitt NOKUT og utdanningssøkende er korrekte og fullstendige. Styret skal ansette den administrative og faglige ledelsen. Styret skal ha det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø. Styret skal samarbeide med eventuelt studentorgan om dette. Styret skal ha ansvaret for det fysiske arbeidsmiljøet. Styret skal ha det overordnede ansvaret for at det foreligger en plan for innholdet og gjennomføringen av utdanningen. Styret skal ha ansvaret for selv å behandle klager, eller for å oppnevne særskilt klagenemnd. Styret skal, dersom det er oppnevnt særskilt klagenemnd, fastsette sammensetningen til denne. Ingen av bestemmelsene i punktene over fremkommer av IDS' styreordning. 9
3.1.1.3 Konklusjon Tilbyders styringsdokument er ikke tilfredsstillende. 3.1.2 Styret og administrasjonens ansvar formidling av nødvendig informasjon til søkere og til studenter, herunder informasjon om skolepenger, utdanningstilbud, søknadsfrister og opptakskrav. fastsettelse av krav til lærer- og instruktørkompetanse og ledelse. legge forhold til rette for opprettelse av studentorgan for å ivareta studentenes interesser. samarbeid med studentorgan (studentene) 3.1.2.1 NOKUTs vurdering I styringsdokumentet (vedlegg 1) listes det opp en rekke oppgaver for rektor, faglig leder, studieveileder og lærere, men det fremkommer ikke hvem som har ansvar for formidling av nødvendig informasjon til søkere og studenter, fastsettelse av krav til kompetanse hos lærere og ledelse og hvem som har ansvar for å legge til rette for opprettelse og samarbeid med studentorgan. I beskrivelse av studentorgan skrives det at rektor kan be om innsyn i studentorganets arbeid. Et studentorgan må selv få bestemme samarbeidsform med skolen ledelse. NOKUT stiller seg uforstående til hvorfor det er nødvendig å skrive at rektor skal kunne be om innsyn i studentorganets arbeid, da dette er noe som ikke kan kreves. Nåværende formulering kan føre til at det lett kan oppstå misforståelse i forhold til at studentorganet selv bestemmer samarbeidsform med skolens ledelse. 3.1.2.2 Konklusjon IDS' beskrivelse og utøvelse av styrets, administrativ og faglig ledelses ansvar og samarbeid med studentorgan er ikke tilfredsstillende. 3.1.3 Tilbyders stiftelsesdokumenter og registrering i Enhetsregisteret 3.1.3.1 Tilbyders beskrivelse Firmaattest fra Enhetsregisteret ble ettersendt og journalført i NOKUT 14.06.2010 (vedlegg 2). I firmaattesten fremkommer det at styret består av Erling Ljungsberg som leder og Sigrun Eriksen som varamedlem. 3.1.3.2 Registrering i Enhetsregisteret 26.06.2010 ble IDS registrert med fem styremedlemmer i Enhetsregisteret. Styreleder fratrådte sitt verv 15.11.2010. Et styremedlem fratrådte sitt verv 30.11.2010, slik at IDS fra denne dato står oppført med tre styremedlemmer. 10
3.1.3.3 NOKUTs vurdering IDS har ikke fem styremedlemmer, slik fagskoleloven 3 krever. 3.1.3.4 NOKUTs konklusjon Ikke tilfredsstillende 3.2 Reglement og studentenes rettigheter Det skal foreligge reglement slik at vedtak som tilbyder fatter angående studenter, følger reglene i forvaltningsloven. Det må klart komme frem i reglementet hvem som fatter vedtak (i første instans) og hvordan en klage behandles. Reglementene skal også være slik utformet at de sikrer lik og upartisk behandling, og at studentene forstår om de er rett behandlet eller ikke. Følgende forhold må være dekket: hvordan og hvem som gjennomfører opptak av studenter (opptaksreglement). Opptakskrav, eventuelle tidsfrister og regler for rangering av de kvalifiserte søkerne må fremgå. hvordan vurdering av realkompetanse for opptak gjennomføres, herunder hvem som fatter vedtak. hvordan prøving og vurdering foretas, og gjennomføres, og hvordan resultatet av prøving og vurdering dokumenteres (eksamensreglement). hvordan klager fra studenter på sensur/vurdering (kan være i eksamensreglementet) og andre vedtak behandles, herunder frister som tilfredsstiller forvaltningslovens krav. Andre forhold som må reguleres dersom tilbyder ønsker å iverksette slike tiltak: tydelige bestemmelser for eventuelle disiplinære sanksjoner, herunder vilkår for og krav til begrunnelse for bortvisning, eller andre disiplinærsanksjoner prosedyre for behandling av klage på eventuelle vedtak om disiplinære sanksjoner, hvilken støtte/hjelp en student har rett til under slike klagesaker, for eksempel å ha med seg en studenttillitsvalgt, må fremgå. muligheten til å gi fritak for deler av utdanningstilbudet, etter søknad fra en student på grunnlag av dokumentert oppnådd likeverdig utdanning fritak gis på grunnlag av realkompetanse, der både prosedyre og krav til dokumentasjon må beskrives. for alle enkeltvedtak gjelder at klagemuligheten må fremgå. 11
3.2.1 Vedlagte reglement 3.2.1.1 Tilbyders beskrivelse Skolen har lagt ved to reglementer, et for hvert utdanningstilbud. Reglement for studenter på interiørdesign ved Interiørdesigner Dekoratørfagskolen AS Januar 2010 Reglement for studenter på utstillingsdesign ved Interiørdesigner Dekoratørfagskolen AS Januar 2010 Reglementene tar for seg opptak og eksamen. 3.2.1.2 NOKUTs vurdering av tilbyders beskrivelse Skolen skal enten ha ett reglement som dekker alle forhold, eller forskjellige reglement samlet i ett hefte. Det blir gjort en samlet vurdering av reglementene. Disiplinære sanksjoner og fritak er frivillig og skal kun beskrives i reglementet dersom tilbyder ønsker å benytte seg av dem. IDS beskriver ikke disse forholdene i sitt reglement. 3.2.2 Overordnet om opptak 3.2.2.1 Tilbyders beskrivelse: "Opptak av studenter til Interiørdesigner- Dekoratørfagskolens første studieår skjer fortløpende hvert år fram til skolestart. Søkere tas opp til studiet i den rekkefølgen de søker fram til antall ledige plasser er fylt. Dersom søkerantallet er større enn det skolen kan ta inn, vil de som ikke kommer inn bli satt på venteliste i den rekkefølge søknadene mottas. Søkere som står på venteliste fra forrige opptak prioriteres." "Studenter vil få bekreftelse på at de har fått opptak ved skolen. For å akseptere tilbud om studieplass, må studenten innen den frist som er oppgitt i tilbudet, returnere en undertegnet studiekontrakt. Denne gjelder også som oppmelding til eksamen. Ved innsending av studiekontrakten er studenten registrert som student ved Interiørdesigner- Dekoratørfagskolen med de vilkår som fremgår av studiekontrakten." I reglement for utstillingsdesign skiver tilbyder: "Søknadsfristen til skolens andre studieår er satt til 1.mai. Ved oversøking til utdanningens andre studieår vil søkere som har sin kompetanse fra linjens første studieår prioriteres." "Studenter som har fullført og bestått IDS første studieår på Utstillingsdesign gis automatisk opptak til linjens andre år, når dette gjøres som en direkte fortsettelse av studiets første år." 12
"Realkompetansevurdering: For opptak direkte til studiets andre år må søker dokumentere fullført utdanning på tilsvarende nivå som ved avsluttet første studieår ved linjen. Søker vil også kunne bli bedt om å avlegge en praktisk og teoretisk prøve". 3.2.2.2 NOKUTs vurdering Interiørdesignerutdanningen er godkjent som et toårig utdanningstilbud hvor søkere blir tatt opp til begge studieårene når man søker på utdanningen. Dette fremkommer ikke tydelig i beskrivelsen av hvordan opptak gjennomføres. Utstillingsdesign er godkjent som et toårig utdanningstilbud hvor søkere blir tatt opp til begge studieårene når man søker på utdanningen. I siste avsnitt er begrepene realkompetanse og fritak blandet sammen. IDS beskriver fritak. Skal IDS gi fritak må det behandles som et eget punkt i reglementet. Fritak er et enkeltvedtak hvor klageadgang med frist må fremgå. 3.2.2.3 Konklusjon Bestemmelsene om hvordan opptak gjennomføres er ikke tilfredsstillende. 3.2.3 Opptakskomité 3.2.3.1 Tilbyders beskrivelse "Skolens opptakskomité består av skolens egne faglærere og studieveileder. Opptakskomiteen vurderer alle søknader og sikrer at søker er kvalifisert for opptak direkte eller på grunnlag av realkompetansevurdering. Opptakskomiteen innstiller til rektor som fatter endelig vedtak." 3.2.3.2 NOKUTs vurdering og konklusjon Beskrivelse av opptakskomité er tilfredsstillende. 3.2.4 Opptakskrav for utdanningstilbudet 3.2.4.1 Tilbyders beskrivelse av formell kompetanse For interiørdesign: "Fullført treårig utdanning fra videregående skole med eksamen fra Vg3 Interiør." For utstillingsdesign: "Fullført treårig utdanning fra videregående skole med eksamen fra Vg3Utstillingsdesign." 13
3.2.4.2 NOKUTs vurdering og konklusjon av formell kompetanse Beskrivelsen av formell kompetanse er tilfredsstillende. 3.2.4.3 Tilbyders beskrivelse av realkompetanse: "Søkere som ikke oppfyller de formelle krav til opptak, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Med realkompetanse menes de kunnskaper søkeren har fått gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid, utdanning eller på annen måte. Opptakskomiteen må vurdere kvalifikasjonene, og vurdere om søkeren har nødvendige faglige forutsetninger for å gjennomføre det aktuelle studiet uten at de formelle kravene for opptak er tilstede." 3.2.4.4 NOKUTs vurdering Beskrivelsen av realkompetanse påpeker ikke presist nok at det ved opptak til utdanningen kun er realkompetanse som tilsvarer det formelle opptakskravet, det vil si Vg3 Interiør eller Vg3 Utstillingsdesign, som skal vektlegges i vurderingen. 3.2.4.5 Konklusjon Beskrivelsen av realkompetanse er ikke tilfredsstillende. 3.2.5 Vurdering av realkompetanse 3.2.5.1 Tilbyders beskrivelse Opptakskomiteen skal foreta en helhetsvurdering av søkerens forutsetninger. Det kan derfor ikke settes opp ufravikelige krav til yrkespraksis m.m. Som en veiledning og støtte både for søkere og opptakskomité, har skolen utarbeidet noen generelle retningslinjer for godkjenning av realkompetansen. Søkeren bør ha erfaring fra arbeid, skole, kurs eller omgang med, eller ha erfaring fra privatliv eller egen virksomhet på følgende områder: Trender og moter innen interiør. Innredning, styling og møblering av rom for ulike miljøer. Estetiske-/formgivingsfag. Elektronisk verktøy. I tillegg til dokumentasjon på tidligere utdanning og praksis må søkere som søker om inntak på bakgrunn av realkompetanse legge ved et personlig brev der de redegjør for motivasjon og egnethet for studiet. Opptakskomiteen vil kunne be søkeren om å levere en arbeidsprøve og/eller stille på et personlig intervju. Opptakskomiteen vil ved vurdering av realkompetanse og inntak til studiet vektlegge: 14
Omfang og relevans av praksis og utdanning. Ferdigheter innen fagområder som studiet forutsetter at søker har kunnskaper om. Ref. kompetanse fra Vg3 Interiør. Motivasjon for å søke studiet. Modenhet/egnethet for utdanningen. 3.2.5.2 NOKUTs vurdering Beskrivelsen av realkompetanse påpeker ikke presist nok at det ved inntak til utdanningen kun er realkompetanse som tilsvarer det formelle opptakskravet, det vil si Vg3 Interiørdesign eller Vg3 Utstillingsdesign, som skal vektlegges i vurderingen. Forhold som personlig brev, egnethet, modenhet og motivasjon lar seg vanskelig objektivt vurdere og skal ikke være kriterier for vurderingen av realkompetanse i forbindelse med opptak. Personlig intervju skal heller ikke ligge til grunn for realkompetansevurdering og opptak. Dersom tilbyder velger å avholde opptaksprøve, må det fremkomme tydelig hva som skal vurderes, slik at søkere kan påklage et eventuelt avslag på opptak. Hvilke krav som stilles til gyldig dokumentasjon på realkompetanse må også beskrives. 3.2.5.3 Konklusjon Beskrivelsen av hvilke formelle krav realkompetansevurderingen knyttes opp mot og hvordan realkompetansevurderingen gjennomføres, er ikke tilfredsstillende. 3.2.6 Klageadgang på opptak 3.2.6.1 Beskrivelse Reglement for interiørdesign: "Søkere opptakskomiteen vurderer til og ikke være kvalifisert til opptak kan klage på vedtaket til IDS rektor. Dersom klagen ikke tas til følge, sendes et begrunnet avslag til søkeren. Avslag kan ankes til Forum for fagskoler som fatter endelig vedtak. Tidsfristen for å anke er tre uker det tidspunkt vedtaket forventes å ha kommet frem til søkeren. Klagen blir behandlet i henhold til reglene om enkeltvedtak i Forvaltningsloven. Søkere som opptakskomiteen ikke vurderer å være kvalifisert til opptak kan klage på vedtaket til IDS rektor innen tre uker fra mottatt vedtak. Dersom klagen ikke tas til følge, sender IDS rektor klagen videre til Forum for fagskoler som fatter endelig vedtak. Klagen blir behandlet i henhold til reglene om enkeltvedtak i Forvaltningsloven. Reglement for utstillingsdesign: "Søkere opptakskomiteen vurderer til og ikke være kvalifisert til opptak kan klage på vedtaket til IDS rektor. Dersom klagen ikke tas til 15
følge, sendes et begrunnet avslag til søkeren. Avslag kan ankes til Forum for fagskoler som fatter endelig vedtak. Tidsfristen for å anke er tre uker det tidspunkt vedtaket forventes å ha kommet frem til søkeren. Klagen blir behandlet i henhold til reglene om enkeltvedtak i Forvaltningsloven." 3.2.6.2 NOKUTs vurdering og konklusjon Beskrivelsen av klageadgang på opptak er forskjellig beskrevet i reglement for Interiørdesigner og Utstillingsdesign. Beskrivelsen av klageadgang på opptak er ikke tilfredsstillende. 3.2.7 Eksamen og vitnemål 3.2.7.1 Tilbyderes beskrivelse: Tilbyder har lagt ved Eksamensreglement for medlemsskolene i Forum for fagskoler. 3.2.7.2 NOKUTs vurdering IDS må utarbeide et eget reglement for eksamen som er tilpasset deres utdanningstilbud. Fagskoleloven, godkjenningsforskriften og NOKUTs retningslinjer beskriver sentrale forhold som må reguleres i et reglement. 3.2.7.3 Konklusjon Beskrivelsen av eksamen og vitnemål er ikke tilfredsstillende. 16
4 System for kvalitetssikring NOKUT har vurdert system for kvalitetssikring ut fra NOKUTs retningslinjer. System for kvalitetssikring skal gi tilfredsstillende informasjon og oppfølging på følgende punkter: 1. Kvantitativ informasjon om utdanningstilbudet 2. Studentenes vurdering av utdanningstilbudet 3. Undervisningspersonalets og sensorenes vurdering av utdanningstilbudet 4. Eksterne interessenters vurdering av utdanningstilbudet 5. Ledelsens samlede analyse og vurdering av kvaliteten 6. Bruk av kunnskapen til forbedring av kvaliteten 4.1 Tilbyders beskrivelse Som vedlegg 6 har tilbyder har lagt ved Kvalitetssikringssystem for Interiørdesigner - Dekoratørfagskolen AS, godkjent av styret 27.01.2010. 4.2 NOKUTs vurdering I godkjenningsforskriften 5-3 (1) er det fastsatt at fagskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring som sikrer kontinuerlige forbedringer og fagenes yrkesrelevans, gir tilfredsstillende dokumentasjon av kvalitetssikringsarbeidet ved institusjonen og avdekker sviktende kvalitet. Alle som tilbyr fagskoleutdanning er fra februar 2010 pålagt å ha et internt fungerende system for kvalitetssikring av utdanningen. For å få systemet godkjent ber NOKUT om beskrivelse av systemets strukturelle oppbygging og en redegjørelse for valg av kvantitative indikatorer, samt eksempler på studenters, undervisningspersonalets, og eksterne interessenters vurdering av utdanningstilbudet. Det forventes at systemet er i funksjon og dersom det ikke er gjennomført evalueringer og vurderinger, kreves det maler som viser hvordan disse er tenkt gjennomført. Tilbyder må ha en tydelig beskrivelse av systemet, både av de elementer som inngår og sammenhengen mellom disse. Under 1.1.3 i systembeskrivelsen presenteres fem skolemål. Disse blir gjentatt i 2.2.7 under rutiner for utarbeidelse av årsrapport. Det er uklart hvordan disse målene henger sammen med målene som er satt for vurderingsområdene (2.1.1) og kjennetegn for måloppnåelse (2.5). Både det som er beskrevet under 1.1.3 og 2.1.1 lar seg måle og kan inngå i en vurdering av utdanningskvaliteten. Det må imidlertid fremgå hvordan den kvantitative informasjon samles inn, når den samles inn og hvem som har ansvar. Det gjøres ikke rede for hva som etterspørres i de ulike studentevalueringene. Det foreligger hverken eksempel på utfylt spørreskjema eller mal for slike. Det er derfor ikke mulig å vurdere hvorvidt studentene gis anledning til å vurdere utdanningstilbudets innhold, undervisning, arbeidsmetoder (inkludert eventuell praksis), utstyr og annen infrastruktur, samt det totale læringsmiljøet. Det er heller ikke gjort rede for hva som forventes at lærere og sensorer skal gi tilbakemelding på. Det foreligger hverken eksempler eller maler for slike tilbakemeldinger. I merknad til godkjenningsforskriften 5-3 (1) står det: 17
"Sviktende kvalitet kan begrunnes i utdanningen ikke i tilstrekkelig grad er yrkesrettet. Rutiner for å vurdere yrkesrelevans må derfor inngå i kvalitetssikringssystemet.". IDS har ikke beskrevet noen rutiner for å innhente periodiske undersøkelser fra eksterne interessenter. Oppsummert forventes det en helhetlig systembeskrivelse, som gjør rede for hvilke rutiner tilbyder har for de ulike krav NOKUT stiller og som gjør rede for sammenhengen mellom disse rutinene. 4.3 NOKUTs konklusjon System for kvalitetssikring godkjennes ikke. 18
5 Faglig vurdering av utdanningstilbudet Utstillingsdesign Kriteriene i dette kapittelet, 1 18, er likeverdige. Kriteriene står skrevet i NOKUTs retningslinjer. De sakkyndige må finne alle kriteriene tilfredsstillende for at utdanningstilbudet skal kunne godkjennes som fagskoleutdanning. Kriterium 5, om nasjonale krav, er irrelevant og derfor ikke vurdert. 5.1 Læringsmål og kvalifikasjoner 5.1.1 Kriterium 1 Utdanningstilbudets navn skal være dekkende for innholdet og den yrkeskompetansen utdanningstilbudet gir." 5.1.1.1 Beskrivelse På egenrapporteringens forside står det Interiørdesigner Dekoratørfagskolen AS. Det er ikke beskrevet noe rundt utdanningstilbudets navn Utstillingsdesign under punkt 2.1 i egenrapporten. I planen for utdanningstilbudet, vedlegg 11, skriver skolen at yrkestittelen utstillingsdesigner ble forandret fra å hete dekoratør på oppfordring av NOKUTs komité ved fagskolegodkjenningen. Skolen skriver videre at "ordet dekoratør er det de fleste i markedet kjenner navnet på". I punkt 2.15 (under beskrivelser av klasse- og studierom) er utdanningstilbudet benevnt som henholdsvis Utstillingsdesigner 1. år og Dekoratørfag 2. år. 5.1.1.2 Vurdering av beskrivelse I utgangspunkt er navnet på utdanningstilbudet dekkende for den yrkeskompetansen som utdanningen skal gi. Navnet ble tatt til følge ved forrige vurdering. Skolens beskrivelse av utdanningstilbudets navn i de ulike dokumentene og vedleggene til egenrapporten er derimot kritikkverdig. Det henvises ofte til Interiør og Interiørdesigner i egenrapporten, hvilket blir meget forvirrende og uklart. Utdanningstilbudet heter Utstillingsdesign og hverken Utstillingsdesigner eller Dekoratør er korrekt. Dette gir inntrykk av en stor uklarhet når det gjelder navnet på utdanningstilbudet og yrkestittelen studentene får ved fullført skolegang. 5.1.1.3 Beskrivelse fra institusjonsbesøket Skolen mener at betegnelsen Utstillingsdesign ikke er godt nok kjent blant søkerne. Skolen bruker derfor yrkestittelen Dekoratør/Utstillingsdesigner. Skolen vurderer å søke NOKUT om endring av navn på utdanningstilbudet. 5.1.1.4 Samlet vurdering IDS er ikke konsekvent i bruken av utdanningstilbudets navn. Bruk av ulike navn på utdanningstilbudet kan gi rom for misforståelser med hensyn til hvilken yrkeskompetanse studentene vil få. Skolen må rydde opp i utdanningstilbudets navn. 19
5.1.1.5 Konklusjon Ikke tilfredsstillende 5.1.2 Kriterium 2 Læringsmål skal gjelde for hele utdanningstilbudet og beskrive forventet oppnådde kvalifikasjoner, spesifisert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kvalifikasjonene må være på tertiært nivå, det vil si på nivået over det som oppnås i videregående opplæring." 5.1.2.1 Beskrivelse Skolen henviser til egenrapportens vedlegg 8, Læringsmål, som gir en sammenfatning av utdanningstilbudet Utstillingsdesign under noen punkter og avsnitt. Innholdet i vedlegget vil bli beskrevet og vurdert under det kriterium det gjelder. Alt som er relevant i forhold til kriterium 2 blir beskrevet og vurdert her. Innhold / resultatbærende enheter I dette avsnittet i egenrapporten blir det gitt en oversikt over "pensum i utdanningen hva som studenten skal gjennom på 4 semester". Det blir listet opp stikkord for temaer og fag som studentene skal gjennomgå under utdanningen. Læringsutbytte Kunnskap Skolen angir 19 læringsmål som studenten enten skal kjenne til eller kunne i beskrivelsen av kunnskap som kjennetegner utdanningen Utstillingsdesign. Ferdigheter Skolen angir 13 læringsmål som studenten skal kunne i beskrivelsen av ferdigheter som kjennetegner utdanningen Utstillingsdesign. Generell kompetanse Skolen angir 17 læringsmål som studenten enten skal kunne og forstå i beskrivelsen av kompetanse som kjennetegner utdanningen Utstillingsdesign. 20
Kvalifikasjon ved endt utdanning Det blir utstedt vitnemål ved endt utdanning som Utstillingsdesigner. 5.1.2.2 Vurdering av beskrivelse Innhold / resultatbærende enheter "Pensum i utdanningen hva som studenten skal gjennom på 4 semester" har det samme innhold som Læringsmål for utdanningen Interiørdesigner. Komiteen stiller seg undrende til dette, da Interiørdesigner- og Utstillingsdesign er to forskjellige utdanninger med forskjellige Vg3-løp fra videregående skole. Pensumoversikten samsvarer ikke med første og andre studieårs fagoversikter for Utstillingsdesign (Henvisning: Tilsvar 24.11.2008, vedlegg 4 og 5). Læringsutbytte Kunnskap Skolen angir 19 læringsmål som studenten enten skal kjenne til eller kunne i beskrivelsen av kunnskap som kjennetegner utdanningen Utstillingsdesign. Syv av læringsmålene er direkte rettet mot Interiørdesigner. Et læringsmål er direkte rettet mot Utstillingsdesign: "Kunne lage utstillinger på sparket " mener komiteen kan være en ferdighet, ikke et kunnskapsmål. Ferdigheter Skolen angir 17 læringsmål som studenten enten skal kunne og forstå i beskrivelsen av kompetanse som kjennetegner utdanningen Utstillingsdesign. Syv av læringsmålene er direkte rettet mot Interiørdesigner. Ingen læringsmål er direkte rettet mot Utstillingsdesign. Det er betenkelig og forunderlig at det ikke finnes et læringsmål under ferdigheter som er rettet direkte mot et så praktisk yrke som Utstillingsdesign. Generell kompetanse Beskrivelsen av kompetanse som kjennetegner utdanningen Utstillingsdesign, angir skolen med 17 læringsmål som studenten skal kunne og forstå. Syv av læringsmålene er direkte rettet mot Interiørdesigner. Tre læringsmål er direkte rettet mot Utstillingsdesign: å kunne lage selgende plakater", "lage utstillinger med stoppeffekt" og "lage gode og selgende eksponeringer i butikken" er ferdigheter studentene tilegner seg etter praktiske øvelser, og er en del av sluttkompetansen til en Utstillingsdesigner. Med unntak av fire læringsmål, er læringsmålene for utdanningstilbudet Utstillingsdesign de samme læringsmålene som for utdanningstilbudet Interiørdesigner. Skolen må forholde seg klarere til forskjellene mellom utdanningene Utstillingsdesign og Interiørdesigner. Læringsmålene under Kunnskap, Ferdigheter og Generell kompetanse blandes sammen. Noen av læringsmålene blir i tillegg beskrevet flere ganger. 21
Kvalifikasjon ved endt utdanning Beskrivelsen av læringsmål i utdanningstilbudet Utstillingsdesign anses ikke å være relevante som helhet eller på tertiært nivå. Utdanningen skal bygge på Vg3 Utstillingsdesign fra videregående opplæring, og læringsmålene skal bygge på den kompetansen studenten har etter treårig videregående opplæring innen Design og håndverk og Utstillingsdesign, og ha en progresjon videre mot endt utdanning. Skolens sammenblanding av læringsmålene til de to utdanningstilbudene Interiørdesigner og Utstillingsdesign forsterker inntrykket av at ingen av utdanningstilbudene er strukturerte. Ut fra læringsmål beskrevet i vedlegg 8 i egenrapporten, vil studentene ikke bli kvalifisert som utstillingsdesignere. Etter læringsmålene å dømme, blir en student som har studert Utstillingsdesign, en Interiørdesigner med litt kunnskap om utstillingsfag. 5.1.2.3 Beskrivelse fra institusjonsbesøket Ifølge skolens ledelse, startet de første studentene på Utstillingsdesign i august 2010. Skolen mener at det er viktig at studentene må være ute og praktisere for å kunne lære faget, og at stor grad av praksis er viktig for å sikre at utdanningen er på tertiært nivå. Studenter på første semester Utstillingsdesign har, siden studiestart, hatt undervisning sammen med førsteårsstudenter på Interiørdesigner. Noen studenter har gått over fra Interiørdesigner til Utstillingsdesign. Ledelsen hadde ikke svar på hva slags vitnemål disse studentene vil få. 5.1.2.4 Vurdering etter institusjonsbesøket Inntrykket fra egenrapporten ble bekreftet av besøket på skolen. Det er sammenblanding av utdanningstilbudene og det foreligger uklarheter med tanke på hva studentene står igjen med av kvalifikasjoner etter endt utdanning. Noen studenter havner "mellom to stoler" og blir hverken det ene eller andre. 5.1.2.5 Samlet vurdering I egenrapporten henviser skolen til læringsmål for Interiørdesigner, med fire læringsmål rettet mot Utstillingsdesign. Komiteen mener at skolen må skille på utdanningstilbudene Interiørdesigner og Utstillingsdesign og at det må foreligge læringsmål som gjelder faget Utstillingsdesign. Læringsmålene som er beskrevet for utdanningen, anses ikke å være relevante som helhet og ligger ikke på tertiært nivå. Skolen må ha klare kriterier for hva som skjer med studentenes vitnemål ved overgang fra en utdanning til en annen. 5.1.2.6 Konklusjon Ikke tilfredsstillende 22
5.1.3 Kriterium 3 Tilbyder skal synliggjøre at utdanningstilbudet har relevans i forhold til nærings- og samfunnsliv." 5.1.3.1 Beskrivelse I vedlegg 8 i egenrapporten skriver skolen at de samarbeider med lærere, studenter og næringslivet for kvalitetssikring og utvikling av utdanningstilbudet. Skolen har god forbindelse med næringslivet. Studentene har praksis med oppfølging og evaluering med hjelp av skjemaer, både fra praksisplassen og studenten selv. Det blir foretatt ekskursjoner og studieturer. Under punkt 2.3 i egenrapporten, redegjør skolen for utdanningstilbudets relevans i forhold til nærings- og samfunnsliv. Det blir beskrevet kunnskaper, kompetanse og egenskaper som studentene skal ha tilegnet seg under utdanningen. Fagkompetansen blir beskrevet som rettet mot butikk- og messeeksponering. Etter oppfordring, har skolen levert en oversikt over faste næringslivsplasser for eksponering av utstillinger ved Selectron AS i Strømmen og Jernia i Strømmen Storsenter. I tillegg beskrives det at skolen har "diverse butikker og forretninger i nærområdet og på Strømmen Storsenter", uten at det nevnes navn i oversikten på butikker/samarbeidspartnere. Skolen har en fast avtale om å lage messestand hver høst og vår for Dansk Smykkekunst på Gave & Interiørmessen, Norges Varemesse i Lillestrøm. 5.1.3.2 Vurdering av beskrivelse Utdanningstilbudets relevans i forhold til nærings- og samfunnsliv er beskrevet på en lite utfyllende og lite konkret måte. Skolen gir ingen eksempler på yrker studentene kan gå direkte ut i. Fagkompetansen etter endt utdanning beskrives som rettet mot butikk- og messeeksponering. Skolens beskrivelse av yrkesrelevansen etter toårig fagskole kan sammenlignes med sluttkompetansen elever fra videregående skole har etter endt utdanning. Det innebærer at skolen i realiteten tilbyr en utdanning på videregående skoles nivå og ikke en fagskoleutdanning. Utdanningen må kunne forventes å kunne brukes i samfunnet uten videre påbygning. Fotostylist for forskjellige reklamebyråer og tidsskrifter, butikkinnredningskonsulent, messedesigner eller utstillingsdesigner for forskjellige kjeder eller enkeltbutikker, er noen av arbeidsområdene en utstillingsdesigner kan gå rett inn i. Det finnes også mange områder for videre påbygning og fordypning i faget. Skolen har ikke lagt ved dokumentert informasjon som viser forbindelsen med næringslivet. I oversikten som har blitt ettersendt fra skolen, blir noen forretninger nevnt som faste næringslivsplasser. Komiteen mener det er av stor vekt at studentene får arbeide praktisk ute i butikker og på messer. Ekskursjoner og studieturer er meget viktige erfaringer for studentene. De lærer å opprette kontakter til leverandører og produsenter og får kjennskap og nærhet til næringslivet. 5.1.3.3 Beskrivelse fra institusjonsbesøket Studentene har arbeidet med messestands for NLP Centeret som ligger tett knyttet opp mot skolens lokaler. NLP, ved styreformann Nesbø, roste studentenes arbeid. Studentene har et fast oppdrag for 23