Foreningen for god kommunal regnskapsskikk God kommunal regnskapsskikk - nyheter
Hvem er GKRS? Styret Svein Henry Berdal (NKK) leder Thor Bernstrøm (KMD) Reidar Enger (NKRF) Rune Bye (KS) Ole Bernt Langset (KUD) Utredningsleder Knut Erik Lie Fagkomiteen Ingvar Linde (NKRF) leder Asbjørn O. Pedersen (NKK) Charlotte Herje (KMD) Even Vaboen (KMD) Jens Hertzberg (KS) Mette R. Hegdal (KS) Rune Stifjell (NKK) Trygve Nedland (KUD) Ann Katharine Gardner (NKRF) Observatører: Helge Holthe (Fylkesmennene) Unni-Renate Moe (DnR) Fanny Voldnes (Fagforbundet) Side 2
Agenda Endringer i KRS nr. 2 Anskaffelseskost og opptakskost for balanseposter Regnskapsføring av avtaler om mottatt justeringsmerverdiavgift til utbygger KRS nr. 12 (HU) Interkommunale samarbeid etter kommuneloven regnskapsmessige problemstillinger Side 3
KRS nr. 2 Anskaffelseskost og opptakskost Høringsutkast til revidert KRS nr. 2 desember 2014 høringsfrist 20. mai 2015 Omstrukturering og omskrivning Lite realitetsendringer Vedlegg med veiledning Hovedpunkter i høringen Definisjon av anskaffelseskost Ikke endringer i selve standarden, men tatt inn en del veiledning og tidligere uttalelser i vedlegget Renteutgifter i anskaffelseskost Noen justeringer Vedlegget angir en enkel metode for tilordning Forholdet til overføringer (tilskudd og gaver) Opprettholder bruttometoden Side 4
KRS 2 vs KRS 4 Ved spørsmål om en utgift skal føres i drifts- eller, kan det være krevende å vite om det er KRS 4 eller KRS 2 som er relevant standard KRS nr. 4 Kriterier for at utgiftene til et tiltak kan føres i investering KRS nr. 2 Anskaffelseskost for et anleggsmiddel Hvilke enkeltutgifter som kan tilordnes et tiltak Side 5
Aktivering av renteutgifter Valgadgang foreslås opprettholdt kan aktivere påløpte renter Samsvarer med regnskapsloven Ikke vanlig internasjonalt å aktivere renter Påløpte renter i byggeperioden kan aktiveres Investeringer som kan lånefinansieres etter 50 nr. 1 og 2 Renter av lån brukt til finansiering i Samlede påløpte renter på lån etter 50 nr. 1 og 2 som øverste grense Praktisk metode i veiledningen Gjennomsnittlig lånerente multiplisert med regnskapsført bruk av lån i (lån til investeringer) Faktisk påløpte renter Det er ikke kalkulatoriske renter som aktiveres, men bruker kalkylemetoder for å fordele faktisk påløpte renter Byggeperioden Er normalt over når anleggsmidlet tas i bruk Side 6
Utbyggingsavtaler Tilbakeføring av justeringsmva til utbygger Vanlig ved utbygging av tomteområder er at utbygger må bygge ut kommunal infrastruktur som overdras vederlagsfritt til kommunen. Utbygger får ikke fradrag for mva, noe kommunen ville fått ved å bygge ut selv. To metoder for å unngå av mva blir en kostnad Anleggsbidragsmodellen Justeringsmodellen Ofte forekommende ved bruk av justeringsmodellen Kommunen overtar justeringsrett og kan kreve justering for hhv. inngående mva (VA) og kompensasjon (vei) Kommunen og utbygger blir enig om at hele eller deler av kommunens justeringsinntekt skal overføres til utbygger. GKRS notat om regnskapsmessig behandling av justering av merverdiavgift er oppdatert med regnskapsføring av slike avtaler. Side 7
Tilbakeføring av justeringsmva - regnskapsføring Tilbakeføring av justeringsinntekten er reelt sett et vederlag for å overta anleggsmidlet Kjent på tidspunkt for overtakelse av anleggsmidlet Utgiftsføres i Vederlaget betales i takt med justeringsinntekten mottas Betalingsavtale som er å anse som lån Inntektsføres som bruk av lån ved overtakelsen Balanseføres som langsiktig gjeld Inngår i beregning av minimumsavdrag De årlige betalingene regnskapsføres som avdrag Drift eller investering iht. KRS 3 pkt. 3.3 nr. 3 Side 8
Tilbakeføring av justeringsmva - eksempel Kommunen overtar et VA-anlegg og en kommunal vei begge med anskaffelseskost på 125 millioner kroner inklusiv merverdiavgift. Det inngås en avtale med utbygger hvor kommunen skal tilbakeføre 80 % av den justeringsinntekt kommunen får knyttet til hvert av anleggene. Kommunens justeringsinntekt blir 2,5 millioner per anlegg per år (1/10 av 25 millioner), hvorav 2 millioner tilbakeføres til utbygger (til sammen 20 millioner). Anleggene overtas 1.1. i år 20X1. Avtalen innebærer dermed at kommunen i realiteten anses å låne 20 millioner fra utbygger. Nettoverdien av det kommunen overtar vederlagsfritt er dermed 105 millioner. Side 9
Tilbakeføring av justeringsmva - eksempel Momskompensasjon Inngående mva. Regnskapsføring ved overtakelse av anlegg Investeringsregnskapet Kjøp av anleggsmiddel 125 000 000 125 000 000 Bidrag fra utbygger -105 000 000-105 000 000 Bruk av lån -20 000 000-20 000 000 Balansen Anleggsmidler 125 000 000 125 000 000 Langsiktig gjeld -20 000 000-20 000 000 Kapitalkonto -105 000 000-105 000 000 Regnskapsføring av justeringsinntekt og tilbakeføring (slik hvert år i 10 år) Justeringsinntekt (INV) -2 500 000-2 500 000 Avdrag på lån (DR/INV) 2 000 000 2 000 000 Langsiktig gjeld (BAL) 2 000 000 2 000 000 Anleggsmidler (BAL) -2 500 000 Kapitalkonto -2 000 000 500 000 Side 10
Organisering av kommunal virksomhet i andre organisasjonsformer KRS 10 KRS 12 KRS X (under arbeid) Side 11
KRS nr. 12 (HU) Interkommunale samarbeid Høringsutkast april 2015 Høringsfrist 18. august 2015 Interkommunale samarbeid etter kommuneloven Interkommunale samarbeid etter koml 27 Interkommunale samarbeid etter koml 27 som avlegger særregnskap Vertskommunesamarbeid etter koml kap 5A Omhandler Etablering, inntreden og uttreden av kommuner i samarbeidet Overføringer og kjøp/salg mellom kommunene og samarbeidet Felles investeringer i samarbeidet Avvikling av samarbeidet Overskudd og underskudd i samarbeidet Regnskapsføringen både hos samarbeidet og kommunene Side 12
Hovedproblemstilling: Anleggsmidler Kommunen overfører anleggsmidler til et interkommunalt samarbeid Hvordan skal dette regnskapsføres Spørsmål som må vurderes Skjer det en transaksjon? Hvis reelt eierskap uendret ingen regnskapsføring, anleggsmidlet fremdeles i kommunens balanse Ytes det vederlag? Videreføring av bokførte verdier (kontinuitet) eller ny verdimåling? Noen tilknyttede problemstillinger Loven regulerer lite Samarbeidsavtale/vedtekter kan regulere forholdet Blir kommunen medeier i samarbeidet? Kanskje i 27-samarbeid Klart ikke i vertskommunesamarbeid Er det forskjell på vertskommune og deltakerkommune? Side 13
27-samarbeid ikke særregnskap Overføring av anleggsmiddel som er reell transaksjon Ikke transaksjon mellom HKkommune og samarbeid Ingen regnskapsføring Etablering og senere inntreden av kommuner - Vederlagsfri overføring Samarbeidet = Hovedkontorkommunen Kjøpsutgift og overføringsinntekt i Deltakerkommunene OBS! Unntaksregel her! Salgsinntekt og overføringsutgift i Uttreden/avvikling - Oppgjør i form av AM Investeringer - Samarbeidet investerer Investeringer - Kommunene finansierer hver sin andel Salgsinntekt og overføringsutgift i Utgiftsføring i Aktivering i balansen HK-kommunens andel i sitt investeringsregnskap og aktivering av sin andel Kjøpsutgift og overføringsinntekt i Ingen regnskapsføring Kommunenes andel i de respektives investeringsregnskap og aktivering av sin andel Kommunene har hver sin 100.000- grense! Side 14
27-samarbeid eget særregnskap Overføring av anleggsmiddel som er reell transaksjon Etablering - Vederlagsfri overføring Kapitalinnskudd etter etablering - Vederlagsfri overføring Senere inntreden av kommuner utvidelse av samarbeid - Vederlagsfri overføring Samarbeidet Regnskapsføres rett i åpningsbalansen som AM med motpost kapitalkonto Kjøpsutgift og overføringsinntekt i Aktivering i balansen Som ved kapitalinnskudd etter etablering Deltakerkommunene (og HK-kommune) Regnes som innskudd Føres som salg av AM og kjøp av andeler i Aktiveres som andel Som ved etablering Som ved etablering (Kun regnskapsføring hos nye deltakerkommuner) I tilfelle utvidelsen anses som avvikling og etablering av nytt samarbeid, regnskapsføres dette som ved etablering Side 15
27-samarbeid eget særregnskap Overføring av anleggsmiddel som er reell transaksjon Uttreden/avvikling - Oppgjør i form av AM Investeringer - Samarbeidet investerer Investeringer - Kommunene finansierer hver sin andel Samarbeidet Salgsinntekt og overføringsutgift i Utgiftsføring i Aktivering i balansen HK-kommunens andel i sitt investeringsregnskap og aktivering av sin andel Deltakerkommunene (og HK-kommune) Kjøpsutgift og overføringsinntekt i Ingen regnskapsføring Kommunenes andel i de respektives investeringsregnskap og aktivering av sin andel Kommunene har hver sin 100.000- grense! Side 16
Vertskommunesamarbeid Overføring av anleggsmiddel som er reell transaksjon Etablering - Vederlagsfri overføring Uttreden/avvikling - Oppgjør i form av AM Investeringer - Samarbeidet investerer Investeringer - Kommunene finansierer hver sin andel Kommunene har hver sin 100.000-grense! Vertskommunen Kjøpsutgift og overføringsinntekt i Aktivering i balansen Salgsinntekt og overføringsutgift i Utgiftsføring i Aktivering i balansen Vertskommunens andel i sitt investeringsregnskap og aktivering av sin andel Deltakerkommunene Salgsinntekt og overføringsutgift i Kjøpsutgift og overføringsinntekt i Ingen regnskapsføring Kommunenes andel i de respektives investeringsregnskap og aktivering av sin andel OBS! Unntaksregel her! Side 17
Regnskapsavleggelse 27-samarbeid ikke særregnskap Regnskapet inngår i HK-kommunen Styret vedtar regnskap og beretning Driftsdel Investeringsdel Oversikt over eiendeler, gjeld og EK HK-kommunens regnskap Note om overføringer til/fra samarbeid og deltakende kommuner 27-samarbeid eget særregnskap Følger reglene for IKS Regnskapsforskriften 12 gjelder ikke Vertskommunesamarbeid Ikke særregnskap Ikke egne regnskapsregler Kan avlegge regnskap etter regnskapsforskriften 12 Vertskommunens regnskap Tilsvarende note som for 27 Side 18
Overskudd og underskudd 27-samarbeid ikke særregnskap Avtale mellom kommunene om dekning av underskudd, en viss andel av utgiftene e.l. Ved underskudd inntektsføre deltakerkommunenes andel Ved overskudd utgiftsføre deltakerkommunenes andel Tilsvarende regnskapsføring hos deltakerkommunene 27-samarbeid eget særregnskap Kommuneloven 48 nr. 4 gjelder tilsvarende for samarbeidet Vertskommunesamarbeid Som for 27-samarbeid uten særregnskap Side 19
Takk for oppmerksomheten! Foreningen for god kommunal regnskapsskikk v/knut Erik Lie Postboks 988 2626 Lillehammer Telefon: 932 28 506 E-post: gkrs@nkrf.no Web: www.gkrs.no Side 20