SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET

Like dokumenter
Råd for samarbeid med arbeidslivet erfaringer fra Universitetet i Stavanger. Hege Skjelbred-Knudsen, strategi- og kommunikasjonsavdelingen

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

Sterkere sammen. Strategi for

Fakultet for kunstfag

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Visjon. Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

Strategi for samarbeid med arbeidslivet prioritering av tiltak

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

UNIVERSITETET I BERGEN

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

INNOVASJON OG NYSKAPING

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

IT strategi for Universitet i Stavanger

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan hil.no

UNIVERSITETET I BERGEN

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim Vedtatt i fakultetsstyret ( )

STRATEGIPLAN VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET , HS SAK 13/12

Fakultetsadministrasjon Handelshøgskolen ved UiS

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Strategisk plan. Høgskolen i Nord-Trøndelag Nærhet til kunnskap

Samhandling med næringslivet

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole

Strategisk plan

Vedlegg 1. Vurdering av risiko ihht. sannsynlighet og konsekvens Strategi 2020

Forskerutdanning: Samarbeid nasjonalt og internasjonalt i forskerutdanningen. Dobbel- og fellesgrader, finansiering.

Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling. Seminar i Oslo Ole-Gunnar Søgnen dekan

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Strategisk plan UTKAST

STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2011 Erstatter dokument fra januar, 2010

Strategi 2024 Høringsutkast

Strategi og eksempler ved UiO

Fornying av universitetets strategi Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet

Universitetsbibliotekets strategi

HAV LIV SAMFUNN STRATEGI // UNIVERSITETET I BERGEN PLAN FOR OPPFØLGING

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

IMKS STRATEGISKE TILTAK

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Handlingsplan for

STRATEGI Revidert

Utkast til UBs strategi

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

Rapportering på indikatorer

Innspill fra strategimøte NB! Gjennomstrekede punkter gikk ut i løpet av møtet

Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

UiBs Etter- og videreutdanningstilbud skal ha bredde, oppfattes relevant og bidra til innovasjon

K U L T U R S K O L E FOR A L L E

Universitetet i Stavanger Styret

Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Utkast til strategi

Høgskolen i Sørøst-Norge. Strategi

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Universitets- og høgskolenettet på Vestlandet (UH-nett Vest)

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

FORSKER- UTDANNINGEN

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Universitetskommunen Trondheim 3.0

Utarbeidelse av indikatorkatalog vedrørende Strategi 2010

Mal for årsplan ved HiST

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Modell for styring av studieporteføljen

Innovasjon og nyskaping. Sept. 2013

Styret må uttale seg om struktur og innhold i del II før det videre arbeidet med et høringsutkast fram til styremøtet i mars.

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET

Strategisk plan

Strategisk plan

S T Y R E S A K # 50/12 STYREMØTET DEN STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim

Innovasjon og nyskaping. April 2012

HANDLINGSPLAN: KOMMUNIKASJON SAMFUNNSKONTAKT MERKEVARE

Sentral handlingsplan 2013

Tett samhandling med praksisfeltene skal bringe ny viten og ny praksis inn i en verden med nye utfordringer!

Transkript:

Handlingsplan for SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012-2014 Universitetet i Stavanger Vedtatt av UiS-styret 01.03.12

FORORD Universitetet i Stavanger er et internasjonalt forskningsuniversitet og en sentral kulturinstitusjon, preget av tett samarbeid med omgivelsene. Vår institusjon har lang tradisjon for samarbeid med arbeidslivet. Samfunnskontakten gjennomsyrer organisasjonen på alle organisasjonsnivåer og er omfattende og mangeartet. Den klare ambisjonen i denne handlingsplanen er å styrke UiS som en regional og nasjonal utviklingsaktør med internasjonal betydning innen utdanning, forskning og innovasjon. Den regionale forankringen skal videreutvikles i årene framover gjennom vårt arbeid mot et stadig mer nyskapende og innovativt universitet. I dette arbeidet står samarbeidet med et sterkt og internasjonalt rettet næringsliv, et mangfoldig kulturliv og en kompetent offentlig sektor sentralt for å lykkes i å nå våre og omgivelsenes mål. Vi vil i handlingsplanperioden ha fokus på å videreutvikle student- og universitetsbyen Stavanger i samarbeid med vertskommunen og andre sentrale aktører. Vi vil også samarbeide med eksterne aktører for å realisere nasjonale reformer. Samhandlingsreformen og stortingsmeldingen om Utdanning for velferdstjenestene er to eksempler i denne planperioden. Jeg ser fram til et konstruktivt samarbeid mellom arbeidslivet og universitetets ansatte og studenter for å realisere målene vi har satt oss. Marit Boyesen Rektor Grunnlagstenkning for samhandling Tenkningen som ligger til grunn for samhandling mellom UiS og arbeidslivet hviler på følgende prinsipper: Felles forståelsesrammer Universitetet og arbeidslivet har ulike roller og funksjoner i samfunnet. Det er viktig at det utvikles felles forståelsesrammer mellom UiS, de ansatte og studentene og samarbeidspartnerne om partenes roller og målsetninger for samarbeid. Faglig uavhengighet og autonomi Universitetets faglige virksomhet skal være fri og uavhengig og ikke knyttet til økonomiske og/eller ideologiske bindinger. Eksternt samarbeid skal være tuftet på partenes forståelse for universitetets autonomi. Gjensidig nytte og langsiktighet Samarbeid med arbeidslivet skal være til gjensidig nytte og berikelse for så vel universitetet, de ansatte og studentene som samarbeidspartnerne. UiS skal i størst mulig grad søke langsiktige samarbeid innen utdanning, forskning og innovasjon. 2

HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET 2012-2014: Strategisk forankring og hovedmål Universitetet i Stavanger skal være en regional og nasjonal utviklingsaktør med internasjonal betydning innen utdanning, forskning og innovasjon. Samspillet mellom UiS og arbeidslivet 1 skal - bidra til en positiv og kunnskapsbasert kultur-, samfunns- og næringsutvikling, spesielt på Sørvestlandet 2 - være til gjensidig nytte og berikelse for så vel samarbeidspartnerne som for UiS, de ansatte og studentene Resultatmål i planperioden UiS har følgende målbare og enkelt dokumenterbare resultatmål for planperioden: 1. 8 av 10 arbeidsgivere skal være tilfredse med kandidatene 3 fra UiS og samarbeidet med universitetet 2. 9 av 10 studenter skal være i relevant arbeid innen 6 måneder etter endt utdanning 4 3. Nettotilgangen på kandidater fra UiS som bosetter seg i fylket etter endt utdanning, skal økes med 2 % 5 4. Den eksternt finansierte prosjektporteføljen 6 målt i kontraktsverdi skal økes med 5,5 % hvert år Mål og prioriterte tiltak for virksomhetsområdene Nedenfor følger mål og prioriterte tiltak i planperioden for de ulike virksomhetsområdene: Utdanning og læringsmiljø UiS skal videreutvikle systemet for studentenes praktiske læring i den ordinære undervisningen i erkjennelsen av at kombinasjonen av solid teoretisk kunnskap og praktisk trening gjør studentene bedre skikket for arbeidslivet. Det skal være tett samarbeid mellom fagmiljøene ved 1 Med arbeidslivet menes private og offentlige virksomheter, herunder også frivillige organisasjoner og interesseorganisasjoner 2 Sørvestlandet som region definerer vi å strekke seg utover Rogaland fylkets grenser, fra Agder i sør til Bergen i nord 3 Resultatmålet for 2020 er 9 av 10 arbeidsgivere er tilfredse i målinger. (Strategidokument for UiS 2011-2020, side 5) 4 94 % av kandidatene er i jobb innen 6 måneder ifølge Kandidatundersøkelsen 2010 5 Nettotilgangen er forskjellen mellom kandidater som hadde Rogaland som hjemsted før påbegynt studium og som hadde det etter endt studium. Økningen på 2 % er basert på resultatet fra undersøkelsen gjort i 2010, som viste en nettotilgang på arbeidskraft generert fra UiS på 17 %, dvs. 63 prosent hadde Rogaland som hjemfylke før studiestart, mens 80 prosent bosatte seg i regionen etter endt studium. Resultatmålet er relevant for dokumentasjon av universitetets bidrag til verdiskapingen i Rogaland fylke 6 Prosjektporteføljen omfatter kontraktsinngåelser innen bevilgninger, bidrag, gaver, kurs, konferanser og oppdrag fra offentlig sektor og privat næringsliv. Utgangspunktet er 100 mill kr (anslag for 2011). EU- og NFR-prosjekker er ikke inkludert i resultatmålet 3

UiS og de bransjer vi utdanner til. UiS Pluss er universitetets avdeling for EVU 7 -virksomhet og skal utvikles til regionens primære EVU-tilbyder. 1. invitere gjesteforelesere fra kultur-, samfunns- og næringsliv til å ta del i den ordinære undervisningen (instituttledere og dekaner) 2. i større grad ta i bruk problembasert læring ved at studentene er med i løsningen av konkrete problemstillinger fra arbeidslivet som en del av den ordinære undervisningen (instituttledere og dekaner) 3. utarbeide tilbud i innovasjon og kommersialisering rettet mot PhD-studenter (dekanene i samarbeid med UA 8 ) 4. utvikle et system for større og mer effektiv tilfang av problemstillinger fra arbeidslivet for oppgaveskriving fra BA- til PhD-nivå (UA og SKA 9 i samarbeid med fakultetene og Råd for samarbeid med arbeidslivet ved UiS) 5. i samarbeid med arbeidslivet sørge for tilstrekkelige praksisplasser og gjennomgå studietilbudene med sikte på å kunne tilby praksisplasser ved flere studier enn i dag - enten som permanent del av utdanningsløpet eller som valgordning/valgfag for studentene (instituttledere og dekaner i samarbeid med Senter for Entreprenørskap) 6. involvere representanter fra relevante bransjer i arbeidslivet i utarbeidelsen av nye og evalueringer av eksisterende studier, herunder læringsutbytte, læringsformer og element av nyskaping i studiene. Rådet for samarbeid med arbeidslivet ved UiS trekkes med i arbeidet med relevans i studieprogrammene (instituttledere og dekaner i samarbeid med UA) 7. utrede Y-veisløp 10 i samarbeid med partene i arbeidslivet (dekanene i samarbeid med UA) 8. UiS Pluss skal tilrettelegge og arbeide for utvikling og gjennomføring av erfaringsbaserte mastere, bachelorgrader og årsenheter/kurs. Utviklingen skal skje i tett samarbeid med arbeidslivet og i tråd med markedets behov (leder ved UiS Pluss) Forskning og nyskaping Fagmiljøene i UiS skal i samarbeid med IRIS inngå i (klynge)samarbeid med kultur-, samfunnsog næringsliv og andre relevante forskningsmiljøer for å bidra til forskningsbasert kunnskapsutvikling. Samarbeidet skal styrke fagmiljøene og bidra til forbedringer av eksisterende eller utvikling av nye næringer, produkter og tjenester. UiS og Ullandhaug-miljøet skal bli nasjonalt ledende innen forskningsbasert nærings- og tjenesteutvikling; sentrene er sentrale virkemidler her. 7 EVU = Etter- og videreutdanning 8 UA = Utdanningsavdelingen 9 SKA = Strategi- og kommunikasjonsavdelingen 10 Y-vei = Spesialtilpassede studieopplegg for yrkesfaglige kandidater med fagbrev som ønsker universitetsutdanninger 4

1. vurdere å inkludere tid til forskningsbasert kommersialisering og forretningsutvikling i arbeidsplanene (dekaner, institutt- og senterledere) 2. vurdere å avsette stimuleringsmidler til innovasjons- og nyskapingsarbeid og til forskere med innovative ideer (dekaner, institutt- og senterledere i samarbeid med FS 11 ) 3. se til at forskningsprosjekter inneholder et punkt om prosjektets kommersialiseringspotensial der det er relevant (dekaner, institutt- og senterledere i samarbeid med FS) 4. vurdere å utvide systemet med insentivhonorering av prosjektsamarbeid med IRIS til å omfatte all ekstern prosjektvirksomhet (dekaner, institutt- og senterledere i samarbeid med FS) 5. bidra til at det i samarbeid med Prekubator TTO og Prekubators øvrige eiere, næringsliv og andre etableres et Stimuleringsfond for idéutvikling hvor forskerne kan få gjort en første utprøving av ideens realiserbarhet (FS) Kommunikasjon og formidling UiS skal være en kjent og foretrukket samarbeidspartner for regionens arbeidsliv. Universitetet skal oppleves som åpent og tilgjengelig for kontakt fra arbeidslivet og våre brukere. Dialog og toveiskommunikasjon skal prege samhandlingen. UiS skal gjennom sine fagmiljøer og studentengasjement fremstå som en tung kultur- og formidlingsinstitusjon. 1. utbedre nettinformasjonen og utarbeide en elektronisk informasjonsbrosjyre for målgruppen arbeidslivet som skisserer tjenestetilbudet mot denne målgruppen (SKA i samarbeid med Nettverket for arbeidslivskontakter ved UiS) 2. markedsføre ordningen med nærings-phd i ulike kanaler ovenfor arbeidslivet med tanke å få opp antallet nærings-phd på hvert fakultet (institutt- og senterledere, dekaner, FS, UA og SKA) 3. utvikle et bedre totalsystem for samfunnskontakt ved UiS og koordinering av kontakten mot arbeidslivet (SKA i samarbeid med dekanene, Nettverket for arbeidslivskontakter ved UiS, Rådet for samarbeidet med arbeidslivet ved UiS, linjeforeningene ved UiS og StOr) 4. utvikle UiS som det sentrale stedet for regional samhandling mellom akademia, arbeidslivet og myndigheter (SKA i samarbeid med Nettverket for arbeidslivskontakter og Rådet for samarbeid med arbeidslivet ved UiS) 5. søke representasjon i eksterne styrer og deltakelse på arenaer hvor kultur-, samfunnsog næringslivet samles. Gjelder både UiS-ledelsen, vitenskapelig tilsatte, studentene og deltakerne i Nettverket for samarbeid med arbeidslivet ved UiS 6. prioritere kulturelle aktiviteter i Stavanger sentrum og andre steder i Rogaland fylke for å styrke UiS som identitetsskaper og kulturinstitusjon (dekaner og instituttledere) 11 FS = Forskningssekretariatet 5

Organisasjon og ressurser UiS skal ha gode oppfølgings- og rapporteringsrutiner for eksternt finansiert virksomhet og kjenne arbeidsgiveres syn på UiS. Universitetet skal øke eksternfinansieringen både gjennom oppdrag og bidrag fra arbeidslivet. 1. gjennomgå eksisterende rutiner for kontraktsinngåelse, oppfølging av og rapportering til samarbeidspartnere/finansielle støttespillere 12 (AØV 13 i samarbeid med SKA) 2. videreutvikle og oppdatere data i alumnidatabasen i forhold til oppfølgning av alumner og samarbeidspartnere (SKA) 3. gjennomføre arbeidsgiverundersøkelse 14 for å avdekke arbeidsgiveres tilfredshet med våre kandidater og samarbeidet med UiS (SKA i samarbeid med dekaner og instituttledere) 4. i samarbeid med Rådet for samarbeid med arbeidslivet ved UiS arbeide for å nå resultatmålet for den eksternt finansierte prosjektporteføljen 15 og å øke den statlige finansieringen (dekaner, institutt- og senterledere og ledere ved sentrale enheter) Strategiske allianser og internasjonalisering UiS skal inngå strategiske allianser/partnerskap med arbeidslivet og være en sentral bidragsyter i utformingen og realiseringen av regionale strategier for næringsutvikling og i arbeidet med videreutvikling av universitets- og studentbyen Stavanger. Det skal også etableres samarbeid med relevante eksterne aktører for å gjennomføre nasjonale reformer aktuelle for universitetets virksomhet. Universitetet skal søke samarbeid med internasjonale selskaper utenfor Norge der det er naturlig. 1. prioritere samarbeid med arbeidslivet langs universitetsaksen fra Agder til Bergen for å styrke Sørvestlandets innovasjons- og verdiskapingsevne (dekaner, institutt- og senterledere og ledere ved sentrale enheter) 2. samarbeide med arbeidslivet i forhold til universitetets Nordområde-satsing der det er naturlig 3. prioritere samarbeid med Stavanger Universitetssjukehus, Stavanger Helseforskning og SAFER, samarbeidsprosjektene innen akuttmedisin og velferdsteknologi og andre utviklingsprosjekter med regionale aktører (dekaner og instituttledere) 4. delta i samarbeidsprosjekter og på arenaer for strategiutforming og næringsutvikling i regi av vertskommunen, Greater Stavanger og Rogaland fylkeskommune for å styrke denne regionens attraktivitet (flere, koordineres av SKA) 12 Gjelder ikke EU- og NFR-prosjekter 13 AØV = Avdeling for økonomi- og virksomhetsstyring 14 Se også resultatmål 1 foran 15 Se resultatmål 3 foran 6

5. etablere samarbeid med eksterne aktører for å realisere nasjonale reformer, og søke å være premissleverandør til bebudede nasjonale utredninger og planverk, relevante for universitetets virksomhet (dekaner og instituttledere) 6. styrke samhandlingen internasjonalt gjennom felles utnyttelse av universitetets internasjonale nettverk og regionens internasjonale forbindelser (dekaner og instituttledere) Museumsvirksomhet Arkeologisk museum skal ha tilfredsstillende lokaler for formidlingsvirksomheten. Museet skal være et attraktivt sosialt og kulturelt møtested for samfunns- og næringslivet. 1. arbeide for å få realisert et nytt formidlingsbygg i museumskvartalet (museumsdirektør) 2. profilere museets utleievirksomhet mot samfunns- og næringslivet (museumsdirektør) 3. arbeide for å få bidrag fra samfunns- og næringsliv til museets virksomhet, særlig til produksjon av utstillinger (museumsdirektør) 7