TO KOPPER KAFFE av David Atarodiyan
INT.HUSET TIL. DAG Det banker på døren Kom inn Gustafsen kommer inn og lukker døren før han steller seg foran døren med et vennlig smil. God morgen Olsen Takk det samme Gustafsen. Ta deg en plass Olsen peker ned på en stol som Gustafsen beveger seg mot og setter seg i. Kaffe? Jeg hadde akkurat tenkt til å ta en kopp før ungene og kona kommer hjem Ja, det hadde vært fint Olsen reiser seg opp fra stolen og går mot kjøkkenbenken og løfter kaffekannen og heller i to kopper som sto klar oppå kjøkkenbenken. fløte? Nei ellers takk, jeg liker den sort Olsen snur seg mot Gustafsen med to kaffekopper i hendene før han gir den til Gustafsen. Gustafsen smaker på den, men den er for varm så det brenner tungen hans.
God kaffe Olsen! Takk, det er kona som kjøpte den Olsen setter seg ned på stolen og lener seg tilfreds tilbake med kaffekoppen klemt mellom to hender. Olsen studerer Gustafsen en stund før han til slutt spør ut av nysgjerrighet. Så Gustafsen, hva bringer deg til mitt hjem i dag? Gustafsen som sitter og blåser i kaffekoppen sin ser opp mot Olsen før han legger fra seg kaffekoppen og retter seg opp. Nei, ikke noe spesielt, jeg kommer hit bare for å se hvordan du har det Vell som du ser så har jeg det storartet Hva med kona da Olsen? Hvordan går det med hun? Det går strålende med hun. Hun og barna er på vei hit. Jeg tenkte å kanskje ta en kaffe før de kommer. Har du også lyst på en? Gustafsen tar opp en skriveblokk opp fra lommen sin og humrer litt mens han noterer noe ned. Olsen sitter og ser forundret bort på han.
Barna da Olsen? Hvor gamle er de nå? De er Olsen blir stille og ser ut i luften mens han mumler noen årstall. Hvilket år er det vi er i Gustafsen? Hvilket år tror du at vi er i? Sist jeg sjekket så er vi i 1984 Gustafsen går ned i skriveblokken sin igjen med skribling og mumling. Olsen klarte ikke lenger å bare sitte der og late som ingenting, han må få det ut. Unnskyld om jeg spør, men hva er det du egentlig skriver? Gustafsen sitter med hodet pekt nedover mot skriveblokken sin og overser spørsmålet han nettopp fikk av Olsen. Når var sist du så kona og barna?
Jeg så dem for to dager siden. Og hvilken dag var det? Fredag! Gustafsen tar fram skriveblokken sin igjen og fortsetter å skrive. Veter fingeren sin og snur en side før han starter å skrive på den nye siden. Denne gangen nekter Olsen å bli oversett, han blir mer og mer utålmodig. Han reiser seg stilfullt opp fra stolen sin og steller seg bestemt foran Gustafsen med hendene godt plantet på hvert sitt hofteben. Gustafsen! Nå svarer du meg, hva er det du skriver!? Gustafsen ser sakte opp mot Olsen med et skyldfri blikk. Jeg må unnskylde om jeg har vært frekk Olsen. Det har ikke vært med meningen. Stemmen til Olsen blir mer aggressiv Jeg syns at du kan forlate huset mitt nå! Gustafsen slipper ut et sukk, før han reiser seg opp og går mot døren. Han snur seg rundt mot Olsen og ser på han med et smil. Takk for kaffe Olsen, jeg hygget meg med praten.
Takk det samme Gustafsen! Du har vell ikke lyst å ta en kaffe? Jeg hadde tenkt å ta en kopp nå før kona og ungene kommer hjem. Nei ellers takk herr Olsen, men jeg har mye papirarbeid å gjøre i dag. Hva med å ta en kaffe i morgen istedenfor? Ja hvorfor ikke! Da kan du hilse på kona og ungene. Det tviler jeg på. Hva mener du Gustafsen? Gustafsen tar opp skriveblokken sin igjen og skriver noe fort før han legger den i lomma igjen og klapper Olsen på skulderen en gang som et tegn på adjø. Pass på deg selv da Olsen Gustafsen går ut av døren og låser den.