Den farlige gjelden: Forbrukslånenes nye rolle Christian Poppe & Randi Lavik, SIFO
Finansialisering og velferd
Arven fra Mont Pelerin Alternativ til Keynes Markedet, ikke velferdsstaten Finans som økonomisk drivkraft Individuell frihet (på markedet) Frihet = eie egen bolig Selveiere har en egen interesse av å spare og investere Økt andel selveiere vil revitalisere økonomien Omregulere: Slipp kreditten løs Politisk retorikk: forbrukervalg Velferd med lånte penger Bolig, forbruk Også utdanning, helse....og alderdom Lån: sosialpolitisk tryllestav Assets-basert velferd Frihet men også tvang
Velferdskontekster
Den farlige gjelden Gjeld til norske hushold: 1981: 185 milliarder 2012: 2135 milliarder
Vi er alle blitt spekulanter: Giring Investering Egenkapital + lån = giring av investeringen Giring: øker avkastningen men også et evt. tap Forbruksevne Lån til forbruk = giring av forbruksevnen Sosial og personlig gevinst Umiddelbar tilgang på flere forbruksgoder Sosial anerkjennelse og deltakelse Et felles spekulant-språk Fordeler knyttet til låneproduktene Spekulerer bl.a. i:..at det fins noen som vil betale mer..normal/gunstig lønns- og karriereutvikling..gunstig rente..egen og andre husholdsmedlemmers helse Men gevinsten motsvares av et direkte økonomisk tap Kommer på toppen av boligkjøp og andre økonomiske forpliktelser
Noen typer gjeld er farligere enn andre Rente Svakere disiplinerende produktstruktur Fast beløp Fleksibelt beløp
Betalingsproblemer SIFO-survey 2012
Betalingsproblemer 1989-2012 14 12 10 8 Tilbakevendende betalingsproblemer: Om husholdningen 6 4 2 0 De siste 12 mnd Av og til eller ofte ikke har kunnet betale regninger, renter, avdrag på lån ved absolutt siste forfall
2012: Selvrapporterte årsaker til betalingsproblemer Økonomisk risiko: For mye gjeld og for lite kontroll viktigst Livsbegivenheter har også betydning N=111
2012: Betalingsproblemer etter låntype 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 0 0,4 0,8 1,2 1,6 2 2,4 2,8 Lånefaktor Kredittkort Forbrukslån Billån Studielån Boliglån Logistisk regresjon Effekt av gjeld: 35-åringer Par m/barn Gj.sn. gjeldsbelastning på andre typer gjeld Kontrollert for livsbegivenheter N=1544
Gjeldsordninger (Oslo 2012) Årsaker til økning: Forbruksgjeld Inntekt Alder Familietype Innvandrerbakgrunn
Lånebeløp pr gjeldstype 1999-2011 Forbruk Skatt Ubet. regn. Bolig Næring Studie Kommune 0 50000 100000 150000 200000 250000 300000 350000 400000 Kommune Studie Næring Bolig Ubet. regn. Skatt Forbruk 2011 17 67984 74330 149653 68879 314770 386279 2004 4499 55920 130691 82437 59465 233929 123284 1999 3138 58464 187893 304357 45885 349945 132100 2011: Forbruk Skatt Bolig 2004: Skatt Næring Forbruk 1999: Skatt Bolig Næring N=100
Forbrukslån i ulike inntektsgrupper 600000 Forbruksgjeldens størrelse 2011: Ligger høyere enn før i alle inntektsgrupper Mest forbruksgjeld i de høyeste inntektsgruppene Men de med under 200.000 i inntekt har i snitt omtrent like mye i forbrukslån 500000 400000 300000 200000 100000 0 Under 200.000 200.000-299.000 300.000-399.000 400.000 og mer 1999 118685 134961 172439 0 2004 84149 105069 382224 297053 2011 202057 376935 488410 564292 N=100
Forbruksgjeldens betydning Den relative belastningen av forbruksgjeld har økt Har neppe lånt alt Brukes til: Betale annen gjeld Hjelpe familie og venner Egenkapital på bolig Egenkapital på næring Holde næring i gang Løser nødsituasjoner Nødvendig forbruk Utdanning Skole/barnehage Kompenserer for lav inntekt og akutt pengemangel Tilgangen på forbrukslån/kredittkort Er lett Blir hovedmåten som fattigdom blir finansiert på Kan holde seg flytende lenger Fra under 8 år til over 10 år i snitt 1,5 1 0,5 0 1999 2004 2011 1999 2004 2011 Gjeldsbelastning 0,68 0,59 1,43 2011 er sign. forskjellig fra både 2004 og 1999 for p<.001 1999 2004: ikke sign.
Hva så?
Forbrukslånenes nye rolle Norske hushold har mye gjeld Det trengs ingen finanskrise for å få problemer med å betale denne gjelden Kredittkort og forbrukslån..kommer lettere ut av kontroll enn andre låntyper..finansierer også fattigdom og fattigdomslignende situasjoner De med dårligst råd får den farligste gjelden Den dyreste Den som er vanskeligst å kontrollere Markedet har fått en sosialpolitisk rolle Ønsker vi et samfunn hvor man må låne til mat, klær, husleie, osv.?
Alternativer til dagens situasjon Den norske diskusjonen Forbuds- og reguleringslinjen Rentetak Gjeldsregister Forsinkelsesrutiner Forbud mot hurtige lån Dette vil ha konsekvenser Den europeiske diskusjonen Lån tilpasset lavinntektshushold Dyre små lån i bytte mot..forutsigbar pris, fast beløp..regelmessig kontakt med långiver..fleksibilitet hvis man ikke kan betale..også lån til småbedrifter Et gap i det norske markedet?