HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP FOR SVELVIK KOMMUNE Juli 2016 1
2 Innhold HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP... 1 FOR SVELVIK KOMMUNE Juli 2016... 1 ADMINISTRATIV DEL.... 3 1. Innledning... 3 1.1 Hensikt og Mål... 3 2. Lovgrunnlag... 3 3. Kommunens ansvar... 4 3.1. Hovedprinsipper for planlegging og omstilling... 4 3.2. Iverksettelse av tiltak... 5 3.3. Kriseledelsens informasjonsstrategi... 5 3.4. Organisering og ledelse... 6 4. Samordning av planer... 7 5. Utarbeiding, godkjenning og revisjon... 8 6. Forsyningstrygghet og infrastruktur... 8 7. Risiko og sårbarhetsanalyse... 8 8. Økonomiske konsekvenser.... 11 9. Kompetanse opplæring og øvelser... 11 10. Handlingsplan... 12 PRAKTISK DEL... 13 11. Varslingsplan og varslingslister... 13 12. Oversikt over personell... 13 13. Ressursdisponering og omlegging av drift... 13 14. Ressursoversikt... 13 15. Informasjon... 14 16. Normalisering... 14 17. Tiltakskort / Innsatsplaner /... 14
3 ADMINISTRATIV DEL. 1. Innledning 1.1 Hensikt og Mål Hensikten med samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunen er å redusere risiko for kriser og sørge for at kriser som likevel oppstår, håndteres på best mulig måte. Med kriser menes en situasjon som truer eller kan true liv og helse, materielle verdier og/eller troverdighet. Plan for helsemessig og sosial beredskap tar utgangspunkt i den offentlige helse og sosialtjenestens oppgaver og ansvar i ekstraordinære situasjoner og katastrofer i kommunen. Hensikten med planen er å verne befolkningens liv og helse ved at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys under krig/terrorangrep og ved kriser og katastrofer i fredstid. Ekstraordinære situasjoner som rammer en enkelt virksomhet, (eksempelvis brann) forutsettes det at hver virksomhet har tilstrekkelig planverk for å dekke. Kommunens virksomhet innenfor områdene helse- og sosiale tjenester skal kunne fortsette og om nødvendig legge om å utvide driften under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, på basis av den daglige tjeneste og oppdaterte planverk. Planen skal være et praktisk verktøy til bruk når det inntreffer større uønskede hendelser som krever innsats utover det den enkelte enhet/tjeneste vil klare å takle på en tilfredsstillende måte innenfor de ordinære rammer. 2. Lovgrunnlag Plikten til å utarbeide beredskapsplan for kommunens helse- og sosialtjeneste er hjemlet i Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.06.2000 nr. 56 (Helseberedskapsloven), med tilhørende Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid av 23.07.2001. I tillegg til ovenstående lov med forskrift danner følgende lover, bestemmelser og planer grunnlag for planen. Lov av 24.06.2011 nr 30, om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Lov av 16.06.2006, om arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV-loven) Lov av 05.08.1994 nr. 55, om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven). Forskrift av 17.06.2005 nr. 610, om smittevern i helse- og omsorgstjenesten Lov av 25.06.2010 nr 45, om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) Forskrift av 22.08.2011 nr. 894, om kommunal beredskapsplikt Forskrift av 20.12.2002 nr 1731, om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten Beredskaps og kriseplan for Svelvik kommune Smittevernplan / pandemiplan for Svelvik kommune Oppgaver og ansvar for Svelvik kommunes kriseteam. Helsedirektoratet 2007; IS-1596, Helse og sosial beredskap i kommunane. Mal.
4 DSB 2014; Veileder til helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse i kommunene. 3. Kommunens ansvar Kommunens helse og sosialtjenester skal innenfor rammen av plan for helsemessig og sosial beredskap forberede og gjennomføre tiltak som er nødvendige for at tjenestene skal kunne fortsette, eventuelt utvides, delvis omlegges eller forflyttes under krig eller ved kriser og katastrofer i fredstid. Nødvendige tiltak skal meldes og samordnes med kommunens kriseledelse. Kommunens kriseledelse vil ved krigssituasjon, kriser og katastrofer i fredstid, tre sammen for å lede og iverksette tiltak som går ut over virksomhetens daglige organisering, budsjetter og ansvarsområder. Det skal etterstrebes at ansvarsforhold, linjeledelse og utførelse ligger så nært opp til normalsituasjonen som mulig, og at oppgaver løses på et så lavt nivå som mulig. I en katastrofesituasjon hvor menneskers liv og helse er truet, har politiet et overordnet ansvar for skadebekjempelse. 3.1. Hovedprinsipper for planlegging og omstilling I en krigssituasjon og ved større ulykker/katastrofer kan helse- og sosialtjenestene bli utsatt for vesentlig økt og endret belastning. Dette kan skyldes Stort antall skadede Økt risiko for sykelighet og utsatt for epidemier og smittsomme sykdommer. Tjenestens ressurser kan bli utsatt for uønskede virkninger, ødeleggelser og forsyningsvansker. En god kriseberedskap er: å være bevisst mulige kriser å ha planer for mulige kriser å gjennomføre øvelser Beredskapsarbeidet bygger på tre grunnleggende prinsipper: Ansvarsprinsippet - som betyr at den som har et ansvar i en normalsituasjon, også har et ansvar i ekstraordinære hendelser Likhetsprinsippet - som betyr at den organisasjonen som håndterer kriser, er mest mulig lik den daglige organisasjonen Nærhetsprinsippet - som betyr at kriser skal håndteres på et lavest mulig nivå.
5 De viktigste tiltak som kan iverksettes: Koordinert ledelse, jfr. Svelvik kommunes Beredskapsplan Ressurser kan, avhengig av situasjonen, omdisponeres og settes inn der behovet er størst Personalressurser benyttes der de gir mest effekt. Helsepersonell er pålagt tjenesteplikt Annet personell kan bli pålagt arbeidsplikt. Arbeidstidsbestemmelsene kan suspenderes I en krigs- eller fredssituasjon, kan det p.g.a. mangel på personell og materiellressurser i visse situasjoner, bli nødvendig å gi avkall på etablerte behandlingsnormer og prioriteringer Sykehjemmet kan utnyttes maksimalt for utvidelse av behandlings-/sengekapasitet Befolkningen må i større grad være innstilt på selvhjelp og nabohjelp 3.2. Iverksettelse av tiltak Iverksettelse av tiltak etter denne plan skjer i samråd med eller etter beslutning av kommunens kriseledelse: Følgende personer er medlemmer av kriseledelsen: Ordfører, Informasjonsansvarlig Rådmann, leder Assisterende rådmann Tjenesteledere Kommuneoverlegen Beredskapskoordinator Det vises til varslingsliste i Svelvik kommunes beredskapsplan. 3.3. Kriseledelsens informasjonsstrategi Informasjon i krisesituasjoner skal gis hurtig og korrekt til følgende: Kommunale organ/tjenesteområder Rammede/involverte i krisen (skadde / overlevende / evakuerte) Pårørende / enkeltpersoner Befolkningen generelt Medier Det vises til Svelvik kommunes Beredskapsplan vedr. Informasjon til publikum og media.
6 3.4. Organisering og ledelse Svelvik kommune har beredskapsplikt etter sivilbeskyttelsesloven, og kommunens samlede organisering framgår av dette organisasjonskart Plan for helsemessig og sosial beredskap innbefatter følgende avdelinger: Svelvik omsorgssenter (Sykehjem og dagsenter, Hjemmesykepleie), Bofellesskap, Rus og psykisk helsetjeneste, Helsestasjon, Fysio- og ergoterapi, Svelvikhuset (barnevern), Arbeid og kvalifisering (NAV). Legetjenesten i Svelvik framgår ikke spesielt av denne oversikten, men er administrativt underlagt Helse og omsorgstjenesten. Svelvik kommune kjøper sykehjemslegetjenester fra Drammen kommune, og har lege tilstede 2 dager i uka. Helsestasjonen har Helsestasjonslege en dag pr. uke basert på avtale med en av kommunens 5 fastleger. Kommuneoverlegen (50%), som også er smittevernlege, er medlem av kommunens kriseledelse. Linjeorganisasjonen for disse enhetene er slik pr august 2016: Rådmannen Tjenesteleder Helse- og omsorgstjenesten Tjenesteleder Rådmannsfunksjonen Svelvik omsorgssenter Rus og Psykisk helsetjeneste Bofellesskap Helsestasjon Fysio- og ergoterapi Svelvikhuset Arbeid og kvalifisering Sykehjem Hjemme sykepleie
7 4. Samordning av planer Plan for helsemessig og sosial beredskap har status som delplan til Svelvik kommunes Beredskaps/kriseplan. Svelvik kommunes planverk på beredskapsområdet er organisert på følgende måte: Beredskapasplan ROS Kompetanse og evalueringsplan Spesifikke tiltakskort Generelle tiltakskort- Kriseledelse Plan for atomberedskap Beredskapsplan for miljørettet helsevern Kontinuitetsplan Evakuering og varslingsplan Plan for helse-og sosial beredskap 1 Etablering av kriseledelse Pandemiplan 2 Kriseledelsens oppgaver Smittevernplan 3 Informasjon og kommunikasjon 4 Etablering av EPS 5 Innkalling av kriseteamet 7 Tiltak når krisener over 8 Evaluering 9 Evaluering I henhold til delegeringsreglementet har Ordfører og Rådmann fullmakt til, i en krise, å fatte vedtak for å gjennomføre nødvendig tiltak.
8 5. Utarbeiding, godkjenning og revisjon Utarbeiding: Planen er utarbeidet av prosjektgruppe bestående av følgende personer: Tjenesteleder Dagny N Pettersen, Tjenesteleder Therese Offerdahl, Beredskapskoordinator Truls Bølgen og Rådgiver Halvard Helgesen. I tillegg har flere ressurspersoner i avdelingene medvirket til planen og ROS-analysen. Godkjenning: Planens generelle del godkjennes av kommunestyret foran hver valgperiode i forbindelse med behandlingen av kommunens overordnede beredskapsplan og Kommuneplanens handlingsdel. Revisjon av planen: Tjenesteleder for helse og omsorg har ansvar for revisjon av planen i samarbeid med Beredskapskoordinator. Planens operative del oppdateres fortløpende ved endringer i organisering og/eller forutsetninger. Revisjonen av handlingsplan / vurdering av behov for tiltak av økonomiske karakter, utføres en gang pr. år i forbindelse med forberedelser til utarbeidelse av handlingsplan / årsbudsjett (evt. Rammesaken). Tjenesteleder har ansvar for at det fortløpende blir gjort endringer i navnelister/varslingslister. Distribusjon: Planen gjøres tilgjengelig i EQS, og det tas papirutskrift av hele planen med varslingslister og vedlegg, som fordeles til følgende nøkkelpersoner: Rådmann, Ordfører, Tjenesteleder, Beredskapskoordinator, samt rekvisitaskap i kriseledelsens lokale. 6. Forsyningstrygghet og infrastruktur Svelvik kommune har avtaler med flere leverandører om levering av medisiner, matvarer og medisinsk utstyr. Glitrevannverket har beredskap på levering av vann i krisesituasjoner. Ved en situasjon hvor det kan bli aktuelt med rasjonering av strøm har Skagerak Energi en prioritetsliste hvor helseinstitusjoner har 1. prioritet. 7. Risiko og sårbarhetsanalyse Risiko- og sårbarhetsanalysen skal gi et bilde av hvilke ulykkes- og katastrofesituasjoner som kommunen og tjenesten bør iverksette forebyggende og skadereduserende tiltak mot. De fem første scenarier i oversikten nedenfor er felles for denne analysen og den overordnete ROSanalysen. Det er viktig å være oppmerksom på at i denne planen har de en annen nummerering enn i kommunens overordnede ROS-analyse. I denne planen presenteres risikovurderingene uten en oversikt over tiltak for å redusere het og konsekvens. Det arbeides med å dette opp denne oversikten. I tabellene nedenfor scenariene presentert på som - Uakseptabel risiko (rød markering) - På grensen risiko (ingen markering) - Akseptabel risiko (grønn markering)
9 Det er uklare grenser mellom disse kategoriene, og veilederen er ikke så presis at man unngår å måtte bruke skjønn med hensyn til å vurdere het og konsekvens. Det bildet som tegner seg er uansett et greit utgangspunkt for å lage tiltaksplan. Følgende uønskede hendelser er vurdert til å utgjøre størst trussel mot kommunens helse og sosialtjenester: 1. Svikt i strømforsyning i mer enn 3 dager. 2. Svikt i vannforsyning i mer enn 2 dager (uvarslet) 3. Brann i Svelvik sykehjem 4. Brann i kommunale boliger Fabrikkjordet borettslag 5. Større utbrudd av smittsom sykdom - epidemi / pandemi 6. Trusler om vold og vold mot ansatte 7. Utagerende pasient / bruker skader personell eller andre beboere / brukere 8. Svikt i informasjonssikkerhet på grunn av strømbortfall eller brudd på fiberkabel 9. Savnet person fra institusjon eller bofellesskap.
10 ROS-analyse Helse og Omsorg. (Tallene angir nummer på uønsket hendelse). Risikofordeling Menneskers liv og helse Stabilitet / drift av Økonomi / materiell tjenester Uakseptabel risiko 5 5 I grensen risiko 3, 4, 6, 7, 8, 9 1, 3, 4, 6, 7, 8 Akseptabel risiko 1, 2 2, 9 Totalt antall hendelser 9 9 0 Risikomatrise menneskers liv og helse Sannsynlighet Svært 7 Meget 4 Sannsynlig 6, 8 3, 9 5 Mindre Lite 1, 2 Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig katastrofalt Risikomatrise stabilitet / drift Sannsynlighet Svært 7 Meget 4 Sannsynlig 9 6,3 8, 1 5 Mindre Lite 2 Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig katastrofalt Risikomatrise Økonomi / materielle verdier Sannsynlighet Svært 7 Meget 4 Sannsynlig 1, 9 5, 6, 8 Mindre Lite 2, 3, Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig katastrofalt Konklusjon. Det er uønsket hendelse nr. 5, «større utbrudd av smittsom sykdom Pandemi», som framstår som det scenario som utgjør den største trusselen på dimensjonene liv og helse og
11 stabilitet / drift. Alle uønskede hendelser i hvitt felt må vurderes med tanke på tiltak for å redusere risiko og konsekvens. 8. Økonomiske konsekvenser. Årlig gjennomgang i forbindelse med Tjenestens gjennomgang vil avdekke behov for kostnadskrevende tiltak. 9. Kompetanse opplæring og øvelser Mål: Planen skal være kjent for alle ansatte gjennom opplæring og regelmessige øvelser. Kompetansetiltak og øvelser settes inn i Helse og omsorgstjenestens virksomhetsplan.
12 10. Handlingsplan Hendelse Tiltak Ansvar Svikt i strømforsyning - Framskaffe strømaggregat enten ved leie eller kjøp. - Kjøp av mobilt strømaggregat til bruk hos hjemmeboende respiratorpasienter. Tekniske tjenester HO Svikt i vannforsyning mer enn 2 dager Brann i Svelvik sykehjem Brann i kommunale boliger- Fabrikkjordet Større utbrudd av smittsom sykdom/epidemi/pandemi Trusler om vold, og vold mot ansatte Utagerende pasienter / brukere skader personell eller andre beboere / pasienter Svikt i informasjonssikkerhet på grunn av strømbortfall eller brudd på fiberkabel. Savnet person fra institusjon eller bofellesskap - Holde kontakt med Tekniske tjenester for felles håndtering. - Gjennomføre øvelser og opplæring av alle ansatte etter opplæringsplan. - Utvikle eksisterende og nye rutiner og instrukser og endre varslingslister etter behov - Utvikle rutine/retningslinje for risikovurdering av bruker ved tildeling av bolig. - Utvikle god dialog med styret i Fabrikkjordet borettslag - Utvikle, gjennomføre opplæring og etterleve tjenestens smittevernrutiner - Være oppdatert på kommunens smittevernplan og pandemiplan - Ha oppdatert kontinuitetsplan for tjenesten - Regelmessig refleksjon sammen med ansatte. - Evaluere prosedyre om forebygging av vold og håndtering av trusler om vold - Opplæring / kurs i mestring av vanskelige pasienter / brukere for de avdelinger som er mest utsatt. - Ved langvarig kabelbrudd/strømbrudd må det vurderes å flytte deler av administrasjonen til Drammen /Sande. - Framskaffe strømaggregat enten ved å leie eller kjøp. - Sørge for back-up av journaler og pasientopplysninger, arbeidslister og oversikt over ansatte. - Sørge for gode rutiner for identifisering av risikopersoner for å iverksette forebyggende tiltak og følge etablert rutine hvis hendelsen oppstår. - Etisk refleksjon over bruk av tvang og makt HO/Teknisk HO HO HO HO HO HO i samarbeid med Tekniske tjenester / D-IKT HO
13 PRAKTISK DEL 11. Varslingsplan og varslingslister Nødtelefoner: Brann og akutt forurensing 110 Politi 112 AMK (lege ambulanse) 113 Ved mindre hendelser kan situasjonen håndteres internt i Svelvik omsorgssenter. Avdelingsleder sammen med Tjenesteleder vurderer om hendelsen er så alvorlig at kriseledelsen skal involveres. Den som oppdager hendelsen kontakter Avdelingsleder Svelvik omsorgssenter, som varsler etter følgende plan: Heidi Skalland tlf. 409 17 866 tjf. 934 23 086 Avdelingsleder Svelvik omsorgssenter Dagny N. Pettersen tlf. 957 31 553 Tjenesteleder Helse og omsorg Monica Nebell tlf. 917 96 101 Avdelingsleder Svelvikhuset Line Gjerdal tlf. 409 17 853 tlf. 995 97 412 Assisterende Avdelingsleder Sissel Garmo tlf. 415 77 971 Avdelingsleder Bofellesskap Gro Herheim tlf. 902 12 442 Rådmann Synnøve Sæther tlf. 409 21 195 tlf. 954 27 966 Assisterende tjenesteleder Leif-Arne Steingrimsen tlf. 480 30 628 Tjenesteleder / assisterende rådmann Intern varslingsliste Alle ansatte Intern varslingsliste Alle ansatte 12. Oversikt over personell Oversikt over alle ansatte i H/O Skal være tilgjengelig i papirformat ved evt. strømbrudd eller brudd i fiberkabel. Interne varslingslister / personelloversikt er tilgjengelig på hensiktsmessig sted. 13. Ressursdisponering og omlegging av drift Det vises til kontinuitetsplan for Svelvik kommune. Se EQS dokument ID 2116 14. Ressursoversikt Det vises til ressursoversikt i Svelvik kommunes Beredskapsplan. EQS Dokument-ID 1434.
14 15. Informasjon Det vises til informasjonsstrategi i Svelvik kommunes Beredskapsplan. Kap. 10; Informasjon til publikum og media. EQS Dokument-ID 1434. 16. Normalisering Se Svelvik kommunes Beredskapsplan. EQS Dokument-ID 1434. 17. Tiltakskort / Innsatsplaner / Disse tiltakskortene er foreløpig utarbeidet og tilgjengelig i EQS; Smittespredning (Se smittevernrutiner i EQS) Branntilløp (instruks og rutiner i EQS) Forebygging av vold og trusler, (EQS Dokument-ID 1679) Evakuering Svelvik sykehjem (EQS Dokument-ID 2117) Når pasient / bruker er savnet. (EQS Dokument-ID 1519) Kriseteam- Oppgaver. (EQS Dokument-ID 1086) Retningslinjer for kriseteam (EQS Dokument-ID 2054)