Kosthold ved Parkinsons sykdom

Kosthold ved Parkinsons sykdom TROA-konferansen Januar 2014 Elisabeth Adolfsen Høisæther Klinisk ernæringsfysiolog

Ernæring Riktig ernæring kan ikke begrense progresjon av eller kurere Parkinson Hvorfor snakke om ernæring?

Kostholdsanbefalinger For å forebygge livsstilssykdommer Generelle kostråd; frukt og grønt, fisk, etc. Kostanbefalinger ved kroniske sykdommer er de samme, men flere hensyn å ta med tanke på type og stadium av sykdom helsedirektoratet.no

Nok næring? Et variert kosthold gir ikke behov for kosttilskudd 200 gram fet fisk i uka 5 om dagen (F&G) 3 om dagen (magre meieriprodukter) Grove kornprodukter Ha kilder til umettet fett (myk eller flytende margarin, planteoljer, nøtter, frø, avocado, fet fisk) Forsiktig med sukker og salt Tilskudd Tran kan anbefales til de fleste, 1 ts Folat som anbefalt til gravide (0,4 mg fra senest 1 måned før graviditet og 3 måneder ut i svangerskapet) Spiser man lite og/eller mindre variert; ta en multivitamin- og mineraltablett

Ernæringsmessige utfordringer ved Parkinsons Ulike stadier, personlige forskjeller, ulike medisiner og ulik generell helsetilstand gir ulike symptomer og grader av disse Svelgvansker Økt transporttid fra svelg til magesekk kan gi tidlig metthet Motoriske utfordringer ved måltider Svekket luktesans Munntørrhet Forstoppelse/hard mage (økt svette, ev.for lavt væskeinntak, redusert mobilitet, reduserte tarmbevegelser) Økt muskeltonus kan gi økt energiforbruk (men mange har mindre fysisk akt.) Eventuell redusert effekt av medisiner på grunn av proteininnholdet i maten NB: status sink, selen, jern, vitamin A og E Kan medvirke til dårlig ernæringsstatus og underernæring -og redusert matglede

Underernæring Mange grader av underernæring, kriterier er blant annet ufrivillig vektnedgang 30-40 % av sykehuspasienter er per definisjon underernærte, og tilstrekkelig ernæring kan redusere komplikasjoner og liggetid Mange med Parkinson opplever vektnedgang i løpet av forløpet Underernæring gir redusert appetitt! Kan forverre svelgvansker og gi dårligere immunforsvar Gir dårligere effekt av og ork til fysisk aktivitet/fysioterapi Riktig og tilstrekkelig ernæring gir bedre livskvalitet og økt overskudd

Velg energitett mat Generelle råd ved ufrivillig vektnedgang Økt energiprosent fra fett Mindre viktig å være forsiktig med sukker; kan bidra til økt energiinntak Vitaminer, mineraler og sporstoffer Næringsdrikker Føre var! Underernæring er lettere å behandle på et tidlig tidspunkt, samt at forebygging er enklere Følg med litt på vekta Nytte av sondeernæring? Hvis vekttap ikke stagneres og/eller KMI er vedvarende lav på tross av tiltak Kan spise det man vil og orker!

Svelgvansker/dysfagi Mange trinn kan påvirkes Tygge Forme til svelgbar bolus Føre bolusen videre til svelg Svelgprosess videre til magesekken Vann kan renne for fort og også havne i vrangstrupen Konsistens på mat og drikke bør tilpasses individuelt logoped kan gjøre vurdering ro rundt måltidet for best konsentrasjon og minst mulig stress

Hjelpemidler ved svelgvansker Bruke mat med best mulig konsistens Fortykningsmiddel i mat og drikke kan justere konsistensen til det optimale (se tabell) Sooft meals : konsistenstilpassede middager og brødmåltider sooftmeals.no

Hjelpemidler ved svelgvansker Næringsdrikker finnes i 4 ulike konsistenser Vanlig næringsdrikk: noe tykkere enn vann ( milkshake ) Vaniljesaus-konsistens Vaniljekrem-konsistens Pudding/purékonsistens

Motoriske utfordringer ved måltider Spesialtilpassede spiseredskaper Best mulig sittestilling, kort rekkevidde så man slipper å strekke seg, halvfulle glass/kopper Ergoterapeut Gjøre måltidene hyggelige og rolige Foretrekkes det å spise alene eller med få tilstede? Minske stress med mindre prat og uro

Svekket luktesans Synsinntrykk betyr mer mat og pådekning bør se appetittelig ut! Bruke krydder, urter, løk, hvitløk, saus, sitron, sennep, parmesan... melk.no Sinkmangel kan svekke smakssans Varm mat lukter og smaker mer, og gir også økt kontroll på maten ved svelgvansker.

Magetarm-funksjon Forstoppelse Nok væske? Tilstrekkelig med fiber i maten? Mer aktivitet kan hjelpe Middel fra apotek, f.eks. visiblin, movicol, laktulose Svisker og linfrø i vann Diaré Bivirkning av medisin? Skånsomme kilder til fiber som havre, banan, kokte grønnsaker Stoppemat kan være kokt ris, potetmos, gulrotpuré, hvitost, loff Forsiktig med frukt og juice Viktig å erstatte væsketap, bruk gjerne rehydreringsvæske fra apotek eller hjemmelaget sukker/saltløsning, havresuppe etc.

Munntørrhet Bløt mat Supper, kokt laks, fiskeboller, egg, kjøttkaker, potetmos, banan, ost, puddinger, suffleer etc. Ekstra saus Fløte, sky, smør, majones, dressing, krem, rømme Ekstra drikke Vann, saft, sportsdrikker, næringsdrikker, mineralvann, te, melk, buljong, brus, etc. Munnpleie Munnskyll, puss tenner for og etter måltid, kunstig spytt / gel, sukkerfrie drops, tyggegummi, isbiter, saftis, frosne bær. Bilde: Opplysningskontoret for egg og kjøtt Matprat.no

Proteinomfordeling L-dopa konkurrerer med protein i mat om å bli tatt opp fra tarm til blodbanen og fra blodbanen til celler (blod-hjernebarrieren) Noen opplever ujevn eller dårligere virkning av medisinene på dagtid grunn av dette Medisinene må først og fremst tas 30-60 minutter før måltid og viktig at obstipasjon forebygges eller behandles Hvis fortsatt problem kan det forsøkes å spise det meste av proteinbehovet etter kl.17. Helst maks 7-10 gram protein før kl.17 Hvis man trenger mer enn 2 brødskiver på formiddagen bør man velge proteinredusert brød Ufordring er å få i seg nok energi i løpet av dagen og nok protein på kvelden! Utprøving bør skje systematisk og i samarbeid med helsepersonell, for eksempel klinisk ernæringsfysiolog, og anbefales ikke hvis ernæringsstatus er dårlig!

Protein i mat All mat inneholder protein, fett og karbohydrat (= energigivende næringsstoffer) men i veldig ulike mengder Animalsk mat (fra dyr) inneholder oftest mer protein enn vegetabilsk mat (fra planter) Kjøtt, fisk, fjørfe, egg, skalldyr, hvitost -12-25 % Melk -3,3 % Brød -9 % Kokte bønner -9 % Gulrot -0,7 % Appelsin -0,9 % Havregrøt (kokt på vann)-5 % NB: Smør, olje og margarin = kun fett og vann Rent sukker = kun karbohydrater

Proteinbehov Protein er byggestoff særlig til muskelmasse, immunstoffer, hormoner og andre signalstoffer Et normalt behov ligger på ca 1,1-1,4 gram protein per kg kroppsvekt (minimum 0,8 g/kg kroppsvekt) De fleste nordmenn spiser mer enn nok For en dame på 70 kg vil dette si ca 80-100 gram protein 1 kyllingfilét på 150 gram inneholder 36 gram protein 3 brødskiver inneholder 11 gram protein Hvitost på 2 skiver og skinke på en skive: 16 gram protein 1 Skyr: 16 gram protein = 79 gram protein For å nyttiggjøre seg proteinet best mulig må energibehov nås, hvis ikke brukes mye til energiproduksjon i stedet for byggestoff Hvis ikke energibehovet dekkes på formiddagen vil kroppen bryte ned og noe av eget protein

Frokost: Havregrøt laget på vann eller 1-2 brødskiver m/margarin og proteinfattig pålegg (se liste) Vann, juice, saft, kaffe, te etc. Lunsj: Det samme som frokost Mellommåltid: Frukt, frukjuice eller smoothie (uten meieriprodukter) og/eller grønnsaker Maks 2 skiver med vanlig brød eller 1 liten porsjon pasta! Kokt/stekt ris inneholder halvparten så mye protein som pasta -Proteinreduserte produkter kan brukes i frie mengder allergimat.no Middag : 1 porsjon fisk, kjøtt, fjærkre (fra kl.17) Poteter, pasta eller ris Gjerne dessert med meieriprodukter og egg; vaniljesaus, vaniljekrem, sjokoladepudding, etc Kveldsmat: Brødskiver med proteinrikt pålegg (se liste) Melk, surmelk, yoghurt Snacks: Yoghurt, skyr, ost, skinke, kesam Maks 7-10 gram protein før kl.17!

Andre forslag til proteinfattige måltider: Suppe (uten kjøtt/fisk) og rundstykke* med smør Salat med grønnsaker, ris/ potet, olje eller dressing Stekt ris eller potet med tomatsaus Tomatsuppe med makaroni* Frukt- eller bærkompott med en kremdott Fruktsalat med sukkerlake (sukker, vann, balsamicoeddik) Bruk gjerne olje, margarin, smør for å få opp energiinnholdet * Se forrige side for porsjoner -bruk eventuelt proteinreduserte produkter Opplysningskontoret for frukt og grønt - frukt.no

Proteinrikt snacks/småmåltider Smoothie/milkshake med kesam, melk, yoghurt, skyr, egg, rømme, cottage cheese, iskrem, proteinpulver etc. melk.no tine.no q-meieriene.no Bilde: Opplysningskontoret for egg og kjøtt Matprat.no

Pålegg Proteinfattig Syltetøy, gelé og marmelade Sunda Honning Majones Majonessalater (italiensk etc) Frukt, f.eks. banan, avocado Grønnsaker Generelt for proteinfattige pålegg; mer sukker og fett, vegetabilske kilder Proteinrikt Alle typer ost, særlig proteinrikt er goudaost, parmesan og primulaost (kavlioster) Kjøttpålegg Fiskepålegg Generelt ost og kjøtt/fisk; jo mer fett, dess mindre protein

Oppsummert Proteinomfordeling kan hos noen gi jevnere og bedre virkning av medisiner bør eventuelt testes ut i samarbeid med helsepersonell og anbefales ikke ved vektnedgang eller vansker med å holde vekta God og tilstrekkelig ernæring avhenger av riktige tiltak og verktøy til riktig tid Dette gir gir lavere risiko for både underernæringsrelaterte komplikasjoner og livsstilssykdommer, samt mer matglede og bedre livskvalitet Opplysningskontoret for frukt og grønt - frukt.no

Referanser Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring (Helsedirektoratet 2009) Major Nutritional Issues in the Management of Parkinson s Disease. Barichella et al. Movement Disorders Vol. 24, No. 13, 2009 What Are the Primary Nutritional Issues for a Patient with Parkinson s Disease? Marcason. Journal of the AMERICAN DIETETIC ASSOCIATION 2009. Kost vid Parkinsons sjukdom. L Håglin og B Selander. Tidsskr Nor Lægeforen 2000. Flere referanser i referanselistene i artiklene over.