Foto: Marit Mjelde,NIVA Veileder for økologisk risikovurdering av fremmede arter i Norge Versjon 1.0.4
1.Bakgrunn... 2 Litt generelt... 2 Økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge 2012... 2 Ekspertpanel... 3 2. Prinsipper, avgrensinger og definisjoner... 4 Hva regnes som en fremmed art... 4 Organismer som skal vurderes... 4 Tidsperspektiv for definering av arter som fremmede for Norge... 5 Geografisk avgrensing... 6 Dørstokkarter... 6 Organismer som ikke omfattes i vurderingene... 7 Artsnavn tilgjengelig i FremmedArtsBasen (FAB)... 7 Hvilket grunnlag?... 7 3. Innlegging av data... 8 FAB (FremmedArtsBasen)... 8 Bakgrunnsinformasjon som skal oppgis... 8 Generell artsinformasjon (Artsegenskaper)... 8 Egnete habitater i Norge (Naturtyper)... 9 Vektorer... 10 Spredningshistorikk... 10 Bakgrunnsinformasjon for risikovurdering... 11 4. Klassifiseringsprosessen... 14 Kriteriedokumentasjon... 25 Handtering av usikkerhet... 25 Tidsskalaer for risikovurdering... 25 Bakgrunnsdata som skal benyttes... 26 5. Ordforklaringer og definisjoner... 27 6. Referanser... 32 7. Appendiks... 34 1. Kriteriesett for økologisk risikovurdering av fremmede arter... 34 2. Naturtyper... 42 3. Dokumentasjon og forklaring for estimeringsverktøy... 46 4. Avgrensing av begrepet Norsk natur... 62 1
1. Bakgrunn Litt generelt Spredning av fremmede arter som følge av menneskelig aktivitet er et globalt problem som kan gi store økologiske konsekvenser (Kolar og Lodge 2001, Sax et al. 2005) og fører til en homogenisering av naturen. På global basis er fremmede, invaderende arter identifisert som en av de aller største truslene mot biologisk mangfold. I IUCN sin globale rødliste er invaderende arter identifisert som betydelig trussel for 30 % av de truete fugleartene, 11 % av de truete amfibie-artene og 8 % av de truete pattedyrartene. Fremmede arter er imidlertid registrert som trussel mot få arter i Norge (1 %) (Kålås et al. 2010). I denne rapporteringen er imidlertid effekter av for eksempel skogplanting med fremmede treslag ikke regnet som effekter av fremmede arter, men som et resultat av arealbruksendringer. Det samme gjelder arealer med kulturplanter i landbruket eller i park- og hageanlegg. Fremmede arter regnes først som en risiko når de spres utenfor arealet som er satt av til slike formål. Klimaet i Norge er preget av korte vekstsesonger og lange, kalde vintre, noe som kan bidra til at etableringen av fremmede arter begrenses. Et mildere klima vil kunne gi gunstigere betingelser for en rekke fremmede arter (Fremstad et al. 2005), og dermed øke sjansen for at de kan overleve, spre seg og etablere seg i framtiden. En antar at på global basis vil generelt ca. 10 % av fremmede arter klare å etablere seg i nytt habitat, og omkring 10 % av disse igjen vil bli invaderende ( invasive i engelsk terminologi) (Williamson 1996). Dette forholdet kan imidlertid variere både geografisk og mellom organismegrupper, og gyldigheten av regelen er mye omdiskutert (Lockwood et al. 2005). For introduserte taksa av karplanter er det anslått at 3-5 % av artene blir invaderende i nordiske miljøer (Fremstad et al. 2005). Gjentatte introduksjoner gir større sannsynlighet for at arter blir etablert (Blackburn et al. 2009). I tillegg har det vist seg at dess større bestanden som introduseres er, dess mer sannsynlig vil den etableres og spres. Det finnes imidlertid eksempler på at én befruktet hunn har vært opphav til etablerte og svært ekspanderende populasjoner av en introdusert bie-art i USA (Zayed et al. 2007). Om en ikke-stedegen art suksessfullt etablerer seg eller ikke i et område avhenger blant annet av artens demografiske og fysiologiske egenskaper (f. eks. god evne til å benytte pionérhabitater, kort generasjonstid, høg toleranse for miljøstokastisitet, generalistisk og opportunistisk diett), samt av habitatet den introduseres til. Fremmede arter som etablerer seg i en ny region kan gi store økologiske effekter lokalt ved inngå som en ny nedbryter, herbivor, predator eller parasitt i økosystemer, men også føre til forrykking i trofiske interaksjoner ved å inngå som en ny ressurs. Ved å fylle en stedegen arts opprinnelige nisje (både i rommet og i næringskjeden), eller ha egenskaper som gir negativ innvirkning på andre organismers levedyktighet (for eksempel sykdoms-/parasitt-vektor, toksisitet), kan stedegne arters bestandsutvikling påvirkes, og arter kan fortrenges i rommet (Williamson 1996). Fremmede arter kan føre til endringer i tilstand og således forandre og true forekomster og mangfold av naturtyper i Norge (Lindgaard og Henriksen 2011). Noen organismer har evne til å overføre genetisk materiale til andre arters populasjoner ved hjelp av introgresjon, slike fremmede arter kan endre stedegne populasjoners genetiske komposisjon og dermed egenskapene ved arten, og dennes økologiske og evolusjonære potensiale. Økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge 2012 Norge har gjennom ratifisering av konvensjonen om biologisk mangfold forpliktet seg til, så langt det er mulig og hensiktsmessig, å hindre innføring av, kontrollere og utrydde fremmede arter som kan true økosystemer, arters leveområder eller arter (FN-konvensjonen om biologisk mangfold, CBD og konvensjonen om utslipp av ballastvann (MD 2006)). Det er også lovfestet økte tiltak mot fremmede, skadelige organismer i Naturmangfoldloven (LOV 2009). Artsdatabanken har startet arbeidet med å utarbeide en ny sammenstilling av økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge. Denne offentliggjøres i 2012. Den trykte publikasjonen kommer til å hete Fremmede arter i Norge- med Norsk svarteliste 2012. Dette er først og fremst ment som et grunnlag 2
for en kunnskapsbasert forvaltning av biologisk mangfold, men også for å spre kunnskap om fremmede arter i Norge til allmennheten og andre relevante målgrupper i samfunnet. Det er viktig å presisere at Artsdatabankens rolle kun er knyttet til produksjon av Fremmede arter i Norge- med Norsk svarteliste 2012 og formidling av kunnskapen i denne. Artsdatabanken har ingen myndighet til å fatte beslutninger og iverksette tiltak som berører arter. Dette er oppgaver som tilligger relevante forvaltningsmyndigheter. En vurdering av fremmede arters økologiske risiko i Norge er ikke nødvendigvis et grunnlag alene for å gi en art forvaltningsprioritet. Sammenstillingen Fremmede arter i Norge- med Norsk svarteliste 2012 er imidlertid et kritisk første steg for fastsetting av forvaltningsmessige prioriteringer. Norsk svarteliste 2007 var den første offisielle oversikten over økologiske risikovurderinger knyttet til fremmede arter i Norge, og på det tidspunktet også den mest omfattende oversikten over fremmede arter i norske områder. Arbeidet med den første utgaven av Svartelista (2007) ble avgrenset på grunn av begrenset kunnskap, tid og økonomiske ressurser, og kunne anses som en start på et mer omfattende arbeid (Gederaas et al. 2007). Norsk svarteliste 2007 var basert på kvalitative risikoanalyser av økologisk effekter av fremmede arter hvor sannsynligheten for introduksjon, spredning og effekt ble uttrykt i generelle kategorier som høy, medium og lav. Slike kriteriesett inneholder en høg grad av subjektivitet, og vurderingene er også til dels lite åpne og repeterbare (Sæther et al. 2010). Det er derfor ønskelig med metoder som gjør det mulig å framstille variasjonen i risiko bedre, samt å øke repetabiliteten. Kvantitative estimater av spredningspotensialet til arten kan kombineres med den vurderte økologiske effekten arten vil ha, slik at en får en mest mulig helhetlig vurdering. Generelt sett har en ofte liten kunnskap om de fremmede artene under norske forhold, dermed kan det være ekstra utfordrende å utføre risikovurderinger. Det er derfor viktig at et kriteriesett til denne bruken gjør det mulig å framstille variasjon i risiko og å legge fram antagelsene som ligger til grunn for vurderingene (Sæther et al. 2010). For økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge 2012 benyttes et nytt kriteriesett som er basert på kvantitative vurderingsmetoder (Sæther et al. 2010), og er således ikke egnet til direkte sammenligning med vurderingene fra 2007. Dermed er dette ingen revisjon av den eksisterende Svartelista fra 2007, men en ny generasjon økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge. Det endelige produktet vil bli en sammenstilling av risikovurderinger for hvordan fremmede enkeltarter i Norge (se definisjon på Fremmed art) kan utgjøre en negativ effekt på det stedegne naturmangfoldet i landet. Risikovurderingene omhandler den mulige effekten disse artene har. Fremmede arter for Norge som er vurdert til å kunne ingen eller liten økologisk risiko i landet vil dermed også bli inkludert som en del av helheten i dette produktet. Ekspertpanel Artsdatabanken har etablert 10 ekspertgrupper, der totalt 46 fagpersoner vil være involvert i arbeidet med økologisk risikovurdering av fremmede arter for Norge 2012. Ekspertgruppene (med grupperledere i parentes): 1. Alger (Kjersti Sjøtun, UiB) 2. Sopp (Tor Erik Brandrud, NINA) 3. Karplanter, moser (Reidar Elven, NHM UiO) 4. Marine invertebrater (Eivind Oug, NIVA) 5. Ikke marine invertebrater (Frode Ødegaard, NINA) Limnisk (Kjell Magne Olsen, BioFokus) 3
Terrestrisk (Frode Ødegaard, NINA) 6. Fisk (Trygve Hesthagen, NINA) Limnisk (Trygve Hesthagen, NINA) Marine (Kjell Nedreaas, HI) 7. Amfibier og reptiler (Dag Dolmen, VM NTNU) 8. Fugl (John Atle Kålås, NINA) 9. Pattedyr (Jon E. Swenson, UMB) 10. Flatormer/rundormer (Tor Atle Mo, Veterinærinstituttet) Grunnlaget for vurderingen skal fortrinnsvis dokumenteres med referanser, men ekspertene oppfordres også til å vise skjønn og å benytte sin egen fagekspertise. Informasjon som legges inn som bakgrunnsinformasjon i FremmedArtsBasen (FAB) kan være i form av egne observasjoner og egne betraktninger/analyser av den relevante situasjonen for arten. 2. Prinsipper, avgrensinger og definisjoner Hva regnes som en fremmed art Begrepet fremmed art brukes framfor det mye brukte introdusert art fordi ordet introdusert gir assosiasjoner til en aktiv handling, mens fremmed er mer nøytral i så henseende. I plantehelsemessig sammenheng defineres dessuten en introdusert art som innført og etablert. Definisjonen av en fremmed art for Norge har utgangspunkt i IUCN sin definisjon: Fremmede arter er arter, underarter eller lavere taksa som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde (tidligere eller nåværende) og spredningspotensiale (utenfor det området den kan spres til uten hjelp av mennesket, aktivt eller passivt) og inkluderer alle livsstadier eller deler av individer som har potensiale til å overleve og formere seg (inkluderer frø, egg, sporer eller annet biologisk materiale som kan muliggjøre at det vokser fram nye individer av arten). Organismer som skal vurderes 1. Bevisst utsatte arter 2. Arter rømt fra fangenskap, oppdrett eller som er forvillet fra dyrkning/avl eller fra annen næringsrettet virksomhet 3. Arter kommet som blindpassasjer under transport/forflytting av mennesker, dyr, planter og varer 4. Arter spredt ved egenspredning fra ville bestander i naboland der opprinnelse skyldes 1), 2) eller 3) (= sekundær spredning). 5. Arter med uspesifisert antropogen opprinnelse der kunnskapen av ulike årsaker er mangelfull 6. Enkelte såkalte dørstokkarter (se egen forklaring) 4
Inkluderer kun fremmede organismer på artsnivå, unntatt *) Enhver observasjon som er registrert innenfor landets grenser og i norsk natur **), introdusert ved menneskelig hjelp, er å regne som en fremmed art for Norge. Svalbard vurderes som egen enhet (jf. Norsk rødliste for arter 2010). Organismer innført fra Svalbard/Jan Mayen til fastlandet, og fra fastlandet til Svalbard/Jan Mayen, skal anses som fremmed for området. Dersom en er usikker på om en art har kommet til Norge ved egen hjelp eller ved menneskelig innvirkning (og dermed kan defineres som fremmed art for Norge), skal en følge føre var - prinsippet, angi arten som fremmed for Norge og gjennomføre risikovurdering. Usikkerheten beskrives i fritekstfelt. *) Enkelte underarter av karplanter kan tas med i vurderingene ettersom det finnes ulike botaniske tradisjoner når det gjelder hva som defineres som art og underart. Her inkluderes bare godt adskilte underarter av karplanter med ulik utviklingshistorie og utbredelsesmønster, og der adskillelse antas å ligge minst 8000 til 9000 år tilbake i tid (slutten av sist istid eller tidligere). Noen andre botaniske tradisjoner i Europa behandler nemlig dette som gode arter (jfr. Kålås et al. 2010). **)) Hva som regnes som norsk natur i denne sammenhengen bør ses på pragmatisk og i lys av hva som er hensiktsmessig i forhold til arten som vurderes. Den formålstjenlige definisjonen her vil variere fra art til art. Et utgangspunkt kan likevel være at norsk natur defineres som alle naturtyper som dekkes av NiN (Naturtyper i Norge), med unntak av noen kunstmarktyper og konstruerte naturtyper (se liste og forslag på avgrensinger i Appendiks nr. 4 ). Tolkingen av begrepet norsk natur må gjøres ut i fra et føre varprinsipp der artens mulighet for potensielle interaksjoner med stedegen flora og fauna 50 år fram i tid tas inn i betraktningen. Avgrensingene mellom definisjon av fremmed art og begrepet dørstokkart (se forklaring side 6) kan i noen sammenhenger komme til å være flytende. Det er imidlertid ikke selve definisjonen som er viktig, men at det gjennomføres økologiske risikovurderinger for et hensiktsmessig utvalg av ikke-stedegne arter for Norge. Tidsperspektiv for definering av arter som fremmede for Norge Fremmede arter for Norge i denne sammenhengen inkluderer i hovedsak arter som er kommet til landet etter år 1800. Dersom arter som er introdusert før 1800 inkluderes, skal dette begrunnes i kriteriedokumentasjonen. (For karplanter vil for eksempel tidsgrensen for å regnes som fremmed art nærme seg år 1750, da dette er en vel dokumentert grense for en sterk økning i menneskeintroduserte plantearter til Norge (såkalte neofytter)). Arter skal inkluderes som fremmede for Norge hvis de er registrert i landet før 1800, men med reproduserende bestander først etter år 1800. Dette er for å inkludere organismer som viser seg å kunne ha utpregete latensperioder i formering og spredning. Alle arter som har vært stedegne i Norge før 1800 og som har hatt etablerte bestander i landet etter år 1800 (eller som en antar at ville hatt etablerte bestander under fravær av menneskelig påvirkning) skal regnes som stedegne. Noen konkrete eksempler: Villsvin (Sus scrofa), som hadde stedegne bestander i Norge for noen tusen år siden, skal regnes som fremmed art for Norge. Dette også i egenskap av at villsvinet ikke kan defineres som stedegent for Sverige i følge vår definisjon (selv om Riksdagen har anerkjent villsvin som stedegent i Sverige), og har således kommet til Norge ved sekundær introduksjon. Moskusfe (Ovibos moschatus) vil også falle inn under definisjonen fremmed art for Norge ettersom det kan være 30 000 100 000 år siden moskusfe var en del av den norske faunaen før arten ble introdusert av mennesker på 1900-tallet. 5
Rapphøne (Perdix perdix) skal regnes som stedegen art for Norge, da den har vært utdødd kun siden 1980- tallet. Vepserovflue Asilus crabroniformis, som ikke er observert i Norge siden tidlig på 1800-tallet er et annet eksempel på utdødd art som skal regnes som stedegen art for Norge. En har dårlig oversikt over hvilke dyrearter som fantes i Norge før ca. år 1800, dette bidrar ytterligere til å gjøre det svært vanskelig og trekke klare tidsavgrensinger for hvilke arter som skal regnes som stedegne og fremmede i Norge, og selv om det er vanskelig å legge et spesifikt tidsskille for når arter regnes som stedegne og fremmede for Norge, er dette nødvendig for det forestående vurderingsarbeidet. Geografisk avgrensing Arealer som defineres som Norge : Risikovurderingene omfatter norske arealer på den nordlige halvkule. Fastlandsdelen av Norge (som omfatter fastlandet samt nærliggende øyer) (ca. 324 000 km 2 ). Svalbard (Spitsbergen og øyene omkring samt Bjørnøya og Hopen som definert i Svalbardtraktaten av 9. februar 1920) (ca. 61 000 km 2 ). Havområdene rundt Norges fastland, som i tillegg til Norges territorialfarvann (dvs. alt sjøområde innenfor territorialgrensen) omfatter norsk økonomisk sone (200 nautiske mil, opprettet ved lov av 17. desember 1976) (ca. 965 000 km 2 ). Fiskevernsonene inklusiv territorialfarvann rundt Svalbard (200 nautiske mil, opprettet ved lov av 15. juni 1977). (ca. 861 000 km 2 ). Fiskerisonen inklusiv territorialfarvann rundt Jan Mayen (200 nautiske mil, opprettet ved lov av 23. mai 1980) (ca. 293 000 km 2 ). Dørstokkarter En dørstokkart kan defineres som: Art som ikke tidligere er observert i Norge, men som antas å kunne etablere seg i Norge via sekundær introduksjon fra naboland, eller art som det anses sannsynlig at vil kunne spres ved menneskets hjelp (potensielle vektorer er tilstede) fra et område med tilsvarende bioklimatiske forhold som ankomststedet, og derfor kan etablere og formere seg i Norge. Det er opp til ekspertene å avgjøre hvilke arter som bør inkluderes som dørstokkart og tas med i vurderingene for denne omgangen av risikovurderinger. Omfanget av hvilke arter som inkluderes kan vurderes gjennom hele perioden risikovurderingsprosessen (se avsnitt under for prosedyre ang. innlegging av navn). Under begrepet dørstokkart kan en også vurdere arter som allerede befinner seg innen landets grenser, men (foreløpig) kun i menneskeskapte installasjoner og naturtyper som ikke defineres som norsk natur (-hvilket gjør at arten dermed ikke defineres som fremmed art for Norge). Dersom en anser det som sannsynlig at slike arter kan komme til å etableres i norsk natur i løpet av et 50-års perspektiv, kan disse vurderes som dørstokkarter. For eksempel kan dette gjelde enkelte akvariefisk, arter knyttet til organismer som fortrinnsvis lever i veksthus o.a. Ettersom definisjonen av norsk natur kan være ulik alt etter hvilken art en behandler, vil definisjonsgrensene for slike dørstokkarter og fremmede arter for Norge være glidende. Se **) over og Appendiks 4. Dørstokkarter skal vurderes etter norske forhold, med utgangspunkt i data fra utlandet. 6
Organismer som ikke omfattes i vurderingene Norske arter under spredning til nye områder i Norge pga. menneskelig aktivitet ***) Arter som innføres til Norge, men som også har stedegne bestander i landet fra før. Foredlete, stedegne arter spredt i Norge, herunder genmodifiserte organismer (GMO) og genetiske varianter. Underarter eller lavere taksa (men, se *)) Encellede organismer ***) Unntak er arter som introduseres mellom Svalbard/Jan Mayen og fastlandet (se avgrensning over). I denne omgangen av økologisk risikovurdering for fremmede arter for Norge fokuseres det kun på fremmede organismer på artsnivå (unntatt *)), og inkluderer ikke genetiske varianter av stedegne arter. Risikovurderingene for 2012 omfatter heller ikke stedegne arter spredt innad i Norge. Dette betyr imidlertid ikke at disse gruppene av fremmede organismer er mindre viktige å risikovurdere enn fremmede arter for Norge. Økologisk risikovurdering av slike grupper må behandles på en helhetlig måte i et eget produkt. I denne omgangen er det heller ikke tilstrekkelig med tid eller ressurser til å risikovurdere encellede organismer. Artsnavn tilgjengelig i FremmedArtsBasen (FAB) Utvalget av fremmede arter og dørstokkarter som allerede ligger tilgjengelig i FremmedArtsBasen er ment som et foreløpig utgangspunkt. Dette kan endres fortløpende av ekspertene ved å gi tilbakemelding til Artsdatabanken v/toril. L. Moen (toril.moen@artsdatabanken.no). Oppgi navn på fremmede arter som faller inn under definisjonene for risikovurdering. Navnene må være tilgjengelige i Artsnavnebasen for å hentes inn til FremmedArtsBasen. Navn som mangler i Artsnavnebasen må innhentes via de etablerte navnekomiteene. Hvilket grunnlag? En skadelig fremmed art defineres ofte som en fremmed art hvis introduksjon og/eller spredning kan true stedegent biologisk mangfold og/eller domestiserte dyrs og planters helse, eller ha negative effekter for helse og samfunn. De økologiske risikovurderingene av fremmede arter som skal utføres her, skal imidlertid baseres kun på økologiske kriterier og skal ikke inneholde økonomiske vurderinger av potensielle inntekter og utgifter fra etablering og spredning av fremmede arter i Norge. Videre omfattes heller ikke antroposentriske (estetiske eller helsemessige) hensyn. Alle effekter av rent antropogene interesser skal behandles av andre instanser. Ekspertene oppfordres likevel til å antyde eventuelle slike aspekter under kriteriedokumentasjonen. Kvantitative risikoanalyser graderer risiko etter sannsynligheten for at et bestemt utfall inntreffer og effekten det vil medføre. Klassifiseringssystemet kategoriserer risiko ved at potensialet for invasjon kombineres med en vurdering av den økologiske effekten arten vil utgjøre på norsk natur. 7
3. Innlegging av data FAB (FremmedArtsBasen) Det er opprettet en felles database for de praktiske vurderingene av økologisk risiko for fremmede arter i Norge. Alle vurderinger skal foregå via denne basen, og all dokumentasjon og relevante kilder skal registreres her. Det vil også bli lagd en innsynsløsning for publikum etter at vurderingene er ferdigstilt og publisert der bakgrunnen for vurderingen da er grundig dokumentert for hver art (se kriteriedokumentasjon). En slik base medfører lettere tilgang til kriteriesettet som skal benyttes og bedre muligheter for standardisering av arbeidet mellom ekspertgrupper. Dette vil igjen bidra til at vurderingene blir gjort på en enhetlig måte. I tillegg kan Artsdatabanken følge med i de forskjellige ekspertgruppenes framdrift i arbeidet og derved ha bedre muligheter for effektiv oppfølging. En oppnår også sikrere lagring av registrert informasjon, samt at gjeldende versjon av vurderingene alltid er tilgjengelig for de ekspertene som deltar i arbeidet. Hvordan logge inn i basen: Klikk på logg inn på nettsiden til FremmedArtsBasen. Deretter klikker du på Registrer deg her nederst på siden. Bruk så lenken Lag brukerkonto og søk om tilgang til applikasjoner. Her må du angi at du ønsker tilgang til fremmedartsbasen. Dersom passordet er glemt, klikk glemt passord, og passordet vil bli tilsendt per e-post. FremmedArtsBasen (FAB) inkluderer også lenker til verktøy som f.eks. forenkler estimeringen av utbredelsesområder og forekomstareal (Artskart og Naturtypebasen (www.artsdatabanken.no)). For hver side i FAB finnes hjelpetekst ved å klikke Hjelp øverst til høgre i nettvinduet. OBS! Det er viktig ikke å benytte fram- og tilbake-knappene (pilene) i nettleservinduet under arbeid i FAB. Dette kan føre til krøll i lagringen. Bakgrunnsinformasjon som skal oppgis Grunnlaget for vurderingen skal dokumenteres så langt som mulig (dvs. via vitenskapelige artikler, rapporter, personlige meddelelser etc.). Det skal komme tydelig fram om eksperten har brukt kvantitative eller kvalitative vurderingsmetoder (samt antagelsene disse baserer seg på). Upubliserte data skal legges ved eller henvises til (for eksempel ved hjelp av datert internettadresse) der dette er den eneste form for dokumentasjon som ligger til grunn for vurderingen (eller hvor disse inneholder relevante data for vurderingen). Dersom informasjon er innhentet fra andre eksperter i form av personlige meddelelser, må dette også dokumenteres i form av navn, dato og organisasjon. Alle slike opplysninger legges inn fortløpende i relevante fritekstfelt i basen, og/eller i kriteriedokumentasjonsfeltet under fanen Kriteriedokumentasjon i FremmedArtsBasen (FAB). Generell artsinformasjon (Artsegenskaper) For alle arter skal det angis: Tidspunkt og sted for observasjon og etablering Artens naturlige opprinnelse 8
Hvor arten kom fra (spesifiser gjerne i tilegnet fritekstfelt) Årsak til tilstedeværelse Eventuelle tidligere økologiske risikovurderinger av arten skal refereres. Artens demografiske egenskaper (reproduksjonsstrategi- og kapasitet, samt generasjonstid). Følgende utfall innledende for vurderingsprosessen vil være aktuelle: 1. Arten er identifisert som en fremmed art som potensielt er reproduseringsdyktig i norsk natur arten skal risikovurderes. 2. Arten er identifisert som en dørstokkart (se definisjon) arten skal risikovurderes. 3. Det kan sannsynliggjøres utifra eksisterende data at arten ikke kan reprodusere i Norge arten skal ikke risikovurderes videre. (Bakgrunnen for dette skal dokumenteres og referansebelegges, samt at eksisterende kunnskap om arten i Norge skal beskrives i egne fritekstfelt i FAB) 4. Art oppfattet som fremmed i Norge, men som faller utenfor prosjektets definisjon (se avgrensingene under Hva regnes som fremmed art s. 4-6) arten skal ikke risikovurderes videre. (Dette gjelder for eksempel arter som er fremmede for Norge som er observert og/eller er reproduserende, men som kun kan leve innomhus) I utgangspunktet er enhver observasjon av en fremmed art (se definisjon) innenfor landets grenser å regne som fremmed for Norge, og skal dermed gjennomgå en risikovurdering. Ekspertene kan imidlertid benytte skjønn i enkelte tilfeller. Dersom organismene for eksempel kun har tilhold innendørs/ i veksthus/eller utelukkende i forbindelse med andre antropogene installasjoner kan det vurderes ut fra hvert enkelt tilfelle som aktuell for risikovurdering. Det er viktig å huske på at den følger et føre-var - prinsipp og har i mente at risikovurderingen dreier seg om potensiell risiko 50 år fram i tid. Dersom det kan sannsynliggjøres og så langt det er mulig, dokumenteres at en art ikke vil være i stand til å reprodusere i Norge, skal det gis en beskrivelse av bakgrunnen for dette og arten kan unnlates videre risikovurdering. Dersom arten kun er observert og/eller det eksisterer lite data om arten i Norge, kan den vurderes ut fra data fra utlandet (som en dørstokkart, se nærmere forklaring). Egnete habitater i Norge (Naturtyper) Det skal angis hvilke naturtype(-r) arten er observert i Norge og hvilke naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Klassifiseringssystemet som benyttes i FremmedArtsBasen (FAB) er basert på Naturtyper i Norge (NiN). Det benyttes 5 naturtypenivåer; 1 Regionalt nivå (regionale økokliner); 2 Landskap; 3 Landskapsdel; 4 Natursystem; 5 Livsmedium. Naturtypene og økoklinene (se Bokstekst 1) er utførlig beskrevet i naturtypebasen www.naturtyper.artsdatabanken.no, se også Vedlegg om Naturtyper i Appendiks. Det er ikke et krav at alle naturtypenivå skal angis, det er nok å angi naturtypenivåene så spesifikt som det antas som relevant for artens utbredelse. Dette kan ha sammenheng med hvor spesifikke krav arten har til livsmiljø og med hvilken kunnskap en har om artens habitatkrav. For større pattedyr, for eksempel, kan en angi kun regionalt nivå, mens det for en sopp vil være hensiktsmessig å angi naturtypenivåer mer spesifikt 9
(regionalt, natursystem, livsmedium). Oppgi variasjon i miljøfaktorer ved å angi kilder til variasjon så langt det er mulig og hensiktsmessig. Alle naturtyper med habitater som har betydning for artens overlevelse skal angis, f.eks. hvis arten benytter ulike habitater i ulike livsfaser. Angi kilder for variasjon for naturtypen der det er relevant. Valg knyttet til dette vil komme automatisk opp til høgre ved angivelse av naturtype i basen. I noen tilfeller kan det være svært relevant å spesifisere habitatkravene til fremmede arter med kilder til variasjon i naturtypene som ikke er implementert i FAB. Dette skal føres opp i kommentarfeltet. Vektorer Beskriv tidspunkt (periode) for introduksjonshendelse(-r), hyppighet og antall individer pr. hendelse (abundans). Vektorer en vet/antar arten har blitt innført med skal føres opp under de tre hovedtypene: Tilsiktet introduksjon, utilsiktet introduksjon, utilsiktet spredning. Vektorer skal angis etter den oppgitte oversikten i FremmedArtsBasen, men dersom aktuelle vektorer mangler i oversikten, skal det meldes fra til fremmedearter@artsdatabanken.no, så legges disse spesifikt inn i basen. Oppgi antagelser som ligger til grunn for introduksjonspresset og eventuelle forventede endringer av dette i kriteriedokumentasjonen. Dette kan være for eksempel endringer i reiseliv, transportmetoder, handel etc. Spredningshistorikk Artens tidligere utbredelse og spredning oppgis ved å angi verdier for parametrene som vises i vinduet som kommer tilsyne ved å klikke Legg til. Her kan data angis for ulike perioder og områder separat. Bestandsstørrelse kan angis enten som antall individer eller som antall forekomster. En kan også velge om en vil oppgi dataene for en periode eller et spesifikt tidspunkt. Relevante slike data kan være: spredning fra første observasjon til siste observasjon data som dokumenterer endringer i utbredelse over tid data som dokumenterer dynamikken hos arten i området over tid Spredningshistorikk i Norge dokumenteres i form av referanser eller i form av upubliserte data dersom disse også dokumenterer spredningshistorikken (stedfestede lokaliteter, dato og årstall, antall individer observert) i Kommentarfelt. En kan hente inn stedfestet artsinformasjon direkte fra tjenesten Artskart (klikk Fyll ut skjema basert på Artskart ). Dataene og type registreringer som lastes inn fra Artskart kan redigeres manuelt ved å klikke Vis utvalgsparametre for Artskart. Dersom det er behov for å endre på andre funksjoner i Artskarttjenesten (for eksempel geografisk utvalg), kan dette gjøres ved å klikke direkte i kartet som da vil lede til den spesifikke siden i Artskart-applikasjonen (les mer om tjenesten Artkart her: http://artskart.artsdatabanken.no). For alle opplysninger vedrørende spredning skal antall individer (eller antall forekomster), utbredelsesområde (km 2 ) og forekomstareal (km 2 ) med tilhørende mørketall angis. Mørketall er den faktoren som brukes for å justere kjent forekomst opp til antatt og bør oppgis som intervall (prosent). For å gjøre dette må kunnskap om en arts kjente forekomst i Norge og dens habitatkrav kombineres med kunnskap om forekomster (arealer) av relevante habitat (i.e. naturtyper). Mørketallet er da en antagelse 10
Vedrørende artens invasjonspotensiale skal følgende parametre beskrives og dokumenteres: Oppgi om det finnes kvantitative data for arter fra Norge og/eller for utlandet Oppgi den estimerte nåværende bestandsstørrelsen (og/eller antall forekomster/lokaliteter for arten i Norge). Kryss av for måten denne størrelsen er estimert. Beskriv grunnlaget for estimert nåværende bestand. For eksempel hvordan og hvilken tidshorisont som er brukt ved estimering av disse parametrene, hvilken type eller tidspunkt for estimat (ifm. føre var- prinsipp i denne sammenhengen er det er ønskelig å oppgi "største" mulige bestandsstørrelse i dette feltet- dvs. høstbestand hos fugl). Forventet levetid: Det er lagt opp til 3 muligheter for å estimere artens forventede levetid (1-3. se under). Dersom punkt 1 og 2 ikke benyttes skal årsaken til dette dokumenteres og beskrives. (Se s. 15-21) i) Numerisk estimering av forventet levetid basert på eget R-script (se beskrivelse under kapittel 4. ) ii) PVA (Population Viability Analysis) (se beskrivelse under kapittel 4. ) Oppgi de relevante parametrene for beregningen av bestandens forventede levetid i Norge. Gi også en beskrivelse av hvordan analysene er utført og hvordan de relevante parametrene er estimert. iii) Kvalifisert anslag For en del arter kan det vise seg umulig å gjennomføre kvantitative, etterprøvbare analyser av forventet levetid pga. mangel på tilstrekkelige data både fra utlandet og fra nærstående organismer. I slike tilfeller kan en foreta et kvalifisert anslag av den forventede levetida. Årsaken for valget av denne muligheten, og bakgrunnen for vurderingsresultatet skal gjøres grundig rede for (se s. 16) Spredningshastighet: Oppgi den estimerte spredningshastigheten (km/år) for arten i Norge, og gi en beskrivelse av metoden bak estimatet. Oppgi om dette er basert på: 1) Norske data, 2) data fra utlandet (med tilsvarende økoklima som i Norge), 3) data fra utlandet (med forskjellig økoklima) eller 4) art med tilsvarende demografiske egenskaper. Spredningshastigheten som benyttes for å definere de ulike kategoriene er basert på at Norge representerer den romlige enheten som skal danne utgangspunktet for risikoklassifiseringen. Se Sæther et al. (2010) og for beskrivelse og forslag til metoder for estimering av spredningshastigheter med eksempler på praktisk anvendelse på s. 59. 12
Se beskrivelse under kap. 4. for estimering av spredningshastigheten. Estimat kan beregnes vha: i) Tilrettelagt R-script Se beskrivelse under kapittel 4 ii) Ekspertenes foretrukne metoder, med grunnlag i egen kunnskap og data tilgjengelig. Naturtype forventet kolonisert Basert på tilgjengelig dokumentasjon om arten (der levetidsestimat og spredningshastighetsestimater bør inngå) og det potensielle habitatet for arten i Norge, skal en anslå andelen av en bestemt naturtype som arten vil opptre i. Se beskrivelse under kapittel 4. Vedrørende artens potensielle økologiske effekt skal følgende parametre beskrives og dokumenteres: Vurdering av økologisk effekt av den fremmede arten er basert på mer subjektive kriterier enn de kriteriene som benyttes i vurderingen av invasjonspotensial. Her skal ekspertene utføre en vurdering av den potensielle økologiske effekten som arten kan ha i løpet av de kommende 50 årene. Dokumenter alle kjente negative økologiske effekter den fremmede arten har i forhold til disse kriteriene både i Norge og fra utlandet (beskriv hvilke arter, land og evt. region, og om undersøkelsesområdet tilhører den originale utbredelsen eller ikke). Beskriv også hvilke type data som danner grunnlaget for den dokumenterte effekten (f.eks. prosentvis nedgang i bestandsindeks, redusert forekomstareal). På grunnlag av de dokumenterte opplysningene skal den antatte effekten arten vil ha i Norge beskrives. Det oppfordres til at ekspertene også benytter sin egen ekspertise med egne observasjoner og analyser under vurderingen av artens potensielle økologiske effekt, selv om så mye som mulig av oppgitt informasjon skal dokumenteres. Følgende potensielle økologiske effekter skal dokumenteres og vurderes: Artens potensiale for interaksjoner med stedegne arter i Norge. Artens potensiale til å medføre noen form for påvirkning eller tilstandsendring i noen naturtyper i Norge. Om arten har potensiale til å tjene som vektor for bakterier, virus eller parasitter. Om arten har potensiale for å overføre genetisk materiale til stedegne arter (introgresjon). 13
4. Klassifiseringsprosessen Klassifiser økologisk effekt etter kriteriene i Kriteriesett for økologisk risikovurdering av fremmede arter (se Appendiks nr. 1) basert på tidligere angitt informasjon. Klassifiseringssystemet kategoriserer den økologiske risikoen ved å kombinere gradering langs to akser i en matrise: I) Invasjonspotensiale II) Økologisk effekt I) Invasjonspotensiale: Invasjonspotensialet som den høgeste gjeldende delkategorien under følgende kriteriegrupper: a) Bestanders forventede levetid b) Spredningshastighet c) Kolonisering av naturtyper a) Forventet levetid for arten i Norge Sannsynligheten for at en bestand kan opprettholde levedyktige bestander over tid (anses som etablert i landet) er avhengig av vekstraten til populasjonen. Vekstraten for populasjonen (r) er den gjennomsnittlige populasjonsøkningen pr. individ pr. tidsenhet (dn/dt * 1/N). Hvis vekstraten er større enn 0 (r 0), vil en bestand overleve i uendelig lang tid. I en modell uten hensyn til tilfeldige hendelser vil bestanden vokse til bæreevnen (K) er nådd (der tetthetsreguleringen balanserer vekstraten), og vil deretter holde seg rundt denne bestandsstørrelsen. Sannsynligheten for etablering av en bestand er dermed sterkt avhengig av bærekapasiteten K. Forløpet av sammenhengen mellom sjansen for utdøing og bestandsstørrelsen vil variere fra art til art. Ved små bestandsstørrelser (som ofte er tilfellet når en art introduseres inn i et nytt miljø) er betydningen av tilfeldigheter mye større enn ved store bestandsstørrelser. Slike stokastiske (tilfeldige) variabler kan være demografisk stokastisitet (forskjeller i individers overlevelse og reproduksjonsevne (eks. variasjon i dødelighet, kullstørrelse, kjønnsratio) eller miljøstokastisitet (svingninger i miljøet som påvirker overlevelse og reproduksjonen til alle individene i populasjonen samtidig). Effekter av demografiske tilfeldigheter er størst ved små populasjonsstørrelser, fordi den relative effekten for hvert tilfelle uttynnes. Miljøstokastisiteten påvirker oftest populasjonen ulikt mellom år, og effekten av denne rammer alle medlemmer i populasjonen likt. I enkelte tilfeller kan en miljøendring ha et svært stort omfang, der dødeligheten er ekstremt stor og rammer alle individer med lik sannsynlighet. Dette modelleres som katastrofer og kan forekomme ved f.eks skogbrann, lynnedslag, ekstrem kulde eller fjerning av komposthaugen som utgjør hele populasjonens leveområde. 14
Ved svært små populasjonstettheter, som ofte er tilfellet i etableringsfasen for en bestand, kan det forekomme negativ tetthetsavhengighet pga. for eksempel vanskeligheter med å finne maker eller større predasjonstrykk (såkalte Allee-effekter). Ved svært lave populasjonsstørrelser, vil genetisk stokastisitet ha stor innvirkning på bestanders levedyktighet (genetisk drift, innavl). Den genetiske stokastisiteten er ikke tatt hensyn til ved demografiske levedyktightesanalyser, og levetiden til bestanden blir dermed underestimert. I sammenhengen med å utføre risikoanalyser for fremmede arter, betyr dette at en kommer ut med et konservativt estimat i tråd med føre var-prinsippet. Figur 1. Figuren viser eksempler på bestandsutviklingskurver som hver illustrerer intervallene for forventet levetid for bestanden i Norge og de respektive delkategoriene disse gir. I følge IUCN (1994) er en bestand definert som levedyktig dersom sannsynligheten for at bestanden vil dø ut i løpet av 100 år er mindre enn 10 %. Tabell 1 viser terskelverdiene for forventet levetid med omregningen fra kriteriene som er brukt i Rødlista for arter (Kålas et al. 2010). Spredningsaksens terskelverdier ligger innenfor verdiene som brukes i Rødlista. Terskelverdiene oppgis i år eller antall generasjoner. Antall generasjoner benyttes for arter med lange generasjonstider. Generasjonstid overstyrer således alltid antall år, slik at den høgest mulige delkategorien gjelder. 15
Tabell 1: Omregning av populasjonens levetid til utdøingssannsynlighet. Terskelverdiene for spredningsaksens a-kriterium er uttrykt i forventa levetid (aritmetisk gjennomsnitt over levetidenes sannsynlighetsfordeling). Median levetid er tiden der det er 50 % sannsynlig at populasjonen har dødd ut (levetidens 50 %-kvantil). Sannsynlighet for utdøing innen et gitt tidsrom er målene som rødlista opererer med (50 % innen 10 år for CR; 20 % innen 20 år for EN; 10% innen 100 år for VU). Verdiene kan enkelt regnes om til hverandre ved hjelp av denne tabellen. Terskel Forventa levetid Median levetid Sannsynlighet for utdøing innen 10 år 20 år 100 år 1a/2a 10,0 år 6,9 år 63,2 % 86,5 % 100,0 % 2a/3a 50,0 år 34,7 år 18,1 % 33,0 % 86,5 % 3a/4a 1000,0 år 692,9 år 1,0 % 2,0 % 9,5 % Estimering av forventet levetid for arten i Norge kan utføres ved hjelp av følgende tre måter: i. Numerisk estimering av forventet levetid basert på R -script. En utbredt måte å estimere levetidssannsynlighet for bestander er ved såkalte PVA (Population Viability Analysis). I mange tilfeller vil imidlertid tilgjengelige data for arten være utilstrekkelige til at en kan utføre en fullstendig PVA for arten i Norge. Det er likevel mulig å gjennomføre et tilstrekkelig levedyktighetsestimat uten å utføre en fullstendig PVA, ettersom a-kriteriet baseres på gjennomsnitt, og siden usikkerhet rundt parameterne påvirker konfidensintervallene, men ikke gjennomsnittet. Basert på likning 2.6.b i Lande et al. (2003) har CCB utviklet en modell som estimerer forventet levetid til bestander. For å gjøre analyse av levetiden til populasjonen i Norge trengs følgende parameterverdier: Nåværende bestandsstørrelse Vekstrate Demografisk varians Miljøvarians Bæreevne (K) Terskel for kvasiutdøing Se Appendiks nr. 3 for nærmere forklaring for hva disse parametrene innebærer, og hvordan de kan påvirke resultatet av analysen. Litteraturen omhandlende PVA-analyser som er foreslått i avsnittet under kan gi nyttige tips i forbindelse med angivelse av parameterverdier for denne modellen. I mange tilfeller kan det likevel være vanskelig å framskaffe verdier for de nødvendige parametrene for den aktuelle artens bestand. Å beregne disse verdiene for hver art spesifikt krever i utgangspunktet lengre tidsserier med individbaserte data. Og ofte eksisterer det lite data og kunnskap for arter som er fremmede for Norge. I de fleste tilfeller er det dermed tilstrekkelig å benytte parameterestimater som er beregnet fra andre bestander (fra utland) eller arter med tilsvarende demografi, økologi og livshistorie. 16
Det er eksperter på artsgruppene som kjenner de demografiske dataene. Hvis en ikke føler seg komfortabel med å framskaffe slike data selv, oppfordres ekspertene til å kontakte kollegaer med spesifikk fagkompetanse i populasjonsøkologi. Disse vil kanskje kunne kommet opp med for eksempel totre-fire demografiske- og miljø-varianser som er representative for livshistoriene til flere av artene som skal vurderes. Verdiene fra den modellarten som ligger nærmest i økologi den arten som skal vurderes, kan dermed benyttes i modellen. R-scriptet krever ingen forkunnskaper om R, men forutsetter at R er installert på maskinen. R er et gratis og åpent programmeringsspråk. Det kan lastes ned på http://www.r-project.org. Følg installasjonsveiledningen på nettsiden for å installere pakken. Se Appendiks nr. 3 for en fullstendig beskrivelse av bakgrunn og bruk av R-scriptet for levetidestimat. ii. Levedyktighetsanalyser (PVA- Population Viability Analysis). Levedyktighetsanalyser (PVA) estimerer sannsynligheten for at en populasjon dør ut. Slike analyser baseres på simuleringer for å forutsi fordelingen av bestandsstørrelser innen et gitt tidsrom. PVA er en samlebetegnelse på metoder som benyttes i sannsynlighetsestimering av populasjoners levetider. Det er åpent hvilke modeller en benytter her, men det er et krav at det er beregninger som er etterprøvbare. Beskrivelse av den anvendte metoden legges inn i basen. Eksempler på litteratur omhandlende levedyktighetsanalyser (PVA-analyser): Boyce (1992), Annual Review of Ecology and Systematics. Brook et al. (2000), Nature. Brunbjørn: Sæther et al. (1997), NINA-rapport. Karplanter: Menges (2000), Trends in Ecology and Evolution. Karplanter: Skarpaas og Stabbetorp 2011, Conservation Biology Insekter: Schultz og Hammond (2003), Conservation Biology. iii. Kvalifisert anslag Dersom det kan sannsynliggjøres at data for å utføre analyser under punktene over (i. og ii.) ikke finnes (ei heller fra utlandet eller fra relevant nærstående arter), kan en foreta et estimat med en mer kvalitativ tilnærming. Den forventede levetida for arten i Norge kan da vurderes med grunnlag i egen kunnskap og den dokumentasjonen det er mulig å oppdrive. Uansett valgt måte må antakelsene og/eller parameteriseringen dokumenteres. 17
b) Spredningshastighet Både sjansen for etablering og hastigheten av spredningsbølgen til en ny-introdusert art er avhengig av populasjonsstørrelsen. Bestandstettheten påvirker hastigheten på spredningen fordi lave bestandstettheter medfører få individer i nærheten av bølgefronten og gjør at stokastiske effekter gjør spredningshastigheten mer uforutsigbar (Figur 2.6, 2.7 i Sæther et al. 2010). Spesielt for lave spredningsrater (se Figur 2.3 i rapporten fra CCB (Sæther et al. 2010)) og for mindre reproduksjonsrater vil det være stor variasjon i hvor fort en art vil spre seg selv når samme parameterverdi brukes i de ulike simuleringene (se Sæther et al. 2010). Simuleringer viser at spredning vil være bestemt av spredningsevnen til arten (Figur 2.3 i Sæther et al. 2010), den spesifikke vekstraten (Figur 2.4 i Sæther et al. 2010) og som nevnt over: den tetthetsavhengige prosessen i rommet (Figur 2.6, 2.7 i Sæther et al. 2010). Disse teoretiske analysene viser derfor at spredningshastigheten av en art inn i nye områder med et passende miljø ikke bare vil være bestemt av artens demografiske egenskaper, men vil også være sterkt påvirket av antallet individer og hvordan disse individene påvirker hverandre i rommet. Figur 2. Figuren illustrerer intervallene av spredningshastighet for de ulike delkategoriene langs akse I) i risikovurderingen. I sin enkleste form kan spredingshastigheten anses som en bølgefront som beveger seg med konstant hastighet. Slik vil den forventede distansen til nye observasjoner med den største avstand fra utgangspunktet øke lineært med tiden. Stigningstallet i en slik regresjon kan dermed brukes som et estimat på spredningshastigheten tabell 5.1 i Sæther et al. 2010. Data om artens spredningshistorikk- og spredningspotensiale skal ligge til grunn for estimatet av spredningshastighet. Spredningshastigheten modelleres som en bølgefront med konstant hastighet (angitt i km 2 /år). Den anbefalte modellen (se Sæther et al. 2010) følger den enkleste definisjonen for spredningsdistanse, nemlig lengste avstand mellom et individ og stedet for første observasjon i landet. Hastigheten på spredningsfronten estimeres ut fra data over avstand fra en lokalitet for kolonisering eller fordeling av nye avstander fra ett år til et annet. Denne metoden kan derfor benyttes til å estimere spredningshastigheten i ulike retninger (Figur 5.1, 5.4 i Sæther et al. 2010), noe som er svært viktig spesielt i et land hvor topografiske forhold ofte setter begrensninger på retningen for spredning. I 18
homogene områder kan en lett beregne disse hastighetene om til endringer i arealstørrelser, noe som gjør estimatene sammenlignbare med resultatene ved bruk av andre estimeringsmetoder. Når en estimerer spredningshastighet, kan det være et problem å håndtere forskjellen mellom artens egen spredning og spredning ved hjelp av en vektor. Artens spredningspotensiale skal estimeres på grunnlag av begge typer forekomster, men synliggjøre tydelig hva slags antagelser som ligger til grunn for estimatene. Ved flere, uavhengige introduksjonspunkter foreslås det at spredningen modelleres fra hvert av introduksjonsstedene- for så å benytte summen av de enkelte estimatene. Dersom en mangler tilstrekkelige data for å foreta fornuftige estimater for spredningsraten for arten under vurdering, kan en benytte data fra arter med tilsvarende demografi/spredningsbiologi. En kan også benytte relevante data fra utlandet og tilrettelegge disse for estimering av spredningshastighet under norske forhold. Type data som benyttes prioriteres i denne rekkefølgen: 1. data for arten fra utlandet med samme økoklima som Norge 2. data for arten fra utlandet med forskjellig økoklima, 3. data fra en annen art med tilsvarende demografi. Status og spredning i relevant område/region skal dokumenteres i form av referanser eller i form av upubliserte data dersom disse også dokumenterer spredningshistorikken (stedfestede lokaliteter, årstall, antall individer observert). Spredningshastigheten til arten kan estimeres på én av følgende måter: i. Eget R-script utarbeidet av CCB Med utgangspunkt i modellene beskrevet i rapporten (Sæther et al. 2010) har CCB tilrettelagt et R-script som kan benyttes til å estimere spredningshastighet direkte. Dette analyseverktøyet forutsetter at en datafil med informasjon om artens spredning i tid og rom er tilgjengelig. Det må foreligge minst 4 år med sammenhengende data. Dataene må være organisert i kolonner, og disse må inneholde årstall og koordinater for stedsangivelse. En kan også oppgi kommune som stedsangivelse, eller en kombinasjon av kommune og koordinater. Formen på disse dataene er nærmere spesifisert i dokumentet: http://www.bio.ntnu.no/users/hannos/spredng.htm. Dette dokumentet er også vedlagt denne veilederen i Appendiks som vedlegg 3. Utfallet fra R-scriptet vil komme på en form som tilsvarer tabell 5.1 og figur 5.2 i rapporten (Sæther et al. 2010). Spredningsraten er her definert som hastigheten til den gjennomsnittlige estimerte spredningsfronten. Dette gjelder uavhengig av eventuell hjelp fra vektorer. Versjonen av spredningsscriptet anno 08. nov. tar med første-års-observasjonen i alle tilfeller, gir 95 %- konfidensintervaller istedenfor standardfeil, avdekker flere feil ved innlesing av data og sjekker kommunenummer før kommunenavn. 19
ii. Egne metoder. Alternativt kan spredningshastigheten estimeres ved hjelp av ekspertenes foretrukne metoder, med grunnlag i egen kunnskap og de dataene som er mulig å framskaffe. Det er viktig at metodikken som benyttes er etterprøvbar. Estimatene for spredningsrate kan ofte være svært usikre (Se for eksempel tabell 5.1 i Sæther et al. 2010), slik at konfidensintervallene dekker flere av delkategoriene langs spredningsaksen i klassifiseringssystemet (se Kriteriesett vers. 9 i Appendiks). I slike tilfeller skal en i henhold til Føre var - prinsippet benytte den kategorien innenfor det gitte konfidensintervallet som angir den høyeste raten for spredning. Dersom det ikke er mulig å framskaffe data som gir mulighet til å gjøre en estimering av spredningshastigheten til arten, kan angivelse av dette kriteriet utelates. Dette er kun mulig hvis en har robuste nok estimat under kriterium a, slik at en realistisk vurdering av delkategorien for invasjonspotensialet kan bestemmes på grunnlag av denne. Hak av for dette i databasen ( Spredningshastighet kan ikke statistisk beregnes ), og gi en begrunnelse for dette utfallet. Oppgi et manuelt anslag på potensiell spredningshastigheten hvis det er mulig og beskriv bakgrunnen for dette. c) Naturtype kolonisert Under dette kriteriet kategoriseres artene etter andel av forekomstarealet til én eller flere naturtyper i Norge som arten kan kolonisere i løpet av 50 år (terskelverdiene for de ulike delkategoriene er illustrert i Figur 3). Forekomstareal er et estimat for det spesifikke arealet av naturtypen (-e) som arten kan finnes på. Det finnes ingen eksisterende beregningsmetoder for dette. Basert på tilgjengelig dokumentasjon om arten (der levetidsestimat og spredningshastighetsestimater bør inngå) og det potensielle habitatet for arten i Norge, skal en anslå andelen av en bestemt naturtype som arten vil opptre i. Figur 3. Figuren illustrerer nivåene for andelen av en naturtype som den fremmede arten har kolonisert og hvilke delkategorier langs akse I) i risikovurderingen dette gir. Naturtyper defineres her som hovedtyper eller grunntyper innenfor landskapsdel- eller natursystemnivået i NiN. Det åpnes for å benytte kilder til variasjon, slik som dominans eller tilstand, for å definere naturtypen. En ekspertvurdering kan derfor legges til grunn for å definere naturtypen, men den 20