Møteinnkalling Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 03.10.2016 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 58 80 15, eller til postmottak@nordreisa.kommune.no ved forfallsmelding på e-post vil dere motta en bekreftelse på at den er registrert, dersom dere ikke mottar en slik bekreftelse MÅ dere ta kontakt pr. telefon. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. MØTET STARTER KL. 09.00 MED BEFARING TIL SONJATUN BARNEHAGE -1-
Saksliste Kl. 09.00 - Befaring til Sonjatun barnehage Kl. 10.00 Orientering om barnevernet Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 33/16 Referatsaker RS 101/16 Ønske om vannsklie 2016/1074 RS 102/16 Ekstra lærlingtilskudd 2015/90 PS 34/16 Økonomirapport august 2016 2016/2 PS 35/16 Budsjett 2017 for oppvekst og kultur 2016/968 PS 36/16 Bygningsmessige endringer i barnehage/skole/kultur i forhold til å forebygge overgrep mot barn 2016/1118-2-
PS33/16Referatsaker -3-
TIL Ko 11 IJGr\1 0 rel-kerer _ FPT201E, oppv.elaf k".11-ur " () 1 VAl'('J " -, "I>s, f GG -4-
-5- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte_p_nordreisa/34367.htm Side 1 av 1 26.09.2016 Fra: May-Tove Grytnes (may-tove@komopp.no) Sendt: 14.09.2016 11:27:36 Til: Post Nordreisa Kopi: Øyvind Evanger Emne: Ekstra tilskudd Vedlegg: 6E627675-66B8-4726-B59A-B924F7BB5E37.png;Nordreisa - ekstra tilskudd.doc Vedlagt brev til Ordfører, Rådmann og ansvarlig for lærlinger. Med vennlig hilsen Adobe May-Tove Grytnes daglig leder mobil: 95 06 46 37 e-post: may-tove@komopp.no www.komopp.no
-6-
Nordreisa kommune Ordfører Rådmann Ansvarlig for lærlinger Vår ref.: MTG Dato: 14.09.16 Ekstra stimuleringstilskudd Styret i KomOpp vedtok i styremøte 22.08.16 at de vil stimulere til ekstra formidling av lærlinger og lærekandidater som IKKE har fått læreplass per 1.9.16. Vi håper at tilskuddet kan gi ungdom som søker læreplass i offentlig sektor, og som ikke hadde fått tilbud om læreplass en ny mulighet til å bli lærling eller lærekandidat. Dette er vedtaket fra styremøte 22.08.16 KomOpp gir 25 000,- for lærekontrakter og opplæringskontrakter som blir tegnet med ungdom som per 1.9.16 ikke hadde fått tilbud om læreplass. Tilskuddet gis for kontrakter som blir skrevet i perioden 1.9-1.11.2016 til bedrifter som var medlem i KomOpp i 2015. Ta kontakt med KomOpp om dere ønsker se om det finnes lokal ungdom som har behov for læreplass. Spørsmål knyttet til vedtaket, kontakt daglig leder May-Tove Grytnes 95 06 46 37 eller styreleder John Karlsen 95 20 55 42. Med vennlig hilsen, May-Tove Grytnes (sign.) daglig leder KomOpp KomOpp Opplæringskontoret for offentlig sektor i Troms Org.nr.: 975 683 788 Bankkontonr: 8245 04 22092 Pb 6604,Langnes, Fylkeshuset 9296 Tromsø Telefon: 77 78 83 50 E-post: post@komopp.no www.komopp.no -7-
Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2016/2-4 Arkiv: A00 Saksbehandler: Gørill Gulbrandsen Dato: 20.09.2016 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 34/16 Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg 03.10.2016 Økonomirapport august 2016 Vedlegg 1 Økonomirapport sektor 2, august 2016 Rådmannens innstilling Økonomirapport august 2016 tas til orientering. Saksopplysninger Økonomirapporteringa gjøres av alle virksomheter etter utgangen av hver måned. Administrasjonen for oppvekst og kultur lager en totalrapport for sektoren. I oppvekst- og kulturutvalgsmøtet den 29.08.16 kom det fram at utvalget ønsker økonomirapportene som sak i kommende møter. Følgende tabell viser tallene for hele sektor 2 for august 2016: Sektor Konto Regnskap Budsjett Forbruk i % Avvik 2 Lønn inkl. sos. utgifter 55 946 643,96 88 507 720 63,21 (63,6) -345 180 (-0,39 %) 2 Øvrige utgifter 22 665 591,45 37 769 439 60,01 (66,7) -2 526 775 (-6,69 %) 2 Inntekter -13 901 155,47-18 366 486 75,69 (66,7) -1 651 147 (-8,99 %) Tallene i parentes i kolonne 5 viser måltallene for august. I kolonne 6 viser tallene i parentes hvor mye mindreeller merforbruk sektoren har i forhold til måltallene i kolonne 5. Sektoren har et mindreforbruk på lønn på kroner 345 180,- som følge av at sektoren fikk overført en lønnsbuffer etter sentrale forhandlinger. Dette vil jevne seg ut til årsslutt. Rapporteringene fra virksomhetene viser at barnehagene har et merforbruk på lønn ferievikar. De vil ved årsslutt ha et merforbruk til tross for at de søker å avvikle feriedager på tidspunkt der det er færre barn i barnehagene fordi avvikling av 5. og 6. ferieuke ikke er budsjettert i henhold til kostnader. Barnevern har et overforbruk på lønn som i all hovedsak gjelder godtgjøring fosterhjem og overtid ansatte. Overtid skal budsjettreguleres med midler fra fylkesmannen. Videre er det ikke -8-
budsjettert på utgifter støttekontakt og besøkshjem, men dette er viktige tiltak i barneverntjenesten. Det forventes et merforbruk ved årsslutt. Sektoren har også et mindreforbruk på øvrige utgifter på kroner 2 252 775,-. På budsjettposter som skoleskyss og refusjon for spesialundervisning ved de private skolene gjenstår det større utbetalinger denne høsten, og disse postene vil stå i null ved årsslutt. Flere av virksomhetene melder om merforbruk på øvrige utgifter. Moan, Storslett og Oksfjord skoler har et merforbruk på fritt skolemateriell. Noen av årsakene til dette er at de i inneværende budsjettår fikk redusert budsjett for at sektoren totalt sett skulle komme i havn. Samlet sett har sektoren likevel, som nevnt, et mindreforbruk. Forebyggende tiltak utenfor hjemmet på barnevern har merforbruk, dette gjelder dekning til alt samvær som fylkesnemnd/tingrett har gitt foresatte rett til. I tillegg har barnevern et stort tap på fordringer, kroner 372 912,-, som gjelder avslag på refusjon fra NAV. Per i dag har sektoren en merinntekt på kroner 1 651 147,-. Dette skyldes i stor grad at voksenopplæringa mottar store tilskudd til norskopplæring på asylmottaket. Disse inntektene vil kun gjelde inneværende år. Refusjoner registreres etterskuddsvis i regnskapet, og tallene blir derfor noe skjeve. Et eksempel er familiesenteret som drifter prosjektet Barn i rusfamilier som det kommer refusjoner på i forhold til lønn/drift. Barnevernet får også midler etterskuddsvis fra samarbeidskommune og fylkesmannen. Det ventes inn kroner 680 026,- fra Kvænangen kommune, og fra staten kroner 1 161 472,-. Sykefraværet hittil i år ligger på 10,05 %. Dette er noe nedgang i sykefraværet fra årets første måneder, og det antas at dette er som følge av det igangsatte arbeidet ute på virksomhetene. Tiltakene er ulike fra virksomhet til virksomhet ut i fra hva som kommer fram i prosessarbeidet og gjennom medarbeidersamtaler. Omtrent halvparten av virksomhetene har gjennomført alle medarbeidersamtaler, og de resterende er i gang og har en plan for gjennomføring av disse. Målekortene i rapporten er av eldre dato og det er behov for en gjennomgang av disse etter at ny organisering er gjennomført, og det er kapasitet til dette. Vurdering Per dato ser økonomien ved oppvekst og kultur positiv ut. Ved årsslutt regner vi med å ha et mindreforbruk samlet sett, som følge av stram økonomikontroll og høyere inntekter enn forventet. Det er forståelse på virksomhetene viktigheten av medarbeidersamtaler. De som ikke hadde gjennomført samtalene har forklart årsakene til dette i sine økonomirapporter. Alle virksomhetene har nå ferdigstilt eller har planer for ferdigstilling av medarbeidersamtalene. -9-
NORDREISA KOMMUNE Sentrum 17, Postboks 174, 9156 Storslett Tlf 7777 0700 Faks 7777 0701 RESULTATRAPPORT Frister: 1. kvartal: 15. april 2. kvartal: 5. august 3. kvartal: 15. oktober Å rsrapport: 1. februar a.e Eller den 10. i hver ma ned (ma nedsrapportering) RAPPORTDATO NAVN KLARGJORT AV 15. september 2016 Oppvekst og kultur Johanne Ba tnes STATUS MÅLOPPNÅELSE IFT ØKONOMIPLAN/VIRKSOMHETSPLAN Mål i kommuneplanens samfunnsdel for oppvekstsektoren: - NK skal være pådriver og jobber aktivt med forebyggende og helsefremmende aktiviteter for hele befolkningen - Attraktivt og helhetlig utdannings- og oppvekstsamfunn - NK skal styrke den helhetlige ledelsen i oppvekstsektoren - Kulturarbeidet skal preges av åpenhet og inkludering - Frivillige lag og foreninger skal være en viktig ressurs - Regionsenter basert på godt naboskap og samarbeid - Risiko- og sikkerhetspolitikk, som gir oversikt over risiko og forebygger uønskede hendelser - Tjenesteutvikling og personalpolitikk som bidrar til godt arbeidsmiljø, effektiv tjenesteyting og rekruttering av riktige fagfolk og kompetanse - Alle som ønsker barnehageplass skal få det når de ønsker det - Fokus på tidlig innsats for å redusere behov for spesialundervisning - Godt utbygd kulturskole der alle som ønsker det, skal få plass - Trygge, gode skoleveier Sektor for oppvekst og kultur har som mål å styrke det tverrfaglige arbeidet, og på den måten komme tidlig inn for å gi hjelp. Vi er i gang med å kartlegge de ulike formene for samarbeid, og vi lager en helhetlig plan for hvordan samhandle innenfor sektoren. Samhandlinga på Halti genererer stor aktivitet innenfor næring, kultur og natur. Kulturvirksomheten har hatt stor arbeidsmengde, og har et arbeid foran seg for å sette organisasjonen. På familiesenteret ble det i fjor gjort et godt stykke arbeid med å revitalisere virksomhetsplanen samt arbeidet med sykefraværet. Tilstandsrapportene de siste årene viser en positiv framgang i 2015 på elevenes læringsmiljø, støtte fra lærer, og vurdering for læring. Vi arbeider stadig med å gi mer tilrettelagt undervisning for å få ned mengden av spesialundervisning. Grunnskolene vil fra høsten få støtte fra universitet og høgskoler for å videreutvikle klasseledelse og grunnleggende ferdigheter. Dette forutsetter at sektorleder har en aktiv rolle i prosessen ift prosjektet Ungdomstrinn i utvikling. Barnehagene arbeider målrettet med språkutvikling hos barn, og har i tillegg per tiden kursrekke for assistenter uten formell kompetanse. -10-
STATUS - ØKONOMI Sektor Konto Regnskap Budsjett Forbruk i % Avvik 2 Lønn inkl sos.utg 55 946 643,96 88 507 720 63,21 (63,6) -345 180 (-0,39) 2 Øvrige utgifter 22 665 591,45 37 769 439 60,01 (66,7) -2 526 775 (-6,69 %) 2 Inntekter -13 901 155,47-18 366 486 75,69 (66,7) -1 651 147 (-8,99 %) KOMMENTARER TIL AVVIK: Lønn: Sektor for oppvekst og kultur har et mindreforbruk på lønn. Dette er som følge av at sektoren fikk overført en lønnsbuffer ihht sentrale forhandlinger. Dette vil jevne seg ut til årsslutt. Barnehagene har et merforbruk på lønn ferievikar. De vil ved årsslutt ha et merforbruk til tross for at de søker å avvikle feriedager på tidspunkt der det er færre barn i barnehagene, fordi avvikling av 5. og 6. ferieuke ikke er budsjettert ihht kostnader. Anslår et merforbruk på ca kroner 100 000,- på årsbasis. Overforbruk lønn i barnevern gjelder i all hovedsak godtgjøring fosterhjem og overtid ansatte. Overtid skal budsjettreguleres fra midler fra Fylkesmannen. Videre er det ikke budsjettert på utgifter støttekontakt og besøkshjem, men dette er viktige tiltak i barnevernstjenesten. Øvrige utgifter: Sektoren har et mindreforbruk på øvrige utgifter. På budsjettposter som skoleskyss og refusjon for spesialundervisning til private skoler gjenstår større utbetalinger denne høsten, og disse postene vil stå i null ved årsslutt. Barnevern: Forebyggende tiltak utenfor hjemmet har merforbruk, dette gjelder dekning til alt av samvær som fylkesnemd/tingrett har gitt foreldre rett til. Tap på fordringer kr 372 912 avslag på refusjon fra NAV. Skoler: Moan, Storslett og Oksfjord skoler melder om merforbruk på fritt skolemateriell. Endel av årsakene til dette er at de i inneværende budsjettår fikk redusert budsjett for at sektoren totalt sett skulle komme i havn. Inntekter: Refusjoner registreres etterskuddsvis i regnskapet, og tallene blir derfor skjeve. Eksempelvis drifter familiesenteret prosjektet Barn i rusfamilier som vi får refusjoner fra ift lønn/drift. Barnevernet får også midler som kommer i etterkant fra samarbeidskommune og fylkesmannen. Kvænangen kommune (interkommunalt samarbeid) 680 026,-. Stat: Utestående 1 161 472,-. Til tross for dette har sektoren per i dag en merinntekt på inntekter, noe som skyldes at voksenopplæringa mottar store tilskudd til norskopplæring på asylmottaket. Dette er inntekter som kun kommer i 2016. Side 2-11-
MEDARBEIDERE SYKEFRAVÆR (HITTIL I ÅR): 10,05 % Januar: 9,8 % Februar: 10,38 % Mars: 11,95 % Åpril: 12,68 % Mai: 10,45 % Juni: 9,99 % Juli: 3,96 % Tall for august ikke klare. Kommentarer: Sektoren har gledelig nok noe nedgang i sykefravær. Sektorleder antar at dette er som følge av det igangsatte arbeidet pa alle virksomhetene for a fa ned sykefraværet. Tiltakene er ulike fra virksomhet til virksomhet ut i fra hva som kommer frem i prosessarbeidet ift temaet og gjennom medarbeidersamtaler. SIST GJENNOMFØRTE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE: IKKE VÆRT GJENNOMFØRT. Igangsatte tiltak etter undersøkelsen: Virksomhetene melder om tiltak etter medarbeiderundersøkelsen høsten 2014, men som sagt er det ikke gjennomført medarbeiderundersøkelser etter ny organisering. Planen er at slik undersøkelse skal skje annethvert a r, sa dette skal gjennomføres før jul. MEDARBEIDERSAMTALER (sett kryss) Ikke pa begynt ( ) Pa begynt ( X ) Fullført ( ) Det varierer fra virksomhet til virksomhet hvordan de ligger an ift medarbeidersamtalene. Sektorleder har fa tt god oversikt over status ift medarbeidersamtaler, omtrent halvparten har fullført samtalene, og de som ikke har fullført disse, er i gang/har en plan for gjennomføring. Side 3-12-
RESULTATOPPNÅELSE STATUS MÅLEKORT Barnehager MÅLEKORT BARNEHAGER Indikator Mål Resultat Årlige medarbeidersamtaler 100 % 86,59 % Stolthet over egen arbeidsplass 4 5,25(2014) Arbeidsnærvær 94,28 % 92,73 Andel årsverk med barnehagelærerutdannelse 32,4 % 39,77 % Fornøydhet med informasjon vedrørende mitt barns trivsel og utvikling 4,5 5,36 Andel barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehagen 0,8 4,13 % Allsidig lek og aktiviteter 4,9 5,38 Barnets mulighet for å være med å bestemme innholdet i barnehagen 4,5 4,74 Side 4-13-
Side 5-14-
STATUS PÅ INTERN KONTROLL Kommentar: Informasjonen i målekortene er av eldre dato og sektorleder ser behov for å ha en gjennomgang av disse etter at ny organisering er gjennomført, og når vi får kapasitet. STATUS OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK Planverk Ferdigstilles Plan for tverrfaglig arbeid og handlingsplaner i arbeidet med og rundt 2016 barn som bekymrer, ny plan Helhetlig plan for integrering og bosetting av flyktninger, ny plan 2016 Plan for revitalisering og utvikling av kulturskolen, ny plan 2016 Skolepolitisk plan, ny plan 2016 Kommunedelplan anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet med 2016 handlingsprogram for bygging av anlegg og kulturbygg 2016-2019, rev. Strategisk plan for etter og videreutdanning for lærere og skoleledere i 2016 grunnskolen 2016-2019, rev. Tilsynsplan for barnehagene 2016-2019, rev. 2016 Regional bibliotekplan for Nord-Troms, rev. 2016 Oppvekst- og kulturplan, ny plan 2017 Plan for å dreie ressursbruken fra spesialundervisning over til 2017 tilrettelagt undervisning og tidlig innsats, ny plan Kompetanseplan for barnehager i Nordreisa kommune, rev. 2017 Strategisk barnehageplan, rev. 2017 Beredskapsplan ved ulykker, voldsepisoder og mobbing, rev. 2017 Beredskapsplan for kommunale barnehager i Nordreisa kommune, rev. 2018 Vold i nære relasjoner, ny plan 2018 Bemanningsplaner basert på lærertetthet som landsgjennomsnitt, 2019 spesifisert ordinære timer og spesialundervisningstimer, ny plan Rutiner for spesialpedagogisk hjelp, tilpassa opplæring og 2019 spesialundervisning ved barnehage og grunnskole i Nordreisa kommune, rev. STATUS PÅ INNMELDTE OG LUKKEDE AVVIK Ingen avvik er meldt inn i denne perioden. Side 6-15-
GJENNOMFØRTE KONTROLLER, RESULTATER OG IVERKSATTE TILTAK Gjennomført branntilsyn på følgende virksomheter; Sørkjosen, Storslett, Leirbukt og Høgegga barnehager. Storslett, Moan og Rotsundelv skoler samt Oksfjord oppvekstsenter. Det har vært gjennomført tilsyn i barnehager etter Lov om barnehager og tilsynsplan for Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa kommuner. Det ble gitt anmerkning ang dokumentasjon på leverte politiattester og dokumentasjon på at det er gjennomgåttopplæring av ansatte ang. opplysningsplikt til barnevern og sosialtjenesten. Barnehagene i Nordreisa har utarbeidet nye rutiner som følger av anmerkningene. UTFØRTE RISIKOANALYSER: Her lister du opp ROS-analyser som er gjennomført: 2 Oksfjord barnehage har gjennomført ROS-analyse på barnehagens innvendig lokaler i 2015, og som følge av denne er all solskjerming med tråder fjernet da disse kan være til fare for barna. Moan skole har utført ROS- analyser på uteområdet, der det samler seg vann. Side 7-16-
Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2016/968-2 Arkiv: 151 Saksbehandler: Johanne Båtnes Dato: 22.09.2016 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 35/16 Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg 03.10.2016 Budsjett 2017 for oppvekst og kultur Bakgrunn: Vedtak om budsjettprosess: Kommunestyrevedtak sak 56/16 Foreløpig budsjettramme 2017 Nordreisa kommune av 16.06.16. Vedtak i sak i oppvekst og kulturutvalget av 28.08.16 Rådmannens innstilling Nordreisa kommune, sektor for oppvekst og kultur, søker å innarbeide følgende tiltak i prioritert rekkefølge i budsjettet for 2017: 1. En avdeling ved Leirbukt barnehage gjenåpnes fra 01.08.17, kostnad (5/12 virkning) kr. 822 428,- 2. Spesialpedagogisk hjelp til barn før skolepliktig alder, kostnad på årsbasis kr. 329 640,- for de vedtakene som er gjort høsten 2016. 3. Staben for oppvekst og kultur styrkes med 100% pedagogisk konsulent fra 01.08.17, kostnad (5/12 virkning) kr. 285.965,- 4. Stilling som ungdomskontakt opprettes fra 01.08.17, kostnad (5/12 virkning) kr. 248 151,- 5. Det etableres et tilbud med leksehjelp og økt fysisk aktivitet for 5. trinn ved Storslett skole for å gi tilbud om 5-dagers uke gjennom hele året, kostnad på årsbasis(fagarbeidere og økt skoleskysskostnader) kr. 436 319,- 6. Nye tiltak som følge av bosetting og integrering av flyktninger søkes finansiert av tilskudd Nordreisa kommune mottar i denne forbindelse. Saksopplysninger Regjeringen la 11. mai i år frem st.prop nr 123 S Kommuneproposisjon 2017. Kommuneproposisjonen gir føringer for forslaget til statsbudsjett for 2017 som legges frem i begynnelsen av oktober. Det legges opp til en vekst i frie inntekter på 3,45 og 3,7 mrd kr, noe som utgjør 1,2 %. Av denne veksten er 300 mill kr begrunnet med opptrappingsplan på rusfeltet. I proposisjonen er det varslet at i 2017 ønsker regjeringen å synliggjøre effektivitetspotensialet som ligger i kommunesektoren. Dersom kommunen setter et effektivitetskrav til egen virksomhet på 0,5% tilsvarer det 1,2 mrd i 2017 på landsbasis, som kan benyttes til styrking av tjenestene i tillegg -17-
til det som følger av inntektsveksten. For Nordreisa utgjør 0,5 % kr 1,44 mill (av kr 287,4 mill) i 2016-tall. Nordreisa kommune står på ROBEK-listen og har et akkumulert merforbruk på kr. 12,75 millioner per 31.12.15. Godkjent inndekningsplan for tidligere års merforbruk er som følger: Kommunen skal dekke inn kr 4.863.162,- i tidligere års merforbruk i budsjettåret 2017. I 2017 kommer et nytt inntektssystem for fordeling av den statlige rammen. Det er ennå usikkerhet rundt rammene til Nordreisa kommune, og de nye statlige rammene vil ikke være avklart før statsbudsjettet for 2017 legges frem i oktober 2016. Når budsjettrammer for 2017 settes tas det utgangspunkt i den opprinnelig budsjettramme for 2016 som ble vedtatt i desember 2015. Denne rammen justeres for lønnsøkning og bindende politiske vedtak som har økonomisk virkning. Sektor for oppvekst og kultur har i 2016 ei ramme på kr. 115 218 948,- I oppvekst og kulturutvalget av 28.08.16 ble følgende vedtak gjort: Nordreisa kommune, sektor for oppvekst og kultur, søker å innarbeide følgende tiltak i prioritert rekkefølge i budsjettet for 2017: 1. En avdeling ved Leirbukt barnehage gjenåpnes fra 01.08.17, kostnad (5/12 virkning) kr. 822 428,-. 2. Spesialpedagogisk hjelp til barn før skolepliktig alder, kostnad på årsbasis kr. 329 640,- for de vedtakene som er gjort høsten 2016. 3. Staben for oppvekst og kultur styrkes med 100 % pedagogisk konsulent fra 01.08.17, kostnad (5/12 virkning) kr. 285.965 4. Nye tiltak som følge av bosetting og integrering av flyktninger søkes finansiert av tilskudd Nordreisa kommune mottar i denne forbindelse. Utredning av økt timetall i grunnskolen foretas våren 2017, og vedtaket søkes innbakt i budsjettet når eventuelle kostnader er kjente. Kostnader knyttet til avvikling av frionsdager ved Storslett skole utredes. Nytt i saksfremlegget til møte av 03.10.16: Nedbemanning Etter den justerte ramma oppvekst- og kultursektoren fikk for budsjettåret 2016, ble det laget bemanningsplaner der virksomhetene nøye vurderte tjenestene de er satt til å utføre opp mot driftsramma og bemanningssituasjonen. Kommunestyret vedtok så bemanningsnormen for sektorene. Denne er vist i tabellen under: Oppbemanning Kommunestyret har i sak 5/16 vedtatt at Nordreisa kommune skal opprette bokollektiv for inntil 10 mindreårige flyktninger. I denne anledning har sektor for oppvekst og kultur foretatt en oppbemanning slik: -18-
Leder 100 Miljøterapeut 100 Miljøterapeut 100 Miljøterapeut 100 Miljøarbeider 86,38 Miljøarbeider 82,86 Miljøarbeider 70,89 Miljøarbeider 70,89 Miljøarbeider 70,89 Totale årsverk 781,91 Dette finansieres med 80 % refusjon fra Bufetat og 20 % kommunal egenandel (tilskudd fra IMDI). Nordreisa kommune er tildelt midler fra Utdanningsdirektoratet for tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats fra 1.-4.trinn. Midlene er øremerket lærerstillinger til undervisning 1.-4.trinn. Etter drøftinger med rektorene om fordeling av midlene er det enighet om slik tilsetting: Moan skole 100% stilling Rotsundelv 10% stilling Avvikling av frionsdager ved Storslett skole 5. klasse har i dag 25 timers skoleuke, fordelt på 4 dager i uka. I utgangspunktet har de fri hver onsdag, men for å oppfylle minstetimetallet etter læreplan, har de i tillegg skoledag 8 av 38 onsdager. Nordreisa kommune forholder seg til gitte minstetimetall 1.-4. trinn og 1.-7. trinn i læreplanen. Fag- og timetallet er fastsatt med et bestemt antall timer i løpet av 1.-4. og 1.-7., og samla timetall er ufravikelig. Det er fullt mulig for kommunen å ha større timetall enn minstetimetallet, men dette må være på bakgrunn av at kommunestyret vedtar en forskrift om utvidet timetall. Det er ikke lov å gi færre timer enn dette. I samtale med Fylkesmannen ber han kommunen vurdere rett og plikt til skole, og i de tilfeller man vurderer å øke timetallet utover fastsatt minstetimetall, er det da en plikt for elever å følge disse? Kommunen bør i samme vurdering se på hvorfor timetallet skal økes; utfra ønske/behov hos foreldre/elever/lærere? Vil det være riktig å øke timetallet sett ift. dårlige skår på nasjonale prøver og ut fra dette ha flere timer undervisning i basisfagene? Videre sier Fylkesmannen at det kan være uheldig å praktisere ulik fag- og timefordeling på de ulike skolene i samme kommune. I Nordreisa har vi to skoler med mellomtrinn, Storslett og Rotsundelv. Ved Rotsundelv skole er det ut fra praktiske forhold vanskelig å organisere leksehjelp i 1.-4.trinn. Denne er etter den nye forskriften kom, etablert på mellomtrinnet. Dette sammen med at de gir økt fysisk aktivitet, gjør at 5. trinn har 30 t/u. Den nye organiseringa gir ikke økte kostnader til lærere, fordi trinnet er slått sammen med andre trinn. I sak i oppvekstutvalget 12.03.15, ble det vurdert flytting av leksehjelp fra Moan skole til Storslett skole. Saken kom opp som følge av at leksehjelp fungerer dårlig særlig på de to laveste trinnene og fordi det kom en ny forskrift som åpnet for at leksehjelpa på 1.-4. trinn (til sammen 8 t/u) kunne fordeles på også høyere trinn. Dette ble også sett i sammenheng med at foreldre klaget over at elevene på 5. trinn hadde en «fridag» i uka, og det ble sett på en løsning ift å flytte leksehjelp til Storslett skole. Det ble ikke gjort endringer ift skolene og timetall etter behandlingen i oppvekstutvalget. -19-
Hvis 5. trinn på Storslett skole skal få full uke må timetallet øke med 5 t/u for trinnet slik at de har 30 t/u. For begge klassene utgjør denne økningen 10 t/u. Elevene går da 6 timer på skole hver dag, med start 08.30 og slutt 14.00. Dette er det samme som 6. og 7. klasse. De kan da følge vanlig skoleskyss hver dag. Når skoleskyss bestilles registreres elevene ut fra faktiske antall skoledager. Elvene får busskort etter antall dager de faktisk går på skole. Derfor vil vi få en økning i kostnader ved at elevene på 5. trinn skal ha økt skoleskyss, beregnet til kr. 29.000. Rektor ved Storslett skole ser ingen praktiske utfordringer med full skoleuke for 5. klassingene, da klassene har sine egne klasserom tilgjengelig. Dette blir mer et spørsmål om innholdet i de eventuelt økte timene for elevene. Løsning A) Økt timetall til skoleuke på 30 timer kan benyttes til å gi flere timer i basisfagene norsk, matematikk og engelsk, i tillegg til fysisk aktivitet. For 5. klassinger anbefales det å bryte opp alle skoledager med fysisk aktivitet. Dersom deler av økt timetall skal gå til undervisning i basisfag, vil det kreve større grad av lærerressurser, sett ift spesialundervisning og barn som har enkeltvedtak. Dette er den mest kostnadskrevende løsningen. Kostnadsoverslag utvidet timetall 5. klasse: Lærere/assistenter Antall klasser Timer Årslønn Pensjon Feriepenger Sum/år 2 2 5 385 000 42 927 46 200 474 127 1 2 5 42 000 4 683 5 040 51 723 SUM/ÅR 525 850 Løsning B) For at 5. klasse skal få full skoleuke, 30 t/u, kan man flytte noe leksehjelp fra Moan skole til Storslett skole. I de 5 timene gis da leksehjelp (3 t) og det legges inn økt med fysisk aktivitet, da kommunen allerede dekker minstekravet i alle skolefag. Denne løsninga kan være frivillig, men vi må i tilfelle ha et system med «påmelding» og krav til oppmøte hvis eleven er påmeldt. Kostnadsoverslag utvidet timetall 5. klasse: Lærere/assistenter Antall klasser Timer Årslønn Pensjon Feriepenger Sum/år 1,5 2 5 288 750 32 196 34 650 355 596 0,5 2 5 42 000 4 683 5 040 51 723 SUM/ÅR 407 319 Ungdomskontakt Det er politiske signaler om å ha ungdomskontakt i Nordreisa kommune. Kommunen har hatt flere prosjekter med ekstern finansiering med arbeid for ungdom. Prosjektene har vært av ettårige varigheter hvor det er skapt forventninger og aktivitet som etter ett år er blitt borte. Disse prosjektene har vært besatt av ulike ansatte for hvert år. Kostnad i 2017 med 5/12-virkning kr. 248.151. (Helårsvirkning kr. 595.564) Når budsjettramma for 2016 er utgangspunkt for budsjettet i 2017, vil handlingsrommet være mindre enn tidligere. Lønnsøkninger vil påvirke budsjettet. Sektorleder vil i starten av denne prosessen kun peke på tiltak som på forhånd er vedtatt i sak eller planarbeid. -20-
Vurdering Kommunens budsjettprosess starter i 2017 opp tidligere enn før. Dette for å kunne foreta politiske prioriteringer, gi politiske signaler og få en bedre prosess frem mot oktober når statsbudsjettet legges frem. Det legges opp til at i første utvalgsmøtet etter sommerferien presenteres sektorens behov ut fra politiske vedtak som allerede foreligger. Rådmannen legger opp til at nye tiltak må gjøres innenfor ramma til sektoren, og dette samsvarer med vedtak gjort i kommunestyret i forbindelse med budsjettvedtaket for 2016. Sektorleder vurderer at handlingsrommet for 2017 er lite ettersom fjorårets budsjett danner ramma for budsjettet i 2017, og fordi store deler av budsjettet er bundet opp i den nylig vedtatte bemanningsplanen. Nye vurderinger til møte av 03.10.16 Det råder fortsatt stor usikkerhet mht hvilke rammer Nordreisa kommune skal forholde seg til ettersom statsbudsjettet ikke er lagt frem. Sakene fra forrige vedtak av 28.06.16 har fått sin prioritet. I tillegg til dette budsjettvedtaket i oppvekst og kulturutvalget, fremmer sektorleder en sak. Sektorleder støtter seg på politiske signaler når det nå fremmes en vurdering av stillinga som ungdomskontakt. Arbeidet som ungdomskontakt har vært på prosjektbasis over flere år, og vært utført av ulike ansatte. Hver og en av disse har gjort godt arbeid, men det blir liten kontinuitet i arbeidet når dette skal skje som prosjekt. Det er en stor fordel i arbeidet at den tilliten den ansatte opparbeider seg hos ungdom og samarbeidspartnere kan skje over tid. Sektorleder vurderer også at arbeidet med ungdomsrådet og barn og unges kommunestyre vil kunne få et godt oppsving ved stabilitet i stillinga. Ser for meg at arbeidet også vil bli mer helhetlig om det er samme person som har oppfølginga. For å oppnå dette må Nordreisa kommune opprette ei fast stilling som ungdomskontakt. Sektorleder vurderer at hvis timetallet for 5. trinn skal økes i basisfagene i Nordreisa kommune, må dette være gjenstand for en større prosess. Er kjent med at mange foreldre ønsker at elevene på Storslett skole skal ha 5-dagersuke gjennom hele året. Alternativet med å gi et frivillig tilbud de onsdagene det ikke er obligatorisk undervisning, hvor leksehjelp og økt fysisk aktivitet er innholdet, kan synes å være den beste løsningen. Kort oppsummert de vurderingene som lå til grunn i budsjettsaka i forrige møte: Sektorleder vurderer fortsatt at det vil bli nødvendig å gjenåpne ei avdeling i Leirbukt barnehage, fordi Nordreisa kommune har i ulike planer satt mål ift tilbud og kapasitet barnehagene skal ha. Spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder er nedfelt i lovverket, og det er viktig å gi barn som har behov utover det allmennpedagogiske tilbudet i barnehagen, hjelp tidlig for å støtte positiv utvikling. Sektorleder vurderer videre at staben ved oppvekst og kultur må styrkes, fordi aktiviteten og kompleksiteten i arbeidsfeltet er stort. Sektorleder forutsetter at flere nye tiltak i hht tidligere planer og vedtak, skal realiseres gjennom friske midler; Eventuell ny lokalisering av Nordreisa voksenopplæringssenter. Kostnad i tidligere sak 12/16 kr. 428 800 Utstyrsbase for aktiviteter samt ressurs for administrasjon av denne. Økt bemanning (i flere virksomheter) i forbindelse med bosetting av enslige mindreårige flyktninger -21-
Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2016/1118-1 Arkiv: 614 Saksbehandler: Berit Kalseth Dato: 21.09.2016 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 36/16 Nordreisa oppvekst- og kulturutvalg 03.10.2016 Bygningsmessige endringer i barnehage/skole/kultur i forhold til å forebygge overgrep mot barn Henvisning til lovverk: Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler Lov om barnehager Opplæringsloven Rådmannens innstilling Det igangsettes arbeid med å skape transparens i barnehagenes stellesoner og soverom, og i undervisningslokaler i kulturskolen, med formål å forebygge overgrep. Saksopplysninger Virksomheter innenfor sektor oppvekst og kultur utfordres bygningsmessig i forhold til å forebygge overgrep mot barn. Bygningene har ikke transparens som sikrer innsyn til stellesoner i barnehager og undervisningslokaler i kulturskolen. I skolene er det begrenset anledning til å innføre transparens i stellesoner og toaletter av hensyn til barns integritet. Barns integritet skal alltid ivaretas i vurdering av graden av transparens. Det finnes ingen sentrale byggeforskrifter eller andre regler som stiller krav til utforming av stellesoner og toaletter i barnehager som sikrer at man kan se inn fra utsiden. I veileder for Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler, heter det at «Barnehagen skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at forskriftens bestemmelser om trivsel-, helse-, hygiene-, og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en allment akseptert måte». Opplæringsloven 9a-1, gir alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. I Lov om barnehager vil det komme endringer i loven som også gir barn i barnehager rett til et godt psykososialt læringsmiljø. -22-
Selv om ikke lovverket krever det, kan kommunene stille krav til utforming av stellesonene i sine barnehager. Slike krav kan fremkomme i en barnehagebruksplan. Nordreisa kommune har ikke barnehagebruksplan, og heller ikke nedfelte krav for utforming av stellesoner i barnehager eller undervisningslokaler i kulturskolen. Leder på bygg, John Arne Jensen, har vært på befaring i kommunale barnehager og skoler, og samtalt med styrere og rektorer for å kartlegge behov og finne bygningsmessige løsninger for å skape større transparens i barnehager og skoler. På bakgrunn av dette har det vært møte mellom leder for bygg, sektorleder for oppvekst og kultur og barnehagekonsulent. Leder for kultur var innkalt, men deltok ikke på møtet. Vurdering Nordreisa kommune har ikke barnehagebruksplan eller andre retningslinjer som stiller krav til bygningsmessig utforming av virksomheter innenfor oppvekst og kultur. Det finnes heller ingen formelle krav i Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler, opplæringsloven eller Lov om barnehager, til bygningsmessige tiltak for å ivareta barns sikkerhet med tanke på overgrep. I Forskrift 12 legges det vekt på at virksomhetene skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold, og barnehage- (kommer) og skolebarn har lovfestet rett til et godt psykososialt miljø. Rett til et godt psykososialt miljø stiller i seg selv krav til bygningsmessig utforming sett i lys av de utfordringer samfunnet står overfor i dag i forhold til overgrep mot barn. Barnehagekonsulenten vurderer det slik at transparens i barnehager og skoler vil i større grad ivareta barns sikkerhet og være overgrepsforebyggende. Å etablere innsyn til særlig stellesoner og soverom i barnehager, og i undervisningslokaler i kulturskolen, er absolutte krav for bygningsmessige endringer som må gjennomføres. Videre bør det vurderes om kommunen bør utarbeide planer som ser på fremtidige behov, rehabilitering og utvikling av bygningsmassen til en moderne og fleksibel barnehage- og skoledrift, også med tanke på transparens som gjennomgående kvalitet i barnehager og skoler. Leder bygg har gjort et kostnadsoverslag som innbefatter å sette inn vinduer i stellesoner og soverom/dører i barnehager, og skjermsystem til undervisningslokaler i kulturskolen. Samlet utgjør dette en kostnad på kr 105 000. -23-