SAMMENDRAG AV FOREDRAG EN E

9 SAMMENDRAG AV FOREDRAG EN E Da noen av de inviter-te utstyrsprodusentene/foredragsholderne fikk svært kort tidsfrist, vil det for noen presentasjoner ikke foreligge noen sammendrag.

gleden av à arrangere for FUDT. I likhet med de tidligere arrangementene samler oppgave for NUTEC idet den kan være med på også å legge grunnlaget for en del partnerne i FUDT. NUTEC har i 1990 blitt tildelt et mer sentralt Velkommen til det tredje populærvitenskapelige seminaret NUTEC har hatt også dette seminaret den nasjonale kompetansen innen operasjonell dykking og dykke- medisinsk/fysiologisk og teknologisk forskning. Norsk Undervannsteknologisk Senter a.s Thorvald Mellingen ÅPNING AV POPULÆRVITENSKAPELIG FUDT-SEMINAR 1990. NUTECs eiere, Statoil, Norsk Hydro og Saga, utgjør sammen med Oljedirektoratet dermed er økonomisk lønnsomt å satse på et høyt sikkerhetsnivå. Denne konferansen har som formål å holde industrien oppdatert med hva som skjer på sine kongressdeltagelser god anledning til å fange opp ideer som det arbeides med i andre deler av verden. Dette anser vi som viktig å fortsette med slik at senter. Vi arbeider derfor mot å bli et bindeledd mellom basal forskning på sikkerhet og miljø settes høyt på dagsordenen. Det er nå alment akseptert at et forskningssiden i FUDT. Det kan likevel ikke understrekes nok at skal man få en medisinsk/fysiologisk forskning har vært og er å være et nasjonalt kompetanse forskningsmiljøene kornmuniserer og utveksler ideer. I år er det spesielt gledelig I likhet med i andre deler av samfunnet har kostnadsbevisstheten økt betraktelig I likhet med andre nasjonale forskningsmiljø er det derfor naturlig at NUTEC universitetene eller forskningsinstituttene og den operasjonelle dykkeindustrien. koordineringsansvar i FUDT enn tidligere. Denne oppgaven har vært en prioritert innen den oljebaserte industrien. Samtidig er det svært gledelig å se at kravene til av vår målsetting og strategi. NUTECs målsetting innen hyperbar positiv dykketeknologisk utvikling er det viktig at dykkeindustrien og hovedsakelig befatter seg med anvendte problemstillinger. at også utstyrsprodusenter deltar på FUDT-seminaret. Seminaret vil innen høyt sikkerhets nivå gir et bedre arbeidsmiljø, trivsel og effektivitet slik at det faglig isolering unngås. Andre norske selskap har i det siste vært mer aktiv i så konferansens hovedemne - gå for å få assistanse når behovene oppstår. Lykke til alle sammen. Vi håper at dette seminaret vil kunne gi impulser og være av nytte for dere alle. En viktig del av seminaret er også å knytte kontakter slik at man vet hvor man kan premissleverandører og produsenter av personlig dykkeutstyr. Forskerne ved NUTEC og andre forskningsmiljø og universiteter i Norge har ved arbeid på britisk sektor. Vi vil anse det som uheldig om Stolt-Nielsen Seaway National Hyperbaric Centre i Aberdeen. Vi vil ønske dem lykke til med deres henseende. Stolt-Nielsen Seaway har som dere antagelig er kjent med overtatt gjennom kjøpet av National Hyperbaric Centre svekker det fagmiljø vi har bygget opp i Norge og som vi trenger i fremtiden. sin FoU aktivitet i Norge og at Stolt-Nielsen Seaway trekker på den norske kompetansen i sin internasjonaliseringsprosess. En positiv utvikling vil det derimot være om Stolt-Nielsen Seaway opprettholder Personlig dykkeutstyr- ha presentasjoner fra brukere,

dykkerbaserte operasjoner tenderer til å bli en støttefunksjon for de ubemannede uoverskuelig framtid vil være tilstede. Utviklingen har gått i retning av at det vist seg av behovet for dykkeassisterte arbeidsoperasjoner fremdeles er og undervannsoperasjoner blitt diskutert industrien. Gjennom denne perioden har intervensjonsmetoder for å kunne bruke den til enhver tid mest kostnads etterhvert blitt klart at en må kontinuerlig vurdere de aktuelle operasjonsmetodene, mens det for 15 år siden var motsatt tendens. Det er kunne bli møtt. aktiviteter. prosjekt - BAKGRUNN FUDT S MÅLSETTING, INNHOLD OG STRATEGI Rune Bråthen, Prosjektieder FUDT Dykkeavdeling, Statoil Siden midten av 1970-tallet har forholdet mellom bemannede og ubemannede Operatørselskapene vil kunne ha en kontinuerlig tilgang til den nødvendig kompetanse uten unødvendig dublering i fagmiljøene og vil derfor kunne ha tilgang til en kostnadseffektiv og troverdig kompetanse som støtte til sine utviklingsprosjektene vil ha etablert relevante miljøer med kompetanse. innsatsområdene. Dette vil være mulig fordi de eksisterende forsknings- og tid koste mindre, fordi man far en bedre kontroll med ressursbruken. kontinuitet med økt ressursbruk. aktivitet som er nødvendig for å løse problemene. Slike kortvarige prosjekter vil langtidsvirkning av dykking, dekompresjonsprofiler, dykkerens personlige utstyr, Statpipe, Troll (DSIS) og Oseberg Transport Prosjektet, gjenstår det fremdeles å finne tilfredsstillende løsninger på sentrale og viktige områder så som nødgassforråd, toksikologi, ergonomisk tilpassing av utstyr og system, i tillegg til at kompetansen i industrien og hos oppdragsgiverne må videreutvikles. Petroleum kom med i 1990. effektive kombinasjon i forbindelse med utbyggings-, inspeksjons-, vedlikeholds 11 og reparasjonsoppgaver. Statoil samlet i 1988 all dykkerelatert forskning, finansiert av selskapet, i et FUDT prosjektet (Forsknings- og Utviklingsprosjekt i Dykketeknologi). Hensikten med dette var å få en bedre intern styring med prosjektporteføljen og en bedre ressursutnyttelse. 11989 sluttet også Norsk Hydro og Oljedirektoratet (CD) seg til prosjektet. Saga På tross av stor innsats innen dykketeknologi i tidligere enkeltprosjekt som En hovedgrunn til manglende resultater er at de tidligere enkeltprosjektene har En langsiktig og kontinuerli 9 aktivitet innen prioriterte innsatsområder vil over vært kortvarige og dermed ikke bygget opp den langsiktige og kontinuerlige også bli forholdsvis kostbare, fordi man prøver å kompensere manglende innenfor en slik kontinuerlig aktivitet, ved å øke intensiteten innenfor de enkelte Utbyggingsprosjekter og driftsorganisasjoner kan også få løst sine problemer Myndighetenes krav til grundig dokumentasjon og verifikasjon vil også lettere

dybde. tidsskrifter. operasjoner. kortsiktige behov. F0U-oppgaver. Norge, hvor strategisk kompetanse kan akkumuleres for ä løse framtidige stabilitet og oppbygging av relevante, kompetente FoU-miljøer i - definere - gjennomføre - sikre de enkelte problemrettede prosjektene i prioritert rekkefølge innenfor rammene av det langsiktige prosjektet. For å oppnå dette vil prosjektet: C Målsettingen til FUDT-prosjektet er å utvikle nødvendig kompetanse I MÅLSETTING Tidligere FoU-aktiviteter i dykketeknologi har i for liten grad prioritert at - sikre Det antas at dette kan utføres innen en tidsramme på 5-7 år. operasjoner vil foregå på en sikker og kostnadseffektiv måte ned til 400 meters dykketeknologi som skal være med å sikre at framtidige bemannede undervanns Selv om dette er et langsiktig prosjekt med uttrykt vilje til kompetanseoppbygging, er det forventninger til at det kontinuerlig presenteres forslag til resultatene skal settes ut i livet i dykkeoperasjoner. I dette prosjektet vil det bli IMPLEMENTERING AV RESULTATER lagt stor vekt på å få omsatt forskningsresultatene til operasjonell anvendelse. dykkeselskap etc.). Samtidig oppfordres F0U-miljøene til å inkorporere dykke vitenskapelige tidsskrifter og mer populærvitenskapelige og bransjeorienterte implementering av FoU-resultatene. å redusere utgiftene i forbindelse med våre undervannsaktiviteter. FoU-miljøene presenterer resultatene sine for industrien (oljeselskaper, For å hjelpe til i en slik prosess vil prosjektet arrangeres en årlig konferanse hvor resultatene publiseres på en hensiktsmessig måte, både gjennom anerkjente personell i prosjektgruppene der dette er naturlig og mulig. FUDT ønsker ogsa at til å følge med i og påvirke prosjektene. Prosjektet har derfor etablert en De enkelte utbyggingsprosjekter vil kreve at aktiviteter som de støtter, medfører innsatsområder vil kunne gjøre det mulig å akselerere aktiviteter for å løse implementerbare resultater på kort sikt. Den langsiktige satsingen pä viktige foreslå og delta i prioriteringen av prosjektforslag og vil derfor kunne sikre at forskningsmiljø). Gruppen som blir administrert av NUTEC har til oppgave a referansegruppe som er sammensatt av interesserte parter i industrien. (Dykkeselskaper, dykkernes fagorganiasjon, utdanningsinstitusjoner o9 Et viktig element for å få implementert resultatene, er at industrien har mulighet relevante aktiviteter pågår, samt delta i implementering av resultatene. På sikt vil derfor resultatene fra dette FoU-programmet i stor grad kunne bidra til problemomräder relatert til framtidige bemannede undervanns en effektiv kommunikasjon mellom relevante fagmiljøer innen definert for FoU-miljøene og FoU-resultatene blir brukt av industrien. operasjonell dykking og FoU-virksomhet, slik at industriens problemer blir

I 13 SATSNINGSOM RÅDER innstillingen fra arbeidsgruppen for vurdering av dykkevirksomhet på større dyp, nedsatt av Kommunal- og Arbeidsdepartementet og Oljedirektoratet, blir det pekt på de områdene hvor myndighetene anser at det mä satses. Innstillingen fra denne arbeidsgruppen sammenfaller i det alt vesentlige med de innsatsområdene vi har definert i vårt prosjekt. Vi vil derfor kunne møte myndighetenes krav ved hjelp av dette prosjektet. FUDT-prosjektet har tre hovedsatsningsområder: a) Teknisk - operasjonelt b) Arbeidsmiljø - helse c) Organisering - opplæring - implementering Innenfor hvert enkelt innsatsomràde er det definert spesifikke prosjekter rettet mot aktuelle problemområder. FUDT S ORGANISASJON Bidragsyterne til FUDT (Statoil, Norsk Hydro, Saga og Oljedirektoratet) deltar i en styringskomité som skal trekke opp hovedretningslinjene for gjennom-føringen av prosjektet, utnevne prosjektleder etc. Prosjektledelsen (undertegnede, samt assisterende prosjektleder Cato Hordnes, Norsk Hydro) har kontraktsmessig, økonomisk og faglig ansvar. Deler av dette ansvaret delegeres til delprosjektledere og kontaktperoner hos bidragsyterne som vil følge opp delprosjekt som er satt ut til NUTEC, SINTEF, OBS A/S etc. De rådgivende funksjoner i FUDT-prosjektet ivaretas av den tidligere omtalte Referansegruppe som administreres av NUTEC. Prosjektiedelsen møter i referansegruppen ved behov. ORGANISERING AV FoU-MIU0ENE En viktig gevinst av et slikt langsiktig FoU-program vil være å få stabilisert de FoU miljøene som arbeider med bemannede undervannsoperasjoner (NUTEC, Universitetet i Bergen, SINTEF etc.). Det vil bli lagt vekt på å få en effektiv kommunikasjon mellom operasjonell industri og FoU-miljøene. Gjennom føringen av prosjektene må ske4 nært samarbeid med de relevante FoU-miljøene. NUTEC er definert som hovedsamarbeidspartner, men også andre miljøer vil få selvstendige arbeidsoppgaver innenfor FUDT. Gjennom et NAVF (Norges allmennvitenskapelig forskningsråd) organisert FoU program ved Universitetet i Bergen og Haukeland Sykehus er det etablert en betydelig basalmedisinsk og fysiologisk forskningsaktivitet. Pro 9rammet finansieres blant annet av Norsk Hydro og Statoil. NUTEC forutsettes til a være et miljø som kan knytte sammen basalforskning og operativ virksomhet. Gjennom et langsiktig FoU-prosjekt, der en av deloppgavene er å utvikle NUTEC, vil vi kunne sikre at også resultatene fra NAVF-programmet blir benyttet i operasjoner på sokkelen. Samtidig vil NUTEC gjennom sine kontakter mot industrien kunne formidle operasjonelle problemstillinger til FoU-miljøene. NAVF-programmet vil

effektive. økt kunnskap innen dykketeknologi vil være en forutsetning for at frambrakt via FUDT vil gjøre dykkeoperasjonene sikrere og mer kostnads Det forventes at forbedringer av dykkeutstyr, verktøysystemer, prosedyrer etc. FUDT-prosjektets nytteverdi gjenspeiles i prosjektets målsetting: Sikker og NYTTEVERDI prosjektet på NUTEC. kostnadseffektiv dykking ned til 400 meters dybde. kvensene av utsettelse eller forsinkelser ved framtidige feltutbygginger, som kostnadsoptimalisering for slike arbeidsoppgaver. De økonomiske konse midlene som investeres i FUDT-prosjektet. stadig beveges mot større vanndyp, er betydelig større enn de økonomiske dykking på store dyp skal kunne gjennomføres i henhold til krav til sikkerhet og C derfor sannsynligvis i framtiden kunne knyttes nærmere til det langsiktige FoU

SESJON i PERSONLIG DYKKEUTSTYR Ordstyrere: Arvid Påsche, SNTEF UNIMED og Kåre Segadal, NUTEC

aktivitetene. profesjonen. FARTØYER OG UTSTYR Dykkeavdeling, Statoil FRAM MOT ÀR 2000 I 1966 startet Esso Exploration den operasjonelle aktiviteten i den norske del av 16 Leif Tore Skjerven forsyningsfartøy. Sett på bakgrunn av dagens kjennskap til dykking var det hele svært primitivt. dykkeseksjonen ble først etablert i 1978. Vi kjenner alle til de Midlertidige forskrifter for dykking på den norske kontinentalsokkel fastsatt av Arbeidstilsynet representerte myndighetene ved tilsynet av dykkingen i 23 årene som bør nevnes. forhold etablert i samarbeid med arbeidsgiverne og myndigheter. denne forsamling er det naturlig å ta utgangspunkt i de dykkerelaterte Når framtiden skal vurderes er det god skole å ta et tilbakeblikk pâ historien. I øvrige korrespondanse fra Oljedirektoratet. Denne forskriften har dannet Oljedirektoratet den 01.07.78, med senere endringer, sikkerhetsmeldinger og Nordsjøen ved å søke etter petroleusmforekomster med boreriggen Ocean Traveler. Det var liten lokal ekspertise, så vi var helt avhengige av å importere uholdbar situasjon og Sjømannsforbundet og andre organisasjoner forsøkte å rette på problemet. Men det var først når NOPEF inngikk en avtale med dykkerne Nordsjøen fram til 1. april 1978. Oljedirektoratet ble etablert i 1975, men REGELVERK var nødvendig for å assistere denne type aktiviteter ble utført fra boreriggene, amerikansk, eller annen utenlandsk, teknologi og know how. Dykkingen som Det er enkelte milepæler i den utviklingen som dykkeindustrien har hatt i de siste eller i enkelte tilfeller ved å montere dykkeutstyr på dekket av en lekter eller et grunnlaget for all dykking i norsk sektor siden. den grad av framsynthet. Da rederiet Odd Berg tok initiativet til utvikling av et spesialbygget dykkefartøy ikke helt så rekkevidden av. Dykkingen ble med ett både sikrere og mer effektiv. ARBEIDSFORHOLD benyttet først i 1976, men det er den norske rederstanden til stor ære at de vist 1974 (Artic Surveyor), medførte dette en nyutvinning som vi den gang kanskje misunnelse. Men samtidig var både lønns- og arbeidsforholdene svært tilfeldige, I den første tiden var dykkelønningene høye, og ofte gjenstand for allmen og ansettelsesforhold kunne raskt opphøre uten saklig grunn. Dette var en Siden er det utviklet en felles forståelse dykkerne i mellom, og mer akseptable på Seaway Falcon i 1977 at det begynte å bli mer ordnede forhold innen dykke Fartøyene og utstyret er selvfølgelig videreutviklet siden den gang, ROV ble bl.a. BEHOV FOR DYKKEAKTIVITETER PÅ NORSKE KONTINENTALSOKKEL

Dykkerne var tradisjonelt opplært for å møte Sjøforsvaret behov. Dette var ogsa OPPLÆRING Nordsjøen. Som et ledd i denne aktiviteten arrangeres bl.a. dette seminaret. FORSKNING 17 som tidlig utmerket seg med et treningsopplegg som en del av rekrutteringen, dispensering fra de etablerte krav fra de ulike kontraktsansvarlige enheter. bakgrunn i forhold som: KONKLUSJON PÅ HISTORIEN og bred erfaring, og er godt kvalifisert på flere områder. Nordsjøen økt betraktelig. Stolt-Nielsen Seaway ble etablert i 1973 ble den norske kontigenten av dykkere D Y K K E SELSKAP Statens finansierte klokkedykkerkurs på NUI i 1979, og stortingen besluttet av Statens Dykkerskole skulle etableres i 1980. Samtidig innførte Oljedirektoratet sertifisering av klokkedykkerne. Dette har ført til en mer strukturert opplæring i flere fag relatert til dykkeaktiviteten. av staten 1974. arrangerte klokkedykkerkurs for egne ansatte, og en kopi av dette kurset ble arrangert av Stavanger Maskinist Skole som det første klokkedykkerkurs bekostet men alle dykkeselskapene engasjerte seg etterhvert i opplæringsaktiviteter. DnV Opplæringen kunne være bra, men også tilfeldig. Comex var vel det dykkeselskap i tillegg en on the job training i bruk av dykkeklokke og relevant utstyr. som regel grunnlaget for de første generasjoner av dykkerne i Nordsjøen. De fikk at erfaringen skal resultere i praktiske forbedringer av den daglige operasjonen i En rekke viktige prosjekter utføres av NUTEC. Arbeidet blir nå særlig fokusert pa gjennomfører og koordinerer nødvendige forsknings- og utviklingsaktiviteter. oljeselskapene anser det som pakrevet å opprettholde en institusjon som Dagens NUTEC ble omformet til et A/S i 1985, med Saga Petroleum, Norsk Hydro og gjøre den bedre istand til a løse de medisinske og tekniske problemene. og Statoil som aksjonærer. Dette må anses som en erkjennelse av at DnV og staten etablerte NUI i 976 for a søke a tilføre industrien flere kunnskaper Ocean System mc. hadde den første dykkekontrakten i norsk sektor i 1966, ombord i Ocean Traveler. Dette selskapet ble senere en del av Oceaneering. som senere ble overtatt av Fred Olsen, og skiftet navn til Sub Sea Dolphin. Da Viking. Nordive fikk den første avtalen om å benytte norske dykkere i Comex etablerte seg i Norge i 1968, med dykkekontrakten ombord i Ocean Nordsjøen i 1966. Noen av disse dykkerne startet Threex Diving Company i 1968, etablere et akseptabel og enhetlig standard på tjenestene. Dette har sin Dette viser at de selskapene som fremdeles er engasjert i norsk sektor har en lang Dykking er et aktivitetsområde hvor det gjennom årene har vært vanskelig å ny bransje preget av dårlig økonomi, hard konkurranse og et ustabilt Oljeselskapene har hatt en ukoordinerte administrasjon av tjenestene, med forskjellige nivå av krav til aktivitens standard, og med en stadig Det har vært varierende standard på tilgjengelige dykkeentreprenører i en

meters vanndyp. - FoU - I og testdykk etc, har vært lite anvendbare. ukoordinerte prosjekter i regi av utbyggingsprosjekter. De praktiske resultatene av de ca. NOK 500 millioner som har vært brukt til ulike typer forbedring av sikkerheten og effektiviteten. Dykkingen i norsk sektor i Nordsjøen er en del av en internasjonal aktivitet. Men til sine tider uansvarlig, aktivitet. Det er blitt tatt til orde for forbud mot den offentlige debatt er det blitt skapt et bilde av dykking som er farlig, og aktiviteter for å kvalifisere tjenestene på store dyp er gjennomført som marked. Dette har vanskeliggjort oppbyggingen av et seriøst leverandør marked og resultert i et høyt risikonivå med mye skader og flere dødsfall. dypdykking på norsk kontinentalsokkel. 18 Dette har sammenheng med at den største andel av dykkeaktiviteten vil foregå innen det som kan betegnes som konvensjonelt dybdeområde, mindre enn 180 TEKNOLOGIUTVIKLING INNEN DYKKING MOT ÅR 2000 som en del av innledningen. Selv om vi sammen er kommet et stykke på vei må vi fortsette samarbeidet for å gar sent. En må anta at dykkingen vil med stort sett samme teknologi som i dag. utvikle bedre løsninger innen alle interesse - Dykkeindustrien er en konservativ bransje hvor utviklingen av en rekke elementer prosedyrer og utstyr som tillater f.eks. 4 dykkere i vannet. Kammerkompleks som har en kapasitet på ca. 30 dykkere som kan oppholde seg pä flere forskjellige standard på kommunikasjons- og overvåkningsutstyr vil også bli forbedret. opprettholde våre spesielle forsknings- og utviklingsprosjekter for å oppnå en når lov- og regelverk, og behov for aktiviteter på dypt vann, gjør at vi fortsatt må Det vil sannsynligvis skje en utvikling av dykkerens personlige utstyr. Nytt pusteutstyr vil tas i bruk, og bedre dykkehjelm vil utvikles. Den generelle Det kan synes som om det er et overskudd av tilgjengelige dykkefartøyer i deltar i dykkeindustrien for å oppnå de ønskede forbedringer. markedet. Derfor er det vanskelig å identifisere et behov for a bygge nye fartøy. Utstyret vil få en bedre ergonomisk design. automatisert, og informasjon kan gjøres letter tilgjengelig. Men det er behov for at moderne teknologi kan tas i bruk i f.eks. dykke- og vannet samtidig, kan få vanskeligheter med å konkurrere om det utvikles kammerkontrollen. Da kan flere av aktivitetene som i dag utføres manuelt bli og personell. Dagens fartøy som ofte benytter kun en, kanskje to dykkere i dybder kan det også bli behov for. Samtidig kan dykkepersonellets miljø både Framtiden vil sette større krav til effektivitet og prioritere fler-bruk både av fartøy utenfor og inne i trykkenhetene forbedres med redusering av støy og klarere inndeling av anleggene i arbeids- og hvilesoner. sannsynligvis at en vil foreta hyperbar dykking på større dybder enn 400 meter på for å evakuere dykkere under trykk. Her, som på de andre områdene som er norske kontinentalsokkel i dette tiår. Bruk av dykkere i kombinasjon med ROV og monobart dykkeutstyr vil bli bedre utviklet. Spesielt i forbindelse med aktiviteter på større dyp. Det er ikke Det svakeste leddet i en dykkeaktivitet kan ofte synes å være metoden og utstyret beskrevet, er det behov for kreativitet og initiativ fra de forskjellige miljøene som problemområder som er nevnt

Med dagens teknologi, og nødvendige forberedelser, er det sikkerhetsmessig 2000 støtteapparatet rundt dykkingen. å utføre dykkeoppdrag, enten som dykkepersonell eller som deltakere i hensyn til feiltilstander. Analysemetoder kan være nyttige hjelpemidler til ä Oljedirektoratets nye dykkeforskrifter introduserer krav til analyse av anlegg med annet enn helt enkle og begrensede dykkeoperasjoner. SI K K ER H ET 19 grovt kan skyldes optimistiske ingeniører, men også f.eks. at venting på været, tid for mobilisering og dekompresjon er utelatt, eller at totalt antall fartøysdager sikkerhetsarbeidet ligger i tiden framover. Sikkerhet er et sammensatt begrep som innen dykking, i grove trekk, kan sies å bestå av tekniske og operasjonelle faktorer. enkeltes opplæring til å utføre sine oppgaver vil bli mer aktuell etter som anlegg forsvarlig å foreta dykkeoperasjoner ned mot dybder rundt 360 meter. Det lederfunksjoner, vil det trolig bli fokusert på i langt større grad enn i dag. Den volumet av aktivitetene er som regel underestimert. Det at estimatet er svært sa VURDERING AV NØVAKTIGHET I BEHOVSANALYSER FOR DYKKING gjenstår endel utviklingsarbeid før en kan si at denne dybden er tilgjengelig for og operasjoner blir mer komplekse. Det er her den største utfordringen i Utvelgelsen av personell som skal utføre dykkeoppdrag, eller inneha aktiviteter, eller ikke planlagt tilleggsaktiviteter blir identifisert etter at arbeidet hvor det er begrenset tilgang til arbeidsstedet grunnet prioritering av andre avdekke effekter av enkeltfeil og feilrekker. En kan likevel ikke analysere seg til sikkerhet. Man vil være avhengig av at det er kvalifisert personell som blir satt til er påbegynt. Selv større prosjekter kan ha en økning på ca. 50% fra det med transittid ikke er presisert og medregnet. Dessuten kan det være perioder Vedlegg: liste over felt i produksjon. entreprenører på de fleste av aktivitetene. omprioritering. reduseres i et direkte forhold til de økende antall år inn i framtiden. er det heller ikke angitt behov for dykkedager i langt de fleste tilfellene. behov for bruk av dykkere i driftsfasen. opprinnelige estimat. Estimat og behovsanalyser for planlagte dykkeoperasjoner er ofte grove, 09 eksempler på at dykking blir nødvendig når det oppstår teknisk svikt i vitale deler gjennomføres dykkeløst som planlagt, men det oppstår ofte et ikke planlagt Når det gjelder aktiviteter som er planlagt gjennomført dykkeløst er det en rekke på installasjonen, eller andre uforutsette situasjoner. lnstallasjonsfasen kan De eksisterende planer har alle det til felles at kvaliteten på planleggingen BEHOV FOR DYKKEAKTIVITETER PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL FRAM MOT ÅR Dette kan være et skalkeskjul for meg i framtiden, når det viser seg at behovsanalysen har en meget liten grad av nøyaktighet - det har den. Derfor for godkjenning innen selskapene, og av myndighetene. Det forutsettes også at det er akseptable oljepriser eller at funn av nye drivverdige feltet ikke skaper en Flere av utbyggingene som beskrives er også avhengige av en endelig Det er heller ikke i skrivende stund avgjort hvem som skal være dykke

Gvda Heimdal Frigg Dykking Hod Dykking Varindyp: Ca. 70 meter Valh all Ekof isk om råd et FELT I PRODUKSJON: FELTOVERSIKT VEDR. DYKKEAKTIVITETER s:de i 2U Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig inspeksjon. Arbeidsmengde: ROV Arbeidsmengde: ROV - Arbeidsoppg aver: Hovedsakelig vedlikehold og inspeksjon. Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig lett konstruksjon, vedlikehold og inspeksjon. Arbeidsmengde: Dykking ca. 10 dager årlig - Planlagt produksjonsstans 1992-93, mulig fjærning Operator: Amoco Vanndyp: Ca. 70 meter Operatør: Phillips petroleum Operatør: Elf Aquitaine Norge A/S Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig lett konstruksjon, vedlikehold og inspeksjon Arbeids mengde: ROV - Arbeidsmengde: Ca. 175 døgn med dykking årlig Arbeidsoppg aver: Hovedsakelig vedlikehold og inspeksjon. Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig lett konstruksjon, vedlikehold og inspeksjon. Vanndyp: Ca. 70 meter Operator: Amoco Norway A S Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig inspeksjon. Arbeidsmengde: ROV - mulig dykking hvert 4. år Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig vedlikehold og inspeksjon. Arbeidsmengde: ROV - Mulig dykking hvert 4. år Arbeidsmengde: Dykking ca. 30 dager årlig Vanndyp: Ca. 100 meter Operatør: EIf Aquitaine Norge A S Vanndyp: Ca. 120 meter Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig lett konstruksjon, vedlikehold 09 inspeksjon. øst- Frigg Arbeidsmengde: Dykking ca. 5 dager årlig Operatør: EIf Aquitaine Norge A/S Vanndyp: Ca. 100 meter Operatør: Eff Aquitaine Norge NS Vanndyp: Ca.iøøineter Nord-øst Frigg Operatør: SP Petroleum Development (Norway) Limited Operatør: BP Petroleum Development (Norway) Limited Van ndyp: Ca. 70 meter Vanndyp: Ca. 70 meter ca. hvert 4. år, ca. 20 dager ca. hvert 2. år, ca. 3 dager

Tom mel iten Veslefrikk meter Arbeidsmengde: ROV - Dykking 220 Gullfaks ca. hvert 4. år, ca. 10 dager - dager årlig St atf jord Oseberg produksjonssians 1997 Planlagt Vanndyp: Ca. 100 meter Vanndyp: Ca. 105 meter Operator: Esso Norge AJS Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig vedlikehold og inspeksjon. 21 Arbeidsmengde: Dykking ca. 0-5 dager årlig Arbeidsmengde: Dykking ca. 7 dager årlig (J Side 2 Operatør: Statoil Operatør: Statoll Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig vedlikehold og inspeksjon. Vanndyp: Ca. 70 meter Arbeidsoppg aver: Hovedsakelig lett konstruksjon, vedlikehold og inspeksjon. Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig vedlikehold og inspeksjon. Vanndyp: Ca. 170 meter Arbeidsmengde: Dykking ca. 14 dager årlig Operator: Statoil Arbeidsmengde: Dykking ca. 14 dager årlig Operator: Norsk Hydro Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig lett konstruksjon, vedlikehold og inspeksjon. Operatør: Statoil Van ndyp: Ca. 135 - Vanndyp: Ca. 145 meter Arbeidsmengde: Dykking ca. 50 - Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig lett konstruksjon, vedlikehold og inspeksjon. 150

Tvrihans Snorre-Statliord Transoort Snø hvit Sleloner vest Sleiner øst Installasjonsperiode: Ca. 1992 FELT UNDER UTBYGGING: Side 3 22 Operatør: Statoil Operatør: Statoil Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort (rorlegging) Operatør: Statoil Statfjord satelitter (33/9 Alfa, 33/9 Brage) Vanndyp: Ca. 145 meter Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort (rorlegging, tie-in) Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig installering av stigerer, tie in. Driftsfase: Planlagt dykkelost Operator: Statoll Arbeidsmengde: Ca. 120 dager dykking Installasjonsperiode: 1990-91 Van ndyp: Ca. 80 meter Driftsfase: Planlagt dykkelost Vanndyp: Ca. 130 meter Gulfaks ser Operatør: Statoil Driftsfase: Planlagt dykkelost Vanndyp: Alfa: 170 meter, Beta: 250 meter Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort (rorlegging, mulig installering av stigeror) Driftsfase: Planlagt dykkelost Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort (rorlegging) Installasjonsperiode: Ca. 1992-93 Installasjonsperiode: Ca. 1993-94 Operator: Statoil Smorbukk og Smorbukk-sor Driftsfase: Planlagt dykkelost Vanndyp: Ca. 90-105 meter Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort, (rorlegging Vanndyp: Smørbukk: 250 meter, Smorbukk-sor: 300 meter Installasjonsperiode: Ca. 1995 Driftsfase: Planlagt dykkelos Operatør: Statoil / Norsk-Hydfo Installasjonsperiode: Ca. 1996 Driftsfase: Planlagt dykkelos Van ndyp: Ca. 300-340 meter Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort, (ro rlegging) Operatør: Statoil Driftsfase: Planlagt dykkelos Installasjonsperiode: Ca. 1997 Vanndyp: Ca. 325 meter Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort, (rorlegging) Installasjonsperiode: Ca. 1998

.lkkê-avjott Snorre Balder meter 350 Draugen Midoprd Albatrpss Van ndyp: Ca. 230 - meter 270 23 Van ndyp: Ca. 300-350 meter c s:de 4 Operator: Saga Petroleum Askeladden Operator: StatoH Arbeidsoppgaver: Undervannsbrønn, rørlegging Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort, (rorlegging) Operatør: Saga Petroleum Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort, (roriegging) Van ndyp: Ca. 270 meter Driftsfase: Planlagt dykkelost InstaHasjonsperiode: Ikke avgjort, sannsynligvis etter 2000 Driftsfase: Planlagt dykkelost Installasjonsperiode: 1990-91 Driftsfase: Planlagt dykkelost Operator: Statoil / Norsk Hydro Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort ( rorlegging) Operator: AJS Norske Shell Installasjonsperiode: Ikke avgjort, sannsynligvis etter 2000 Arbeidsoppg aver: Ikke avgjort, (ro riegging) Vanndyp: Ca. 310-330 meter Vanndyp: Ca. 270 meter Driftsfase: Planlagt dykkelast Driftsfase: Planlagt dykkelost Installasjonsperiode: Ca. 1995 Driftsfase: Planlagt dykkelost Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort (Undervannsbronn, rorlegging) Oporator: Norske Shell i installasjons-fasen, Statoil i drifts-fasen Installasjonsperiode: Ca. 1992-93 Arb&dsoppgavar: - Operatør: Esso Norge a.s Van ndyp: Ca. 300 - Operator: Norsk Hydro Vanndyp: Ca. 125 meter Driitsfase: Planlagt dykkelost Driftsfase: Planlagt dykkelost Installasjonsperiode: Ca. 1995-96 Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort ( rorlegging) Vanndyp: Ca. 120 meter Installasjonsperiode: Ca. 1995 Installasjonsperiode: Ikke avgjort, sent i 90 årene -rørieggig, 1e-4n)

6 race Heidrun Lille Frip Niord Siae 5 24 Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort ( rorlegging, tie in) Operator: Norske Conoco i installasjons-fasen, Statoll i drifts-tasen Vanndyp: Ca. 120 meter Operator: EIf Aquitaine Norge A S Operator: Norsk Hydro Installasjonsperiode: Ca. 1995 Instaflasjonsperiode: Ca. 1992-93 Driftstase: Planlagt dykkelost Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort ( rorlegging) Van ndyp: Ca. 330 meter Driftsfase: Planlagt dykkeløst Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort ( rorlegging) Operatør: Amoco Vanndyp: Ca. 120 meter Operalor: EIf Aquitaine Norge NS Van ndyp: Ca. 350 meter Driftsfase: Planlagt dykkeløst Driftsfase: Planlagt dykkelost, Ca. 14 dager ved installasjon Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort ( rorlegging, tie in) Installasjorisperiode: Ca. 1993-94 Syd-øst Tor Driftsfase: Planlagt dykkelost Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort ( rørlegging) Installasjonsperiode: Ca. 1993-95 Van ndyp: Ca. 70 meter Driftsfase: Planlagt dykkelost Operatør: Amoco Vanndyp: Ca. 150 meter Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort ( rorlegging) Installasjonsperiode: Ca. 1992 Instatlasjonsperiode: Ca. 1993-94

Europioe Ca. Zeeoioe Ula rorsystem Stateipe Noroioe AS, TRANSPORTANLEGG: Side 6 Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig inspeksjon. Driftsfase: Planlagt dykkelost Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig inspeksjon. Operater: Statoil Operatør: Statoll Operator: Phlllips Petroleum Vanndyp: Ca. 296 meter Osebero transport system (OTS Drittstase: Planlagt dykketost Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig inspeksjon. Van ndyp: Ca. 70 meter Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig inspeksjon. Fri Transoort Operator: Norsk Hydro Operator: Ett Aquitaine Norge A/S Driftsfase: Planlagt dykkelost Van ndyp: Ca. 70 meter Arbeidsoppgaver: Hovedsakelig inspeksjon. Vanndyp: Ca. 105 meter Vanndyp: Ca. 360 meter Drittsfase: Planlagt dykkeløst Driftsfase: Ca. 30 dager årlog ved landiall, Ca. 5 dager årlig ved 16/11 S, ellers ROV Operatør: Statoil Van ndyp: Ca. 220 meter Arbeidsoppgaver: Rørlegging - Ca. 400 dager, Tie in - Ca. 100 dager, Landfall - Operatør: Statoil Driftsfase: Planlagt dykkelost Installasjonsperiode: Ca. 1994-95 Drittsfase: Planlagt dykkelost Installasjonsperiode: Ca. 1991-92 Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort (rorlegging,tie in) Van ndyp: Ca. 70-100 meter Operatør: Statoil Driftsfase: Planlagt dykkeløst Installasjonsperiode: Ca. 1993-94 Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort ( rorlegging,tie in på ca. 80 meter) Vanndyp: Ca. 380 meter Fase 2- Zeepioe Operatør: Statoil Arbeidsoppgaver: Ikke avgjort ( rorleggingtie in på grunt vann) Hatten oioe Van ndyp: Ca. 350 meter Installasjonsperiode: Ca. 1994-95 Driftstase: Planlagt dykkelost 30 dager

26 MYNDIGHETENES KRAV TIL PERSONLIG DYKKEUTSTYR Morten Magnussen Seksjon for dykkeoperasjoner og mekanisk utstyr Oljedirektoratet INTRODU KSJON Foredraget vil som en introduksjon beskrive hva som ligger i begrepet personlig dykkeutstyr. Det vil bli understreket viktigheten av at dette utstyret fungerer tilfredsstillende alene og sett i sammenheng med det øvrige utstyret som benyttes i en dykkeoperasjon. METODE Belyse emnet fra krav stilt i det mest overordnete regelverk som petroleumslov og sikkerhetsforskrift til mer detaljert regelverk med tilhørende veiledninger. Hva angår detalj-regelverk vil foredraget ta utgangspunkt i forskrifter for bemannede undervannsoperasjoner som trer i kraft 1.1.1991. En vesentlig del vil bli rettet mot det som er omhandlet i veiledning om vurdering av pusteutstyr til bruk ved bemannede undervannsoperasjoner i petroleumsvirksomheten OD startet i 1987 med å revidere ovenfor nevnte veiledning, en revisjon som har foregått tildels med bistand fra eksternekonsulenter, i samarbeid med Department of Energy (DoE) og med OD s egne folk. OD og DoE, har etter flere kommentarrunder fra aktuelle brukere av veiledningen, klart å komme frem til en veiledning, som etter vår mening er vesentlig bedre hva angår både teknisk innhold og brukervennlighet. KONKLUSJON Vil inneholde en kort oppsummering på hvilke krav som settestil personlig utstyr og hvilke forventninger som Oljedirektoratet setter til industrien hva angår testing, bruk og vedlikehold av dette utstyret i tiden som kommer.

versjon en. finnes det fortsatt ikke komplett personlig dykkeutstyr som er verifisert innenfor hoved- gassforsyning og termisk beskyttelse. For kommunikasjon, støybeskyttelse tilfredsstillende ytelse og ergonomi. Isolert sett finnes det gode systemer både for Det har vært gjort fremskritt utviklingen av dykkerens personlige utstyr. Likevel Det mest presserende behov er å fremskaffe et nødpustesystem med STATUS PERSONLIG DYKKEUTSTYR 27 hovedproblem er å få tilpasset alle de forskjellige delene til en ergonomisk akseptabel helhet. modifisert av GSOL med bl.a nye forsyningsventiler og påsatt utåndingsventiler. Ventilene er av forskjellige utgaver med forskjellige spesifikasjoner. Ved og monitorering trengs fortsatt utvikling på komponentnivå. Men et forsatt uløst spesifikasjoner og standarder. og ventilene for primær-systemet medfører dette en dårlig ergonomisk løsning. Det er derfor på det rene at det er behov for forbedret pusteutstyr. Det er også fortsatt behov for riktigere og mer harmoniserte kriterier, (GSOL). Dette er gass- gjenvinning systemer med rensesystemer på fartøyet PUSTEUTSTYR HJELM dykkerutstyr er på forskjellige nivåer i utviklingen. De fleste komponentene gjeldende krav til 400 m. De forskjellige delene i en pakke av personlig utstyret introduseres operasjonelt. eksisterer som industrialiserte versjoner eller prototyper. grunnere metningsdykking brukes vanlige flaskesett med førstetrinn (tilsvarende Det mest brukte utstyret i Nordsjøen er levert av Gas Services Offshore Limited sportsdykking) som nødsystem. For dypere dykking hvor varigheten på slike åpne Enhver utvikling må følges opp med en omfattende testing og utprøving før systemer er for liten er det laget et halviukket system med pustesekker og CO2- (overflatebasert), Gasmizer. Selve hjelmen er en Superlite, fra Diving Systems Int., absorbent, kalt SLS. Den første SLS utgaven ble karakterisert som ergonomisk ergonomisk. Jeg har ikke sett rapporter fra ubemannet test av den siste Dykkerbaserte system: Rexnord, LAMA, OBS PABS systemet krever store slanger for ikke å bli for tungpustet. Sammen med slangene uakseptabel. SLS er senere kommet i en modifisert utgave som er bedre Av mulige alternativer kan nevnes: Det finnes også andre prinsipielt helt tilsvarende systemer, f.eks Dråger CCBS og Hydralite Comex Pro. Felles for alle er at det passive halvlukkete nødpuste Overfiatebasert system: OBS UBA Klokkebasert system: Arawak Kåre Segadal Norsk Undervannsteknologisk Senter a.s

MON ITORE RING STØY KOMMUNIKASJON TERMISK BESKYTTELSE 28 av det personlige utstyret og gjøres mer robust. Til fremtidige pustesystemer kan det bli behov for måling av andre parametre. presentasjon. Monitoreringutstyret på dykkeren ma ergonomisk tilpasses resten operasjon el t. trenger små forbedringer for bli helt akseptabel. Det synes som om den tradisjonelle tilførsel av varmtvann fra overflaten til bade en åpen våtdrakt og pustegassforvarmer er en tilfredsstillende løsning som kun kommunikasjon. Det har også vært opplegg for måling av temperaturer i bruk Normalt er monitorering av dykkeren selv, begrenset til dybde og I alle tilfeller er det behov for en bedre strate år siden er nå implementert i Stocktronic s anlegg. Det svakeste leddet er Arbeidet med en ny forbedret taleomformer, som startet ved NUTEC for mange mikrofonen hvor det fortsatt er behov for utvikling. 9 for data-innsamling og - dempes så de verken gir hørselsskader eller hindrer kommunikasjonen. personlige utstyret. Det genereres pustestøy fra ventilene i pusteutstyret. Både den direkte pustestøy og via hodetelefonen, samt støy og vibrasjoner utenfra må Det er problemer med støy som på flere måter har sammenheng med det

NØDGASS dypdykking i Nordsjøen. Det finnes andre modeller tilgjengelige, men disse er lite Dykkernes utstyr er sammensatt av fig.; Det er KM(Kirby/Morgan) superlite 17 og KMb maske som anvendes ved HJELM/MASKE - Hjeim/maske - Nødgass - Drakt - Umbilical Askil Moe, metningsdykker C BRUKERNES EVALUERING AV DAGENS UTSTYR SAMT ØNSKER FOR FREMTIDEN 29 mangel på andre hjelmer har KM hjelmen/masken imidlertidig vært offer for utviklingen og er blitt belastet med masse ekstrautstyr som gjør den ubalansert svømming, da den er vesentlig lettere. Den blir også brukt, når man går inn og ut av et habitat fordi man kan ta den av og på selv. bedre komunikasjon(p.g.a tørt hode). Masken blir ofte fortrukket nr det er mye brukt. Hjeim har den fordelen, at man reduserer faren for øreinfeksjoner og har og hemmer dykkerens bevegelighet av hodet. Den har også en tendens til å I utgangspunktet er KM superlite 17 en brukbar godt balansert hjelm, men den har sine begrensninger som dårlig synsfelt og kritikkverdig lukkemekanisme. I også. Dette betyr at ved større dyp må andre system taes i bruk. VANLIG FLASKESETT Idag er det vanlig flaskesett som er i bruk ved dypdykking, men andre system freefiowe nar man bøyer seg framover. vannet og er derfor uhensiktsmessig å jobbe med i flere timer samt at det basert på gjenvinning er under utprøving. Det flaskesettet med størst kapasitet som er praktisk å bruke er et 2x7 1/300 bar. praktisk talt vil være umulig å svømme tilbake til klokka i en nødsituasjon. Eksempelvis vil et 2x10 11300 bars fiaskesett være imellom 15-20 kg negativt i Med et 2x7 1/300 bar flaskesett kan det dykkes til cal8om med dagens krav* til nødpustegass på. 62.5 ni/min pr. lom om man har 29m** umbilical tilgjengelig. Skal man gå dypere enn 180m med vanlig flaskesett må umbilicallengden ** Maks lengde uten dispensasjon fra UD * OD sikkerhetsmeiding nr. 6/87 reduseres (20m ved 250m) og muligheten til å utføre dykkeroppdrag reduseres

godt tilpasset seletøy NØDGASS HJELM DRAKT begrensningene denne hjelmen har (se ovenfor). Begge disse systemene benytter seg av KM superlite 17 og er derfor belastet med GJ ENN VIN N IN G SSYST E M ET fl as k esett. SLS har imidlertidig 3 hovedproblem; 30 kan stilles spørsmål om det i det hele tatt er mulig å komme seg tilbake til klokka om varmtvannstilførselen kuttes på store dyp. - ergonomisk - kan - dårlig UMB1LICAL - god - dykker Det er to system det her dreier seg om, Gas Services SLS (Secundary lifesupport system) og OBS (Ottestad breathing system). fungerer, men om umbilical skulle bli kuttet så vil dykkeren raskt bli nedkjølt. Det OBS er basert på et push pull system som gir lite pustemotstand.obs er ennå ikke men med ubetydelige forskjeller. Drakten er bra sa lenge varmtvannstilførselen Det brukes kun varmtvannsdrakt ved dypdykking 09 disse finnes i flere varianter, blitt benyttet i arbeidssituasjoner, så man har lite erfaringsgrunnlag kan puste 15-20 min ved umbilicalkutt, hvilket er positivt i forhold til vanlig gassen pustes flere ganger etter filtrering i et kalkfilter., Dette gjør at dykkeren Dette systemet er basert på relativt små flasker med høyt O2partialtrykk hvor De 4 opprinnelige lederne gass,varmtvann,pneumo og coms er blitt supp[ert med bla. reclaim, lyskabel, tv-kabel,trackingpneumoslange og temperatursensor. At Umbilical -dykkerens navlesnor- har vokst fra å ha 4 ledere til å ha 8-10 ledere. begrensninger på større dyp og utifra dette framkommer følgende ønskeliste; man får en tykkere umbilical gjør den stivere og mere uhåndterlig i vannet. aktiviseringsmekanisme ikke funksjonstestes dårlig med stive slanger som hemmer hodebevegelse. oral/nasal (p.g.a. hygiene) - jevn - duggfri - lydisolert - integrert - glatt - personlig hjelm (uten slanger,kabler og kraner som stikker ut) kamera/lys pustemotstand uansett stilling i vannet selv kan ta av og på seg hjelmen(viktig for habitatdykking) sikt både oppover og nedover enkel utløsermekanisme må kunne funksjonstestes Som beskrevet har dagens utstyr sine

på et og samme sted for alle kabier og sianger Framtidens utstyr bør derfor legge mere vekt på det ergonomiske. med dette er at nødutstyret blir en belastning for det vanlige arbeidet. fokuseringen har vært på nødsituasjoner for å få lengst mulig pustetid. Faren og utstyret skal ikke bare fungere i en nødsituasjon. Det synes som om Som dykker er man i den situasjonen at det skal være mulig å komme til jobben U M B I Li CA L krav mht. varmetap isolasjon ved tap av varmtvannstiiførsel hardness(seietøy) - integrert - bedre - OD - innfesting DRAKT som holder lenger på varmen ved et varmtvannskutt. Jeg vil se det som ønskelig med en ny hjelm og innpakking av utstyret hvor ekstrautstyr, som lys, kamera, pneumo og slanger er en integrert del og en drakt energi, det er derfor viktig at utstyret er så ergonomisk riktig som mulig.en blir også mer følsom for temperatursvingninger på større dybder. Man blir lettere sliten desto dypere man går, til og med pustearbeid krever mye

32 UBEMANNEDE OG BEMANNEDE TESTER AV OBS USA 90-400 MED SIKTE PAA OPTIMALISERE ERGONOMI, FUNKSJONALITET OG DRIFTSIKKERHET NiIsT. Ottestad, O.B.S. A/S GENERELT i O.B.S. A/S har med finansiell støtte fra Statoti og med faglig støtte fra Statoil og dykkerindustrien, utviklet et pustesystem for dypdykking, OBS UBA 90-400. Utprøving/ operasjonell tilpassing av dette pustesystemet er nà inkludert FUDT prosjektet, og det tas sikte pà a oppna godkjenning for operasjonelt bruk ned til 400 meters dyp tidlig pa vàrparten -91. Det vil deretter bli utarbeidet et særskilt utprøvingsprogram for a etablere vedlikeholds-rutiner som sikrer optimale driftsbeti ngelser. BESKRIVELSE AV OBS USA 90-400 OSS UBA 90-400 omfatter et LUKKET PRIMÆR-PUSTESYSTEM som er integrert med et HALV-LUKKET SEKUNDÆRSYSTEM (nødsystem). Systemet er konstruert slik at dykkeren til enhver tid, med et enkelt håndgrep, kan sjalte over fra primær- til sekundærmodus og vice versa. Hovedkomponentene i systemet er bygget inn i en SACK-PACK som er festet på dykkerens rygg.

PRIMÆRSYSTEMET er i hovedsak basert på samme prinsipp som OBS BIBS 87-400. Det omfatter en balansert Demandventil som via en Gassfukter og et gassgjenvinnings-system i Back- Pack en forsyner dykkeren med fuktig, varm gass. Ekspirert gass returneres via flere sikkerhetsanordninger til dykkerens umbilical og videre til overflaten for gjenvinning/rensing. SEKUNDÆRSYSTEMET er også basert på gasstilførsel/utånding via Demand ventilen. Når dette systemet er i funksjon er gasstilførsel- og exhaust via umbilical koplet ut. Sekundær- systemet er konstruert for optimal utnyttelse av et Nødgass reservoar som dykkeren bærer på ryggen. Dette oppnås ved hjelp av en Pustebelg hvor utåndet gass renses for CO2 og deretter tilføres oksygenrik gass fra nevnte Nødgass-reservoar. Mengden av gass som tilføres er bare noen få prosent i forhold til det gassvolumet dykkeren ventilerer, men alikevel betydelig større enn den mengden oksygen som forbrukes. Systemet er således kontinuerlig avhengig av å kvitte seg med en gitt mengde gass for å opprettholde konstant mengde gass i kretsløpet (herav betegnelsen halv-lukket ). Oksygen konsentrasjonen i tilført gass er konstant, mens konsentrasjonen i den gassmengden som dumpes øker/avtar med oksygennivået i kretsløpet. Dette gir en selvregulerende effekt på oksygen-nivået.

18 RLSTC I.. P j \_=. sca. eier C).r( - 14 ij:::, E I V V IS å, Da. 15 LP ETJ4 < Umb.iGaI relel åis.e EY 1401 wier hr.. Helm,4 - Gs licw nr Den ble betegnet OSS UBA 89-250. Forsøkene viste at prototypen hadde gode gass til Pustebelgen. var den første prototypen klar for bemannet testing til 220 meters dyp på NUTEC. Dette gir også en selvregulerende effekt på oksygennivået i pustegassen, Aktuatorens forbruk av gass er proporsjonal med dykkerens gassforbruk. ettersom det er eksosen fra Aktuatoren som utgjør tilførselen av oksygenrik å drive Pustebelgen. Dette oppnås ved hjelp av en pneumatisk Aktuator som STATUS I PROSJEKTET halv-lukkede pustesystemer er at overtrykket i Nødgass-reservoaret utnyttes til Pustesystemet har vært under kontinuerlig utvikling siden høsten -87. Våren -89 Det som i særlig grad skiller dette Sekundærsystemet fra andre lukkede eller 34 Mecfran.c4I4y operad - c egenskaper, og den fikk meget god mottakelse av dykkerne mht. puste Aktuatoren mindre komplisert og mer service-vennlig. pustearbeidet reduseres betydelig. En annen fordel med denne løsningen er at pustemodus. Derved kan gassen resirkuleres uten bruk av lungekraft, og sørger for at Pustebelgen sammentrekkes/ekspanderes i samsvar med dykkerens forbedre detaljer i systemet. Det er f.eks. gjennomført en simulatortest der karakteristikk og ergonomi. Vi så imidlertid et klart behov for å forbedre en rekke praktiske detaljer. Spesielt var det behov for å gjøre den pneumatiske Sekundærsystemet ble testet i kontinuerlig drift over 320 timer ved en ventilasjon I løpet av de siste 12 måneder er det nedlagt et betydelig arbeid å teste ut og på ca. 100 liter pr. minutt. Dette arbeidet har medført en del modifikasjoner som åpenbart har gjort gjennomført en simulatortest (PBL-test) ned til 400 meters dyp som også ga klare utstyret bedre egnet for operasjonelt bruk. I mai inneværende år ble det indikasjoner på at pustesystemet i hovedsak harde forventede egenskaper. 0 fls4 21 il.o BOLE ARGE I.. 20 SEcONDARY L400E ACTUATOB VALVE I_ IS SEcONDARY MOO GAS SUPPLY REGLILATOR 17 counte LUNG INTEPIOA WATER DRN VALVE 18 RETURN LINE ISOLATION VALVE V le RETURN LINE BAD(PRESSURE REGULATOR DRAINPIJUP 1.0> 10 LP EXHAUST DEMAND REGULATOR 13 GAS OVERFLOW DUI.IP VALVE 12 PULSATION DAMPEPJRESERVOIR II SECONDARY SYSTEM REL:EF VALVE 9 LP SIJPPLY DEMAND REGULATOR 0 mars 3 COUNTER LI.JNG RELIEF VALVE 4 HUMIDIFIER FRESH WATER RESERVOIR FILL 5 PRIMARY SYSTEM RELIE VALVE 6 COUNTER LUNG COMPENSATIGN VALVE 7 COUNTEQ LUNG ACTUATOR 6 DIVERrER VALVE OPEN ICLOSED 14 WATERTRAP ) 2 PRIMARY MODE GAS SLJPPLY EGULATOR ITEI,4 DESCIPTION <,%. - -:z_ - 1SENS1I. L...... I IS 5flC* p.#51m Un.t bodc fle d,*,n P,lotli.qnal N maik Medias,,c& F I I i, L I (man_o) MAIN LIM8IUCAL GAS SUPPLY ISOLATION VALVE ShuIcll vane Prms...re lei..? aive (N_R ),ait back piesi.eg Sp.wiç Icaded E1e.ri.fl 1 pdoted C L å,? liaå, dieci 9(E%S ied regiioc O # N.ieIu,n E1ernaI4 1 p.ioi.d Cao Pressr.r,e leie? C),. I.,.. cv S1? onjs,ak., F( FLOW LEGEND DESCIPTIDN L QEDDESCAIPTON

operasjonell bruk ned til 400 meters dyp. Programmet legges opp slik at man profesjonelle dykkeindustrien (AODC). program med sikte på å få etablert vedlikeholdsrutiner som sikrer optimal -91. Når OBS UBA 90-400 er klar for operasjonell bruk, vil det bli satset på en driftsikkerhet og funksjonalitet. Dette programmet planlegges gjennomført i løpet av 1991. Etter at kvalifiseringstestene er ferdige, skal det gjennomføres et oppfelgings bemannede og ubemannede dykk.disse skal lede opp til kvalifisering for I løpet av høsten-90 skal det gjennomføres en omfattende testserie med C JIDERE PLANER 35 betydelige operasjonelle og økonomiske fordeler sammenliknet med eksisterende alternativer. Dette fordi gassforsyningen utnyttes nær det optimale samtidig som kostnadskrevende installasjoner ombord i dykkerfartøyene blir (PneumaticallyAssisted Breathing system). Det forventes at dette systemet vil gi videreutvikling av UBA-konseptet med sikte på å gjøre det pneumatiske halvlukkede pustesystemet til et PRIMÆRSYSTEM. Det nye konseptet betegnes PABS Gjennomføringen vil skje i et nært samarbeid med Oljedirektoratet og den de foreløpige planer vil en prototyp av PABS en være klar for uttesting sommeren redusert. Dessuten vil tykkelsen på umbilical en kunne reduseres betydelig. Etter underveis kan inkorporere og teste ut eventuelle forslag til forbedringer.

system: these activities move toward greater depths, the problems increase steadily. I NTRODUCTION Stocktronics, Stockholm Lars Liljeryd c DIVER COMMUNICATION, STATE-QF-THE-ART. 36 hyperbaric centres: NUTEC, Comex Marseille, Murmansk USSR and Naval Diving Centre Stockholm. During a period between approx. 1980 to 1986 NUTEC and other institutions was involved with various diver communication projects. One ofthe most famous was the NUTEC unscramb[er. This project was shut-down in the mid 80 s due to lack diver communication, not to be confused with the old Diver-radio concept. system was firstput on the market in 1987 and represents a great step forward in development in 1982 of a new type of Deep Diver Communication system. The Pelican, Amethyst, Thor 2, L-376 USSR. Our system can also be found in following many important installations, diving vessels such as Karinia, Regalia, Norskald, constraints on the safety, efficiency and hence cost of underwater actvities. As Modern diving operations offshore involves the co-operation of numerous individuals onboard. The lack of effective means to communicate put major Our communication system has gained world-wide attention and can be found in of results and lack of founding.stocktronics was in 1989 offered to take over, FUDT PROJECT In order to overcome the above well-known problems Stocktronics initiated the further develop and finalise this project. A FUDT grant was provided by Statoil, soon available as a commercial product. The microphone is developed and a diver microphone.the unscrambler project is now successfully finalised and There are some basic requirements for a useful efficient diver communication 5. A noise-insensitive quality unscrambler. prototypes wiil soon be tested and evaluated. Norsk Hydro and B.P. A further grant was also provided to cover development of REQUIREMENTS FOR A DIVER COMMUNICATION SYSTEM 4. A robusttechnique of signal transmission. 2. A robust diver microphone with a wide frequency response. 3. An effective breathing noise reducer. 1. Multiple private communication channels.