Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud innen psykiske helsetjenester i kommunen. Psykologforeningen oppfatter det som svært positivt at det skisseres et økt fokus og satsning på å gi psykiske helsetjenester i et større omfang og til flere grupper i befolkningen. Satsningen på lavterskeltilbud til voksne med høy utrednings- og behandlerkompetanse har til nå vært fraværende i Bergen kommune, og det er positivt at kommunen med denne planen åpner for å se nærmere på tiltak som kan dekke dette behovet. Vi vil også trekke frem som positivt at det settes fokus på psykisk helse hos flyktninger og betydningen av tilhørighet til arbeidslivet for mennesker med psykiske lidelser. Generelt inneholder planen mange gode intensjoner som må konkretiseres i det videre arbeidet. Psykologforeningen mener at: - det trengs tydelige målsetninger og en klar faglig profil for psykisk helsearbeid i kommunen - det må etableres lavterskeltilbud i alle bydeler - det er behov for en tydelig strategi for å rekruttere og beholde høy kompetanse på alle nivå i tjenestene - kommunen må systematisk bygge opp, implementere og evaluere tiltak - det er behov for samhandling og samarbeid mellom ulike tjenester og tjenestenivåer - Bergen kommune bør ikke ta over driften av DPS - behovet for tilgjengelighet på kveld og helg må vurderes nøye ut fra behovene til brukerne Resten av denne uttalelsen er utdyping av disse punktene 1
Det trengs tydelige målsetninger og en klar faglig profil for psykisk helsearbeid i kommunen Planen som nå er til høring, er omfattende og søker å dekke over et stort felt fra forebygging via tiltak for milde til moderate psykiske vansker til behov for spesielt utsatte pasientgrupper med alvorligere vansker og store hjelpebehov. Arbeidet med psykisk helse i et slikt perspektiv spenner over mange fagfelt og over flere satsningsområder. Psykologforeningen ønsker å påpeke at en slik bredde i tilnærming og tilbud til brukere av tjenestene, krever tydelig organisering og kompetent ledelse både for de enkelte tjenestene og for samarbeidet mellom dem. For at brukere av tjenestene skal oppleve det helhetlige tilbudet innen psykisk helse i Bergen kommune som tilgjengelig, relevant og sammenhengende er en slik overordnet plan for samarbeid og samutvikling av tjenester spesielt viktig. En felles og overordnet plan for utvikling av psykiske helsetjenester bør også ha fokus på likeverdige tilbud i bydelene. Planen viser i ulik grad til konkretiserte målsettinger for satsningsområdene som beskrives. Det er gjennomgående at det i liten grad vises til hvordan en tenker planarbeid i utvikling av disse tjenestene skal foregå og hvordan en tenker å innhente og utvikle kompetanse innen ulike satsningsområder. Det er behov for tydelige gjennomføringsplaner for implementering av plangrunnlaget. Psykologforeningen vil oppfordre kommunen til å ha fokus på planarbeid som detaljerer målsetting, tjenesteorganisering, aktører, ledelse, struktur, mandat, ansvarsplassering osv. med klare tidslinjer og strategi for gjennomføring. Det må etableres lavterskeltilbud i alle bydeler I Norge skaper psykiske plager og lidelser store individuelle og samfunnsmessige belastninger og står for om lag 40 % av sykefraværet og 40 % av uføretrygdkostnadene (Holte, 2012). Evalueringen av opptrappingsplan for psykisk helse viste at noen store pasientgrupper har i dag et mangelfullt behandlingstilbud. Dette gjelder særlig eldre og pasienter med lettere psykiske lidelser (Norges forskningsråd, 2009, s. 11). Psykologforeningen er glad for at planen skisserer behov for økt innsats og fokus på lavterskeltilbud så vel som på forebyggende folkehelsearbeid. Vi ønsker å påpeke at lavterskeltilbud bør kunne omfatte ulike pasientgrupper med ulike behov: 2 - Pasienter med milde til moderate vansker som har behov for kort tids behandling. - Pasienter med moderate til alvorlige vansker som har behov for oppfølging i påvente av utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. - Pasienter med alvorlige psykiske vansker som har behov for langvarig oppfølging og koordinering av tjenester. Psykologforeningen ønsker å understreke at pasienter bør tilbys helhetlige tjenester i en sammenhengende tiltakskjede. Videre at pasienter bør ha tilgang på et utrednings- og behandlingstilbud med høy kompetanse gjennom hele tiltakskjeden. Det bør sikres like høy kompetanse på psykisk helse som på somatisk helse i primærhelsetjenesten, slik at kommunens
omfattende ansvar for forebygging, undersøkelse og behandling samt rehabilitering av mennesker med både lettere og alvorlige psykiske lidelser, inkludert ruslidelsene kan ivaretas. Spesielt vises det her til Stortingsmelding 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet samt forslag til ny primærhelselov. Meldingen beskriver hvordan regjeringen vil følge opp løftet om å bruke lov, plan og finansiering for å få på plass et lavterskel psykisk helsetilbud, herunder flere psykologer i kommunene. Gjennom å innføre krav om psykologkompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, vil regjeringen bidra til en nødvendig kompetanseheving i kommunenes psykisk helse- og rustjenester og samtidig gi kommunene et viktig verktøy i folkehelsearbeidet. Det er en utfordring i Bergen at tjenestetilbudet er ulike i hver bydel. Dette fører til at det er adressen og ikke behovet som er styrende for hvilket tilbud som blir gitt. Det må derfor være prioritert at lavterskeltilbud bygges ut slik at alle bydeler har likeverdige tilbud. Det er behov for en tydelig strategi for å rekruttere og beholde høy kompetanse på alle nivå i tjenestene Både lege og psykolog er lovpålagt kompetanse i spesialisthelsetjenestene. Det er en forutsetning for å oppfylle kravet til forsvarlighet i lov om psykisk helsevern. Psykologforeningen mener at en bør ha tilsvarende krav til kompetanse for forsvarlig drift av kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette følger av kommunens omfattende ansvar for forebygging, undersøkelse og behandling samt rehabilitering av mennesker med både lettere og alvorlige psykiske lidelser, inkludert ruslidelsene. Overordnet betyr dette at psykologer er nødvendige i kommunens tjenester og tjenesteutforming på alle disse områdene: - Helsefremmende og forebyggende arbeid (inkludert folkehelse arbeid) - Undersøkelse og behandling - Habilitering- og rehabilitering - Pleie- og omsorgstjenester Det vises for øvrig til Helsedirektoratets veileder Sammen om mestring (Helsedirektoratet, 2014, s. 80-81). Bergen kommune har per i dag ikke ansatt psykologer som arbeider med voksnes psykiske helse. Psykologforeningen vil oppfordre til at kommunen benytter Helsedirektoratets/Fylkesmannens tilskuddsordning for psykologer i kommunene for å få på plass denne kompetansen. Videre at man har fokus på å ansette denne kompetansen knyttet til: - Planarbeid og tjenesteutvikling - Undervisning og veiledning - Klinisk virksomhet, herunder utredning og behandling av psykiske lidelser. 3
Kommunen må systematisk bygge opp, implementere og evaluere tiltak Psykologforeningen etterlyser et tydelig fokus på systematisk kunnskapsinnhenting og utvikling knyttet til egne tjenester i planen. Nye brukergrupper, endrede oppgaver og forventninger om forskningsbasert praksis krever at kommunale tjenestene ikke bare må oppdatere sin kunnskap og kompetanse, men også bidra til dette ved å legge til rette for og drive forskning i og på egne virksomheter. Det må oppfordres til deltakelse i forskningsprosjekter og samarbeid med aktive forskningsmiljøer og kompetansesentre. Økt fokus på forskning og forskningsbasert praksis vil stimulere til gode fagmiljø og bidra til at kommunen vil klare å ansette og beholde høy kompetanse på ulike fagfelt. Det er behov for samhandling og samarbeid mellom ulike tjenester og tjenestenivåer I planen skisseres arbeid med svært mange og ulike pasientgrupper. Kommunen skal gi et variert tilbud til mange, og brukere av psykiske helsetjenester vil være i kontakt også med andre hjelpeinstanser både i spesialisthelsetjenesten og privat, samt med andre kommunale tjenester. Psykologforeningen ønsker med tanke på samarbeid med andre tjenester spesielt å understreke: - Samarbeid med fastlegene I følge Helsedirektoratet inkluderer 10 % av alle kontakter og ca. 1/3 av alle konsultasjonene hos fastlegene en psykisk problemstilling. Ofte tilbys medikamentell behandling til tross for at psykologisk behandling er anbefalt og viser bedre og mer langvarig effekt. En viktig grunn for at dette skjer er at fastlegene mangler tilgang til lett tilgjengelige psykologer som kan bistå i utredning og gi denne behandlingen. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må suppleres med psykologer for å kunne tilby befolkningen adekvat behandling for de psykiske lidelsene som ikke henvises til spesialisthelsetjenesten. Det bør oppfordres og legges til rette for et tettere samarbeid mellom fastleger og kommunale psykiske helsetjenester med utrednings- og behandlingskompetanse. 4 - Samarbeid med tjenester for barn og unge Psykologforeningen påpeker at det i planen ikke er adressert hvordan en best skal kunne ivareta pasienter i overgangen mellom tjenester for barn og tjenester for voksne. Per i dag er det lite sammenheng mellom tjenester og tilbud som skal ivareta disse ulike gruppene. Tjenestetilbudene som er etablert for voksne, vil ikke nødvendigvis være relevante eller nyttige for unge voksne. På lignende vis kan unge voksne og deres pårørende, ha behov for at tjenestetilbud tiltenkt for aldersgruppen 0-18 fortsetter. Dette kan for eksempel gjelde tilbud om omsorgslønn, avlastning og fritidstilbud. Vi vil spesielt fremheve ungdom som har rett til videregående skole som en gruppe som det må settes spesielt fokus på. Her vil mange med
psykiske vansker trenge tilrettelegging og en del vil falle ut av skolen. Hordaland fylkeskommune har lyst ut stillinger der en vil ansette psykologer for å jobbe med psykisk helse i videregående skole. Det er fort gjort at ungdommer i denne fasen faller ut av både skole og arbeid. Dette vet vi har stor betydning for psykisk helse. Vi mener derfor at dette er en gruppe som må prioriteres høyt. Det bør legges til rette for at flere tjenester kan ha samtidig fokus på gruppene ungdommer og unge voksne. Videre bør det utarbeides egne avtaler og samarbeidsplaner for å sikre gode overganger mellom tjenester for barn og tjenester for voksne. Bergen kommune bør ikke ta over driften av DPS fra helseforetak I planen skisseres det at Bergen kommune ønsker å se på mulighetene for å overta driften av DPSene. Vi ønsker i forbindelse med dette å påpeke følgende: - Psykologforeningen er bekymret for at en slik overtakelse vil sette til side den relativt ferske satsningen på lavterskel og forebyggende tiltak i kommunen. - I Bergen og omegn vil en slik overtakelse medføre fem ulike eiere på syv DPS i Bergen og nabokommunene (Helse Bergen, Solli DPS, Betanien DPS, Bjørkeli DPS og evt. Bergen kommune). Ved å splitte opp tjenestene, risikerer en å svekke helhetlig ivaretakelse av pasienten. Det vil også vanskeliggjøre en helhetlig styring av DPSene. - DPS'ene er i dag en integrert del av universitetssykehuset, med sengeposter, poliklinikker med høy spesialiseringsgrad, ambulante team og et nært samarbeid med somatiske sykehusavdelinger. Skapes det avstand mellom DPS-ene og psykisk helsevern, er faren stor at samarbeidet og samhandlingen med sykehusene vil bli vesentlig forringet. - Andre sentrale oppgaver DPSene har i dag, er forskning og kvalitetssikringsarbeid. Denne typen oppgaver kan bli vanskelige å utføre uten direkte tilknytning til sykehusene. - Samarbeidet mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten kan bedre ivaretas gjennom gode samarbeidsavtaler og felles deltakelse og bidrag til tjenester. Overtakelse av DPS vil medføre stort fokus på omorganisering og fare for at en undervurderer kostnader og arbeidstimer som går med på en slik omorganisering. Vi mener at en heller må ha fokus på å bruke ressurser på å gi gode tilbud til brukerne Behovet for tilgjengelighet på kveld og helg må vurderes nøye ut fra behovene til brukerne Det har som nevnt i planen blitt utviklet tilbud der en gir tilbud på andre tider enn dagtid. ACT er et godt eksempel på et slikt tilbud. Noe av suksessfaktoren bak dette tilbudet er at det er bygget på en tydelig modell som har gitt gode resultater i forskning. Brukerne er en gruppe der det har vist seg hensiktsmessig å ha et tilbud som er tilgjengelig på kveld og helg. Likevel ser vi at det meste av arbeidet etter denne modellen foregår på dagtid. Det er viktig at Bergen kommune har en tydelig plan for hvordan en vil jobbe før en bestemmer seg for å opprette tilbud med tilgjengelighet på kveld 5
og helg. Slike ordninger må også evalueres slik at vi sikrer best mulig tilbud for brukerne og at ressursene blir brukt slik at det gir best mulig tilbud for brukerne. Med vennlig hilsen Norsk psykologforening, Hordaland lokalavdeling Maria Løvvik Norheim Styremedlem Bjarte Bønes Bruntveit Leder 6