Har alle forstått hva som er annerledes/nytt i dette bygget?

Har alle forstått hva som er annerledes/nytt i dette bygget? Har byggeier forstått hva han har bestilt? Er beskrivelsen god nok? Har prosjekterende forstått hva han skal prosjektere? Er beskrivelsen god nok? Har utførende forstått hva han skal levere? Er beskrivelsen god nok? Har vi forstått hva vi skal drifte, og hva vi får levert? Er beskrivelsen god nok? Har leietager forstått hvilket bygg han flytter inn i? Er beskrivelsen god nok? Bygg er Ferdig eller Ferdig Ferdig eller Ferdig Ferdig Ferdig Side 1

Fremtiden? Ser lys ut! Entra lager egen kravspekk. Ønsker og endre fokus fra prosjektkostnader til LCCkostnader. (Livsløpskostnader) Fokus på funksjoner. Avstemme med prosjektert. Må følge TFM merkesystemet. Kontroll av FDV. 3. Parts kontroller, fullskalatester og prøvedrift. Kontrollbefaringer, så ferdigbefaringer, funksjonstest før vi gå i 1. driftsår. Rapportering ved overtagelse utføres av Entra selv. Auditoriet i FS Side 2

FREDRIK SELMERS VEI 4 - Driftsleders rolle i miljøeffektive bygg/passivhus. Teknisk sjef: Helge Stugård og Driftsansvarlig: Tom Riseth, 20.11.2014

Hvorfor rehabilitering? Utdatert i forhold til funksjon og form Smale lameller, lite arealeffektivt/funksjonelt, cellekontorer Konstruksjoner og fasader fra 1981 Opprinnelig 32 500 kvm

Tett bygg april 2012

Hovedgrep i rehabiliteringen Ny arkitektur og mer effektive arealer Nye etasjer binder de fem blokkene sammen og danner nye åpne kontorarealer Totalarealet er økt med rundt 6000 kvadratmeter til 38 200 kvadratmeter. 6

Nye dekker mellom blokkene LPO arkitekter 7

Rehabilitering til miljøbygg Høy miljøstandard Energiforbruket er mer enn halvert Materialene som er brukt er miljøriktige og i stor grad resirkulert Det er satt inn nye lavenergivinduer og fasaden er kledd i resirkulert aluminium Energibehovet dekkes ved fjernvarme og gjenvinning av overskuddsvarme 8

Høye miljøambisjoner Bygget har passivhus-standard og energiklasse A Strenge krav til prosjektering og utførelse. Godt inneklima og lavt energibehov. Very Good etter miljøklassifiseringsverktøyet BREEAM-NOR Forbildeprosjekt i FutureBuilt. Tildelt pris, FutureBuilt 2013 Strenge krav til miljøriktig materialbruk, klimautslipp osv. 9

Godt forberedt Drift kom tidlig inn. Driftsmøter med kunden startet 1.5 år før innflytning. Foredrag for kundens avdelings ledere, slik at de forsto hva slags bygg dette var. Hva skjer med ventilasjonen, mindre luftmengder, hva styrer hva, hvilke krav osv. Hvordan unngår vi «drukningsdøden»? Klager kommer helt sikkert! Stor leietager med egen driftsorganisasjon. Hvem drifter hva, måtte avklares. Entra PT avdeling. Dedikert person som stilte spørsmål til valgte tekniske løsninger. God samhandling i organisasjonen! Side 10

Mye å ta hensyn til Side 11

Involvering og kompetanse Datahall i kjeller i drift Tiltaksplan Tak over tak

Driftsleders kompetanse Driftsansvarlig ble involvert i prosjektet nesten et år før innflytting. Ble fristilt fra andre arbeidsoppgaver. Viktig med genuin interesse for de tekniske anleggene. Sd-anlegg som nå krever spesialkompetanse. Muligheten til å være med å bygge opp funksjoner i Sd-anlegget tilpasset driften og påvirke prosjektet. Ikke med «nice to have» men med «need to have» funksjoner. Side 13

Fra propellfly til Jagerfly. F16, eller kanskje F35. Fra et ordinert konvensjonelt bygg til et høyteknologisk bygg. Fra 2500 komponenter til 8000. Du enten ser eller kan styre på SD-anlegget. Fra 10 serie målere til 170. Fra 10 cm vegger og vinduer du kan åpne. Til 50 cm vegger og vinduer du ikke kan åpne. VAV styring på ventilasjon. Kun kjølt ventilasjonsluft. Kun lokal kjøling på møterom. Fra lysbryter til «penn» som henger fra lysarmatur. Styrer lys, temperatur og utvendig solavskjerming. Lavere luftmengder. Sonestyring av åpne landskap. Fotocelle/Bevegelsesdetektor. Fra cellekontor til åpent landskap for mange brukere. Side 14

Åpning i november 2013 Byggeperiode 2010-2013 Skatteetaten største leietaker med rundt 1000 årsverk Offisielt åpnet av finansminister Siv Jensen 15

Tiltak for å unngå feil. Overtagelsesbefaringer ble delt opp i bygg og teknisk. Prøvedrift JA, men ble forsinket. Innreguleringer etter at kunden flyttet inn på vann og luft. 3. parts kontroll av alle tekniske anlegg. Hovedentreprenør hadde egen på vann og luft. Entra drift hadde egen på tekniske anlegg og SD-anlegg. Sprinkleranlegg og (Heis?) Dokumentasjon. Leietager utførte egenkontroll av funksjoner på dører. Var det nødvendig? Svaret er Ja! Entra`s kundesenter mottok alle henvendelser, klager og reklamasjoner. Det bidro til at drifter kunne konsentrere seg om problemløsning i oppstartsfasen. Side 16

Åpent landskap samhandling i fokus 17

Hva betyr dette for leietager. Breeam har krav til brukerveileder. Leietager ledelse stilte krav om at alle måtte lese denne. Leste alle denne? De lærde sier at hvis du klarer 80% fornøyde leietagere, så har du gjort det veldig bra! Hva med et bygg med 1000 brukere. Hele bygget 1400 brukere. Er det da godt nok med 200 misfornøyde brukere av bygget? Enighet med leietager at alle henvendelser skulle gå til vårt kundesenter. Da fikk driftsansvarlig tid til å rette feil og være tett på kunde. «Trakt inn-trakt ut» Side 18

BREEAM-NOR BREEAM Poengskala Oppnåelig Oppnådd Man Ledelse 17 59% Hea Helse og innemiljø 19 79% Ene Energi 23 70% Tra Transport 9 78% Wat Vann 9 67% Mat Materialer 12 42% Wst Avfall 7 86 Le Arealbruk og økologi 10 40% Pol Forurensing 12 83% Inn Innovasjon 10 0% SUM 128 65,90% Very Good, minimum 55% Excellent, minimum 70% 19

Sterkt redusert energiforbruk Energiforbruket i bygget er mer enn halvert i forhold til opprinnelig bygning Fjernvarme/nærvarmeanlegg Varmepumpe (vann - vann) Gjenvinning av overskuddsvarme Bevegelse og dagslysstyring 20

Energi Oppvarmingsbehovet er minimert på grunn av gode isolasjonsverdier og lavt varmetapstall Varmegjenvinner på ventilasjonsanlegget har en virkningsgrad på 85%, og anlegget behovsstyres etter temperatur og CO 2 nivå. Fasadene og vindusareal er optimalisert mht. dagslysinnfall versus solenergi-innslipp Glasskvaliteten i vinduene er valgt ut i fra kvaliteter knyttet til varmeisolering begge veier. Overskuddsvarme fra datahall utnyttes i varmesystemet for å redusere kjøling via varmepumper. Byggets komfortkjøling henter energi fra returvann fra kjøling av datahall. Belysningsanlegget er energieffektivt (16 kwh/m 2 år) og styres av bevegelse og dagslys. Oppvarmingsbehovet dekkes med fjernvarme (ca. 30%) samt utnyttelse av overskuddsvarme fra datahall via en vann-til-vann varmepumpe (ca. 70%). Varmepumpen har en systemvirkningsgrad på 3,4 og bidrar også til oppvarming av tappevann. 21

Energi ENERGI Energimerke: Netto energibehov: Beregnet levert energi: Energikilder: Label A 84 kwh/m2/år 80 kwh/m2/år Fjernvarme/nærvarmeanlegg (hoved), Varmepumpe (vann - vann), (overskuddsvarme fra datahallen) 22

Arealforbruk AREALFORBRUK 34832 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på, 1400 årsverk (BTA: 38.185 m2 hvorav 32500m2 eksisterende) Areal BTA Oppvarmet areal BRA 38.185 m2 34.832 m2 Antall beboere/brukere 1.400 Glassandel 13 % 23

Kostnader og støtte KOSTNADER OG STØTTE 500 MNOK (Samlet merkostnad fra TEK10 til passivhusnivå er 40 MNOK) Kvadratmeterpris: 13.094 kr/m2 Merkostnader energi: 1.047 kr/m2 Prosjektstøtte Enova: MNOK 18,5 24

Materialbruk Gjenbruk av materialer Miljøvennlig riving Ombruk av bygningsmasse Prefabrikasjon Opprinnelige grunnarbeider og fundamenter beholdt, da prosjektet er rehabilitering. Eksisterende yttertak beholdt og etterisolert. Yttervegger kles med 2 lag tynne aluminiumsplater med 85% resirkuleringsgrad. Det ytterste skiktet er 70% perforert. Benyttes systemvegger (både tett og med glass). Bruk av gips er redusert så mye som mulig, og det er benyttet miljøgips (gipsplater med resirkulert gipsprodukt) i stor grad. De viktigste tiltak for å redusere klimagassutslipp fra materialbruk har vært: - Valg av lavkarbonbetong - Valg av 2 lag tynne aluminiumsplater med 85% resirkuleringsgrad. Det ytre sjiktet er 70% perforert. - Valg av gips basert på gjenbruksprodukter - Valg av glassull fremfor steinull 25

Bygningsteknisk U-verdi tak: U-verdi gulv: U-verdi yttervegg: U-verdi vindu/dører: 0,12 snittverdi 0,07 snittverdi 0,16 snittverdi 0,8 snittverdi Varmegjenvinner ventilasjon 85 % 26

Miljøriktige materialer Resirkulering Stål (nytt bæresystem) Aluminium i fasader Betong i nye dekker (resirkulert tilslag) Tiltak for å redusere klimagassutslipp fra materialbruk: - lavkarbonbetong - tynne aluminiumsplater med 85% resirkuleringsgrad - perforert aluminium ytterst - gips basert på gjenbruksprodukter - glassull fremfor steinull 27

28 Driftsansvarliges hverdag

Erfaring etter 1. års drift. Klager på trekk og lyd? Lite klager på trekk. Lyd noen få. (Bygget er lyd testet.) Utfordringer på innregulering av luftmengder. Trykkstyrte sonespjeld og VAV spjeld. Finjustering av temperaturer på ventilasjon i de forskjellige årstider. Pga. godt isolert bygg er inneklima mindre påvirket av ute temperatur. Sommerdrift. Ble en varm sommer. Klarte seg best av alle teamets bygg! Ventilasjonsanlegg som sluttet å virke i oktober. (Husk reservedeler!) Energiforbruk. Døgndrift ved innflytting. Nærmer oss målet. Leietager må huske å skru av PC, skjerm mm. Alt i alt et godt første driftsår! Side 29

Det aller viktigste en stolt og fornøyd kunde Skattedirektoratet har vist stort engasjement og eierskap under hele prosjektet. For Entra har dette vært inspirerende og krevende i positiv forstand. Kundeundersøkelsen høsten 2014 89%!!! 30

Takk for oppmerksomheten!

Hvordan jobbe smartere i eksisterende systemer Tom Ivar Riseth

Bruk av hybrid-pc/nettbrett Bruker Windows Surface Pro 2, med Windows 8 Tilgang til SD anlegg ut i bygget Prøvekjøring og testkjøring Vise temperatur og lignende til leietakerne Tilgang til alle systemer når du er ute i bygget Lime FDVweb Optima (Entro) Side 33

Styring av luft og temperatur Styring av luft og temperatur Regulering av hver etasje med sonespjeld Regulering med VAV-spjeld på hver arbeidsplass/ teknisk grid Manuell styring Styring av temperatur og utvendig solavskjerming ved hjelp av «tryllestav» Side 34

Styring av luft og temperatur Side 35

Sonespjeld Side 36

Lysstyring Automatisk styring av persienner Lys styres av bevegelsesdetektorer i lamper og vegg/tak Lys dimmes ved dagslys Sonestyring av persienner vha. solføler. Kan overstyres manuelt. Side 37

Kjølesentral Side 38

Varmesentral Side 39

170 undermålere på bygget Energiblokker for ulike grupper Side 40

Drift av passivhus Veldig lite behov for bruk av radiatorer Bare lokal kjøling i møterom Liten motor gjør at «tunge» passivhus er som å styre en oljetanker. Side 41

QR koder i stedet for strekkoder Kvittering av arbeidsordrer Registrering av avvik Side 42

Takk for meg