BARNETS FEM KJÆRLIGHETSSPRÅK

BARNETS FEM KJÆRLIGHETSSPRÅK Denne artikkelen bør ses i sammenheng med omtalen av de mange intelligensene (se heftet OM det kreative barnet). Det handler samlet sett om kommunikasjon: Vi kan forholde oss til barna på både gode og dårlige måter måter som bygger eller river ned. Derfor er kunnskap, holdninger og bevissthet viktig. Kjærlighetens fem språk handler spesielt om hvordan vi bør kommunisere med barna på en slik måte at de kjenner seg elsket. Når vi etter hvert blir kjent med barna og får litt øvelse i å registrere barnas primære «kjærlighetsspråk», vil det åpne for en dypere kommunikasjon. Denne artikkelen er meget kortfattet og inneholder bare noen smakebiter på de fem kjærlighetsspråkene. Kjøp gjerne Chapman og Campbells bok (se litteraturhenvisning) for å studere dette nærmere. Her er det mye visdom å hente, noe som kan gjøre godt både for ledere og foreldre og for relasjonen mellom barn og voksne. Kjærlighetens 5 språk mellom barn og voksne Alle mennesker har en såkalt emosjonell tank. Når denne tanken er full ved at de emosjonelle behovene er dekket, fungerer vi godt og kjenner oss elsket. Akkurat som biler er utstyrt med drivstoff i bensintanken, drives barna av den emosjonelle tanken. Vi må fylle tanken for at de skal fungere godt, og for at de skal kunne utnytte sitt potensial. Ved: Inge Stene Dessverre gir foreldre, mer eller mindre bevisst, ofte uttrykk for en betinget kjærlighet. Betingelsesløs kjærlighet er kjærlighet til barnet fordi det er der, ikke på grunnlag av hva de gjør, eller hvordan de er eller oppfører seg. Denne kjærligheten må kommuniseres til barnet på en slik måte at det føler at det er elsket. Det er ingen tvil om at de aller fleste foreldre elsker barna sine, men det er likevel ikke alltid de makter å kommunisere denne kjærligheten på en slik måte at barnet føler den. Betingelsesløs kjærlighet utelukker ikke grensesetting og irettesettelse. Men disse grepene blir bare gode verktøy dersom den emosjonelle tanken er full. Sann, betingelsesløs kjærlighet kan aldri skjemme bort barna. Ingen er fullkommen, men når foreldre eller ledere strekker seg etter å elske betingelsesløst, vil de oppdage at de likevel er mer konsekvente i sin evne til å elske uansett hva som skjer. Bare betingelsesløs kjærlighet kan forhindre bitterhet, skyld, frykt, usikkerhet og følelsen av å ikke være elsket. Foto: stockxpert.com 1

De 5 kjærlighetsspråkene Om et barn skal føle seg elsket, må vi tale barnets spesielle kjærlighetsspråk. Hvert barn har en spesiell oppfatning av kjærlighet. Barn og voksne har fem grunnleggende måter å oppfatte emosjonell kjærlighet på: fysisk berøring anerkjennende ord tid (kvalitetstid) gaver tjenester Barn må være barn for å vokse Det er enkelte aspekter vi ikke må glemme når vi forholder oss til barn: De er barn. De vil oppføre seg som barn. Barnslig oppførsel kan ofte være utrivelig. Hvis jeg elsker dem tross utrivelig oppførsel, vil de etter hvert bli mer og mer modne. Hvis jeg viser dem kjærlighet bare når de oppfører seg som jeg vil, vil modningen stoppe. Det vil hindre dem i å få bedre selvkontroll og en mer moden oppførsel. Betinget kjærlighet fører til at de aldri tror de kan gjøre sitt beste, siden det aldri er nok. Det vil gi et dårlig selvbilde, usikkerhet, engstelse og sinne. Hvis jeg elsker dem betingelsesløst, vil de være trygge på seg selv og på hvordan de oppfører seg. Det er ofte enkelt å registrere og fylle fysiske behov. Å få dekket disse behovene er viktig, men det kan aldri erstatte det å motta kjærlighet og å lære selv å gi kjærlighet det er jordsmonnet som alt annet positivt menneskelig vokser opp fra. Også når jeg selv har hatt en dårlig dag, kan jeg uttrykke kjærlighet. Jeg kan gi andre kjærlighet selv om jeg ikke akkurat føler at jeg gjør det (1 Johannes 3,18 1 ). Det er snakk om å tale kjærlighetsspråket. Alle barn må få oppleve alle de fem kjærlighetsspråkene, men det er spesielt viktig å finne fram til barnets primære kjærlighetsspråk. Å oppdage det primære kjærlighetsspråket er en prosess. Atferden til barnet kan avsløre det i puberteten eller i andre stadier av oppveksten, men tidligst fra de er cirka fem år gamle. Kjærlighetsspråk 1 fysisk berøring Alle barn trenger fysisk berøring et naturlig behov allerede fra fødselen av. De som har fysisk berøring som sitt primære kjærlighetsspråk, trenger det mest. På den måten føler de sannheten i «jeg elsker deg». I en overseksualisert tid vil noen unngå å gi barn fysisk kontakt (kanskje mest når andre ser det) av frykt for å bli stemplet som en mulig overgriper eller lignende. Selv om slike hensyn også er viktige, blir det feil hvis de får styre voksnes kontakt med barn. Både gutter og jenter trenger fysisk ømhet, men (små) gutter får ofte mindre enn jenter. Noen tror at fysisk ømhet gjør guttene feminine, men det stemmer ikke. Jo oftere foreldre eller voksne tillitspersoner sørger for 1 «Mine barn, la oss elske, ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet.» 2

at den emosjonelle tanken er full, også på det fysiske området, jo sunnere blir barnets selvfølelse og seksuelle identitet. Fysisk berøring er et av kjærlighetens sterke språk. Vi kan såre slike barn ekstra hvis vi bruker fysisk berøring for å uttrykke sinne eller fiendskap. En ørefik er skadelig for alle barn, men det er ødeleggende for barn som har berøring som sitt primære kjærlighetsspråk. Kjærlighetsspråk 2 anerkjennende ord Anerkjennende ord er som et mildt, deilig regn over sjelen. De nærer barnets indre sans for verdier og trygghet. Derfor er det viktig å være påpasselig med hva vi sier, og det må være variert og ekte. Harde og kritiske ord er skadelig for alle barn, men for dem som har anerkjennende ord som sitt primære kjærlighetsspråk, er slike negative ord direkte ødeleggende. Vi kan liste opp fire slags anerkjennende ord: 1. Kjærlige ord Lenge før de forstår betydningen av ord, mottar barn emosjonelle budskap. Tonefallet, den vennlige innstillingen og omsorgen bidrar alt sammen til følelsesmessig varme og kjærlighet. 2. Rosende ord Ros og ømhet kombineres ofte i budskapene vi gir et barn. Vi bør skjelne mellom disse to begrepene. Det siste handler om å vise kjærlighet til barnet for det det er, det første handler om å rose noe det gjør mer eller mindre av egen vilje. Rosen skal være sann, og ikke brukes i utide. Barn vet når det er grunn til å rose dem, og når de blir rost bare for at de skal føle det godt. Ros som blir oppfattet som smiger, virker mot sin hensikt, og kan sidestilles med løgn. 3. Oppmuntrende ord Å oppmuntre er det samme som å gi nytt mot. Det kan forveksles med ros, men er likevel noe mer. Oppmuntring virker sjelden hvis stemmen er hard og høy, og mer preget av sinne og fortvilelse. En lærer gjorde følgende eksperiment: Hun ba elevene skrive ned det beste de kunne si om hver av klassekameratene. Uken etter offentliggjorde hun hva de hadde sagt om hverandre, og dette gjorde inntrykk: «Jeg ante ikke at jeg betydde noe for andre», «Jeg visste ikke at andre likte meg så godt». Etter mange år viste det seg at de fleste elevene hadde tatt vare på disse uttalelsene. 4. Veiledende ord «Foreldrene mine skjenner på meg og skriker til meg at jeg ikke skal skjenne og skrike. De venter at jeg skal gjøre noe de aldri har lært seg. Det er urettferdig.» Et positivt budskap, sagt på negativ måte, vil alltid gi negative resultater. Alle barn veiledes av noen. Hvis ikke foreldrene gjør det, vil andre få rollen. Å veilede betyr ikke alltid å liste opp en masse forbud, som «ikke drikk» eller «ikke dop deg». Forbud er det ikke galt å gi, men det er mange måter å gi dem på. De ti bud består av to bud med positive fortegn og åtte med negative fortegn, men alle er gitt av Guds kjærlighet til oss. Å gi god veiledning innebærer å være sterkt interessert i barnas interesser og evner, og å gi positiv verbal støtte. 3

Kjærlighetsspråk 3 tid Her handler det om å gi barn udelt oppmerksomhet i form av tid, altså det vi gjerne kaller kvalitetstid. Men et barns sterke krav om oppmerksomhet kan av og til oppfattes som utidig mas. Når den emosjonelle tanken er tom, og oppmerksomhet er det eneste som kan fylle den, gjør de nesten hva som helst for å få det de trenger. Til og med negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen. De fleste barn blir sultefôret på tid. Å gi barna tid er kanskje det vanskeligste for oss voksne. Det er også en utfordring når barnet deltar på så mange aktiviteter at det ikke får tid sammen med foreldrene. Det viktigste er ikke selve tiden, men at man er sammen: gjør noe sammen, deler tanker og følelser, leser en bok sammen osv. Det beste er tid med hvert enkelt barn. Positiv øyekontakt er en form for kvalitetstid. Kjærlighetsspråk 4 ta imot gaver Gaver fungerer ikke som kjærlighetsspråk hvis ikke barnet merker at giveren bryr seg om dem. Gavene må gis uten betingelser. Det greske ordet for gave er charis, som betyr nåde, ufortjent gave. Ikke lønn, altså. Vi kan ikke kjøpe oss kjærlighet, og gavene blir misbrukt hvis de er ment å skulle erstatte de andre kjærlighetsspråkene. Av mange grunner tyr foreldre iblant til gaver i stedet for selv å være en gave til barna sine. Hvis vi gir barn for mange gaver, kan det minske gleden og respekten for de enkelte gavene. Det kan til og med hende at mange gaver blir en byrde for mottakeren. De fleste barna reagerer positivt på gaver, men for noen er det å motta gaver deres primære kjærlighetsspråk. De vil se på innpakningen og ha full oppmerksomhet når de åpner den. Gleden er synlig lang vei før de vet hva det er. Når de ser på gaven, blir de minnet om at de er elsket at giveren tenkte på dem. Gaver er for disse barna konkrete uttrykk for en kjærlighet som stikker dypt. Det er derfor traumatisk hvis barnet for eksempel får høre at giveren angrer på at han gav det gaven da vil barnet føle dyp smerte. Kjærlighetsspråk 5 tjenester «De gjorde så mye for å hjelpe meg» sa Tomas. På denne måten merket han foreldrenes kjærlighet. Kjærlige tjenester er en indre motivert gave, ikke en nødvendighet, og det er noe vi gjør frivillig, ikke påtvunget. En fare kan være at voksne gjør alt for barna, og overdrivelse kan gjøre barna egoistiske. Tjenestene må tilpasses til alder og nivå. Innenfor en gruppe der barn og voksne er til stede, kan de tjene hverandre med de spesielle evnene og mulighetene den enkelte har. Vi må passe oss så vi ikke viser betinget kjærlighet, noe som er lett når det gjelder å hjelpe andre ved for eksempel å bytte tjenester. Denne oppførselen kan alltid endres ved eksemplets makt. Noen mennesker har tjenester som sitt primære kjærlighetsspråk. Den emosjonelle tanken fylles opp når de får motta tjenester ubetinget. De 4

barna som har tjenester som sitt primære kjærlighetsspråk, vil ikke bare ha sykkelen reparert, men roper på en emosjonell kjærlighet. Og disse barna leser det ut av tjenester vi gjør dem. Foreldre med barn som taler dette primære kjærlighetsspråket, lærer at det å tjene er å elske. Tjen barnet ditt og andres så vil de skjønne at du elsker dem. Det primære kjærlighetsspråket Når den emosjonelle tanken er full, er barn mer åpne for veiledning på alle områder. Vi må tale på alle fem språk, men spesialisere oss på det språket som er barnets primære. Når vi som foreldre eller ledere lærer oss å tale barnas (primære) kjærlighetsspråk, selv om det skiller seg fra vårt eget, viser vi dem et uselvisk eksempel. Det primære kjærlighetsspråket taler langt sterkere om din kjærlighet enn de andre. Så om dette språket brukes på en negativ måte, vil barnet bli meget såret. Litteratur Chapman, Gary og Ross Campbell 2006: Glade og trygge barn. Oslo: Lunde forlag 5