Foto Fotogruppa ved Sollerudstranda skole Årsrapport 2011
Årsrapport 2011 Forsiden: BIM-objektbibliotek (og buildingsmart) I 2011 startet arbeidet med å utvikle en ny standard for BIM objektbibliotek (bygningsinformasjonsmodeller). Standarden skal bidra til at informasjon som utveksles i bygningsmodeller skal kunne forstås entydig og kunne gjenbrukes uavhengig av aktør og verktøy. Målet er å få til bedre kommunikasjon i næringen, færre misforståelse og å unngå misbruk av tid. Standarden har allerede oppnådd internasjonal interesse, og det er realistisk at det vil bli en videreføring på europeisk nivå så snart den er ferdig som Norsk Standard.
INNHOLD: Dette er Standard Norge 4 Organisasjon 5 Styre og representantskap 7 Nøkkeltall 8 Årsberetning 2011 9 Resultatregnskap 15 Balanse per 31. desember 16 Kontantstrømoppstilling 18 Noter til regnskapet 19 Revisors beretning 30
DETTE ER STANDARD NORGE 4 Standard Norge er en upartisk og uavhengig medlemsorganisasjon. Medlemskap i Standard Norge er åpent for bedrifter, organisasjoner, myndigheter og andre. Standard Norge ivaretar standardisering som fører fram til Norsk Standard og tilhørende publikasjoner. Standard Norge har enerett på å utgi Norsk Standard. Årlig fastsetter Standard Norge mellom 1 000 og 1 500 nye Norsk Standard. De aller fleste av disse er utarbeidet som felles europeiske standarder. Standard Norge utvikler standarder på de fleste områder i samfunnet. Standard Norge eier 80 % av Standard Online AS, som er standardiseringens salgs- og markedsføringsselskap. Standard Norge er medlem av og representerer Norge i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO og den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN. Standard Norge drives etter prinsippet om non-profitt. Dette betyr at alle inntekter tilbakeføres til aktivt standardiseringsarbeid. Standard Norge startet virksomheten i 2003 etter en fusjon av fire organisasjoner. Den eldste av disse ble opprettet allerede i 1923. Foto: Standard Norge / Britt Stokke Lønaas Universell utforming av uteområder En ny Norsk Standard, NS 11005, angir krav og anbefalinger til universell utforming av opparbeidete uteområder. Målet er å bidra til at alle mennesker kan ha tilgang til uteområder og ha muligheter for utendørsaktiviteter, friluftsliv, rekreasjon, deltakelse og sosialt samvær. Standarden omfatter både krav til planlegging og utførelse, og tiltak, elementer og utstyr, og at sammenhengen mellom de ulike tiltakene vektlegges og sees i en helhet. Standarden kan blant annet brukes som underlag for kommuners strategi- og handlingsplaner for universell utforming og som underlag for avtaler og kontrakter.
ORGANISASJON I 2011 hadde Standard Norge 73 medarbeidere. 67 av disse var fast ansatte, mens 6 var konsulenter eller på engasjement. Til sammen utgjorde arbeidsinnsatsen 66,95 årsverk. Trine Tveter Adm. direktør Ivar Jachwitz Viseadm. direktør Strategi og utv. Anne Kristoffersen Utviklingssjef Ressursavd. Standardisering Jack Grimsrud Avd. sjef Markedsavdeling BAE og IT Jacob Mehus Markedssjef Markedsavdeling Samfunn, industri og petroleum Christian Holthe Markedssjef Komm. og info. Marit Sæter Komm. sjef Økonomi Anne Nesgård Økonomisjef HR Johan Ulleland, Personalsjef 5 Organisasjonskart ved utgangen av 2011 Sektorstyrer og fagråd Den faglige aktiviteten på tre områder styres av henholdsvis Sektorstyret Bygg, anlegg og eiendom, Sektorstyret Petroleum og Sektorstyret IKT. Sektorstyrene har bred representasjon fra de respektive næringene. Dette bidrar til å sikre en god forankring på arbeidet. Ved utgangen av 2011 var Harald Landrø, NTNU, leder av Sektorstyret BAE, Jan Inge Dalane, Statoil, leder av Sektorstyret Petroleum, og Finn Otto Hansen, DNB ASA/Swift, leder av Sektorstyret IKT. I tillegg til sektorstyrene har Standard Norge også tre fagråd: Fagråd for forbrukersaker, Fagråd for standardisering i helsesektoren og Fagråd for energimerkeordningen. Fagrådene gir råd i forhold til prioriteringer og samordning av synspunkter innenfor sitt fagområde.
Foto: istockphoto Miljøstyring Standard Norge var i juni 2011 arrangør av plenumsmøtet for standardiseringskomiteen ISO/TC 207 Environmental management. Møtet innbefattet også en åpen workshop med tittelen Towards low carbon societies Need for efficient tools, og et nordisk møte for å bedre samarbeidet på klimaområdet spesielt og miljøområdet generelt. 6 Arbeidsmiljø Standard Norges arbeidsmiljøutvalg har som oppgave å ivareta de ansattes interesser angående arbeidsmiljøet. Utvalget har i 2011 bestått av Trine Tveter (adm. direktør), Grethe Dønhaug (verneombud), José S. Delgado (ansattes representant) og Johan Ulleland (personalsjef). Arbeidsmiljøutvalget har hatt fire møter. Tema som har vært behandlet er de årlige arbeidsmiljø- og trivselsrapporter, fornyelse av IA-avtalen, oppfølging av sykmeldte og bruk av ergoterapeut. Standard Norge er opptatt av et godt arbeidsmiljø og legger vekt på å ha møbler, hjelpemidler og systemer som bidrar til en høy trivselsfaktor. Samarbeidsutvalg Standard Norges formelle samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene foregår gjennom et samarbeidsutvalg sammensatt av de tillitsvalgte Håvard Hjulstad (Negotia), Roald Sægrov (Tekna) samt Trine Tveter (adm. direktør) og Johan Ulleland (personalsjef). Utvalget hadde i 2011 tre møter hvor det ble behandlet saker vedrørende avtaleverk, bemanning, forsikrings-/pensjonsordninger, kompetanseplanlegging og organisasjonstilpassinger. Seniorpolitikk Ved utgangen av 2011 hadde Standard Norge åtte medarbeidere over 62 år. Sett på bakgrunn av pensjonsreformen er det viktig å ha ordninger som bidrar til å beholde denne arbeidsressursen. Standard Norge har derfor innført en seniorpolitikk hvor ansatte over 62 år kan søke om å få redusert stillingsprosenten til 80 % med 10 % reduksjon i lønn. I tillegg har de mulighet til å få jobbe hjemmefra én dag i uken.
STANDARD NORGES STYRE OG REPRESENTANTSKAP Styreleder: Jan A. Oksum Nestleder: Direktør Tor R. Skjærpe, Petoro AS Styremedlemmer: Seniorrådgiver Ingrid Bjotveit, Klima- og forurensningdirektoratet 1 Direktør Randi Flesland, Forbrukerrådet 2 Strategidirektør Inge Krogstad, SAS Institute AS Adm. direktør Øivind Christoffersen, Statsbygg LO-sekretær Trine Lise Sundnes, Landsorganisasjonen i Norge 1 Rådgiver i HMS-politikk Marianne Svensli, Landsorganisasjonen i Norge 2 Daglig leder Sven Chr. Ulvatne, Backe Bygg AS Prosjektleder Håvard Hjulstad, ansattes representant Prosjektleder Roald Sægrov, ansattes representant Vararepresentanter: Direktør Randi Flesland, Forbrukerrådet 1 Professor Annik Magerholm Fet, NTNU HMS Direktør Inger Johanne Eikeland, Orkla ASA 2 7 Observatør (fra NEKs styre): Ass. direktør Trond Sollie, Nemko AS Representantskapet: Thor Håkstad (ordfører) Adm. direktør Dag Tørvold, Nemko AS (varaordfører) Valgkomiteen: Direktør Per A. Syrrist, Peterson Linerboard AS (valgkomiteens leder) 1 Divisjonsdirektør Siri Bjerke, Innovasjon Norge 1 Direktør Morten Lie, Direktoratet for byggkvalitet Seniorrådgiver Svein Sundsbø, Norsk Industri (valgkomiteens leder) 2 Adm. direktør Nina Torp Høisæter, NHO Service 2 1 Til årsmøtet i 2011, 26. mai 2 Fra årsmøtet i 2011, 26 mai
NØKKELTALL Standarder 2011 2010 2009 Antall fastsatte Norsk Standard 1 1 053 1 110 1 411 nasjonalt utarbeidet av disse 18 23 30 Antall oversettelser til norsk 42 2 50 37 Tilbaketrekkinger 825 786 1 097 Totalt antall gyldige Norsk Standard 1 15 044 14 761 14 407 nasjonalt utarbeidet av disse 1 659 1 709 1 738 Totalt antall normative dokumenter 16 256 15 966 15 431 1 Omfatter de som er utviklet nasjonalt (NS), europeisk (NS-EN) og globalt (NS-EN ISO og NS-ISO) 2 I tillegg ble syv standarder oversatt fra norsk til engelsk Høring og avstemminger 2011 2010 2009 Forslag sendt på høring (stadium 40) 1 775 1 787 1 604 Avstemminger til ISO (stadium 50) 844 871 838 Avstemminger til CEN (stadium 50) 1 184 1 090 1 358 8 Norsk engasjement 2011 2010 2009 Sekretariat i ISO (inkl. lederverv) 3 13 + 34 13 + 42 14 + 39 Sekretariat i CEN (inkl. lederverv) 16 20 20 Aktiv deltakelse i antall ISO/TC 96 89 85 Aktiv deltakelse i antall CEN/TC 137 124 142 Antall deltakere internasjonalt ca. 990 ca. 860 ca. 840 Vertskap for internasjonale møter i Norge 63 11 45 3 Omfatter ledelse av tekniske komiteer og arbeidsgrupper Nasjonal innsats 2011 2010 2009 Nasjonale komiteer 199 4 330 313 Antall deltakere ca. 1 935 ca. 1 970 ca. 1 700 4 Reduksjonen skyldes i hovedsak en ny og strengere definisjon av hva en aktiv komité er
ÅRSBERETNING 2011 Hovedpunkter 2011 Bruken av standarder og standardisering fortsetter å øke både innenfor tradisjonelle bruksområder og på nye områder som følge av den teknologiske utvikling. Blant annet er det stadig flere prosjekt som har vesentlig samfunnsmessig betydning og som bidrar til bærekraftig utvikling. Standard Norges stilling som den ledende standardiseringsorganisasjon i Norge og som Norges deltaker i internasjonalt standardiseringsarbeid, er ytterligere styrket i 2011. Dette gjelder blant annet innenfor universell utforming der Standard Norge fikk ledelsen av en strategisk rådgivningsgruppe i CEN som skal vurdere behovet for europeiske standarder innenfor dette området i tiden framover. Inntektene fra salg av standarder var i 2011 Standard Norges største inntektskilde. IT-baserte løsninger spiller en stadig større rolle både for utvikling, salg og bruk av standardene. Fortsatt satsing på dette området er ressurskrevende og det er tilfredsstillende å konstatere at Standard Norge ligger i fremste rekke internasjonalt når det gjelder å utvikle og ta i bruk slike systemer. Produksjonen av standarder har i 2011 vært på omtrent det samme nivå som i 2010 på grunn av begrenset kapasitet som følge av mangel på arbeidskraft i første halvår. Med nyrekruttering mot slutten av året forventes produksjonen å øke i 2012. Standard Norge har under utarbeidelse et risikostyringssystem som vil bli implementert i 2012. I 2012 planlegger også Standard Norge å ta i bruk et miljøstyringssystem i henhold til ISO 14001. Styret har i 2011 avholdt fem styremøter og et strategiseminar. I sitt arbeid har styret lagt vekt på god økonomistyring og effektiv anvendelse av organisasjonens samlede ressurser. Virksomhetens art og hvor den drives Standard Norge (SN) er en uavhengig medlemsorganisasjon som utarbeider og publiserer standarder under varemerket Norsk Standard til bruk på de fleste områder i samfunnet. Organisasjonen eier 80 % av aksjene i datterselskap Standard Online AS, som også markedsfører og selger standarder, andre publikasjoner, og normer utarbeidet av Norsk Elektroteknisk Komite. 9 Foto: Fotogruppa Sollerudstranda skole Standardkontrakter for totalentreprise og totalunderentreprise To nye standardkontrakter, NS 8407 og NS 8417, trådte i kraft 1. juli 2011. NS 8407 skal brukes i kontrakter der totalentreprenøren påtar seg hele eller vesentlige deler av prosjekteringen og utførelsen av et bygg- eller anleggsarbeid for byggherren. NS 8417 skal brukes i kontraktsforhold mellom totalentreprenøren og underentreprenører som påtar seg hele eller vesentlige deler av prosjekteringen og utførelsen av et byggeprosjekt. I tillegg til standardene er det utarbeidet tre byggblanketter til hver av dem.
104 Utarbeidelsen av standardene skjer nasjonalt eller i de internasjonale standardiseringsorganisasjonene CEN (europeisk) og ISO (globalt), der Standard Norge er det norske medlemmet. Målgruppene for arbeidet er først og fremst næringslivet og offentlige myndigheter. I tillegg har arbeidet betydning for forbrukere, arbeidstakere, samt innenfor forskning og innovasjon. Virksomheten er lokalisert til Lysaker i Bærum kommune. Norge deltar aktivt i de deler av det internasjonale arbeidet som norske interesser, i særlig grad næringslivet, prioriterer og engasjerer seg i. Verdien av bedriftenes innsats er på årsbasis beregnet til å utgjøre ca. 150 mill. kroner. Standard Norges aktive engasjement i styrende organer i CEN og ISO sikrer norsk innflytelse på utviklingen av internasjonale organisasjoner og standarder i overensstemmelse med våre nasjonale behov. Standard Norge var medlem av ISOs styre for perioden 2010-2011. I 2011 ble det fastsatt 1 053 nye Norsk Standard, mens 825 standarder ble trukket tilbake. Det totale antallet Norsk Standard og andre normative dokumenter har økt til 16 256 ved utgangen av 2011. Av disse er det 1 659 norskutviklede standarder. Fortsatt drift Standard Norge har ikke økonomisk erverv som formål. Det anses likevel som avgjørende at organisasjonen har en sunn økonomi og en tilfredsstillende soliditet. Styret konstaterer at så er tilfelle. I samsvar med regnskapsloven 3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Framtidig utvikling Styret baserer virksomheten framover på Standard Norges rullerende strategiplan med tilhørende årlige handlingsplaner for måloppnåelse. I tillegg følger organisasjonen opp den nasjonale standardiseringsstrategien utarbeidet av Standard Norge for Nærings- og handelsdepartementet. Standard Norge har identifisert tre satsingsområder; miljø og bærekraft, anvendt IT og tjenester. Dette er områder som er viktig både samfunnsmessig og næringsmessig nasjonalt og internasjonalt og der behovet for utvikling og bruk av standarder vil være økende i årene framover. Foto: istockphoto Standarder for renhold NS-INSTA 800 angir et system for å fastsette og bedømme renholdskvalitet, mens NS-INSTA 810 gjør det enklere å anskaffe renholdstjenester. Standardene er viktige for alle som driver i renholdsbransjen og alle som skal inngå avtaler om renholdstjenester. Begge standardene er utgitt på norsk.
I 2011 la Europakommisjonen fram forslag til nye regler for europeisk standardisering. Disse reglene vil påvirke rammevilkårene for CEN og CENs nasjonale medlemmer, herunder Standard Norge. Ved utgangen av 2011 var forslaget til behandling i både EU-Parlamentet og EUs Råd. CEN og medlemmene ser flere positive sider ved forslaget, men det er også elementer i forslaget som kan få negativ virkning dersom det blir vedtatt. Det er særlig viktig at ordningen med nasjonale delegasjoner til standardiseringskomiteene opprettholdes og at det kommer på plass mer realistiske og påregnelige finansieringsordninger for arbeid som Kommisjonen ber de europeiske standardiseringsorganisasjonene om å gjennomføre. Herunder er det viktig at ønsker om økt deltakelse fra SMBer (små og mellomstore bedrifter) følges opp av tiltak som ikke belaster standardiseringsorganisasjonenes økonomi. De nye reglene som Rådet og Parlamentet vedtar vil komme i en forordning og erstatter dagens regler som er gitt i EUdirektiv. Dette betyr at de nye reglene vil ha direkte virkning i alle land i EØSområdet. Resultatet av behandlingene av forslaget og kommentarene til dette vil trolig kunne foreligge i løpet av sommeren 2012. Redegjørelse for årsregnskapet Omsetningen i Standard Norge gikk ned fra 103,8 mill. kroner i 2010 til 98,7 mill. kroner i 2011. Tilsvarende tall for konsernet var henholdsvis 136,7 mill. kroner og 141,6 mill. kroner. Årsresultatet for Standard Norge gikk ned fra 9,9 mill. kroner i 2010 til -0,5 mill. kroner i 2011. For konsernet endret årsresultatet seg fra 11,6 mill. kroner i 2010 til -0,2 mill. kroner i 2011. Av dette utgjorde resultatet av finansposter i Standard Norge henholdsvis 1,5 mill. kroner i 2010 og 0,9 mill. kroner i 2011. Tilsvarende tall for konsernet var 1,6 mill. kroner og 1,1 mill. kroner. Det pekes på at 2010 var et spesielt år med ekstra omsetning på grunn av arrangeringen av ISOs generalforsamling samt regnskapsmessig overskudd grunnet endringer i pensjonsforpliktelser. Det svakt negative resultat i 2011 skyldes noe lavere produktivitet enn forventet på grunn av mangel på ressurspersoner, spesielt 1. halvår. I løpet av 2011 er det ikke gjennomført balanseførte investeringer i Standard Norge, mens det i konsernet er balanseført tilgang av driftsmidler med 1,0 mill. kroner. 11 Foto: Standard Norge / Erik Sterud Fiskeri sporbarhet og klimaspor Det har i de siste årene vært en økende interesse for sporbarhet av mat blant annet som følge av ønske om økt mattrygghet. Ansvar for tilstrekkelig sporbarhet ligger på alle aktører i verdikjeden. To internasjonale standarder for sporbarhet av fisk, ISO 12875 og ISO 12877, gir et generisk grunnlag for sporbarhet for oppdrettet og villfanget fisk i alle ledd av verdikjeden. Et norsk prosjekt for utvikling av produktkategoriregler for klima (PCR-C) for sjømat, er igangsatt. Reglene er nødvendige for å kunne sammenligne klimaspor mellom ulike typer sjømat. Det er allerede planlagt å foreslå standarden som grunnlag for en internasjonal standard.
12 Samlet kontantstrøm fra driften i Standard Norge var på -5,5 mill. kroner og fra investering -0,4 mill. kroner. Forskjell mellom regnskapsmessig resultat og kontantstrøm skyldes i første rekke balanseført pensjon og tidsavgrensninger. Organisasjonens likviditet er god med en likviditetsbeholdning per 2011-12-31 på 12,9 mill. kroner. For konsernet var kontantstrøm fra drift -2,0 mill. kroner. Konsernet brukte 1,4 mill. kroner på investeringer i 2011. Likviditetsbeholdningen i konsernet var 23,5 mill. kroner per 2011-12-31. Kortsiktig gjeld utgjorde ved utgangen av året 19,4 mill. kroner som tilsvarer 32 % av samlet gjeld og egenkapital, mot 34 % for 2010. Totalkapitalen var ved utgangen av året på 60,3 mill. kroner sammenlignet med 62,8 mill. kroner ved utgangen av 2010. Organisasjonens egenkapital er på 37,3 mill. kroner per 2011-12-31 mot 37,8 mill. kroner foregående år. Egenkapitalandelen er 62 % mot 60 % i 2010. Egenkapitalen i konsernet er på 42,1 mill. kroner og tilsvarer en egenkapitalandel på 60 % mot 58 % i 2010. Finansiell risiko Standard Norge har etablert styringssystemer som generelt reduserer risikoen virksomheten kan være eksponert for. Statstilskuddet fra Nærings- og handelsdepartementet utgjør ca. 27 % av organisasjonens driftsinntekter. Følgelig er aktivitetsnivået i betydelig grad avhengig av tilskuddets størrelse i årene framover. Standard Norges plassering av midler hos forvalter har en relativt lav risikoeksponering og gav positiv avkastning på 2,3 % i 2011. Utover dette har ikke Standard Norge eiendeler eller gjeld som medfører finansiell risiko. Valutarisiko Virksomheten er eksponert for valutarisiko knyttet til sveitsiske franc og euro. Standard Norge søker å avgrense risikoen ved å følge valutakursutviklingen og gjøre transaksjoner på gunstige tidspunkter. Kredittrisiko Risiko for tap på fordringer er vurdert som lav. Dette henger sammen med at en stor andel av inntektene kommer fra offentlige etater samt at datterselskapet Standard Online AS i stor grad selger produktene til medlemsorganisasjoner og andre veletablerte kunder. Foto: Standard Norge Sikkerhetskontroll av heiser Ingen transportmiddel frakter i dag flere mennesker enn heiser og rulletrapper. Norge går i spissen for en verdensomspennende trend hvor hovedfokuset er sikker bruk av denne typen transportmiddel. I 2011 ble NS 3810 Periodisk sikkerhetskontroll på heiser, løfteplattformer, rulletrapper og rullende fortau, utgitt. Norge er så langt det eneste landet som har en slik standard.
Foto: Standard Norge / Rudolph Brynn Norsk ledelse av europeisk sekretariat for universell utforming Standard Norge leder sekretariatet for en europeisk, strategisk rådgivningsgruppe for inkludering av universell utforming i alt relevant standardiseringsarbeid. Bakgrunnen for opprettelsen av gruppen er et mandat fra Europakommisjonen til de europeiske standardiseringsorganisasjonene. Mandatet gir spesifiserte oppgaver, eksempelvis å utvikle en horisontal standard som beskriver hovedprinsippene for å overholde prinsippene om universell utforming ved produksjon av varer og tjenester. Likviditetsrisiko Standard Norge dekker sitt behov for driftskapital med egne omløpsmidler. Det foreligger også en avtale om kassakreditt, men denne rettigheten er aldri blitt brukt. Arbeidsmiljø Det totale sykefraværet i Standard Norge var i 2011 på 5,0 %, hvorav fravær utover 16 dager utgjorde 3,4 %. Det lå ekstra høyt i begynnelsen av året, men sank til 2,9 % i 4. kvartal. Sykefraværet tidligere år har variert mellom 2,8 % og 4 %. Sykefraværet skyldes i stor grad forhold som ikke er jobbrelatert. Standard Norge følger opp sykefravær i henhold til en fornyet IA-avtale. Organisasjonen har bedriftslegeordning, eget verneombud, og et aktivt arbeidsmiljøutvalg. Det er godt samarbeid med ansatte for å avdekke og realisere muligheter for bedre arbeidsmiljø. Årlig gjennomføres arbeidsmiljøundersøkelser og ved behov også ergoterapeutundersøkelser. Oppfølging av disse bidrar til å redusere uheldige miljøbelastninger på den enkelte og dermed økt trivsel. Likestilling Standard Norge er opptatt av likestilling i hele organisasjonen. Kvinner utgjør 36 % av styret, mens ledergruppen i Standard Norge har en kvinneandel på 43 %. Blant de faste ansatte i Standard Norge er ca. halvparten kvinner - 48 %. For hele konsernet med 86 fast ansatte er andelen kvinner på 53 %. Diskriminering Standardiseringsarbeidet foregår i stor grad på internasjonalt nivå og ansatte må forholde seg til en rekke nasjonaliteter, språk og livssyn. Over år er det derfor utviklet gode holdninger blant ansatte, og virksomheten opplever ikke diskriminering som noe problem. Standard Norge har 5 medarbeidere med utenlandsk opprinnelse. Ytre miljø Standard Norge driver kontorvirksomhet i leide lokaler og har ingen spesielle utslipp av miljømessig art. I det daglige arbeid er organisasjonen opptatt av tiltak som har positiv innvirkning på miljø og klima. I den forbindelse nevnes at organisasjonen har 13
utarbeidet retningslinjer for miljørettede innkjøp. Ved å praktisere disse vil man signalisere til leverandørene at miljøvennlige produkter er et kundekrav. Forøvrig gir standardene som organisasjonen er med å utvikle betydelige bidrag for å hjelpe næringslivet og samfunnet generelt til å oppnå bedre ressursutnyttelse og miljø. Årsresultat og disponering Standard Norges virksomhet gav i 2011 et resultat på -478 010 kroner. Konsernets årsresultat var på -204 716 kroner. Styret forslår følgende disponering av årsresultatet for Standard Norge: Annen egenkapital -kr. 478 010 Totalt disponert -kr. 478 010 Lysaker, 17. april 2012 I styret for Standard Norge 14
RESULTATREGNSKAP MOR KONSERN 2010 2011 Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER 42 432 201 43 085 016 Salgsinntekter 82 337 965 81 730 541 26 700 000 27 200 000 Statstilskudd 27 200 000 26 700 00 34 689 886 28 427 868 Andre driftsinntekter 27 173 261 33 182 070 103 822 087 98 712 884 SUM DRIFTSINNTEKTER 136 711 226 141 612 611 DRIFTSKOSTNADER 11 486 020 12 047 326 Varekostnader 27 266 285 25 974 146 56 349 764 60 422 376 Lønnskostnader m.m. 5, 6 74 456 610 68 162 932-3 308 262 0 Resultatvirkning av endret AFP-ordning 6 0-3 308 262 1 532 887 1 222 704 Ordinære avskrivninger 2 1 776 796 2 219 018 29 327 104 26 353 620 Andre driftskostnader 2, 5 34 373 310 37 814 526 95 387 513 100 046 026 SUM DRIFTSKOSTNADER 137 873 001 130 862 360 8 434 574-1 333 142 DRIFTSRESULTAT -1 161 775 10 750 251 15 363 193 393 066 Renteinntekter 793 585 607 614 1 119 260 467 636 Andre finansinntekter 9 467 636 1 172 631 1 742 1 158 Rentekostnader 189 920 18 210 10 907 4 412 Andre finanskostnader 4 412 183 920 1 469 804 855 132 FINANSRESULTAT 1 066 889 1 578 115 9 904 378-478 010 RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD -94 886 12 328 366 0 0 Skattekostnad på ordinært resultat 10 109 830 679 794 9 904 378-478 010 ÅRSRESULTAT -204 716 11 648 572 Overføringer -5 195 541 0 Overført fra øremerkede midler 0 0 15 099 019-478 010 Overført til annen egenkapital -204 716 11 299 733 0 0 Overført til minoritetsinteresse 0 348 839 9 904 378-478 010 Sum overføringer -204 716 11 648 572
BALANSE PER 31. DESEMBER MOR KONSERN 2010 2011 EIENDELER Note 2011 2010 Anleggsmidler Immaterielle eiendeler 0 0 Utsatt skattefordel 10 0 0 3 387 049 2 164 345 Web-design, software 2 3 440 100 4 153 804 3 387 049 2 164 345 Sum immaterielle eiendeler 3 440 100 4 153 804 Driftsmidler 0 0 Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr 2 72 122 165 314 0 0 Sum driftsmidler 72 122 165 314 16 Finansielle anleggsmidler 2 400 000 2 400 000 Aksjer i Standard Online AS 3 0 0 7 976 126 11 446 034 Pensjonsmidler 6 12 238 447 8 915 588 10 376 126 13 846 034 Sum finansielle anleggsmidler 12 238 447 8 915 588 13 763 175 16 010 379 SUM anleggsmidler 15 750 669 13 234 706 Omløpsmidler 0 0 Varelager 12 338 460 375 120 Fordringer 9 014 858 9 417 925 Kundefordringer 8 7 750 439 10 391 620 1 109 182 1 336 464 Andre kortsiktige fordringer 13 1 684 446 1 111 884 10 124 040 10 754 389 Sum fordringer 9 434 885 11 503 504 Finansielle omløpsmidler 20 179 662 20 641 908 Kortsiktige finansplasseringer 9 20 641 908 20 179 662 20 179 662 20 641 908 Sum finansielle omløpsmidler 20 641 908 20 179 662 18 815 810 12 878 542 Bankinnskudd, kontanter 4 23 498 918 26 927 125 49 119 511 44 274 839 SUM omløpsmidler 53 914 171 58 985 411 62 882 687 60 285 217 SUM EIENDELER 69 664 839 72 220 117
MOR KONSERN 2010 2011 EGENKAPITAL OG GJELD Note 2011 2010 Egenkapital Opptjent egenkapital 37 810 696 37 332 685 Annen egenkapital 7 40 654 233 40 913 609 0 0 Minoritetsinteresser 7 1 430 387 1 375 728 37 810 696 37 332 685 SUM egenkapital 42 084 620 42 289 337 Gjeld Avsetning forpliktelser 0 0 Utsatt skatt 10 178 718 325 049 3 462 191 3 244 339 Pensjonsforpliktelser 6 3 244 339 3 462 191 3 462 191 3 244 339 Sum avsetning forpliktelser 3 423 057 3 787 240 Øvrig langsiktig gjeld 458 682 292 500 Øvrig langsiktig gjeld 6 292 500 458 682 458 682 292 500 Sum øvrig langsiktig gjeld 292 500 458 682 17 Kortsiktig gjeld 3 953 948 5 266 343 Leverandørgjeld 6 851 840 5 463 634 0 0 Betalbar skatt 10 256 161 333 657 5 274 405 4 527 111 Skyldige off. avgifter 5 466 958 6 320 678 11 922 765 9 622 238 Annen kortsiktig gjeld 11 11 289 702 13 566 889 21 151 118 19 415 692 Sum kortsiktig gjeld 23 864 661 25 684 858 62 882 687 60 285 217 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 69 664 839 72 220 117 Lysaker, 17. april 2012 I styret for Standard Norge
KONTANTSTRØMOPPSTILLING MOR KONSERN 2010 2011 2011 2010 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 9 904 378-478 010 Resultat før skattekostnad -94 886 12 328 366 - - Periodens betalte skatt -333 657-662 050 - - Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler - - 1 532 887 1 222 704 Ordinære avskrivninger 1 776 796 2 219 018 - - Endring varelager 36 660 66 066-2 675 449-403 067 Endring i kundefordringer 2 641 181-2 839 046-697 800 1 312 395 Endring leverandørgjeld 1 388 206-858 761-38 744-227 282 Endring andre kortsiktige fordringer -572 562-11 446 801 025-3 047 820 Endring i andre tidsavgrensingsposter -3 130 906 1 254 328-7 077 607-3 853 942 Endring i pensjoner og AFP-avsetning -3 706 893-7 950 906 18 1 748 690-5 475 022 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter -1 996 061 3 545 569 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter - - Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -969 900-97 014 - - Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler - - -1 110 611-462 246 Endring markedsbaserte finansielle instrumenter -462 246-1 110 611-1 110 611-462 246 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -1 432 146-1 207 625 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter - - Endringer ført mot egenkapital - - - - Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter - - 638 079-5 937 268 Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter -3 428 207 2 337 944 18 177 731 18 815 810 Kontanter og kontantekvivalenter 1. jan. 26 927 125 24 589 181 18 815 810 12 878 542 Kontanter og kontantekvivalenter 31. des. 23 498 918 26 927 125
NOTER TIL REGNSKAPET FOR 2011 Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og norske regnskapsstandarder. Organisasjonens regnskapsår er fra 1. januar til 31. desember. Alle beløp er i norske kroner. Konsern Datterselskap er selskaper hvor morselskapet har bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Minoritetsinteresser inngår i konsernets egenkapital. Det vises til note 3 for oversikt over datterselskaper. Konsolideringsprinsipper Selskap hvor konsernet har bestemmende innflytelse blir konsolidert fra det tidspunktet kontrollen er overført til konsernet (oppkjøpstidspunktet). Kjøp av datterselskap Kjøpte datterselskaper regnskapsføres i konsernregnskapet basert på morselskapets anskaffelseskost. Anskaffelseskost tilordnes virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i datterselskapet, som oppføres i konsernregnskapet til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Eventuell merverdi ut over hva som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld balanseføres som goodwill. Goodwill behandles som en residual og balanseføres med den andelen som er observert i oppkjøpstransaksjonen. Merverdier i konsernregnskapet avskrives over de oppkjøpte eiendelenes forventede økonomiske levetid. Eliminering av interne poster I konsernregnskapet erstattes posten aksjer i datterselskap med datterselskapets eiendeler og gjeld. Konsernregnskapet utarbeides som om konsernet var en økonomisk enhet. Transaksjoner, urealisert fortjeneste og mellomværende mellom selskapene i konsernet elimineres. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet ikke forventes å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig lån balanseføres til nominelle verdier på etableringstidspunktet, og korrigeres ikke til virkelig verdi som følge av renteendringer. 19 Sommerdrift av idretts- og aktivitetsanlegg I standarden NS 3420-Z for drift og vedlikehold, er det lagt til et nytt kapittel som omhandler sommerdrift av idretts- og aktivitetsanlegg. Standarden er ment brukt i drifts- og vedlikeholdsfasen eller ved restaurering og rehabilitering. I standarden er det beskrevet drift, vedlikehold og kvalitetsklasser av grasbaner, kunstgressbaner, grusbaner, kunststoffbaner og sandflater. Standarden beskriver også drift og vedlikehold av utstyr, unntatt det som er personlig utstyr. Foto: Hemera
20 Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet, uten hensyn til senere renteendringer. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til balansedagens kurs. Kursgevinster og kurstap knyttet til varesalg og varekjøp i utenlandsk valuta klassifiseres som driftsinntekter og vareforbruk. Driftsinntekter Vederlag for salg av standarder og kurs inntektsføres i den periode leveransen finner sted. Standard Norges royalty fra datterselskap inntektsføres i samme periode som datterselskapet rapporterer salget. Statsstøtte inntektsføres i det kalenderår bevilgningen gjelder. Eksterne tilskudd til utvikling av standarder inntektsføres når utviklingsarbeidet finner sted. Mottatt tilskudd som ikke er opptjent inngår blant annen kortsiktig gjeld. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlenes forventede økonomiske levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende og inngår blant andre driftskostnader. Påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes i forhold til driftsmidlets stand ved vår anskaffelse av driftsmidlet. Innredning i leide lokaler balanseføres og avskrives over leiekontraktens løpetid. Leieavtaler Driftsmidler som leies på betingelser som i det vesentlige overfører de økonomiske rettigheter og forpliktelser til enheten (finansiell leasing), balanseføres under bygninger, maskiner, inventar o.l. og medtas som forpliktelse under rentebærende langsiktig gjeld til nåverdien av minimumsleien. Driftsmidlet avskrives over antatt økonomisk levetid, og forpliktelsen reduseres med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad. Operasjonelle leieavtaler kostnadsføres løpende. Aksjer og andeler i datterselskaper Aksjer i datterselskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Kostprisen økes når morselskapet tilfører datterselskapet økt egenkapital ved kapitalutvidelse. Kostprisen reduseres når mottatt utbytte fra datterselskapet overstiger vår andel av opptjent egenkapital i selskapet etter kjøpet. Aksjer i andre selskaper (omløpsaksjer) Aksjer og andre finansielle instrumenter som inngår i en handelsportefølje vurderes til virkelig verdi på balansedagen. Virkelig verdi er børskurs eller tilsvarende observerbar markedsverdi. Mottatt utbytte og andre overskuddsutdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. Varer Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er estimert salgsverdi etter fradrag for beregnede nødvendige utgifter for gjennomføring av salget (netto salgsverdi). For tilvirkede varer medtas en forholdsmessig andel av direkte og indirekte variable og faste tilvirkningskostnader (basert på normal kapasitet). Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetningen til tap gjøres på grunnlag av individuell vurdering av fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke påregnelig tapsrisiko. Gjeld Gjeld balanseføres til nominelt gjeldsbeløp. Pensjoner Selskapet har kollektiv (sikret) pensjonsordning for arbeidstakere ansatt i selskapet før juni 2006. Ordningen er en ytelsesplan, dvs. at selskapet har det økonomiske ansvaret for at de ansatte får de avtalte ytelsene. Lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn er lagt til grunn som opptjeningsgrunnlag. Arbeidstakere ansatt i selskapet f.o.m. juni 2006 inngår ikke i selskapets kollektive pensjonsordning, men omfattes av en egen innskuddsordning.
Integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (også omtalt som smarthus ) Et godt samspill mellom de tekniske anleggene i et bygg er avgjørende for en optimal administrasjon og senere drift av bygget. Den norske standarden for integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB), NS 3935, er et godt verktøy for å sikre økonomi, funksjon og sikkerhet i hele byggets levetid. Standarden kan bl.a. brukes i forbindelse med anskaffelse av ITB knyttet til omsorg, dvs. teknologi som åpner for at man kan bo lengre i eget hus. Foto: Norsk Teknologi Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i denne loven. Selskapet har også usikret pensjonsordning i form av avtalefestet førtidspensjonering (AFP). Ordningen er en flerforetaksplan som er å betrakte som en ytelsesplan. Ordningen er likevel behandlet som en innskuddsplan, da det ikke foreligger tilstrekkelige opplysninger fra ordningens administrator til å regnskapsføre denne som en ytelsesplan. Årets pensjonspremie behandles som periodens pensjonskostnad. For ansatte som har valgt å ta ut AFP, føres den kapitaliserte verdien av selskapets egenandel i balansen som pensjonsforpliktelse. Selskapets egenandel i ordningen er på 25 % av pensjonsutbetalingen fra fylte 62 år til fylte 67 år. Øvrige pensjonsforpliktelser finansiert over driften er beregnet ut fra aktuarielle prinsipper og balanseføres under avsetning for forpliktelser i balansen. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansetidspunktet fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidlene, justert for ikke resultatførte estimatavvik. Pensjonsforpliktelsene beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Forutsetningene benyttet for å beregne netto pensjonskostnad bygger på veiledning til fastsettelse av pensjonsforutsetninger utgitt av Norsk RegnskapsStiftelse. Akkumulert virkning av estimatendringer og endringer i finansielle og aktuarielle forutsetninger (aktuarielle gevinster og tap) under 10 % av det som er størst av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene ved begynnelsen av året innregnes ikke. Når den akkumulerte virkningen er over 10 %-grensen ved årets begynnelse, resultatføres det overskytende over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Periodens netto pensjonskostnad klassifiseres som lønns- og personalkostnader. Skatter Standard Norge er en allmennyttig medlemsorganisasjon og er ikke skattepliktig. Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel for datterselskap. Utsatt skatt beregnes på grunnlag av de midlertidige forskjellene som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, og på grunnlag av eventuelt ligningsmessig underskudd ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode, utlignes. Utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og på underskudd til fremføring, balanseføres i den grad skattefordelen antas å kunne utnyttes gjennom fremtidige skattepliktige overskudd. Utsatt skatt og utsatt skattefordel som kan balanseføres, er oppført netto i balansen. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter og bankinnskudd. 21
Note 2 Immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Mor Web-design, software Totalt imm. eiendeler Anskaffelseskost 01.01.2011 7 220 146 100 610 7 320 756 Tilgang i perioden 0 0 0 Avgang i perioden 0 0 0 Anskaffelseskost 31.12.2011 7 220 146 100 610 7 320 756 Samlede av- og nedskrivninger 31.12.2011 5 055 801 100 610 5 156 411 Bokført verdi 31.12.2011 2 164 345 0 2 164 345 Periodens avskrivninger 1 222 704 0 1 222 704 Avskrivningssats 20-33 % 33 % Levetid i år 3-5 år 3 år 22 2011 2010 Leiekostnader telefonsystem 100 180 97 133 Leiekostnader kontormaskiner 169 888 204 465 Leiekostnader transportmidler 519 873 493 266 Leiekostnader datasystemer og utstyr 803 950 782 735 Konsern Web-design, software Dataprogrammer Dataprogrammer Totalt imm. eiendeler Maskiner/ inventar Totalt Anskaffelseskost 01.01.2011 11 727 710 100 610 11 828 320 1 297 503 13 125 823 Tilgang i perioden 0 969 900 969 900 0 969 900 Avgang i perioden 0 0 0 0 0 Anskaffelseskost 31.12.2011 11 727 710 1 070 510 12 798 220 1 297 503 14 095 723 Samlede av- og nedskrivninger 9 257 510 100 610 9 358 120 1 225 385 10 583 505 Bokført verdi 2 470 200 969 900 3 440 100 72 118 3 512 222 Periodens avskrivninger 1 683 604 0 1 683 604 93 192 1 776 796 Avskrivningssats 20-33 % 33 % 33 % Levetid i år 3-5 år 3 år 3 år 2011 2010 Leiekostnader telefonsystem 100 180 97 133 Leiekostnader kontormaskiner 169 888 204 465 Leiekostnader transportmidler 642 597 665 439 Leiekostnader datasystemer og utstyr 984 142 1 282 351
Note 3 Aksjer datterselskap Mor Selskap Selskapets aksjekapital Antall aksjer Pålydende i kroner Verdi i balansen Standard Online AS 3 000 000 2 400 1 000 2 400 000 Aksjene i datterselskapet Standard Online AS er bokført til kostpris. Standard Norge eier direkte 80 %. Note 4 Bankinnskudd Mor I posten bankinnskudd inngår bundne midler på skattetrekkskonto med kr 2 400 104 per 31.12.2011, og som dekker skyldig skattetrekk med kr 2 160 217. Konsern For konsernet er bundet bankinnskudd vedrørende skattetrekk kr 2 917 335. Dette dekker skyldig skattetrekk med kr 2 654 472. Note 5 Lønnskostnader, antall årsverk, godtjørelse til adm. direktør, styre og revisor Mor Lønnskostnader 2011 2010 Lønninger/honorar 42 578 919 42 024 291 Arbeidsgiveravgift 7 406 039 7 289 882 Pensjonskostnader 5 286 150 3 874 257 Andre honorarer 4 823 505 2 599 458 Andre ytelser 327 763 561 876 Brutto lønnskostnader 60 422 376 56 349 764 Resultatvirkning endret AFP-ordning 0-3 308 262 Sum lønnskostnader 60 422 376 53 041 502 23 Antall årsverk 66,95 67,70 Ytelser til administrerende direktør 2011 2010 Lønn 1 296 523 1 243 300 Pensjon 228 357 227 225 Annen godtgjørelse 198 165 196 540 Sum ytelse til administrerende direktør 1 723 045 1 667 065 Godtgjørelse til styret i Standard Norge 370 000 358 000 Herav fast honorar styreleder 50 000 Herav konsulentbistand styreleder 60 000 Honorar til revisor 2011 2010 Lovpålagt revisjon 95 000 87 000 Attestasjonsoppgaver 30 463 80 503 Regnskapsmessig bistand 53 413 33 413 Skattemessig bistand 0 0 Sum 178 876 200 916
Konsern Lønnskostnader 2011 2010 Lønninger/honorar 53 346 646 51 335 065 Arbeidsgiveravgift 8 977 052 8 872 765 Pensjonskostnader 6 734 887 4 493 323 Andre honorar 4 823 505 2 599 458 Andre ytelser 574 520 862 321 Brutto lønnskostnader 74 456 610 68 162 932 Resultatvirkning endret AFP-ordning 0-3 308 262 Sum lønnskostnader 74 456 610 64 854 669 2011 2010 Antall årsverk 84,30 83,70 Ytelser til administrerende direktør 2011 2010 Tilsvarende som for mor, jf. ovenfor 1 723 045 1 667 065 24 Godtgjørelse til styrene i konsernet 475 000 463 000 Honorar til revisor 2011 2010 Lovpålagt revisjon 140 000 159 000 Attestasjonsoppgaver 30 463 80 503 Regnskapsmessig bistand 63 413 56 953 Skattemessig bistand 0 0 Sum 233 876 296 456 Foto: Nicolas Tourrenc / Standard Norge Arbeidspsykologiske tjenester Den internasjonale standarden NS-ISO 10667 beskriver krav og anbefalinger til prosedyrer og metoder som kan brukes ved vurdering av personer i arbeidssammenheng. Målet er å bidra til bedre og sikrere beslutningsunderlag, god kvalitet på vurderingsmetoder, og kostnadseffektive og rettferdige vurderingssystemer. Den skal også redusere kostnadene for godkjenning og sertifisering av testing i et internasjonalt marked og bidra til færre feilansettelser av personer. Standarden består av to deler, en for krav til kunden og en for krav til tjenesteleverandøren.
Note 6 Pensjonsmidler og -forpliktelser Mor Organisasjonen har kollektiv pensjonsordning i forsikringsselskap for sine ansatte (sikret ordning). Ordningen omfatter 68 ansatte og 47 pensjonister, og gir rett til definerte framtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsen er dekket gjennom et forsikringsselskap. I tillegg har organisasjonen usikrede forpliktelser som dekkes over drift. Organisasjonen har en avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP). Den nye AFP-ordningen, som gjelder fra og med 1. januar 2011, er å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning, men regnskapsføres som en innskuddsordning frem til det foreligger pålitelig og tilstrekkelig informasjon slik at selskapet kan regnskapsføre sin proporsjonale andel av pensjonskostnad, pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i ordningen. Organisasjonens forpliktelser er dermed ikke balanseført som gjeld. Økonomiske forutsetninger 2011 2010 Diskonteringsrente 3,90 % 4,20 % Forventet avkastning på fondsmidler 4,80 % 5,00 % Forventet lønnsregulering 4,00 % 4,00 % Forventet pensjonsøkning 0,70 % 0,90 % Forventet G-regulering 3,75 % 3,75 % 25 Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innenfor forsikring. Pensjonskostnader 2011 2010 Sikrede ytelser Usikrede ytelser Sikrede ytelser Usikrede ytelser Nåverdi pensjonsopptjening 5 018 710 162 025 3 926 059 155 459 Rentekostnad 3 688 535 119 743 4 061 338 166 433 Resultatført netto forpliktelse 0 0 0-3 402 240 Resultatført andel aktuarielt tap 199 742-20 918 0-273 773 (gevinst) Resultatført estimatavvik 0 0 0 0 Avkastning pensjonsmidler -4 416 980 0-4 584 374 0 Administrasjonskostnader 711 332 0 630 467 0 Netto pensjonskostnad 5 201 339 260 850 4 033 490-3 354 121
Pensjonsforpliktelse/(pensjonsmidler) 2011 2010 Sikrede ytelser Usikrede ytelser Sikrede ytelser Usikrede ytelser Beregnede pensjonsforpliktelser 96 689 298 2 317 724 89 761 981 3 090 371 Pensjonsmidler (markedsverdi) 90 935 000 0 86 365 000 0 Netto pensjonsforpliktelse/(midler) 5 754 298 2 317 724 3 396 981 3 090 371 Ikke resultatført estimatavvik -17 200 332 926 615-11 373 107 371 820 Balanseført pensjonsforpliktelse/ (midler) Konsern -11 446 034 3 244 339-7 976 126 3 462 191 Konsernet har kollektiv pensjonsordning tilsvarende beskrivelsen for morselskapet ovenfor. Ordningen omfatter totalt 86 ansatte og 47 pensjonister. 26 Pensjonskostnader 2011 2010 Sikrede ytelser Usikrede ytelser Sikrede ytelser Usikrede ytelser Nåverdi pensjonsopptjening 6 183 422 162 025 4 654 318 155 459 Rentekostnad 4 065 192 119 743 4 373 727 166 433 Resultatført estimatavvik 347 217-20 918 13 018 0 Avkastning pensjonsmidler -4 763 588 0-4 900 778 0 Administrasjonskostnader 817 833 0 722 694 0 Netto pensjonskostnad 6 650 076 260 850 4 862 979 321 892 Pensjonsforpliktelse/(pensjonsmidler) 2011 2010 Sikrede ytelser Usikrede ytelser Sikrede ytelser Usikrede ytelser Beregnede pensjonsforpliktelser 106 988 632 2 317 724 98 631 556 3 090 371 Pensjonsmidler (markedsverdi) 98 555 000 0 92 780 000 0 Netto pensjonsforpliktelse/(midler) 8 433 632 2 317 724 5 851 556 3 090 371 Ikke resultatført estimatavvik -20 672 079 926 615-14 767 144 371 820 Balanseført pensjonsforpliktelse/ (-midler) -12 238 447 3 244 339-8 915 588 3 462 191 Foto: Standard Norge Klassifikasjon av avfall NS 9431 har kommet i ny utgave. Bakgrunnen for revisjonen er endringer i avfallsforskriften og erfaringer fra bruk av den første utgaven. Målet med standarden er å sørge for en standardisert inndeling og rapportering av avfall, for eksempel ved innveiing til avfallsanlegg og ved rapportering av avfallsdata til kunder og myndigheter.
Note 7 Egenkapital Mor Annen egenkapital Sum egenkapital Egenkapital 31.12.2010 37 810 695 37 810 695 Resultat 2011-478 010-478 010 Egenkapital 31.12.2011 37 332 685 37 332 685 Konsern Annen egenkapital Minoritet Sum egenkapital Egenkapital 31.12.2010 40 913 609 1 375 728 42 289 337 Resultat 2011-259 374 54 658-204 716 Egenkapital 31.12.2011 40 654 235 1 430 386 42 084 620 Note 8 Kundefordringer Mor 2011 2010 Kundefordringer, datterselskap 4 444 218 4 753 467 Kundefordringer, eksterne 5 023 707 4 311 391 Avsetning for påregnelig tap -50 000-50 000 Bokført verdi 9 417 925 9 014 858 27 Konsern 2011 2010 Kundefordringer, eksterne 7 930 439 10 541 620 Avsetning for påregnelig tap -180 000-150 000 Bokført verdi 7 750 439 10 391 620 Note 9 Kortsiktige finansplasseringer Mor og konsern Organisasjonen plasserte 17.11.2005 kr 17 000 000 til forvaltning hos Carnegie Kapitalforvaltning. Investeringen er fordelt på 4 delporteføljer som er spesifisert i tabellen under og er oppført til markedsverdi. Delporteføljer: 2011 2010 Pengemarked 4 033 585 4 905 560 Obligasjoner omløp 6 343 111 7 794 601 Obligasjoner anlegg 7 298 846 4 316 358 Aksjer 2 966 366 3 163 144 Bokført verdi kortsiktige finansplasseringer 20 641 908 20 179 663 Avkastning 462 246 1 110 612
Foto: Nicolas Tourrenc / Standard Norge IT-sikkerhet ISO 27000-serien som omhandler systemer for informasjonssikring er et viktig bidrag til økt IT-sikkerhet. Mange internasjonale handelspartnere krever 27001-sertifisering av sine leverandører. I ISO jobbes det nå med en oppdatering av disse standardene. I 2011 ble blant annet standarden ISO/ IEC 27005 knyttet til risikostyring, ferdig revidert. Norske eksperter følger det internasjonale arbeidet. Note 10 Skattekostnad Konsern (gjelder datterselskapet Standard Online AS) Årets skattekostnad i resultatregnskapet: 2011 2010 Betalbar skatt 256 161 333 657 Endring i utsatt skatt -146 331 346 136 Årets skattekostnad 109 830 679 793 28 Årets skattekostnad beregnes slik: 2011 2010 Resultat før skattekostnad 383 124 2 423 992 Endring midlertidig forskjeller 522 610-1 236 209 Permanente forskjeller 9 216 3 850 Årets skattepliktig inntekt 914 860 1 191 633 Betalbar skatt (28 %) 256 161 333 657 Spesifikasjon av midlertidige forskjeller 2011 2010 Endring Driftsmidler -45 006 253 033 298 039 Fordringer -109 127-31 605 77 522 Pensjonsmidler 792 413 939 462 147 049 Sum midlertidige forskjeller 638 280 1 160 890 522 610 Underskudd til fremføring 0 0 0 Sum netto midlertidige forskjeller 638 280 1 160 890 522 610 Utsatt skatteforbpiktelse/(utsatt skatetfordel), 28 % 178 718 325 049 146 331
Note 11 Annen kortsiktig gjeld Mor 2011 2010 Avsetning skyldige feriepenger 4 557 197 4 534 071 Ikke opptjent prosjektstøtte 4 074 297 6 744 000 Annen kortsiktig gjeld 990 743 644 694 Sum annen kortsiktig gjeld 9 622 237 11 922 765 Konsern 2011 2010 Avsetning skyldige feriepenger 5 635 970 5 521 664 Ikke opptjent prosjektstøtte 4 074 297 6 744 000 Annen kortsiktig gjeld 1 579 435 1 301 225 Sum annen kortsiktig gjeld 11 289 702 13 566 889 Note 12 Varelager Konsern 2011 2010 Ferdigvarer 338 460 375 120 Sum annen kortsiktig gjeld 338 460 375 120 29 Note 13 Andre kortsiktige fordringer Mor 2011 2010 Periodisert inntekt 0 200 000 Periodiserte forsikringspremier 527 781 626 848 Andre kostnadsperiodiseringer 808 683 282 334 Sum andre kortsiktige fordringer 1 336 464 1 109 182 Konsern 2011 2010 Periodisert inntekt 0 200 000 Periodiserte forsikringspremier 575 555 626 848 Andre kostnadsperiodiseringer 1 108 892 285 036 Sum andre kortsiktige fordringer 1 684 447 1 111 884
30 REVISORS BERETNING
31
P-714 April 2012 STANDARD NORGE Strandveien 18 Postboks 242 1326 Lysaker Standard Norge - Din veiviser i en verden av muligheter. Telefon 67 83 86 00 info@standard.no www.standard.no