Kulturminnedokumentasjon SOLHEIMSGATEN UTREDNING I FORBINDELSE MED PLANID: 64300000 Opus Bergen AS mars 2015
Innledning I forbindelse med reguleringsarbeid for Årstad, gnr 158 bnr 30 m.fl., Solheimsgaten 23, Bergen kommune, er det utarbeidet en kulturminnedokumentasjon for området. Kulturminnedokumentasjonen er utført av Opus Bergen AS, og er basert på informasjon fra Riksantikvarens fornminnedatabase Askeladden, Sefrak-registeret og Byantikvarens kulturminnegrunnlag. Figur 1. Oversiktskart. Planområdet er markert med rødt. Planområdet er på ca 7,2 daa og ligger ved Danmarksplass, like ved de store trafikkarealene som er del av søndre innfartsåre til Bergen sentrum. Hoveddelen av planområdet er bebygd med et nærings-/kontorbygg. Planområdet grenser mot Michael Krohns gate i nord, og mot eksisterende bebyggelse mot øst, vest og delvis sør. Nærområdet er preget av tett bebyggelse av næringsbygg og leilighetsblokker. Nord for planområdet ligger Solheimsviken. 1
Figur 2. Varslet planområde. Planområdet omfatter adressene Solheimsgaten 23 (158/30), 25 (158/31) og 56a (158/43), og Fjøsangerveien 33a (158/8). Planområdet er del av to hensynssoner for bevaring av kulturmiljø i KPA (2010-2021). Dette er sone 244, verneverdig arkitektur tilknyttet Danmarksplass, og sone 231, bevaring av historisk veifar (Solheimsgaten). Bygningsmiljøet med arkitektur, infrastruktur og åpne arealer har stor verdi (KPA 2010-2021). Nye tiltak skal vurderes opp mot eksisterende forhold. 2
Figur 3. Solheimsgaten og eksisterende bygg i planområdet, sett mot nord. 3
Historie Planområdet er del av den gamle Solheimsbygden, som i 1776 besto av gårdene Store Solheim, Solheimslien, Uren, Solheimsbakken, Solheimsviken, Lille Solheim og Krohnviken. Solheimsviken gård ble ryddet mot slutten av 1600-tallet. Figur 4. De opprinnelige gårdene i Bergen. Frem til midten av 1800-tallet besto bebyggelsen langs Puddefjorden inn mot Solheimsviken av eldre gårds- og lyststedsbebyggelse. Rundt 1850 begynte industrietableringen innerst i Solheimsviken. Flere omstendigheter lå bak den industrielle etableringen i området; nærhet til byens marked, beliggenhet utenfor byens restriktive industrilovgivning, lave etableringskostnader og ledig tomteareal med tilgang til sjøen. Bergens Mekaniske Værksted ble etablert i Solheimsviken i 1855, og bedriften var lenge Bergens største arbeidsplass. BMV opprettet boliger og barneskole for arbeiderne, og den aller tidligste boligbebyggelsen lå langs Solheimsgaten, sørover fra industriområdet.den typiske bebyggelsen i Solheimsviken var 2 ½ - 3 etasjers leiegårder i tre. Under verftets ledelse ble Solheimsgatens Brødforening åpnet i 1887. Det selges fremdeles brød i Solheimsgaten 56b, i dag under forkortelsen Solbrød. Som vist på figurene 5 og 6 er det aller meste av arbeiderboligene som fantes rundt 1910 i dag revet, inkludert det som var innenfor planområdet. Gjenværende historisk arbeiderbebyggelse finnes i området mellom nordre del av Løbergsveien og Søndre Skogvei. 4
Figur 5. Industriboliger er markert med rødt, 1910. Byantikvaren 1997. Figur 6. Samme området i 1997. De aller fleste arbeiderboligene er revet (markert med rødt omriss). Byantikvaren 1997. 5
Det første utkastet til utforming av Krohnsmindetorvet/Danmarksplass som veikryss er fra 1915. Dette utkastet ble aldri realisert, men i begynnelsen av 1930-årene vant Ole Landmark en arkitektkonkurranse på fasadeutformingen av plassen. Hans forslag, «Firkant», ble lagt til grunn for arbeidet. I dag inngår «Firkant» i Kulturmiljø K81 i Riksantikvarens NB-register over kulturhistoriske bymiljøer av nasjonal verdi. Anlegget består av en plassdannelse med enhetlig funkisarkitektur med innslag av art deco. Bebyggelsen er formet som en karakteristisk åpen karrébebyggelse rundt plassen, med butikker på gateplan og boliger over, i bygninger på fire og fem etasjer, se figur 7. En viktig del av anlegget er Forum kino, som er midlertidig fredet og regnet som et av Landmarks hovedverk. I forlengelsen av Forum kino ligger tidligere Bien apotek, hvor ekspedisjonslokalet med noenlunde intakt interiør og fasaden mot gaten er fredet. Til tross for at det nordvestre hjørnet av plassen aldri ble bygd utgjør Danmarksplass et unntak innen funksjonalismen, da plassen er et nærmest helhetlig gjennomført urbant plangrep i typisk funkisstil. Det meste som er bevart innen denne stilretningen ellers er enkeltbygg. Figur 7. Danmarksplass, 1960. Den oppførte delen av «Firkant», og Forum kino, er tydelig på bildet. Planområdet ligger nederst i bildekanten. Billedsamlingen, UiB. Danmarksplass har hele tiden hatt mer preg av et veikryss enn av en plass eller et torg. Trafikkveksten på 1950- og 60-tallet førte til gjentatte reguleringer av Fjøsangerveien med påfølgende utvidelser av veien på bekostning av fortau, sykkelsti og trebeplantning. I 1975 ble området sør for verkstedsområdet i Solheimsviken, inkludert det meste av planområdet, sanert, se figur 8. 6
Figur 8. Det blå området ble sanert rundt 1975. Planområdet er omtrentlig markert med sirkel. Byantikvaren 1997. Kulturminner i planområdet Fjøsangerveien 33a og Solheimsgaten 56a inngår i kulturmiljøet K81. Fjøsangerveien 33a er tegnet av Ole Landmark, og er en del av anlegget «Firkant», bygd i 1938. Figur 9. Tegning av fasaden på Ole Landmarks bygg i Fjøsangerveien 33a, mot Michael Krohns gate. Tegning av Egill Reimers, 1930-tallet. 7
Rundt 1980 ble det oppført et sammenhengende bygg i en L-form like fra Fjøsangerveien 33a til Solheimsgaten 25. Dette bygget er tegnet av arkitekt Erik Dogger. Delen av bygget som står inntil Fjøsangerveien 33a, med adresse Solheimsgaten 56a, har nord-fasade lik Landmark-bygget, mens sør-fasaden er utformet i samme stil som resten av Dogger-bygget, med fasader i glass og metall (se figur 10 og 11). Figur 10. Utsnitt fra tegning av fasaden på Fjøsangerveien 33a og Solheimsgaten 56a etter tilføyelse. Fasade mot Michael Krohns gate. Tegnet av arkitekt Erik Dogger i 1979. Figur11. Eksisterende bygg i planområdet, Tegnet av Erik Dogger, sett mot sørøst. Landmark-bygget er det hvite lengst til venstre på bildet. Google maps. 8
Figur 12. Søndre fasade på Solheimsgaten 56a er likt utformet som resten av Dogger-bygget, og er ikke lik den nordre fasaden. Solheimsgaten 25 er tegnet av arkitekt Per Grieg og ble oppført på slutten av 1930-tallet. Bygningen ble oppført for å huse 4 matvarebutikker, inkludert en kjøttforretning. I dag holder Solheim Kjøtt til i bygningen. Bygningen er endret i flere omganger. På 1960-tallet ble det oppført tilbygg for garasje, pølsefabrikk, kjølerom og røykeri i bakgården. Vinduene på østre fasade er byttet ut, og Bygget i Solheimsgaten 23 er oppført tett opptil dette bygget, også på vestsiden, se figur 15. På 1990-tallet ble sørgavlen isolert og teglforblendet. Figur 13. Utsnitt av tegninger av Solheimsgaten 25, arkitekt Per Grieg 1935. Fasade mot Solheimsgaten til venstre og mot vest til høyre. 9
Figur 14. Solheimsgaten 25 mot nordvest. Google maps. Figur 15. Bygget i Solheimsgaten 23 er oppført tett på bygget i Solheimsgaten 25/Solheim kjøtt. Solheimsgaten går gjennom planområdet i retning nord-sør. Dette veifaret går i alle fall tilbake til 1883 (Byantikvaren 2003). Lengst nord i planområdet er Solheimsgaten i dag overbygd, med passasje for fotgjengere og syklister. 10
Figur 16. Flyfoto over området, 1951. Langs Solheimsgaten (markert med rød stiplet linje) ligger i hovedsak trehus. Landmark-anlegget er oppført. Figur 17. Flyfoto over området fra 1980. Planområdet er sanert, og boligblokkene langs Fjøsangerveien er oppført. Solheimsgaten er markert med rød, stiplet linje. 11
Figur 18. Ved Solheimsgaten 54, 1961. Forum Apoteket Solheimsgaten Figur 19. Registrerte kulturminner i området. Det NB-registrerte området er markert med brunt. Planområdet er omtrentlig markert med sort sirkel. 12
Kulturminner i nærområdet Hoveddelen av Ole Landmarks «Firkant» ligger utenfor planområdet, sammen med Forum kino og apoteket Bien (se avsnittet om NB-registeret). I Solheimsgaten 58, like sør for planområdet, ligger bakeriet Solbrød. Bygget her er av nyere dato. Figur 20. Solheimsgaten 56b, i 1961 til venstre og 2009 til høyre.billedsamlingen, UiB og Google maps. Figur 21. Solheimsgaten i dag, sett mot sør. 56b med bakeriutsalget Solbrød til venstre på bildet. Til høyre Solheimsgaten 23 (nærmest) og 25 (det hvite bygget) som ligger innenfor planområdet. Google maps. 13
Oppsummering Det finnes ingen automatisk fredete kulturminner i planområdet, og det er heller ikke potensial for funn av ukjente automatisk fredete kulturminner. Størstedelen av planområdet ble sanert rundt 1975, og nærområdet er i dag et veletablert nærings- og boligstrøk tett på innfartsåre. En liten del av det NB-registrerte anlegget «Firkant» av Ole Landmark ligger innenfor planområdet. Andre nyere tids kulturminner i planområdet er bygget i Solheimsgaten 25 og den bevarte traséen til Solheimsgaten som går gjennom planområdet i retning nord-sør. Kilder: Kulturminnegrunnlag, kommunedelplan Næringskorridoren. Byantikvaren i Bergen 1997. Kulturminnegrunnlag, kommunedelplan Puddefjorden. Byantikvaren i Bergen 2003. Byggesaker fra Bergen kommune. Nettsteder: askeladden.ra.no bergenskart.no marcus.app.uib.no/billedsamlingen 14