Eiendomsselskapet Solheimsgaten 58 AS. Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten 58. Utgave: 1 Dato:

Transkript

1 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten 58 Utgave: 1 Dato:

2 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten 58 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten 58 Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: Lagringsnavn Rapport Oppdrag: Reguleringsplan Årstad, Solheimsgaten 58. Kulturminnedokumentasjon Oppdragsbeskrivelse: Kulturminnedokumentasjon av Solheimsgaten 58 i forbindelse med reguleringsplanarbeid. Oppdragsleder: Kjersti Ingolvsdotter Vevatne Fag: Plan og urbanisme Tema Kulturminner Leveranse: Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Kjersti Ingolvsdotter Vevatne Astrid Storøy

3 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten 58 2 FORORD Asplan Viak er engasjert av Eiendomsselskapet Solheimsgaten 58 as for å utarbeide en kulturminnedokumentasjon i forbindelse med reguleringsplan for Solheimsgaten 58 i Bergen, gnr. 185, bnr. 45. Da eksisterende bolighus er planlagt revet, krever Byantikvaren i Bergen at det utarbeides en kulturminnedokumentasjon av bygget for ettertiden. Kulturminnedokumentasjonen er utført av. Arkeolog Kjersti Ingolvsdotter Vevatne har vært temaansvarlig og utført arbeidet med temarapporten. Planområdet er befart. Sivilarkitekt Astrid Storøy har utført kvalitetssikring av dokumentasjonen. Bergen Oppdragsleder Kjersti I. Vevatne Kvalitetssikrer Astrid Storøy

4 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten 58 3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Solheimsviken og bydelen Solheimsgaten Om eiendommen Generell beskrivelse av bygningsvolumene Beskrivelse av bygningsvolum Opprinnelige hovedtrekk og brukshistorikk Planløsning, interiør og materialbruk Bygningsmessige endringer over tid Tilstand: Beskrivelse av bygningsvolum Opprinnelige hovedtrekk og brukshistorikk Planløsning og interiør Konstruksjoner og materialbruk Bygningsmessige endringer over tid Tilstand: Beskrivelse av bygningsvolum Opprinnelige hovedtrekk Planløsning og interiør Konstruksjoner og materialbruk Bygningsmessige endringer over tid Tilstand Beskrivelse av bygningsvolum Opprinnelige hovedtrekk Planløsning og interiør Konstruksjon og materialbruk Bygningsmessige endringer over tid Tilstand: Beskrivelse av bygningsvolum 5 og Oppsummering...50

5 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten INNLEDNING Denne kulturminnedokumentasjonen omfatter en sammenfatning av de opplysninger det er offentlig tilgang på som gjelder bygningen Solheimsgaten 58 og omkringliggende kulturmiljø. Planområdet og boligen er befart og fotografert utvendig og innvendig. Den innvendige fotograferingen er i hovedsak konsentrert om 2. de tre eldste bygningsvolumene. Figur 1. Kartet viser Solheimsgaten 58 markert med rødt i bydelen Solheimsviken, Bergen.

6 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten SOLHEIMSVIKEN OG BYDELEN Planområdet ligger i Solheimsgaten 58 en nord-sørgående gate i Solheimsviken i Bergen som ligger parallelt med den sterkt traffikerte Fjøsangerveien og Danmarks plass. Bydelen er preget av havneområder med industribedrifter på begge sider av Puddefjorden. Solheimsviken har også boligområder mellom Damsgårdsveien og fjellsiden (Byantikvaren 2003). Fra naturens side har ikke Solheimsviken vært godt egnet for jordbruk og det ble beskrevet som svært steinrikt. Det opprinnelige landskapet hadde kupert terreng med små dalsøkk og elveleier opp mot Løvstaken i sørøst. Det er få arkeologiske funn i området, og få kjente automatisk fredete kulturminner (Byantikvaren 1997 og 2003). De beste områdene for jordbruk tilhørte eiendommen Solheim gård, som lå sør for der Solheimsgaten ligger i dag. Gården lå under kirkemakten fram til den i 1770-årene ble solgt til private eiere. Den Stavangerske postvei ble opprettet på 1600-tallet og det antas at den på slutten av 1700-tallet gikk over Solheimsviken. Her har den dannet utgangspunktet for det som i dag er Solheimsgaten. Frem til midten av 1800-tallet besto bebyggelsen langs Puddefjorden av eldre gårds-og lyststedsbebyggelse. Rundt 1850 begynte industrietableringen innerst i Solheimsviken, og da startet også boligutbyggingen i området. Den aller tidligste boligbebyggelsen lå langs Solheimsgaten, i nærheten av industriområdet. Fremover mot 1910 vokste det opp en god del bebyggelse i dette strøket, samt langs Løbergveiens nordlige del, H. Lunds vei, Bøhmergaten, Granbakken og Furubakken. Rundt midten av 1800-tallet ble Solheimsgaten etablert som en hovedferdselsåre ut av byen mot sør. Rundt 1900 og tiårene etter fikk industrien godt feste i Solheimsviken, og etter hvert også sørover mot Mindemyren. Planområdet ligger i det området av Solheimsviken som allerede på begynnelsen av 1900-tallet ble utbygd med boliger for arbeiderne som jobbet ved det mekaniske verkstedet og andre bedrifter langs Puddefjorden. Flere næringer og bedrifter etablerte seg innen verfts- maskin- og metallindustrien, trelast-, tekstil- og kjemisk industri. Også gartneri var det mange av, særlig første del av 1900-tallet. En av de større bedriftene var Solheims Traadfabrik fra 1898 som etablerte seg like sør for det som i dag er Danmarksplass. I 1905 hadde bedriften 100 tilsatte. To reperbaner langs Fjøsangerveien ble oppført. Den ene av dem, Bruuns reperslageri, er fredet og bevart for ettertiden Jernbanen kom i 1883, og gikk som en viktig nerve fra nord til sør over Solheimsviken. Stasjonen lå omtrent der dagens Bien Bar ligger. I 1913 ble det bygget ny hovedjernbanestasjon i Bergen, og jernbanetraseen ble lagt om til østsiden av Store Lungegårdsvann. Det førte til at sporet over Solheimsviken (planområdet) ble faset ut. Fram til 1915 var området del av Årstad herred, men ble dette året slått sammen med Bergen.

7 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten 58 6 Figur 2. Kart fra århundreskiftet (ukjent opphav). Solheimsgaten 58 er markert rødt og ligger ved sørgående hovedvei ut av sentrum. I dag er hovedløpet flyttet like øst til Fjøsangerveien som ikke var etablert da dette kartet ble laget. Nordøst for Solheimsgaten 58 ser vi Solheimsviken stasjon og Vossebanen som i dag er borte (Kart: Byantikvaren 1997). Like nordøst for Solheimsgaten 58 ligger Danmarksplass registrert i Riksantikvaren sitt NBregister - en database over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse. Området er et lite byområde rundt Danmarks plass og nordover et par kvartal langs Nygårdsgaten. Miljøet er en plassdannelse med enhetlig funkis arkitektur med innslag av art deco syd tegnet av arkitekt Ole Landmark i slutten av 1930 årene. Bebyggelsen er formet som en karakteristisk åpen karrebebyggelse rundt plassen med butikker på gateplan og boliger over, i bygninger på fire og fem etasjer. En viktig del av anlegget er Forum kino, som er midlertidig fredet og som regnes som Landmarks hovedverk. I forlengelsen av Forum kino ligger Bien apotek hvor ekspedisjonslokalet og fasaden mot gaten er fredet (Riksantikvaren: NB-registeret). Danmarks plass har nasjonal interesse som byområde.

8 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten 58 7 Figur 3. Danmarksplass i Bildet er tatt mot øst og inn Ibsens gate. Fotomuseum.bergen360.no. Figur 4. Utsnitt fra Askeladden (Nasjonal database for kulturminner) som viser NB-området markert med brunt. Mørk lilla bygninger er fredete objekter (Forum kino og Bien bar). Solheimsgaten 58 er markert med gult, og viser at eiendommen ligger i kant med området i NB-registeret.

9 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten 58 8 Figur 5. Utsnitt av kart fra 1957 som blant annet viser Danmarksplass og gatestruktur og bygninger som i dag er borte. Solheimsgaten 58 er markert. Gaten som går diagonalt fra Løbergsveien opp til Solheimsgaten 58, Kullveien, er i dag borte. Kilde: Bergenskart.no Sør for Danmarksplass, langs Fjøsangerveien 60-78, oppførte Bergen og Omegn Boligbyggelag (BOB) fra 1963 og fremover fire høyblokker med lavblokk i hver ende. Blokkene har blitt et «landemerket» for denne delen av byen. Den opprinnelige bebyggelsen var preget av forfall og dårlig bostandard. Figur 6. Naboblokkene Solheimsgaten Bildene er tatt mot nordøst. De fire høyblokkene har lavblokker i hver ende, oppført fra Fra 2008 ble blokkene ble renovert og fikk innglassede balkonger. Bilde til venstre viser blokkene slik de var, bilde til høyre viser dagens situasjon. På bildet til høyre er også Solheimsviken 58 synlig bak høyblokken.

10 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten 58 9 Figur 7. Danmarksplass og Fjøsangerveien 28.februar bildet er tatt mot sørvest. I midten ser man tre av de fire høyblokkene. I forkant deler av Danmarks plass. Foran den forreste høyblokken er det et åpent område med aviskiosk. Man ser så vidt hjørnet på et murbygg. Dette er Solheimsgaten 58. Fotograf ukjent. Arkivet etter Bergens Arbeiderblad (Bergenbyarkiv.no) Figur 8. Dagens situasjon med samme utsikt. Vi ser at foran høyblokken i midten er det oppført et leilighetsbygg.- Fjøsangerveien Foto: Google maps.

11 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten I 1971 fikk Bergens Saneringsinstitutt AS tillatelse til å sanere strøk i Bergen med hjemmel i saneringsloven. Strøk 1 omfattet Michael Krohns gate, søndre del av Solheimsgaten og deler av Skrivergaten og Labergveien. Bygningene som ble sanert var i hovedsak oppført i perioden 1870 til 1920, med noen unntak. Bakgrunnen for saneringen var å fjerne dårlige boforhold til fordel for nye tomtearealer som kunne reguleres etter gjeldende reguleringsplan. Deler av bebyggelsen ble karakterisert av helserådet som dårlige og tre hus var kondemnert. Andre områder så man for seg kunne gå med til offentlig gate eller andre offentlige formål. I Bergens Saneringsinstitutts beskrivelse vises det til at «Avgrensingen av området faller naturlig.» Strøket har alltid vært et blandet ervervs- og boligstrøk med bedrifter av forskjellig slag. Ingen bygninger i dette strøket ble bevart av kulturhistoriske hensyn. I dag ligger Solheimsgaten 58 igjen, helt tatt ut av sin opprinnelige sammenheng, omkranset av nyere blokkbebyggelse og forretningsbygg. Området som ble sanert har få gjenværende arkitektoniske kvaliteter eller kulturhistorisk verdi, med unntak av enkelte gangveier som viser til tidligere veier i området (Byantikvaren 2003). Figur 9. Fra oversikt over prioriterte saneringsstrøk i Bergen. Pilen viser Solheimsgaten 58 I dagens Solheimsgate er det bare noen få bygninger som er eldre enn saneringen. To av dem er synlige på Figur 11; to murbygg ved gatens vestre side. Den ene, Solheimsgaten 25, (Sollheim kjøtt), ligger skrått ovenfor Solheimsgaten 58.

12 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Figur 10. Kartet viser avgrensingen mot Solheimsgaten. Figur 11. Solheimsviken etter sanering. Bildet er tatt mot nordvest. Solheimsviken 58 ligger like utenfor høyre bildekant. Fotograf ukjent. Arkivet etter Morgenavisen. Kilde: Bergen byarkiv på nett.

13 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten SOLHEIMSGATEN Om eiendommen Adressen Solheimsgaten 58 består av et hovedbygg som har fem tilbygg. Fire av disse er i tre, det siste er i mur (volum 4). Det eldste bygget er blitt benevnt «Volum 1», og deretter følger nummereringen etter tilføyelser kronologisk (volum 2-6). Bygningskomplekset er fotografert fra de sider som er synlige, og som man har tilkomst til. Hele siden mot vest og nord er eksponert. Derimot er fasader mot øst og sør bygget inn. De bygningsdelene som har yttervegg i 2. etasje mot øst og sør er blitt fotografert i den grad man har greid å få tilkomst i nabobygg. Tak er også fotografert men med noe dårlige forhold gjennom vindu i nabobygg. Figur 12. Solheimsgaten 58 sett mot nordøst.

14 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Figur 13. Solheimsgaten 58 er vist med rødt omriss. Bygningsvolumet i nordøstre hjørne har i 2. etasje adresse Fjøsangerveien 35. Under er det vist en skisse som viser de ulike bygningsvolumene på adressen. Skissen under er ikke nøyaktig. Den er basert på en arkitekttegning fra Volum 5 og 6 er tilføyd av Asplan Viak på frihånd, og er ikke oppmålt. Skissen er ment som en grov oversikt over de ulike delene av bygget. Det har vært tilføyelser på volum 1 og 2 som er fjernet (tilbygg for WC). Eldre tegninger indikerer også at det har vært tilbygg nord for volum 2, i hjørnet mot volum 4. Tilbygg som er revet er ikke tatt med i denne skissen. Volum 1-2 har to etasjer pluss loft. Volum 3 har en etasje, men også et loftsrom med full takhøyde under mønet. Volum 4 har to etasjer og en kjeller. Volum 5 og 6 har en etasje. Stiplet linje for volum 2 indikerer at vegg er fjernet i første etasje, men den er intakt i andre etasje som yttervegg over taket på volum 5.

15 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Figur 14. Skisse over de ulike volum på adressen. Figur 15. Solheimsgaten 58 nordvestre hjørne, kalt «volum 1».

16 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Figur 16. Nordfasade. Volum 1 til høyre med vindu i fasade. Volum 3 i midten, med takvindu. Volum 4 i venstre bildekant murbygning. Volum 6 er varemottaket til butikken Figur 17. Bildet er tatt mot vest fra en av leilighetene i Fjøsangerveien 35. Vi ser taket på volum 1, 2, 3 og 4. Gavlen er østvegg på volum 1 De eldste delene av eiendommen antas å være blant de eldste i dette strøket. 3.2 Generell beskrivelse av bygningsvolumene Det er ikke kjent hva volum 1 opprinnelig ble oppført som, men det kan ikke utelukkes at det har vært bakeri her helt fra starten i tillegg til bolig. Volum 2 og 3 er begge reist som følge av utvidelse av bakeridriften. Hele første etasje i volum 1-3 har vært utsalg og areal for produksjon. I andre etasje for volum 1 og 2 har det vært areal for de ansatte: garderober, bad, pauserom og kontor. Andre etasje for volum 4 har vært lager for bakeriet. Volum 5 og 6 er tilføyelser av nyere dato, på 70- og 80-tallet (personlig meddelelse Jørgensen). Tilføyelsene har vært tilknyttet butikkdrift. Disse tilføyelsene har kun en etasje, men man har inkludert deler av arealene i volum 1 og 2 sine første etasjer i butikklokalet. Underetasjen for volum 4 er delvis inkludert i butikken sitt areal (lager), og delvis inkludert som del av leilighet i naboadressen Fjøsangerveien. Første etasje i volum 1 er utsalg for bakevarer, mens andre etasje er kontor/ boligrom Første etasje i volum 2 er butikklokale (Europris), mens andre etasje står tom. Første etasje i volum 3 er butikklokale (Europris), mens andre etasje (loft) står tomt

17 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Første etasje i volum 4 er lager for butikk (Europris), mens andre etasje er del av leilighet på naboadressen Fjøsangerveien 35. Volum 5 og 6 er butikklokale (Europris). Figur etasje. Grønt areal er utsalg for bakevarer, mens butikk (Europris) er ferskenfarget. Figur etasje. Gult areal er kontor og leilighet. Blått areal er udisponert. Denne etasjen for volum 4 tilhører Fjøsangerveien 35. Figur 20. Loftsetasje brukt som lager. Et antatt kryploft på volum 2 er ikke tegnet inn her. 3.3 Beskrivelse av bygningsvolum Opprinnelige hovedtrekk og brukshistorikk Det er ukjent når det ble oppført bygg på adressen Solheimsgaten 58. Statsarkivet i Bergen opplyser at branntakster viser at bygget som sto her fikk ny takst i 1884 etter en brann. Det ble i etterkant satt opp nye og større bygninger. De eldste delene av dagens bygg kan dermed ikke være eldre enn 1880-tallet. Det opprinnelige bygget synes derfor å være reist som en selvstendig bygning en gang etter 1880.

18 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Figur 21. Solheimsgaten 58, tegning fra Volum 1 er bygget i to etasjer uten kjeller, men med loft. Det ser ut til at byggets L-form er opprinnelig. Veggkonstruksjonen kan se ut til å være planklaft, en konstruksjon som var vanlig i kystbyer med mildt klima. Alternativt kan det være pløyd laft med not og fjær. Bygningen er utvendig kledt med liggende pløyd staffpanel. Dagens panel er av nyere dato. Volum 1 har sperrekonstruksjon med hanebjelke og liggende taktro av furubord lagt med overlapp og rett kant på innvendig side. Det antas at taktroa har en konstruksjon på oversiden som leder vannet bort. Taket kan opprinnelig ha vært i grå skifer, dette er usikkert I perioden mellom 1980 og 1989 ble steinen erstattet med sort sementtakstein. Innvendig finner man rester av opprinnelig perlestaffpanel på vegger og i himling. Gulvene er i hovedsak bjelkelag med tregulv, men enkelte rom har gulv bestående av støpt sement. I enkelte rom er deler av tregulvene intakte. I de fleste rom er overflater endret gjennom årene. Ytterveggene har liggende panel. En markering av etasjeskillet på byggets fasader er synlig på eldre tegninger og foto fra ca tallet, men dette er borte på foto fra Panelet bygget har i dag er av nyere dato. Eldre foto viser at vinduene er skiftet de seneste årene, muligens i forbindelse med skifte av kledning en gang på 1970-tallet. Det finnes fortsatt noen få originale vinduer igjen i bygningen.

19 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Figur 22: Panel på vest-fasaden i overgangen mellom opprinnelig bygg og tilbygget fra 70/80-tallet. Panelet er nytt. På eldre tegninger ser man at bygget har hatt to kjente innganger, begge er i bruk i dag. Den ene er i fasaden mot nord, og gir tilkomst til andre etasje. Den andre er i fasade mot vest, og har vært brukt som inngang til butikk. Materiale fra Bergen byarkiv viser at eiendommen ble i 1920 innredet som bakeri, men det er uvisst om bygget allerede da hadde en slik funksjon. I 1928 ble det installert vannklosett. Bakeriet ble påbygd østover i I den anledning ble flere av de daværende bakbygningene revet til fordel for en ny bygning av mur i to etasjer og kjeller (volum 4). Ut fra skriftlige kilder kjennes ingen annen bruk av bygningen enn at her har vært utsalgslokale for bakeri og brødlager i underetasjen. I overetasjen har det vært rom for de ansatte, bl.a separate spiserom for damer og herrer, samt kontor.

20 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Figur 23. Foto av ukjent dato trolig 1930-tallet. Bildet henger i dag i lokalene til Solbrød som holder til i underetasjen i dag. I 1989 ble det gitt rivningstillatelse til bygget, og det ble gitt tillatelse til oppføring av bygg for hybler. Planene ble aldri gjennomført. Figur 24. Foto fra Den store pipen for bakeriet i volum 4 er i venstre bildekant.

21 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Figur 25. Foto fra Planløsning, interiør og materialbruk Underetasje - gatenivå Bildet på neste side, figur 27, viser interiøret ved Solheimsviken Brødforening i Den gang hadde bakeriet produksjonslokaler i et tilbygg. Foto og plantegninger viser et salgslokale med ekspedisjonsdisk på tre sider av rommet. Rommet var innredet etter datidens trender. Golvet kan være en tidlig versjon av linoleumsbelegg. Tak og panel ser ut til å være perlestaff, og dørene hhv. Senempiere og Sveitserstil. Veggen midt bak er mer usikker. De aller fleste detaljer av interiøret i underetasjen er i dag borte. Taket er foret ned og og butikkinnredning er borte. Gulvet er hevet mye, og det er lagt nytt flisegulv. Det er bygget en lettvegg i rommet, fram til stolpen. Ovnen i bakkant av bildet er borte. Det eneste synlige elementet som står igjen er stolpen, men man kan forvente at opprinnelig tak og vegger er inntakt bak nyere materialer.

22 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Figur 26. Interiør fra Solheimsviken Brødforening, bakerforretning, Solheimsgaten Fotograf: Atelier KK. Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen Figur 27. Utsnitt av byggesakstegning fra 1926 som viser planer for tilbygg i bakkant. Vi ser at underetasjen for volum 1 er butikk og brødlager ved siden av (i dag del av Europris). Resten av volum 1 er garderobe og trapp opp til andre etasje.

23 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Figur 28. Utsnitt av tegning fra 1932 som viser innredningen av utsalgslokalet. Figur 29. Utsnitt av tegning fra 1953 som viser at det er innredet kontor i nordre del av butikklokalet. Dette rommet vises også på tegninger fra 1980, men er i dag fjernet.

24 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Figur 30. Interiør i dag., foto tatt mot østre vegg i lokalet. Stolpen er den samme som på bildet fra Figur 31. Dagens Interiør i 1. etasje

25 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Bildet under er fra tatt fra ytterdøren i nordfasaden, inn mot trappen som går opp til andre etasje. Trappen ser ut til å være original for bygget. I øverste halvdel er det lagt laminat i trinnene. Figur 32. Pil viser hvor foto er tatt. Andre etasje Rominnredning i andre etasje er ikke skissert inn på plantegninger i arkivet. Ut fra opplysninger går det fram at 2. etasje i volum 1 var brukt som personalrom for bakeriet. Garderobe var i første etasje, men oppe var det pauserom ett for menn og ett for damer, samt kontor. På 1980-tallet ble det laget kjøkken, bad og oppholdsrom for de ansatte.

26 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Figur 33. Foto viser trappen ned mot gateplan. Trinn og gulv i gangen har laminat. I bakgrunnen sees original trapp opp til loft. Dør til høyre er en åpning som opprinnelig trolig har vært bod, men på et tidspunkt (trolig i forbindelse med bygging av volum 3 og 4), er en smal åpning i volum 1s østfasade åpnet, slik at man har fått en passasje inn til tilbyggene bak. Figur 34. Foto viser innredet kjøkken i 2 etasje. Alle overflater; tak, vegger og gulv antas å være fra 1980 eller 1990-tallet.

27 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Figur 35 viser innredet bad med ikke-opprinnelige overflater. Varmtvannstanken er bak veggen, inne i bygningsvolum 3. Overflatene er fra 1980 eller 1990-tallet Figur 36 Bilde gjennom gangarealet i 2. etasje. Taket er lektet ned. Man ser opprinnelig yttervegg og deler av taket. I gangen finnes det rester av perlestaffpanel på vegger og tak. Her finnes også eldre elementer som dører inn til kott, lister og andre detaljer. Ellers er de fleste overflater endret. Det er lagt laminat på gulvene (opprinnelig gulv kan ligge under), veggene har fått moderne plater, tak er lektet ned. Vindu er ikke opprinnelige.

28 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Figur 37. Detalj fra oppholdsrom i husets nordvesthjørne. Rommet har malte plater i tak og panel på vegger. Lister er nye (trolig 1990-tallet). Figur 38. Hjørnet ute i gangen, like ved trappen. Veggen er en rest av det originale i bygget, og kottet bak døren er trolig slik det opprinnelig ble bygget. Loftet Tilkomst til loft er opp trappen. Bildet under (Figur 39) viser hovedloftet som strekker seg langs fasen. Det antas at sperretaket er bygget ut fra sperrekonstruskjonen i hovedvolumet.

29 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Figur 39: Loftet sett fra øverste del av loftstrappa og mot vest Bygningsmessige endringer over tid Hovedform: Byggets hovedform er ikke endret annet enn at det har fått flere tilbygg i løpet av 1900-tallet. Byggets sørlige og østlige fasade er borte bak disse tilføyelsene. Vinduer og dører: Vinduer og dører er skiftet. Det gjenstår to originale vinduer inn mot de nye volumene. Inngang: Inngangen er i dag flyttet lenger sør i fasaden. I forbindelse med tilbygg for dagligvarehandel er et vindu i sørlig del av bygget gjort om til en tredje inngang til bygget. Innvendige elementer og overflater: Rekkverk på innvendig trapp er trolig originalt. De fleste overflater endret på / pusset opp i løpet av sent 1980-/tidlig 1990-tall. Rominndelingen i etasjene antas ikke å være original, med unntak av trappegangen, gang i 2. etasje og underetasjens oppdeling i butikklokale og lager. Ildsted tegninger fra 1928 viser at volum 1 på den tiden hadde to ildsteder et fra butikklokalet i underetasjen, og et lenger sør i andre etasje. Figur 24 viser et bilde av huset fra 1980 med tre piper på taket. Ildstedene er nå borte og pipene demontert Tilstand: Det er ikke gjort en bygningsteknisk gjennomgang av bygningen. Som hovedtrekk er bygningen godt vedlikeholdt. Hovedkonstruksjonene synes å være i god teknisk stand.

30 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Figur 40. Fasade mot vest i dag.

31 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Beskrivelse av bygningsvolum Opprinnelige hovedtrekk og brukshistorikk Tegningen under viser at man i 1926 bygget på bakeriet østover, dvs. på baksiden av volum 1. Volum 2 inneholdt kontor, diverse lager, elte-rom og damp-rom. Volum 2 var den sentrale delen av utbyggingen med utvidelse av produksjonslokale og to nye ovner. Dette tilbygget fikk to etasjer, men det resterende fikk en etasje, se tegning under. I utbygget med kun et etasje ble det innredet til diverse lager, elterom og lokale for dampovn. Figur 41. Utsnitt fra tegning Dagens vegger er antydet med rød strek

32 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Figur 42. Tegningene fra 1926 viser at de nordre delene av påbygget fikk en etasje, men den sentrale delen fikk to etasjer. I denne 2. etasjen ble det innredet avkledningsrom, bad og vaskeri. Det ble også i 1928 laget en forbindelsesgang mellom vaskeriet og det opprinnelige bygget (volum 1). Dagens vegger er antydet med rød strek. Vindu vist med rød pil er fotografert, Figur 47

33 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Det er forholdsvis lite synlig igjen av dette større påbygget (volum 2). Det som regnes å være igjen av bygningsmasse fra denne fasen av byggets historie er vist på skissen på neste side. Dette er volum 2 i to etasjer med loft og tak, samt underetasjen for volum 3. Figur 43. Skissen viser det som er igjen bygningsvolum etter utbyggingen på slutten av 1920-tallet Volum 3 er med her, fordi underetasjen er igjen etter denne utbyggingen, men loftet representerer en senere endring Planløsning og interiør 1. etasje Underetasjen i volum 2 ble raskt befart, men det ble ikke tatt bilder. Hele volumets nedre etasje er innlemmet i Europris (detaljhandel), og ingenting av det opprinnelige ser ut til å være bevart. Figur 44.Interiør butikken.bilde tatt mot øst.

34 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten etasje Tilkomsten til 2. etasje er i dag gjennom en smal passasje fra volum 1 som opprinnelig har vært et lite lager eller kott. Her er det slått hull i det som opprinnelig var volum 1 sin yttervegg. Det ser ut til at rominndelingen i volum 2 er opprinnelig. Flater og detaljer fra tallet ser også ut til å være intakt. Alt areal er i dag lager og oppsamlingssted for avlagte møbler, skrot og bygningsrester. Vinduer er knust, duer har tilholdssted i rommene, og bygningsvolumet bærer preg av forfall. Det gjøres oppmerksom på at befaringen ble gjort i svært dårlig lys. Det er ikke fungerende lyskilder i denne delen av bygningen, og detaljer kan ha blitt oversett. Figur 45. Tegning fra 1931 viser hvordan planløsningen i volum 2 var. Det var areal for avkledning, bad og vaskehus.

35 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Konstruksjoner og materialbruk Figur 46: Volum 2 i dag mot volum 1. Blindloftet i L-foten til volum 1 vises. Det flate taket med pappkledning er over volum 5. Hvitt pulttak i bølgeblikk er volum 4. Da volum 2 ble oppført i 1926 sto det en eldre vinkelbygning inn mot det opprinnelige gårdsrommet. Det nye tilbygget i bakgården ble lagt i flukt med dette bygget (se plantegning figur 42). Volum 2 hadde opprinnelig etasjeskillere av plasstøpt betong, og hadde et pulttak med skrå mot sør. Bygningens hovedform sluttet i flukt med nabobygget. Det andre snittet som er vist på tegningen fra 1926 er et tilbygg til volum 1 med trapperom. Snitt A-B viser at bygningen opprinnelig hadde saltak. Det antas at ytterveger var av tre. Innvendige vegger var utført som panelte lettvegger. Dører, listverk og vindu er trolig opprinnelige fra byggeår. I og med at volumet er helt gjenbygget, er det vanskelig å vite om det gjenstår noen originale utvendige bygningsdeler. Bildet fra dagens situasjon viser en saltakskonstruksjon nærmest volum 1 som er tekket med det som fra avstand synes å være rød betongtakstein. Det er uvisst om dette er en del av den opprinnelige kosntruksjonen, eller ikke.

36 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Figur 47. bildet viser originalt vindu som opprinnelig sto i yttervegg over taket til et tilbygg som bare hadde en etasje (nederste del av volum 3). Se pil på Figur 42. Bak vinduet er en sjakt med en kanal trolig ventilasjon eller del av pipe for bakerovner som har stått nede. Figur 48. Bildet viser dør inn til det som ble innredet som bad for de ansatte. I dag brukt som lager

37 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Figur 49. Bildet viser vegg mot badet, inne i «vaskehuset». Vis a vis er det vindu i yttervegg, over tak på volum 5. Figur 50. «Vaskehuset», vindu mot sør. Gulv og tak i dette rommet er av plasstøpt betong.

38 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Figur 51. Bildet viser forbindelsespassasjen mellom volum 2 og Bygningsmessige endringer over tid Volum og bygningsdeler Bygningsvolumet antas å ikke være vesentlig endret siden byggeår, takform er endret. Vindu antas å være originale, i alle fall vinduet som er endt opp inne i midten av huset. Etasjeskillere i betong (tak og gulv), og panel på vegger. Dører, listverk og vindu er trolig opprinnelige Tilstand: Det er ikke gjort en bygningsteknisk gjennomgang av bygningen. Som hovedtrekk bærer bygningen preg av manglende vedlikehold og forfall grunnet knuste vinduer og at fugler har tilholdssted her. 3.5 Beskrivelse av bygningsvolum Opprinnelige hovedtrekk Volum 3 er en rest av utbyggingen som ble utført på 1920-tallet, vist på figur Figur 41 og Figur 42. Den bygningskroppen som står på stedet i dag er en antatt bit av et større tilbygg i en etasje fra samme byggeår. Det er samme type konstruksjoner og materialbruk, men bakbygningen er lavere. I 1931 ble størstedelen av tilbyggene i en etasje revet, og det ble oppført en nytt bygg i mur (volum 4) i hjørnet av det som opprinnelig var bakbygningen. I arealet mellom volum 1, 2 og 4 ble det bygget et loftsrom under skråtak over den

39 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten opprinnelige bygningen i en etasje. Ut fra konstruksjoner og materialbruk anses det som lite sannsynlig at bygningsvolum 3 ble oppført samtidig med volum Planløsning og interiør Etasje 1 Underetasjen for volum 3 ble ikke befart, da dette er lagerlokale for Europris (detaljhandel, og antas å være totalt endret. Figur 63 viser tilbygget utenifra i Man ser her at det er to dører ut av underetasjen. Plantegninger fra 1931 viser at bak ene døren kan det ha vært et kontor. Plantegningen indikerer at det bak den andre døren er en trapp men denne har trolig aldri blitt bygget (se kommentar for loftsetasjen). Man må anta at døren har vert en tilgang til produksjonslokalene for bakeriet fra nordsiden. Loftsetasje Loftsetasjen er et stort rom med åpent møne. Plantegninger fra 1931 viser at det var tenkt å ha en trapp ned fra underetasjen. Det var ikke synlige spor etter en slik trapp i rommet, og man må anta at denne aldri ble etablert. Figur 52. Utsnitt fra tegning fra 1931 som viser loftsrommet. Den kraftige pipen ble bygget i volum 4.

40 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Figur 53. Bildet viser vestlig vegg i bygningsvolum 3, tidligere yttervegg for volum 1. Varmtvannsbeholder for badet bak veggen er plassert her i volum 3. Figur 54. Bildet viser takvindu mot nord.

41 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Figur 55. Bildet østlig del av loftsrommet. Murveggen er mot volum 4. Døren mellom rommene er opprinnelig, men er nå tettet igjen. På andre siden av veggen er det i dag leilighet. Figur 56. Bildet viser vegg mot volum 2. Nye stender og vegger er øverste del av vegg for Europris i underetasjen Konstruksjoner og materialbruk Volum 3 synes å være oppført i samme konstruksjon og materialer som volum 1.

42 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Figur 57: Golvkonstruksjon Bygningsmessige endringer over tid Volum 3 er endret mye i underetasjen, da dette er innlemmet i butikken sitt areal for varemottak. Loftsetasjen er ikke endret vesentlig siden byggeår. Det er oppført en sjakt mellom volum 2 og 3, åpning mot volum 4 er lukket, og utbyggingen av varehandel i underetasjen har medført en del endringer i loftsetasjen, men ikke i vesentlig grad Tilstand Taket ser ut til å være tett. Der er skader rundt takvinduet. Ellers er loftsrommet ubrukt/brukt som lager, og ikke vedlikeholdt. 3.6 Beskrivelse av bygningsvolum Opprinnelige hovedtrekk På slutten av 1920-tallet gikk man i gang med planlegging av et nytt tilbygg til Solheimsgaten 58. Dette var en bygning i mur med to etasjer og loft. Det foreligger to tegninger for tiltaket. Det ene viser en større murbygning tegnet i 1929 med kjeller. En stor pipe var planlagt i byggets nordøstre hjørne. Langsiden av bygget skulle være omtrent like lang som fasaden mot Solheimsgaten.

43 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Figur 58. Tegninger fra 1929 viser et større bygg som aldri ble reist Denne større utbyggingen må ha blitt forlatt, og man har i stedet gått for en mindre murbygning uten kjeller tegnet i Figur 59. Tegning fra 1931, viser fasade mot øst, sør og vest. Pipen er trukket inn mot sentrum av bygningsmassen. Bygningen med en etasje, loft og ark, er i dag fjernet. Lengst til høyre er volum 3 vist i forkant av murbygningen. Formål med tilbygget var produksjonslokaler for bakeriet: elte-rom, nye ovner m.m. Det ble også satt av areal til konditor Planløsning og interiør Det er ikke tatt bilder av interiør i murbygningens første og andre etasje. Interiør er blitt svært endret som følge av at underetasjen er blitt innlemmet i dagligvarebutikken (lager), og at andre etasje er blitt leilighet for Fjøsangerveien 35. I bygget ble underetasjen tatt i bruk som del av bakeriet sitt produksjonslokale. I 2. etasje var det mel-lager.

44 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten 58 43

45 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Konstruksjon og materialbruk Ut fra beskrivelsene skal bygget være reist i betong med saltak og store, vinduer med smårutet ramme. I fasaden mot Solheimsgaten var det montert to porter inn til lagerrommene, men en kran over. Bygget hadde en stor pipe Bygningsmessige endringer over tid Svært lite av det opprinnelige bygget er intakt, med unntak av selve murveggene. Fasaden mot øst er helt borte etter at Fjøsangerveien 35 ble bygget og veggen mellom disse to adressene ble fjernet. Pipen er borte (fjernet etter 1990) og taket er endret til å bli et langt lavere pulttak med bølgeblikk. Fasaden mot sør er bygget inn med unntak av den delen av andre etasje som er høyere enn tilbygget volum 5. Fasaden mot vest er delvis bygget inn av et tilbygg (volum 6). Vinsj og portene inn til lasterommene som var i denne veggen er borte. De opprinnelige vinduene er også delvis fjernet. De øvrige har blitt gjort mindre, og er skiftet ut med helglassvinduer. Den opprinnelige gesimskanten er fortsatt bevart. Dette er erstattet med et flatt tak kledt med takplater av plast. Taket ble trolig endret da bygningen bak ble oppført i 1980 for at rommene i de nederste etasjene skulle få dagslys. Figur 60. Volum 4 sin fasade mot vest. Her foregikk innlasting av varer gjennom store dører. Disse er murt igjen, og vindu er satt inn. Se Figur 60

46 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Figur 61. Murbygningen sin nordlige fasade er den største synlige flaten som er igjen i dag. Det foreligger ikke tegninger som viser hvordan denne fasaden så ut, men det antas at vindusåpninger er endret. Figur 62. Dekor oppe ved takutspringet er intakt. Bildet viser dekoren ved sørvestre hjørnet og tegning viser detalj av samme hjørne på opprinnelig tegning. Vinduet som er på tegningen er borte, da taket er senket.

47 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Figur 63. Bilde fra viser bygningsvolum 1, 3 og 4 etter at Fjøsangerveien 35 er bygd. Pipen står, og bakeriet har tydeligvis fremdeles sine produksjonslokaler her. Tilbygget volum 6 er ikke kommet til, trolig da heller ikke volum 5 på motsatt side av bygningskomplekset.

48 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Tilstand: Det er ikke gjort en bygningsteknisk gjennomgang av bygningen, men tilstanden vurderes som god, da bygget er i bruk som butikk / bolig, og blir vedlikeholdt. 3.7 Beskrivelse av bygningsvolum 5 og 6 I 1965 ble det godkjent planer for utbygging av hele arealet mellom Solheimsgaten 58, og det som senere fikk adresse Fjøsangerveien 35. Prosjekt omfattet blant annet nybygg i 4 etasjer i Fjøsangerveien, med butikker på bakkeplan, samt ombygging av eksisterende bygninger. Arkitekt var Paul Lambach. Figur 64:Plan fra 1965 Planen omfattet bakeriet, butikker på gateplan i Fjøsangerveien, og fortsatt bakeriutsalg i Solheimsgaten. Det er uklart hvor mye av planene som ble realisert. Blant annet er det tegnet inn en heis i volum 1, som ikke er blitt bygd. Man ser også planer for flytting av trappen i volum 1. Dette ble aldri utført. Fjøsangerveien 35 ble påbegynt, men man stoppet ved to etasjer. I 1980 ble det søkt om å fullføre bygget slik det var planlagt. Boligkomplekset ble fullført, og bygget har i dag 5 etasjer. Det er ikke gjort en videre dokumentasjon av dette bygget, da det ikke er omfattet av adressen. Bygningsvolum 5 og 6 er tilbygg for dagligvarehandel i dag Europris. Det går ikke entydig fram av arkivmaterialet når de ulike delene av tilbyggene ble reist, men på bildet under fra

49 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten ser man at Fjøsangerveien 35 er bygget, og at man ikke har bygget igjen det lille restarealet mellom Solheimsgaten 50 og høyblokken nr 60. Figur 65. Bilde fra 1980 som viser fasaden mot sør. Kilde: Bergen byarkiv. I 1980 ble det søkt om å føre opp et tilbygg nettopp i dette arealet. På kartet er Fjøsangerveien 35 ikke tegnet inn, men bildet over viser at dette bygget kom før utvidelsen ble omsøkt (volum 5) Figur 66. Skisse som viser planlagt tilbygg på Solheimsgaten Både volum 5 og 6 er oppført i 1980-årene, som utvidelse av dagligvarebutikk.

50 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Figur 67 Mai Vegg mot vest i tilbygget. Figur 68. Tegning som viser tilbygget mellom volum 1 og høyblokken

51 Kulturminnedokumentasjon. Solheimsgaten Det er ikke gjort en gjennomgang av planløsning og interiør for volum 5 og 6, da disse tilbyggene ikke oppfattes å ha vesentlig kulturhistorisk verdi, og er av mindre relevans for bygningsdokumentasjonen. Det er ikke gjort en bygningsteknisk gjennomgang av volum 5 og 6, men begge tilbygg vurderes å være i god stand, og blir vedlikeholdt. 4 OPPSUMMERING Solheimsgaten 58 er en adresse som viser utvikling av en bakeribedrift gjennom 100 år, fra slutten av 1800-tallet til i dag. Det er ikke lenger produksjon av bakervarer på stedet, men Solbrød har fremdeles utsalgssted her. Det er svært lite igjen som kan fortelle om bakeridriften. Alt utstyr er fjernet, også andre elementer som den store pipen, ovnene, vinsjen, lastedørene m.m. er i dag borte. Størsteparten av bygningene er blitt tatt i bruk til annet formål; dagligvarehandel, bolig, kontor, eller står helt tomt. Den endrede bruken har medført endringer i konstruksjoner, material og overflater. Endringene er størst for murbygget (volum 4). Det første bygget, volum 1 har endrede overflater i begge etasjer. Konstruksjoner er likevel intakt, og man kan forvente at opprinnelige flater kan være i behold bak utforinger. Volum 2 og volum 3 s andre etasje er de bygningsmasser som er endret minst, men her er også forfallet størst siden de står tomme. I dag ligger Solheimsgaten 58 omkranset av nyere blokkbebyggelse og forretningsbygg, med unntak av murbygget Solheimsgaten 25 på motsatt side. Området er omtalt som en del av byen med få gjenværende arkitektoniske kvaliteter eller kulturhistorisk verdi, med unntak av enkelte gangveier som viser til tidligere veier i området (Byantikvaren 2003). Solheimsgaten 58 er således en siste rest av den bydelen som en gang lå her, og gaten som var preget av tilsvarende bygninger. Kulturhistorisk verdi må først og fremst knyttes til enkeltobjektet Solheimsgaten 58, og i mindre grad til bygningen som del av et helhetlig kulturhistorisk miljø.