Årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017 Rennesøy kommune

Årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017 Rennesøy kommune Vedtatt i kommunestyret 12. desember 2013 KO-sak 79/13

Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 ØKONOMISKE OVERSIKTER... 10 KOSTRA NØKKELTALL 2012... 23 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 26 FELLESTJENESTER... 28 OPPVEKST OG LÆRING... 36 HELSE OG VELFERD... 45 KULTUR OG SAMFUNN... 52 PROSJEKT UTBYGGING... 64 KOMMUNESTYRETS BUDSJETTVEDTAK... 70 VEDLEGG: Søknad om driftstilskudd fra kirken 2014 for kontroll og tilsyn fra Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS Egne særtrykk: TALLDEL, vedlegg til Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan 2014 2017 Virksomhetsplan for vann, avløp og renovasjon i Rennesøy kommune 2014 2017 Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan 2014 2017 Side 2

INNLEDNING med lyspunkter Utgangspunktet for rådmannens arbeid med økonomiplan 2014-17 har vært det samme som ved tilsvarende prosesser de senere årene. En fortsatt meget sterk og rask folkevekst gir Rennesøy store utfordringer med tanke på å opprettholde og videreutvikle kommunens aktive rolle som tjenesteyter og samfunnsutvikler. Veksten stiller store krav til både styring og tilrettelegging, innenfor boligbygging og for næringslivet. Økt befolkningsvekst øker behovet for kommunale tjenester. I en kommune med god privatøkonomi (høyeste medianinntekt i landet pr. husholdning), men relativ stram kommuneøkonomi, er det viktig å tilpasse forventningene til det tjenestetilbudet det er realistisk å opprettholde. Veksten skaper utfordringer, men etter rådmannens vurdering har Rennesøy et godt utgangspunkt for å tåle den veksten kommunen står ovenfor. Vi har flinke ansatte i hele organisasjonen som har fokus på å utnytte ressursene på en god måte og leverer tjenester av god kvalitet. Forutsetningene for kommunens økonomiske utvikling er i liten grad endret fra de siste års budsjettprosesser. Hovedutfordringen er fortsatt gapet mellom utgiftsvekst og inntektsutvikling. Flere tjenester skal leveres uten at kommunen har fått kompensert for volumveksten i tilstrekkelig grad. Gjennom de siste års budsjettreduksjoner har vi klart å ta ned driftsutgiftene til et nivå som er i samsvar med kommunens økonomi. Samtidig har vi klart å levere gode tjenester på de fleste områdene. Det har vært noen krevende år der vi gjennom god budsjettdisiplin stort sett har levert i tråd med budsjettene. Det er fremdeles utfordringer med å få på plass alle tiltakene rådmannen mener er nødvendige, men det er i budsjettforslaget funnet rom til både volumøkninger og en del nye tiltak. Økte investeringer binder opp driftsbudsjettet gjennom betaling av renter og avdrag i stadig større grad. En fortsatt meget lav rente og bevisst forskyvning av investeringsprosjekter reduserer kapitalkostnadene noe. Samtidig kreves det en streng budsjettdisiplin og -prioritering innenfor de enkelte områdene for å kunne levere et budsjettforslag i balanse. et for 2014 har en total driftsramme som reelt sett ligger i overkant av 5 % over 2013-nivået. Fra 2014 skal momskompensasjonen fra investering føres direkte i investeringsregnskapet, og brukes i sin helhet til finansiering av investeringene. Det betyr en endring i forhold til tidligere år mht. hvordan netto driftsresultat fremkommer. I vedtatt budsjett er netto driftsresultat på -0,17 %. Netto driftsresultat burde ha vært 3,0 % for å sikre en bærekraftig kommuneøkonomi gjennom å sette av midler på fond og overføre driftsmidler til finansiering av investeringer. Hvis momskompensasjonen fra investering hadde blitt budsjettert på samme måte som i 2013, ville netto driftsresultat vært 3,26 %. Fortsatt fokus på målrettet strategisk omstillingsarbeid Jobben med å styrke Rennesøys økonomiske handlingsrom over tid er på ingen måte gjort. Utsiktene for de nærmeste årene viser at situasjonen fortsatt vil være krevende. Kommunens gjeldsbyrde er meget høy, og det må planlegges for å kunne håndtere et økt rentenivå. Befolkningsveksten representerer et kontinuerlig press mot tjenestetilbudet. Alt dette setter store krav til administrasjon og folkevalgte om ansvarlig prioritering og økonomistyring som er bærekraftig over tid. I 2013 ble det satt av konkrete midler til målrettet strategisk omstillingsarbeid, noe som er videreført i budsjettet for 2014. Det meste av endringsarbeidet i Rennesøy de siste fem årene har vært knyttet til nødvendig arbeid med å tilpasse driften til strammere økonomiske rammer. Det har tatt tid og ressurser å gjennomføre strategiske omstillingsgrep med varig effekt. Fortsatt har vi hovedfokus på her-og-nåoppgavene og gir de mer langsiktige utfordringene mindre oppmerksomhet. Blikket må heves og vi må se fremover; Hvordan forvalter vi kommunens menneskelige, organisatoriske, tekniske og økonomiske kapital i dag, og hvilke strategiske grep må til for å gi oss handlingsrom og bærekraft over tid? Hva er kloke investeringsgrep for fremtiden? Hvordan kan tidlig innsats i dag gi reduserte kostnader lenger fremme mot 2020? Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan 2014 2017 Side 3

Det har vært store utskiftinger i kommunens øverste administrative ledelse. I løpet av høsten 2013 var ny rådmann og tre nye kommunalsjefer på plass. For ny ledelse og for hele organisasjonen vil det være viktig å opprettholde og fornye fokus på omstilling, planlegging og kontroll som kan være med på å sikre en bærekraftig balanse mellom inntekter og utgifter. Det er lite framtidsrettet å fortsette å gjøre det meste slik vi alltid har gjort det før. En organisasjon som ønsker å være i forkant, må ha evne, vilje og mot til å lære, tenke nytt og handle alternativt. Prioriterte strategiske tiltak Rådmannen har i budsjettarbeidet hatt fokus på noen prioriterte strategiske tiltak, ref. rammesak for 2014 (KO-sak 43/13). A. Tidlig innsats Rådmannen har de siste årene løftet fram tidlig innsats som et prioritert satsingsområde i Rennesøy kommune. Forebygging, tidlig oppdaging og avhjelping skal være en gjennomgående ambisjon i all kommunal planlegging og praksis, på alle fag- og samfunnsområde. Ambisjonen er en enda mer målrettet og spisset tidlig innsats i årene framover, med utgangspunkt i kommunens grunnlagsdokument «Tidleg innsats den grøne tråden». Rådmannen har i kommunedelplan for helse og velferd foreslått at kommunen skal utarbeide en egen strategisk handlingsplan for tidlig innsats 0-18 år. Kommunens satsing på tidlig innsats for barn og unge skal skje ut fra følgende tre hovedambisjoner: 1. Et tankesett: Alle ansatte som arbeider med barn og unge, skal være opptatt av og ha fokus på tidlig oppdaging, forebygging og intervensjon. 2. En arbeidsstrategi: På alle arenaer der vi arbeider med barn og unge, skal vi ha mål for tidlig innsats og faglige/tverrfaglige strategier for hvordan vi kan oppnå målene. 3. Konkrete verktøy/tiltak: I arbeid med tidlig innsats skal vi bruke konkrete verktøy og iverksette tiltak som ifølge forskning og erfaring har positiv effekt. Rådmannen forutsetter at vi i det videre arbeidet tar utgangspunkt i eksisterende strukturer, system og arbeidsformer innenfor helsestasjon, barnehage, skole, skolehelsetjeneste, PPT, barnevern, fritidssektor og koordineringstiltak via SLT. Kommunen skal i sitt løpende og strategiske arbeid bygge videre på mye av den etablerte praksisen vi allerede har når det gjelder forebygging, oppdaging og avhjelping. Eksempel på slike satsinger er programmet «Være sammen» i barnehagene, prosjektet SOL i barnehager/skoler, styrking av skolehelsetjenesten og satsingen på Ny Giv overgangsprosjektet. Sammen med Finnøy kommune har Rennesøy i 2013 gjennomført et forprosjekt med fokus på tidlig innsats for barn og ungdom, med økonomisk støtte fra Regionalt forskningsfond Vestlandet (RFF Vest). Gjennom forprosjektet har vi identifisert utfordringer og utviklingsområder og forsterket vårt tverrfaglige fundament for videre arbeid på feltet. Som konsekvens av dette ønsker rådmannen fra 2014 å prioritere spesielt tiltak for de yngste aldergruppene, herunder foreldre. Rennesøy og Finnøy har fra 2014 søkt RFF Vest om forskningsmidler til å gå videre fra forprosjektet til et 3-årig tverrfaglig hovedprosjekt med konkrete mål/tiltak for aldersgruppen 1-7 år. Prosjektet forutsetter at vi trekker med og tar i bruk kommunens brede tverrfaglige kompetanse og kapasitet fra helsestasjon, barnehage, skole, skolehelsetjeneste, barnevern, kommunepsykolog, SLT-koordinator og PPT. Uavhengig av ev. forskningsstøtte foreslår rådmannen innen budsjettets rammer i 2014 å prioritere oppstart av arbeid med tre konkrete satsingstiltak for aldersgruppen 1-7 år. Tiltakene utgjør kjernen i nevnte søknad til RFF Vest: Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan 2014 2017 Side 4

Etablering av digital foreldreportal som informasjons- og kunnskapsbase for alle småbarnsforeldre i kommunen. Utvikling av innholdet vil måtte skje gradvis. I første fase skal foreldre til barn i aldersgruppa 1-7 år ha prioritet. Planlegging og oppstart av et kompetansetilbud til alle småbarnsforeldre. Tilbudet skal startes opp i 2014. Fra 2015 skal det satses på to kvelder i halvåret, med tema som foreldre opplever som relevante og aktuelle. Oppstart av forsøk med et fast strukturert opplegg med ressursteam i minst 2-3 av barnehagene. Ressursteamene, som skal ha to faste møter pr halvår, skal diskutere status i barnehagen, fange opp konkrete utfordringer på systemnivå og bli enige om tiltak/satsinger fram til neste møte. I tillegg til ledelsen i barnehagen skal helse (helsesøster/lege), barnevern, 1.klassetrinn i barneskolen, kommunepsykolog, PPT og SLT-koordinator være representert i ressursteamene. Det tverrfaglige perspektivet skal fortsatt være sentralt i satsingen på tidlig innsats. Det ble i 2012 etablert en tverrfaglig gruppe med et spesielt ansvar for å koordinere og drive fram dette arbeidet. Rådmannen vil evaluere erfaringene og vurdere ev. ytterligere organisatoriske grep med sikte på å styrke det tverrfaglige perspektivet forankre tenkning og praksis rundt tidlig innsats i alle deler av organisasjonen. Kommunepsykologen skal få en enda mer sentral faglig rolle på feltet. B. Forebyggende folkehelseperspektiv Et forebyggende folkehelseperspektiv er en av hovedledetrådene i høringsutkastet til ny kommunedelplan for Helse og velferd. Det er lagt inn midler til oppfølging av foreslåtte tiltak i kommunedelplanen knyttet til folkehelsekoordinator, hverdagsrehabilitering og etablering av frisklivssentral. Ansvar for folkehelse, tidlig innsats og forebygging er et kommunalt fellesanliggende som må følges opp på tvers av tjenesteområder. Helse og velferd vil ta sin viktige del av ansvaret knyttet til drift og koordinering av disse oppgavene. Innenfor samhandlingsreformprosjektet har det vært nedsatt en arbeidsgruppe som ser på forebyggings- og folkehelsetiltak som kan være felles for Finnøy og Rennesøy. C. IKT-satsing Samarbeidet med Stavanger kommune på IKT-området har som formål å bidra til fornyingstiltak som på ulike måter vil gi grunnlag for en vesentlig kvalitetsutvikling av tjenestene, samt bedre ressursutnytting og økonomistyring i begge kommunene. Rennesøy har gjennom samarbeidet så langt styrket sitt utgangspunkt både når det gjelder IKT-kapasitet og kompetanse med tanke på mer optimal ressurs- og tjenesteutvikling. Rådmannen mener at det interkommunale samarbeidet har resultert i mer optimale tekniske løsninger, mer fokus på effektiv bruk av verktøyene og mer effektiv tjenesteproduksjon. Rådmannen er opptatt av at IKT-samarbeidsavtalen skal representere en offensiv, systematisk og konkret satsing på IKT i Rennesøy kommune. Vi er likevel fortsatt kun i starten på en viktig prosess. For å oppnå stadig bedre effekt er det avgjørende at vi opprettholder trykket og viderefører den strategiske satsingen. I en situasjon der vi er tvunget til å snu på alle steiner for å kunne få til mer for mindre, må vi bl.a. gjøre alt vi kan for å dra optimal nytte av vårt teknologiske handlingsrom. Rennesøy kommune skal, som Stavanger kommune, ha følgende hovedmål for vår IKT satsing: IKT skal bidra til åpenhet og dialog Satse på økt bruk av hjemmesiden og sosiale medier som informasjonskanal mot innbyggerne, herunder å utvikle løsninger for innbyggerdialog. Intranett og kommunikasjonsløsninger innenfor oppgradert system tas i bruk for informasjonsutveksling internt i organisasjonen. Informasjonssikkerhet skal ha høyt fokus. Innbyggere og ansatte skal være trygge på at taushetsbelagt informasjon og annen informasjon som er unntatt offentligheten, ikke spres til uvedkommende. Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan 2014 2017 Side 5

IKT skal bidra til effektivitet Rådmannen prioriterer oppgradering og innføring av nye fagsystemer, samt å få på plass integrasjoner mellom systemer som medfører effektivisering, forenkling av arbeidsoperasjoner og frigjøring av arbeidsressurser til mer direkte tjenesteproduksjon. IKT skal bidra til håndtering av sosiale, miljømessige og økonomiske bærekraftutfordringer Rådmannen vil prioritere tiltak som avlaster og bedrer bruk av menneskelige ressurser. Det vil bl.a. tas i bruk ipader til alle politikere i kommunestyret. D. Hanasand næringsområde og sentrumsutvikling Vikevåg Det er lagt til rette for videreutvikling og planlegging med sikte på å få utarbeidet en samlet plan for fremtidig bruk av Hanasand næringsområde og kommunesenteret Vikevåg. I budsjettet er det satt av midler til disse planoppgavene for å holde oppe trykket og sikre god fremdrift i forhold til vedtatte ambisjoner og mål. E. Opprettholdelse av rådgiverkapasitet og -kompetanse I tillegg til prioriterte tiltak fra rammesaken har rådmannen valgt å opprettholde den rådgiverkapasitet og kompetanse som kommunen pr i dag har innenfor Oppvekst og læring og Helse og velferd. Disse to største tjenesteområdene opplever et kontinuerlig økende press. Utfordringene er krevende både i enhetene og på kommunenivå. Årsakene er mange og sammensatte: Økt arbeidspress som følge av stor folketilvekst. Økte forventninger knyttet til nye nasjonale reformer, utviklingsprosjekter, flere krav til lokal planlegging, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling etc. (eks.: oppfølging av Samhandlingsreformen, nye krav til kommunen i nytt helselovverk, krav om mer systematisk oppfølging av nasjonale prøver og årlige tilstandsrapporter, kvalitetssatsinger som SOL, Være sammen og Ny Giv etc.) Tid- og ressurskrevende utbyggingsvirksomhet. Også de nærmeste årene skal kommunen gjennomføre nye barnehage- og skoleutbyggingsprosjekter, med krav til faglig planlegging og oppfølging. Utbygging/nyorganisering av Vikevåg skole vil i tillegg til bygningsmessig kapasitet og kompetanse representere betydelige utfordringer mht. organisasjons- og kulturbygging. Rådmannen har i lys av disse utfordringene vært svært opptatt av å unngå kutt i kommunens rådgiverkapasitet og kompetanse i Oppvekst og læring og Helse og velferd. Det er funnet rom for å videreføre den rådgiverressursen vi har hatt på midlertidig basis innenfor Oppvekst og læring i 2013 og gjøre denne fast. Rådgiverstillingen innenfor Helse og velferd som har vært prosjektfinansiert er lagt inn som fast. Rådmannen mener at en slik prioritering er nødvendig for å sikre en forsvarlig faglig og forvaltningsmessig oppfølging, samt styrke samordnings- og støttetjenestene innen tjenesteområdene. En viktig del av begrunnelsen er å bidra til å avlaste enhetslederne for tidkrevende administrative oppgaver og dermed gi rom for å frigjøre mer tid til faglig og personalmessig ledelse ute i organisasjonen. Kritisk gjennomgang av investeringsprogrammet Vedtatt økonomiplan forutsetter gjennomføring av et meget ambisiøst investeringsprogram, i tråd med politiske prioriteringer. Investeringsnivået de siste årene har vært høyt. I økonomiplanen for perioden 2014 2017 er det lagt inn totalt 205 mill. kroner til investeringer, i hovedsak lånefinansiert. Etter låneopptak i 2013 vil Rennesøy kommune ha en samlet brutto lånegjeld på 421 millioner kroner, som tilsvarer ca. 90 000 kroner per innbygger. Forutsatt realisering av alle planlagte prosjekter i planperioden vil kommunens samlede lånegjeld ved utgangen av 2017 dermed beløpe seg til rundt 500 mill. kroner. Rådmannen presiserer at alle innlagte investeringer er viktige og nødvendige å gjennomføre over tid. Kommunens økonomiske muskler gir imidlertid de aller nærmeste årene begrensede muligheter til å håndtere ytterligere store løft på toppen av de investeringer som alt er foretatt. Lav rente har de siste årene bidratt til å gjøre den økonomiske situasjonen lettere. Selv om renteutsiktene på kort sikt synes Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan 2014 2017 Side 6

relativt optimistiske, er det imidlertid helt nødvendig å planlegge for stigende rente lenger framme i økonomiplanperioden. Det vil forsterke alvoret i situasjonen. Selv med et budsjettert rentenivå 2,40 % på flytende rente, vil Rennesøy kommune i 2014 bruke hele 29,7 mill. kroner til å betjene lånegjelden. Dette utgjør 8,9 % av brutto driftsinntekter. Under forutsetning av en renteutvikling i tråd med de prognosene rådmannen har lagt til grunn utover i økonomiplanperioden, vil den totale rente- og avdragsbelastningen øke til 34,9 mill. kroner i 2015, 40,3 mill. kroner i 2016 og 44,3 mill. kroner i 2017. Uavhengig av rentenivå og rentekompensasjonsordninger vil avdrag på kommunens lån utgjøre en uforholdsmessig stor andel av de samlede driftsutgiftene. Gjeldsgraden (brutto lånegjeld minus innlån til utlån i prosent av brutto driftsinntekter utgjør 124,9 % i 2014, en økning fra 2013-budsjettet (120,9 %) og regnskapet for 2012 (115,3 %). Gjeld Status pr. okt. 13 Status pr. 31.12.12 Husbanken 45,6 mill. 46,9 mill. Kommunalbanken # 233,7 mill. 240,7 mill. KLP Kommunekreditt 120,4 mill. 122,5 mill. IVAR 0,2 mill. 0,2 mill. Sum brutto lånegjeld 400,0 mill. 410,4 mill. Hvorav innlån til utlån 42,0 mill. 42,9 mill. Sum netto lånegjeld 358,0 mill. 367,5 mill. Nye lån i 2013 Nye lån i 2014* Nye lån i 2015* Nye lån i 2016* Nye lån i 2017* # inkl. Hodne-lånet * + ev. nye startlån 30,6 mill. 54,5 mill. 50,1 mill. 34,3 mill. 34,6 mill. Gebyr Rådmannen foreslår følgende endringer: Eiendomsskattetaksten på verk og bruk, inkludert oppdrettsanlegg, opprettholdes på 7 av takstgrunnlaget Gebyr for avløp abonnementsgebyr og forbruksgebyr øker med 10,6 %, slambehandlingsavgiften og slamtømming reduseres med 13,5 % Gebyr for vann ingen endringer Tilknytningsavgift for vann økes med 19,0 % til kr 25 000 Tilknytningsavgift for avløp økes med 14,3 % til kr 20 000 Gebyr for renovasjon omlegging av renovasjonsforskrift medfører en oppsplitting av gebyret i et fastledd og et variabelt ledd etter størrelse på beholder. I gjennomsnitt reduseres gebyrene med 9,1 % Gebyr for feiing/branntilsyn økes med 5,2 % Elevkontingent kulturskole økes med kr 100 Øvrige salgs- og leieinntekter økes i tråd med kommunal deflator 3,0 % Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan 2014 2017 Side 7

Interkommunalt samarbeid Rennesøy kommune har de siste årene valgt å inngå i strategiske samarbeidsallianser med andre kommuner med sikte på å løse oppgaver på en bedre og mer effektiv måte enn hva vi kan gjøre alene. Rådmannen nevner som eksempel på slike samarbeidsallianser: PPT-samarbeid gjennom Randaberg interkommunale PPT. Samarbeid om vann, avløp og renovasjon med IVAR IKS. IKT-samarbeid basert på samarbeidsavtale mellom Rennesøy og Stavanger. Interkommunalt barnehagesamarbeid gjennom nettverket Midt 2 (Ryfylke), med hovedfokus på kompetanseutvikling og implementering av programmet «Være sammen». Legevaktsamarbeid i Ryfylke. Interkommunalt samarbeid om næringsutvikling gjennom samarbeidsinstanser som Greater Stavanger og Ryfylke Næringshage. Samarbeidsprosjekt mellom Rennesøy og Finnøy som ledd i KRD s nasjonale prosjekt «Saman om ein betre kommune», herunder forprosjektet «Tidleg innsats den grøne tråden». Bilateralt samarbeid mellom Rennesøy og Finnøy om oppgaver/stillingsressurs innen fagområdene barnevern, SLT og kommunepsykologtjenester. Prosjektsamarbeid med Finnøy om oppgaver i forbindelse med oppfølging av Samhandlingsreformen. Utredningsprosjekt mellom Finnøy, Randaberg og Rennesøy vedr. ev. framtidig vertskommunesamarbeid innen barnevern. Etter rådmannens vurdering er ulike former for interkommunalt samarbeid ikke bare ønskelig, men helt nødvendig for at en kommune av Rennesøys størrelse skal kunne løse sine oppgaver på en faglig og økonomisk forsvarlig måte. Knapphet på kompetanse og stramme budsjettrammer gjør mindre kommuner sårbare, spesielt innenfor fagområder med få tilsatte. Interkommunalt samarbeid gir muligheter til å styrke samarbeidskommunenes totale kompetanse og gjennomføringskraft, øke effektiviteten og oppnå bedre kvalitet på tjenestene. Erfaringer forteller samtidig at synergigevinstene ikke kommer automatisk, og at samarbeid på tvers av kommuner og forskjellige kulturer er krevende. Regjeringen har varslet at den vil prioritere arbeidet med en framtidig kommunereform. I første runde skal kommunenes oppgaver og ansvar gjennomgås. Uavhengig av en politisk spenningsfylt diskusjon om ev. fremtidige kommunesammenslåinger, mener rådmannen at man i årene fremover må ha økt fokus på hvordan kommunale utfordringer skal løses til beste for innbyggerne, ikke minst hvordan det kan sikres tilstrekkelig kompetanse for å tilby tjenester med god kvalitet. Rådmannen tilrår at Rennesøy viderefører sin brede satsing på samarbeid over kommunegrenser som er fulgt de siste årene. Samtidig vil det være nødvendig å se fremover og vurdere fremtidige modeller og løsninger. En rekke forhold og forutsetninger må belyses når man vurderer slike spørsmål. Etter rådmannens vurdering bør Rennesøy kommune, i lys av samarbeidserfaringer over tid og den aktuelle politiske situasjonen, innta en proaktiv rolle i møte med disse utfordringene. Rådmannen tilrår derfor at kommunestyret tidlig i 2014 legger opp til en grundig gjennomgang og drøfting av kommunens fremtidsstrategi vedrørende samarbeid med andre kommuner. Veien videre Det er etter rådmannens vurdering grunn til å forvente god inntektsvekst i Rennesøy gjennom hele økonomiplanperioden, både i form av mer skatt og høyere rammetilskudd fra staten. Effekten av tidsetterslep i kommuneinntektssystemet vil imidlertid fortsatt medføre et gap mellom utgifter og inntekter i flere år framover. Kommunen kan derfor ikke forvente tilstrekkelig dekning for de høye vekstkostnadene til utbygging av infrastruktur i det omfang som behovet tilsier for å ta hånd om lovpålagte oppgaver på en forsvarlig måte. I lys av denne situasjonen vil det etter rådmannens vurdering ikke være ansvarlig å legge opp til høyere rammer for investeringer og drift enn det som framgår av økonomiplanen 2014-17. Rådmannen mener at strikken er strukket så langt som det pr i dag er forsvarlig, og at Rennesøy kommune må Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan 2014 2017 Side 8

tilpasse virksomheten i dag og planlegge for de neste årene med dette som grunnlag. Hovedutfordringen er å omstille og effektivisere slik at knappe ressurser disponeres og prioriteres på en måte som er fremtidsrettet og bærekraftig. I et slikt perspektiv må fortsatt tidlig innsats og forebygging være en grønn tråd gjennom alle deler av kommunens virksomhet. Rådmannen har tatt til etterretning at kommunestyret foreløpig ikke ønsker å ta i bruk de mulighetene en innføring av eiendomsskatt i hele kommunen gir. Her ligger et inntektspotensial som kommunen ikke utnytter fullt ut. Innføring av en ordning med eiendomsskatt i hele kommunen, på linje med de fleste av nabokommunene til Rennesøy, ville gi kommunen betydelig sterkere muskler i møte med tunge løft og press på tjenestetilbudet til en raskt økende befolkning. I lys av den økonomiske situasjonen som har preget Rennesøy i flere år, må rådmannen påpeke at et krevende arbeid med økonomiplan, og ikke minst oppfølging av denne i krevende hverdager, forutsetter stor innsats fra alle deler av organisasjonen. Rådmannen ønsker å berømme og rette en stor takk til de mange medarbeiderne som har vært og er involvert og bidrar til den store innsatsen som ligger bak både utarbeiding av styringsdokumentene og den store og viktige virksomheten fra dag til dag i Rennesøy kommune. Vikevåg, 20. januar 2014 Birger Clementsen rådmann Anne-Line Aarland økonomisjef Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan 2014 2017 Side 9

ØKONOMISKE OVERSIKTER Tabell 1. forutsetninger inntekter i bevilgningsbudsjettet 2014-2017 2014 2015 2016 2017 2013 Regnskap 2012 Skatt på formue og inntekt -136 819 000-143 555 000-150 612 000-156 124 000-124 316 000-118 780 972 Ordinært rammetilskudd -122 059 000-124 287 000-125 129 000-126 460 000-114 620 000-103 487 364 Skatt på eiendom -1 444 000-1 444 000-1 444 000-1 444 000-1 444 000-1 446 570 Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd 1-7 700 000-7 950 000-7 950 000-7 950 000-15 314 000-6 559 706 Sum frie disponible inntekt -268 022 000-277 236 000-285 135 000-291 978 000-255 694 000-230 274 612 Renteinntekter og utbytte -10 831 000-11 061 000-11 161 000-11 261 000-11 991 000-22 566 375 Renteutgifter, provisjoner o.a. 11 005 000 13 180 000 15 499 000 17 749 000 11 010 000 12 717 279 Avdrag på lån 18 735 000 21 712 000 24 796 000 26 511 000 17 298 000 16 776 610 Netto finansinntekter/utgifter 18 909 000 23 831 000 29 134 000 32 999 000 16 317 000 6 927 515 Til dekn. av tidl. års regn.m.merforbruk 2 479 388 Til ubundne avsetning 240 000 390 000 190 000 190 000 2 267 600 832 274 Til bundne avsetninger 750 000 3 891 989 Bruk av tidl. års regn.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetning -800 000-1 949 054 Bruk av bundne avsetninger, premieavvik -4 443 000-4 423 000-4 423 000-4 423 000-1 374 000-3 560 950 Netto avsetninger -5 003 000-4 033 000-4 233 000-4 233 000 1 643 600 1 693 647 Overført til investeringsbudsjettet 1 0 0 0 0 8 083 000 2 855 958 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 0 0 0 0 0 0 Sum fordelt til drift -254 116 000-257 438 000-260 234 000-263 212 000-229 650 400-218 797 491 Tabell 2. Midler til fordeling drift 2014-2017 #. Fra tabell 1 2014 2015 2016 2017 2013 Regnskap 2012 Fellestjenester 29 277 000 29 462 000 29 621 000 30 096 000 23 955 400 21 191 798 Oppvekst og læring 103 301 100 106 920 100 109 454 100 111 704 100 98 156 900 101 600 670 Helse og velferd 45 232 000 75 450 000 75 850 000 75 950 000 70 597 100 73 374 146 Kultur og samfunn 32 187 400 30 033 400 29 736 400 29 889 400 26 190 500 25 459 909 Prosjekt utbygging 826 500 401 500 401 500 401 500 382 500-2 829 032 Finans 13 292 000 15 171 000 15 171 000 15 171 000 10 368 000 0 Fordelt til drift 254 116 000 257 438 000 260 234 000 263 212 000 229 650 400 218 797 491 # ekskl. avdelingenes avsetninger og bruk av fond, og integreringstilskudd for flyktninger, som inngår i tabell 1, men inkl. medfinansiering samhandlingsreformen under Helse og velferd. Lønns- og pensjonsreserven, avtalefestet pensjon og husleie omsorgsboliger er fra 2013 budsjettert på andre ansvar enn i 2012 og tidligere. 1) Fra 2014 skal momskompensasjonen fra investering føres direkte i investeringsregnskapet, og brukes i sin helhet til finansiering av investeringene. I 2013 og tidligere føres refusjonen først i driftsregnskapet, og blir deretter overført til investeringsregnskapet. Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan 2014 2017 Side 10

Tabell 3. forutsetninger investeringsbudsjett 2014-2017 2014 2015 2016 2017 2013 Regnskap 2012 Investeringer i anleggsmidler 85 706 500 62 875 000 49 750 000 41 625 000 72 658 000 35 817 572 Utlån og forskutteringer 14 586 887 Avdrag på lån 600 000 600 000 600 000 600 000 600 000 4 786 114 Avsetninger 1 150 000 1 150 000 1 150 000 1 150 000 5 150 000 3 509 324 Dekning av tidligere års udekket investeringer 6 554 488 Årets finansieringsbehov 87 456 500 64 625 000 51 500 000 43 375 000 78 408 000 65 254 384 Finansiert slik; Bruk av lånemidler -54 475 000-50 100 000-34 300 000-34 600 000-46 925 000-50 796 513 Inntekter fra salg av anleggsmidler -17 000 000-2 000 000 0 0-18 000 000-1 704 604 Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 1-15 981 500-12 525 000-17 200 000-8 775 000-4 700 000-7 697 380 Andre inntekter Sum ekstern finansiering -87 456 500-64 625 000-51 500 000-43 375 000-69 625 000-60 198 496 Overført fra driftsbudsjettet 1-8 083 000-2 855 958 Bruk av avsetninger -700 000-2 199 930 Sum finansiering -87 456 500-64 625 000-51 500 000-43 375 000-78 408 000-65 254 384 Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 0 Tabell 4. Til investeringer i anleggsmidler 2014-2017. Fra tabell 3 2014 2015 2016 2017 2013 Regnskap 2012 Til investeringer i anleggsmidler (fra tabell 3) 72 658 000 35 817 572 Fellestjenester 1 312 500 1 375 000 875 000 875 000 1 875 000 3 851 193 Oppvekst og læring 450 000 0 0 0 0 57 000 Helse og velferd 0 0 0 0 0 733 492 Kultur og samfunn 32 269 000 20 575 000 9 825 000 14 825 000 32 492 500 8 088 293 Prosjekt utbygging 51 675 000 40 925 000 39 050 000 25 925 000 38 290 500 23 087 594 Sum fordelt 85 706 500 62 875 000 49 750 000 41 625 000 72 658 000 35 817 572 1) Fra 2014 skal momskompensasjonen fra investering føres direkte i investeringsregnskapet, og brukes i sin helhet til finansiering av investeringene. I 2013 og tidligere føres refusjonen først i driftsregnskapet, og blir deretter overført til investeringsregnskapet. Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan 2014 2017 Side 11

Nedenfor følger en oversikt over nye driftstiltak, særlige prioriteringer og investeringstiltak som ligger inne i budsjettet for 2014-2017. Tiltakene begrunnes nærmere i de respektive tjenesteområdenes budsjettkapitler. Tabell 5. Nye driftstiltak og særlige prioriteringer lagt inn i økonomiplanperioden (tall oppgitt ekskl. mva) 2014 2015 2016 2017 Økning arbeidsgiverkontroll 116 000 116 000 116 000 116 000 Tidlig innsats (TI) tiltak 500 000 500 000 500 000 500 000 Økninger forsikringer 260 000 260 000 260 000 260 000 Drift EHF (elektronisk handelsformat) 25 000 25 000 25 000 25 000 Ryfylke Næringshage, partnerskapsavtale 160 000 160 000 160 000 160 000 Konsulenttjenester Fjøløy fort 50 000 IKT systemansvar 650 000 650 000 650 000 650 000 IKT utstyr 100 000 100 000 100 000 100 000 IKT nye lokasjoner/brukere 100 000 100 000 100 000 100 000 Teleslynge ifm. politiske møter 50 000 Rådgiver Oppvekst og læring (50 %) 350 000 350 000 350 000 350 000 Økning avdelinger i barnehagene 1 496 000 4 697 000 6 291 000 7 955 000 Økning kjøp barnehageplasser i andre kommuner 700 000 700 000 700 000 700 000 Økning IKT ressurs skolene (30 %) 200 000 200 000 200 000 200 000 Økning antall klasser 268 000 1 181 000 2 200 000 2 844 000 Økning kjøp elevplasser i andre kommuner 700 000 700 000 700 000 700 000 Videreføring prosjektet «Ung mat» 30 000 30 000 30 000 30 000 Vikar ungdomsskolesatsing 20 000 20 000 Oppussing kjøkken Mosterøy skole 100 000 Inventar klasserom Mosterøy skole 50 000 Rådgiver Helse og velferd 682 000 682 000 682 000 682 000 Tiltak kommunedelplan Helse og velferd (samhandlingstiltak) 150 000 160 000 360 000 460 000 Leasing buss 84 000 84 000 84 000 84 000 Notus systemansvar 65 000 65 000 65 000 65 000 20 % styrking palliasjon 117 000 117 000 117 000 117 000 Økning gjestepasienter i andre kommuner 170 000 170 000 170 000 170 000 Styrking helsestasjon (50 % prosjektstilling) 292 000 292 000 292 000 292 000 Styrking barnefysio (netto) 33 000 33 000 33 000 33 000 Kjøp av ergoterapitjenester 30 000 30 000 30 000 30 000 Styrking NAV 60 % stilling 305 000 305 000 305 000 305 000 Økning barnevernsvakten 60 000 60 000 60 000 60 000 Sentrumsutvikling Vikevåg konsulenttjenester 1 300 000 Utvikling Hanasand konsulenttjenester 100 000 Satsing reiseliv 300 000 300 000 IKT-utstyr landbruk 45 000 5 000 5 000 5 000 Registrering og kontroll naturtyper 100 000 100 000 100 000 100 000 Handlingsplan kunstner S.M. Håvarstein 130 000 160 000 180 000 30 000 Rideanlegg, kommunal andel 700 000 Østhusvik grendahus 250 000 Motorsportanlegg, kommunal andel 30 000 Økning avtale med kulturhuset 200 000 200 000 200 000 200 000 Arrangør av Rennesøy-dagen 50 000 50 000 50 000 50 000 Grunnlovsjubileum 100 000 Rennesøy fartøyhistorie, kjøp av bøker 40 000 Økning kommunalteknisk vakt 120 000 120 000 120 000 120 000 Økning vedlikehold ferister og inngjerding av vei 200 000 200 000 200 000 200 000 Konsulenttjenester vei 50 000 50 000 50 000 50 000 Økning vei- og gatelys 30 000 30 000 50 000 50 000 Økning energi 608 000 663 000 693 000 873 000 Økning renhold bemanning 101 000 101 000 101 000 101 000 Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan 2014 2017 Side 12

2014 2015 2016 2017 Økning renhold forbruksmateriell 100 000 100 000 100 000 100 000 Økning service- og driftsavtaler, vedlikehold 200 000 250 000 250 000 300 000 Økning generelt vedlikehold 50 000 50 000 100 000 100 000 Offentlig kontroll lekeplasser 100 000 100 000 Drift/vedlikehold Fjøløy 125 000 125 000 125 000 125 000 Rehabilitering av taktekke på MC-bygget (sjøhus) 100 000 Økning vedlikehold parker, bad og friluftsliv 50 000 50 000 100 000 150 000 Asfaltering kommunalt veinett 500 000 500 000 500 000 500 000 Revidering hovedplan vann 100 000 Revidering hovedplan avløp 100 000 Hageavfall miljøstasjon 200 000 200 000 200 000 200 000 Ferdigstillelse utbyggingsprosjekter/digitale kart 225 000 ROS-analyse (ifm. beredskapsplan) 200 000 Sum nye driftstiltak 13 987 000 15 521 000 17 754 000 20 242 000 Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan 2014 2017 Side 13

Tabell 6. Nye investeringer lagt inn i økonomiplanperioden; (tall oppgitt ekskl. mva) Tidligere år 2014 2015 2016 2017 Nytt sak/arkiv system 200 000 400 000 IKT oppgraderinger 500 000 500 000 500 000 500 000 Bistand innføring av Elektronisk handelsformat EHF 150 000 Fjøløy fort diverse prosjekt 200 000 200 000 200 000 200 000 Elev-pc er 360 000 Kadlaneset aktivitetsflate 115 000 Kunstgressbane Vikevåg/Mosterøy 900 000 900 000 GS-vei Askje (Kirkeveien) til Askjevågen 1 000 000 1 500 000 GS-vei bomstasjon til Nygårdsvika 4 500 000 GS-vei Gangenesveien 3 000 000 GS-vei Bru kai til byggefelt 500 000 3 500 000 GS-vei Kulturhuset-Sjukeheimen 3 250 000 Trafikksikkerhetstiltak 500 000 500 000 500 000 500 000 Strakstiltak Vikevåg skole 100 000 Veibelysning 200 000 200 000 200 000 200 000 Oppgradering lekeplasser 200 000 200 000 200 000 200 000 Mosterøy gamle skole renovering av fasader 200 000 500 000 Universell utforming av Askje kirke 1 800 000 Nærmiljøanlegg Vikevåg 400 000 Realisering av plan Vikevåg 500 000 Etablering av tømmestasjon camp./bobil 100 000 Opp. parkeringsplass ved Solbakken 300 000 Snuplass for buss Galta 200 000 Diverse vannprosjekter 12 000 000 13 150 000 4 900 000 9 900 000 Diverse avløpsprosjekter 12 150 000 4 300 000 3 300 000 3 300 000 Diverse renovasjonsprosjekter 2 000 000 1 000 000 500 000 500 000 Kommunehuset, planlegging av tak, fasader, ventilasjon og uteanlegg 500 000 500 000 Vågentunet nye kontorlokaler 5 000 000 5 000 000 Bru barnehage renovering 5 000 000 5 000 000 Off. parkeringsanlegg/park Vikevåg 500 000 Skorpefjell barnehage 2. byggetrinn 1 500 000 12 000 000 14 000 000 Utbygging Vikevåg skole 810 000 27 600 000 27 600 000 Innredning kontorlokaler Helsesenter 200 000 2 000 000 500 000 Kjøp av nye off. areal 300 000 300 000 300 000 300 000 Parkeringsplass Askje kirke 400 000 Utvidelse Askje kirkegård 150 000 2 000 000 Utvidelse Sørbø kirkegård 2 500 000 Utvidelse Østhusvik kirkegård 3 500 000 Sum investeringer 73 875 000 54 050 000 41 600 000 36 100 000 Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan 2014 2017 Side 14

Tabell 7. Utvikling i rammetilskudd og skatt 2010 2017 (tall oppgitt i tusen) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Rammetilskudd 48 315 92 778 103 487 114 620 122 059 124 287 125 129 126 460 Skatteinngang 103 780 107 017 118 781 124 316 136 819 143 555 150 612 156 124 Eiendomsskatt 1 444 1 442 1 447 1 444 1 444 1 444 1 444 1 444 Sum ramme og skatt 153 539 201 237 223 715 240 380 260 322 269 286 277 185 284 028 Tallene ovenfor er regnskapstall for perioden 2010-2012, og budsjettall for 2013-2017. Fra 2011 er de tidligere øremerkede statstilskuddene til barnehagesektoren innlemmet i rammetilskuddet. forutsetninger; økning i frie inntekter (realvekst) for kommunesektoren i perioden 2014-2017: +1,4 % prognose for nominell skattevekst på landsbasis i 2014: 3,3 % prognose for nominell skattevekst for kommunen i 2014: 6,3 % (kommunalt skattøre for personlige skattytere er redusert fra 11,6 øre i 2013 til 11,3 øre i 2014) kommunal deflator for 2014: +3,1 % ordinære skjønnsmidler fra Fylkesmannen lagt inn på samme nivå i hele økonomiplanperioden: kr 1,3 millioner eiendomsskatt verk og bruk, inkl. oppdrettsanlegg: 7 av takstgrunnlaget befolkningsvekst: 3,0 % i hele økonomiplanperioden budsjettrente: 2,40 % på lån med flytende rente i 2014, 2,80 % i 2015, 3,25 % i 2016 og 3,75 % 2017. Tabell 8. Oversikt over utgifts- og inntektsarter 2013 budsjett 2014 budsjett Lønn, sosiale utgifter 214 080 600 222 886 000 Varer/tjenester til egenproduksjon 35 508 100 40 222 800 Tjenester som erst. komm. egenprod. 29 612 000 35 426 000 Overføringsutgifter 12 378 500 13 314 000 Finansutgifter 1 42 694 600 33 391 000 Fordelte utgifter 975 000 984 000 Sum driftsutgifter 335 248 800 346 223 800 Salgsinntekter -47 602 900-47 496 000 Refusjonsinntekter 1-26 624 900-18 020 800 Overføringsinntekter -247 611 000-268 022 000 Finansinntekter -12 435 000-11 701 000 Fordelte inntekter -975 000-984 000 Sum driftsinntekter -335 248 800-346 223 800 1) Fra 2014 skal momskompensasjonen fra investering føres direkte i investeringsregnskapet, og brukes i sin helhet til finansiering av investeringene. I 2013 og tidligere føres refusjonen først i driftsregnskapet, og blir deretter overført til investeringsregnskapet. Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan 2014 2017 Side 15

Driftsomsetningen fordelt på utgiftsarter 2013 og 2014 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Lønn, sosiale utgifter Varer/tjenester til egenproduksjon Tjenester som erst. egenprod. Overføringsutgifter Finansutgifter Fordelte utgifter 2013 2014 Driftsomsetningen fordelt på inntektsarter 2013 og 2014 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Salgsinntekter Refusjonsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter Fordelte inntekter 2013 2014 Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan 2014 2017 Side 16

Tabell 9. Netto driftsramme pr. tjenesteområde 2013-2014 2013 2014 Endring i % Fellestjenester 23 955 400 29 277 000 22,2 % Oppvekst og læring 98 136 900 103 301 100 5,3 % Helse og velferd 61 142 100 65 232 000 6,7 % Kultur og samfunn 26 940 500 31 367 400 16,4 % Prosjekt utbygging 382 500 826 500 116,1 % Finans -210 557 400-230 004 000 9,2 % Sum 0 0 - Tabellen ovenfor viser netto driftsramme pr. tjenesteområde, inkludert avdelingenes bruk av fond, avsetning til fond og integreringstilskudd for flyktninger. Endringer fra år til år kan bl.a. forklares av volumendringer, endringer i inntektsgrunnlaget, engangstiltak som kun ligger inne i et budsjettår og nye driftstiltak. Endring netto driftsramme 2013 2014 i prosent 140,0 % 120,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Prosjekt/utbygging Finans Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan 2014 2017 Side 17

Netto driftsramme 2013 fordelt på tjenesteområdene Kultur og samfunn; 13% Prosjekt/utbygging; 0% Fellestjenester; 11% Helse og velferd; 29% Oppvekst og læring; 47% Netto driftsramme 2014 fordelt på tjenesteområdene Kultur og samfunn; 14% Prosjekt/utbygging; 0% Fellestjenester; 13% Helse og velferd; 28% Oppvekst og læring; 45% Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan 2014 2017 Side 18

Tabell 10. Økonomisk oversikt drift 2014-2017 2014 2015 2016 2017 2013 Regnskap 2012 Brukerbetalinger -17 653 000-18 273 000-18 535 000-18 796 000-18 121 900-16 519 762 Andre salgs og leieinntekter -29 843 000-29 856 000-29 905 000-29 954 000-29 481 000-30 357 616 Overføringer med krav til motytelse 1-18 020 800-17 782 800-17 582 800-17 582 800-26 624 900-44 225 741 Rammetilskudd -122 059 000-124 287 000-125 129 000-126 460 000-114 620 000-103 487 364 Andre statlige overføringer -7 700 000-7 950 000-7 950 000-7 950 000-7 231 000-6 559 706 Andre overføringer -115 157 Skatt på inntekt og formue -136 819 000-143 555 000-150 612 000-156 124 000-124 316 000-118 780 972 Eiendomskatt -1 444 000-1 444 000-1 444 000-1 444 000-1 444 000-1 446 570 Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter 1-333 538 800-343 147 800-351 157 800-358 310 800-321 838 800-321 492 886 Lønnsutgifter 174 100 000 178 979 000 181 142 000 183 033 000 166 670 600 169 693 394 Sosiale utgifter 48 786 000 49 963 000 50 527 000 51 010 000 47 410 000 42 878 655 Varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 40 222 800 38 883 800 39 170 800 39 795 800 35 508 100 37 804 202 Tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 35 426 000 34 031 000 33 716 000 33 716 000 29 612 000 24 625 373 Overføringer 13 314 000 13 709 000 13 917 000 14 206 00 12 378 500 17 329 672 Avskrivninger 2 141 000 2 141 000 2 141 000 2 141 000 2 139 000 14 458 929 Fordelte utgifter 0 Sum driftsutgifter 313 989 800 317 706 800 320 613 800 323 901 800 293 718 200 306 790 225 Brutto driftsresultat 1-19 549 000-25 441 000-30 544 000-34 409 000-28 120 600-14 702 662 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -8 690 000-8 920 000-9 020 000-9 120 000-9 852 000-8 093 281 Mottatt avdrag på utlån -50 000-50 000-50 000-50 000 0-96 133 Sum eksterne finansinntekter -8 740 000-8 970 000-9 070 000-9 170 000-9 852 000-8 189 413 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 12 225 000 14 400 000 16 719 000 18 969 000 12 107 000 13 952 155 Avdragsutgifter 18 735 000 21 712 000 24 796 000 26 511 000 17 298 000 16 776 610 Utlån 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 87 205 Sum eksterne finansutgifter 31 010 000 36 162 000 41 565 000 45 530 000 29 455 000 30 815 970 Resultat eksterne finansieringstrans. 22 270 000 27 192 000 32 495 000 36 360 000 19 603 000 22 626 557 Motpost avskrivninger -2 141 000-2 141 000-2 141 000-2 141 000-2 139 000-14 458 929 Netto driftsresultat 1 580 000-390 000-190 000-190 000-10 656 600-6 535 034 Netto driftsres i % av driftsinnt. 1-0,17 % 0,11 % 0,05 % 0,05 % 3,31 % 2,03 % Bruk av tidl.års regnsk.mess. mindreforb. Bruk av disposisjonsfond -800 000 0 0 0 0-1 949 054 Bruk av bundne fond -20 000 0 0 0-444 000-1 575 522 Sum bruk av avsetninger -820 000 0 0 0-444 000-3 524 576 Overført til investeringsbudsjettet 1 8 083 000 2 855 958 Dekn. av tidl.års regnsk.mess.merforbr. 2 479 388 Avsetninger disposisjonsfond 240 000 390 000 190 000 190 000 2 267 600 832 274 Avsetninger til bundne fond 750 000 3 891 989 Sum avsetninger 1 240 000 390 000 190 000 190 000 11 100 600 10 059 610 Regnskapsmess. merforbr(+)./mindrefor.(-) 0 0 0 0 0 0 Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan 2014 2017 Side 19

Tabell 11. Økonomisk oversikt investeringer 2014-2017 2014 2015 2016 2017 2013 Regnskap 2012 Salg av driftsmidler og fast eiendom -17 000 000-2 000 000 0 0-18 000 000-1 704 604 Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse 1-14 231 500-10 775 000-15 450 000-7 025 000-2 950 000-3 465 870 Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter 1-31 231 500-12 775 000-15 450 000-7 025 000-20 950 000-5 170 473 Lønnsutgifter 419 151 Sosiale utgifter 127 628 Kjøp av varer og tjenester komm. Tjenesteproduksjon 73 875 000 54 050 000 41 600 000 36 100 000 64 575 000 30 431 834 Kjøp av tjenester som erst. komm. tj.pro. 92 0000 Overføringer 11 831 500 8 825 000 8 150 000 5 525 000 8 083 000 4 746 959 Renteutgifter, provisjoner, andre fin.utg. Fordelte utgifter Sum utgifter 85 706 500 62 875 000 49 750 000 41 625 000 72 658 000 35 817 572 Avdragsutgifter 600 000 600 000 600 000 600 000 600 000 4 786 114 Utlån 14 174 500 Kjøp av aksjer og andeler 412 387 Dekning av tidligere års udekket investering 6 554 488 Avs. til ubundne investeringsfond 1 150 000 1 150 000 1 150 000 1 150 000 5 150 000 3 509 324 Avs. til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner 1 750 000 1 750 000 1 750 000 1 750 000 5 750 000 29 436 812 Finansieringsbehov 1 56 225 000 51 850 000 36 050 000 36 350 000 57 458 000 60 083 911 Bruk av lån -54 475 000-50 100 000-34 300 000-34 600 000-46 925 000-50 796 513 Mottatte avdrag på utlån -1 750 000-1 750 000-1 750 000-1 750 000-1 750 000-4 231 510 Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsbudsjettet 1-8 083 000-2 855 958 Disponering av tidligere års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond -900 000 Bruk av ubundne investeringsfond -700 000-1 299 930 Bruk av bundne fond Sum finansiering 1-56 225 000-51 850 000-36 050 000-36 350 000-57 458 000-60 083 911 Udekket / udisponert 0 0 0 0 0 0 Kommentar tabell 10 og tabell 11: 1) Fra 2014 skal momskompensasjonen fra investering føres direkte i investeringsregnskapet, og brukes i sin helhet til finansiering av investeringene. I 2013 og tidligere føres refusjonen først i driftsregnskapet, og blir deretter overført til investeringsregnskapet. Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan 2014 2017 Side 20

Tabell 12. Anskaffelse og anvendelse av midler avsetninger og bruk av avsetninger 2014-2017 ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER 2014 2015 2016 2017 2013 Regnskap 2012 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) -333 538 800-343 147 800-351 157 800-358 310 800-321 838 800-321 492 886 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) -31 231 500-12 775 000-15 450 000-7 025 000-20 950 000-5 170 473 Innbetalinger ved eksterne finanstrans. -64 965 000-60 820 000-45 120 000-45 520 000-58 527 000-63 217 436 Sum anskaffelse av midler -429 735 300-416 742 800-411 727 800-410 855 800-401 315 800-389 880 796 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) 311 848 800 315 565 800 318 472 800 321 760 800 291 579 200 292 331 296 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) 85 706 500 62 875 000 49 750 000 41 625 000 72 658 000 35 817 572 Utbetalinger ved eksterne finanstrans. 31 610 000 36 762 000 42 165 000 46 130 000 30 055 000 50 188 971 Sum anvendelse av midler 429 165 300 415 202 800 410 387 800 409 515 800 394 292 200 378 337 839 Anskaffelse - Anvendelse av midler -570 000-1 540 000-1 340 000-1 340 000-7 023 600-11 542 957 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER 2014 2015 2016 2017 2013 Regnskap 2012 Avsetninger 1 390 000 1 540 000 1 340 000 1 340 000 8 167 600 18 499 765 Bruk av avsetninger -820 000 0 0 0-1 144 000-5 724 506 Til avsetninger senere år -1 212 302 Netto avsetninger 570 000 1 540 000 1 340 000 1 340 000 7 023 600 11 542 957 Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan 2014 2017 Side 21

Tabell 13. Fondsoversikt pr. 31.10.13 Tap på etableringslån -99 467 Boliger med bistand -1 446 467 Testamentarisk gave Rennesøy bo- og rehabiliteringssenter -1 836 578 Statstilskudd kurs Overvektige barn og unge -26 300 1000 Års-stedet -10 000 Statstilskudd Kulturvern (Smia) -21 500 IA kultur -30 000 Statstilskudd Vilttiltak -37 723 Skjønnsmidler IKT -220 000 Kommunalt Viltfond -48 064 Korps i ny drakt -20 000 Tilskudd Kulturvern (Fornminne) -40 000 Statstilskudd styrket barnehagetilbud -377 237 Ungdommens kulturmønstring (UKM) -47 486 KM barnehagene -30 000 Turløyper -275 824 Etableringstilskudd -69 090 Førsvoll RUP prosjekt -24 930 Kompetansemidler Helse og velferd -55 700 UKM turneen -72 225 Tilpasning bolighus -870 000 Bygdeutviklingsmidler (BU-midler) -50 000 HMS endringsprosesser -71 000 Prestvågen -282 540 BPA -52 000 DKS-kultur -79 200 Kommunedelplan Helse og velferd -227 000 Prosjekttilskudd Frivillig Rogaland -8 000 Barnevern -171 000 Prosjekttilskudd lavterskeltilbud trim -25 600 Gjeldsrådgiver -283 000 Kulturhaust Ryfylkefondet -162 102 Verdensdagen psykisk helse -2 815 Gave (SR-Bank) -12 000 Psykisk helse -443 000 Gave Frivilligsentralen -8 913 Tilskudd rus -200 000 Selvkostfond renovasjon -1 013 316 Gavefond Rennesøy Bo og Rehab. senter -5 146 Sum bundne driftsfond -8 755 222 Ubundne investeringsfond -4 269 248 Kommunale trafikksikkerhetstiltak -400 000 Sum ubundne investeringsfond -4 669 248 Investeringstilskudd Østhusvik barnehage -405 104 Tilskudd gang og sykkelsti Vaula/Askje -134 930 Ekstraordinære avdrag boliger med bistand -836 000 Omklassifisering til kommunal vei -250 000 Sum bundne investeringsfond -1 626 034 Disposisjonsfond -205 159 Asplan Viak - konsulenttjenester -50 000 Næringsfond -165 255 Ungdommens dag -28 000 Finanskostnadsfond (Rennesøy skole) -1 267 569 Prestvågen -205 000 Kommuneplanmidler -50 000 Sum disposisjonsfond -1 970 983 Sum fond pr 31.10.13-17 021 488 Akkumulerte underskudd innenfor VA-sektoren er midlertidig finansiert ved bruk av disposisjonsfondet, og utgjorde pr. 31.12.12 kr 577 008 for vann og kr 614 744 for avløp. Beløpene vil bli tilbakeført til disposisjonsfondet gjennom høyere gebyrinntekter. Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan 2014 2017 Side 22

KOSTRA NØKKELTALL 2012 I denne delen presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. I tillegg til Rennesøy kommune er det tatt med enkelte andre kommuner fra Rogaland, gjennomsnittstall for Rogaland, landet og gruppe 2. Landets 428 kommuner er gruppert i 11 kategorier og 16 undergrupperinger, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Gruppe 2 består av 62 små kommuner med middels bundne kostnader og middels frie disponible inntekter. Følgende Rogalandskommuner er med i gruppe 2; Bjerkreim, Finnøy og Rennesøy. Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå: www.ssb.no/offentlig-sektor/kommune-stat-rapportering/kostra-databasen Tabellen nedenfor viser hvordan lønnsutgiftene fordeler seg prosentvis mellom de ulike tjenesteområdene. Rennesøy bruker forholdsvis mye lønn på barnehage, og lite på pleie og omsorg sammenlignet med gjennomsnittet for Rogaland. Dette henger mye sammen med hvordan aldersfordelingen er i kommunen. Lønnsutgifter 2012 i % av totale lønnsutgifter Rennesøy 2011 Rennesøy Randaberg Finnøy Gjesdal Stavanger Gruppe 2 Gjennomsnitt Rogaland Gjennomsnitt hele landet unntatt Oslo Lønn, adm, styring, fellesutgifter 7,6 7,3 6,5 9,4 7,2 6,6 8,4 6,4 7,0 herav lønn styring og kontrollvirksomhet 1,2 1,1 0,7 1,0 0,9 0,7 1,2 0,7 0,7 herav lønn administrasjon 6,4 6,2 5,8 8,4 6,3 5,8 7,2 5,7 6,3 Lønn, barnehage 24,4 25,2 14,8 13,3 16,9 17,2 11,0 12,9 10,2 Lønn, grunnskoleopplæring 27,0 26,8 31,7 28,4 34,1 29,3 25,6 29,8 27,4 Lønn, helse og omsorg 30,9 31,1 34,6 39,7 28,8 35,8 44,0 38,0 41,9 Lønn, sosialtjenesten 2,1 2,3 2,9 0,7 3,5 4,7 2,3 3,4 3,4 Lønn, barnevern 1,9 1,6 3,4 3,8 2,0 4,4 2,0 3,1 2,9 Lønn, vann, avløp, renovasjon/avfall 0,1 0,1 1,6 0,0 1,6 0,6 1,3 0,8 1,2 Lønn, fysisk planlegging, kulturminne/natur/ nærmiljø 2,2 2,2 1,8 1,7 2,3 2,1 1,8 1,9 1,7 Lønn, kultur 2,8 2,8 3,2 1,6 2,5 1,8 2,6 2,6 2,6 Lønn, kirke 0 0 0 0 0,1 0 0 0 0 Lønn, samferdsel 0,7 0,4 0,3 0 0,6 0 0,4 0,3 0,5 Lønn, bolig 0,3 0,3 0,4 0 0,3 0,1 0,3 0,3 0,4 Lønn, næring 0,7 0,8 0,5 0,5 0,7 0,2 1,1 0,4 0,6 Lønn, brann og ulykkesvern 0 0 0 0,8 0 0 0,9 0,7 1,0 Lønn, interkommunale samarbeid ( 27- samarbeid) 0 0 0,4 0 0 0 0,5 0 0,5 Lønn, tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 0 0 0 0 0 0 0,2 0 0,2 Total 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1 KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem for frembringing av styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Årsbudsjett for 2014 og økonomiplan 2014 2017 Side 23