Kakerlakker allergi og smittespredning



Like dokumenter
Kakerlakker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Skadedyrdagene 2015

Kakerlakker uønskede blindpassasjerer

Kakerlakker. Kjennetegn - Markkakerlakk. Kakerlakker. Utbredelse og spredning. Hvilke arter er i Norge? Livssyklus generelt

Kakerlakker (Dictyoptera)

Gnagere, flaggermus, forvillete katter, fugler, slanger og kakerlakker

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012

Veggedyr - en gammel kjenning vender tilbake

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Påskenøtt 7. Camilla Jøsok Nybø Ålesund sykehus

Revens dvergbendelmark

Smittevernseminar 3. mars 2010

Trygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder

Naturfag for ungdomstrinnet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

Sporbarhet og merking

Skabb. Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Svømmekløe et økende problem som følge av klimaendringene? Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet

Skadedyr i boligselskaper

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

Bokmål Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Allergi og Hyposensibilisering

Figurer og tabeller kapittel 13 Immunforsvar, smittespredning og hygiene

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

Insekter og inneklima

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll skadedyr@fhi.no

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo

Helsefremmende arbeid

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: Faks: E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett:

NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: Faks: E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett:

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Reiseguide. Nyttig å vite om MALARIA

TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Verdt å vite om prikktest

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Hva med sykdommer på stillehavsøsters? Stein Mortensen

Overfølsomhet for matvarer ved atopisk eksem

Veggdyr - på fremmars i Norge

Insekter i matvareindustri hvordan bør de egentlig bekjempes?

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris)

Biologiske faktorer. Arbeidstilsynet. Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana

VIRKON OG PERASAFE Tredje generasjons desinfeksjonsmidler

Mathygiene og smittevern i barnehager og SFO

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

- Kunnskap viktig for effektiv kontroll. - Vitenskapelig kunnskap rapport fra FHI. Bekjempningserfaring, også viktig bidragsyter

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011

Gnagere nyheter, biologi og forskning

Helsekonsekvenser av klimaendringer i Norge. Preben Ottesen (red) avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, ,

Smitte på fly? Vaksinedagene 2015 Nasjonalt folkehelseinstitutt sept 2015

Utvikling av nye vaksiner. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Gråspurv. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Mugg og skjeggkre i arkivene Arkivledersamling

Vaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo Merete Hofshagen

De vanligste barnesykdommene

Smittebeskyttelse av grisehus

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Allergiforebyggelse. Informasjon skal gis av helsepersonell

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Beskytte arbeidsstedet mot svineinfluensa

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

Smittemåter og smittespredning

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Elementærmikrobiologi

ABS Skadedyrkontroll AS

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol)

Transkript:

Kakerlakker allergi og smittespredning Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrdagene 2009

Kakerlakker Lette å kjenne igjen Lange antenner Lange bein løper fort Med og uten vinger Over 4000 arter Kun noen få av disse er regnet som skadedyr Alle kakerlakker er opprinnelig frittlevende ute Vi har invitert noen av dem inn

Hvilke arter er i Norge? En frittlevende art: Markkakerlakken Gjør ingen skade Tropiske innførte arter: Tysk kakerlakk Brunbeltet kakerlakk Amerikansk kakerlakk Australsk kakerlakk Orientalsk kakerlakk (Veksthuskakerlakk) (Banankakerlakker)

Utbredelse og spredning Stort skadedyrproblem private hus og leiligheter restauranter næringsmiddelbedrifter overnattingssteder skip Utbredelse og spredning utbredt over hele Norge spredning ved import av varer stor spredning lokalt innen Norge ferieturer og turister

Livssyklus generelt Egg/eggkapsel Antall egg og klekketid varierer fra art til art Nymfer Antall nymfestadier og hvor raskt de gjennomføres varierer fra art til art Voksen De ulike artene har forskjellige krav til temperatur og luftfuktighet

Materielt skadeverk Spiser på matvarer, fôr, bøker, bilder, tapet osv Kan kortslutte elektriske apparater! Legger fra seg avføring og et illeluktende sekret som ødelegger mat/fôr og gjenstander

Helseeffekter på mennesker Psykisk stress Bitt Alle kakerlakker kan bite Vanligvis små konsekvenser, men kan gi betennelser, degenerering av epitelceller og nekrose Meget allergifremkallende Potensielle smittespredere Negative effekter av selve bekjempelsen bruk av ulike biocider som kan være helseskadelige ble omtalt på Skadedyrdagene 2008

Kakerlakker og allergi 1964 Hudtester viser reaksjon på kakerlakker Kakerlakker er en viktig kilde til allergener innendørs 1979 Sammenheng mellom kakerlakkallergi og astma

Sensitivisering og allergi Sensitivisering Man utsettes for et antigen (allergen), som man reagerer immunologisk på, slik at en senere eksponering for antigenet gir en kraftigere respons Eksponeres ved inhalasjon, spising, hudkontakt, injeksjon Resultatet av en sensitiviseringsprosess er allergi Allergi Hypersensitivitet En sykdomsliknende reaksjon som følge av overfølsomhet overfor visse stoffer (antigener/allergener) Antistoff mediert (hovedsakelig IgE) eller cellemediert

Hvor kommer antigenene fra? Antigenene er proteiner Døde kakerlakker Hudrester Eggkapsler Spytt Sekreter Avføring

Symptomer på kakerlakkallergi Kløende utslett på huden Kløe i nese/hals Rennende øyne Astmaanfall Anafylaksi Akutt sykdom forårsaket av antigen-antistoff reaksjoner Pusteproblemer, lavt blodtrykk, anafylaktisk sjokk som kan være livstruende

Utbredelse av kakerlakkallergi USA 17 til 40 % viser kakerlakkallergi Stor betydning for sykdomsutvikling og dødelighet for astmatikere Høy grad av eksponering for allergener Sterkt knyttet til sosioøkonomiske faktorer Allergener fra kakerlakker har større sykdomsfremkallende effekt på astma enn allergener fra husstøvmidd, katt og hund

Utbredelse av kakerlakkallergi Hva med andre land? 38-80 % i Sør-Amerika, Afrika, Asia 4-25 % i Europa Hva med Norge? 7,5 % (kun en enkelt studie) Usikker betydning Kakerlakkallergi bør inkluderes i allergitester i Norge

Tiltak Tiltak mot allergener Grundig vask og støvsuging før bekjempelsen settes i gang Fjerner matkilder med påfølgende økt success med forgiftet åte Øker effekten av sprøytemidler Fjerner mange kakerlakker Reduserer mengden av allergener Utryddelse av alle kakerlakker med gift, feller og støvsuger Bekjemp infestasjoner så tidlig som mulig Jo færre kakerlakker til stede jo færre allergener er tilgjengelig for eksponering Grundig vask og renhold etter bekjempelsen Skadedyrbekjempere bør beskytte seg mot allergener

Kakerlakker som smittespredere Kakerlakker kan være vektorer Overfører sykdom fra vert til vert eller fra et område til et annet Overføringen kan være mekanisk Forurensning av sykdomsfremkallende organismer på vektoren Overføringen kan være biologisk De sykdomsfremkallende organismene opptas i vektoren hvor de kan overleve, eventuelt formere seg eller gjennomgå en utvikling til et stadium som kan smitte neste vert. De sykdomsfremkallende organismene kan være virus, bakterier, sopp og parasitter

Atferd hos kakerlakker som fremmer smitte Er altetende (spiser også avføring) Spytter ut fordøyelsesvæske og legger fra seg ekskrementer når den spiser Kakerlakker oppholder seg ofte i skitne områder (for eksempel sluk, søppelkasser, kloakk, toaletter osv) Vandrer om natten, og kan klatre opp loddrette glatte flater Er små og kommer til nesten over alt Kontaminerer rene områder og mat med sykdomsfremkallende organismer

Eksempler på virussykdommer Poliomyelittvirus er funnet i kakerlakker Påstått sammenheng mellom kakerlakker i kloakken og infeksiøs hepatitt hos pasienter i California

Eksempler på bakteriesykdommer (1) Shigella dysenteriae - bakteriell dysenteri 15 tilfeller i Nord-Irland i starten på 1980-tallet Asiatiske matvarehandlere Vanlig med tysk kakerlakk i butikkene og på tilhørende kjøkken og spiserom Bakterien påvist i én av 10 undersøkte kakerlakker Helicobacter pylori bakterie som gir magesår I laboratorieforsøk overførte røkbrun kakerlakk denne bakterien gjennom ekskrementer Mulighet for smitte av bakterien gjennom mat som er forurenset av kakerlakker

Eksempler på bakteriesykdommer (2) Multiresistente bakterier Kakerlakker samlet inn fra sykehus og privathus i Tripoli (Libya) Over 95% hadde med seg patogene bakterier Enterobacter, Streptococcus, Aeromonas, Klebsiella, Citrobacter, Serratia Kakerlakker kan spille en viktig rolle i spredningen av resistente bakterier både på sykehus og i private boliger

Eksempler på bakteriesykdommer (3) Salmonella, Campylobacter, Escherichia coli Blir tatt opp av kakerlakker og kan overleve lenge i tarmkanalen og spres med kakerlakkene Lave smittedoser med Campylobacter og svært lave med E. coli Eksempel fra et belgisk sykehus med diaréepidemi med S. typhimurium Funn av samme bakterie i tysk kakerlakk

Eksempler på soppsykdommer Aspergillus fumigatus - muggsopp Allergi Alvorlig for immunsvekkede personer

Eksempler på protozosykdommer Cryptosporidium sp. Forårsaker diaré i dyr og mennesker Eksempel på 20 mnd gammel gutt med diaré forårsaket av denne parasitten Samme parasitt funnet i amerikansk kakerlakk i huset Sannsynlig smittemåte var gjennom jord kontaminert med ekskrementer fra infisert kakerlakk

Eksempler på marksykdommer (1) Krasseren Moniliformis moniliformis Trenger minst to verter i livssyklusen Mellomverter er biller eller kakerlakker Parasitten endrer mellomvertens atferd Eksempel med 2 år gammel jente i Iran Lekte ute, hadde for vane å spise jord Moren fant en kakerlakk i munnen hennes Mulig smitte fra kakerlakk Kakerlakker er mellomverter for ulike rundmark (nematoder) som kan infisere mennesker

Eksempler på marksykdommer (2) Kakerlakker er mellomverter for ulike bendelmark (cestoder) som kan infisere mennesker Rottebendelmarken Hymenolepis diminuta har insekter som mellomvert Mennesker (spesielt barn) kan bli infisert ved å spise infiserte insekter

Smitteoverføring i Norge? Mest sannsynlig med bakterier som kan forårsake diaré Spesielt E. coli og Campylobacter Mange av de andre sykdommene er ikke vanlig i Norge Men kanskje noe å tenke på ved utenlandsreiser? Vi vet ikke hvor kakerlakkene i Norge kommer fra! Er de nylig kommet til Norge? Hva har de med seg av ulumskheter på kroppen og inni magen?

Konklusjon Allergi mot kakerlakker er utbredt Betydningen av dette i Norge vites ikke En hovedkilde til astma på verdensbasis Meget viktig med tiltak for å redusere mengden av allergener i infesterte bygninger Kakerlakker har potensial til å spre sykdom til mennesker Kan fungere både som mekanisk vektor og biologisk vektor Atferd som fremmer smitteoverføring Mellomvert for mange sykdomsfremkallende organsimer Potensial til å spre sykdom til mennesker