Utslett etter vaksinasjon Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Eksempler på utslettsbeskrivelser: 1) Kommer for tredje dose Infanrix-polio+Hib. Mor forteller at jenta fikk utslett over hele kroppen etter forrige vaksinasjon og er derfor usikker på om siste dose bør gis. 2) Samme ettermiddag fikk han store, lyse vabler, skarpt avgrenset, på venstre ben som raskt spredte seg over hele kroppen. Ingen pusteproblemer eller andre ledsagende symptomer. Symptomfri etter to dager med Phenamin. 3) Ca. en time etter vaksinasjon oppdaget far et rødflammete utslett på rygg, bryst og hodebunn. Tilsynelatende upåvirket, god allmenntilstand. Utslettet bleknet av seg selv etter et par timer. 4) Stor, rød lokalreaksjon etter ca ½ døgn
Utslett etter vaksinasjon Utslett er relativt vanlig hos små barn. Dermed er også utslett etter vaksinasjon relativt vanlig. Mye av dette oppstår helt tilfeldig i tidsrommet etter vaksinasjon, uten at vaksinen er årsaken (feberutslett, varmeutslett, viralt utslett, eksem osv.) Lokalreaksjon ved stikkstedet er ikke uvanlig, skyldes vaksinen men er ufarlig. Vaksineutløst allergisk utslett som kan få konsekvens for videre vaksinasjon er sjeldent, men desto viktigere å skille fra annet utslett
En god beskrivelse.. Utseende? Var det urtikaria/elveblest? Hvor raskt etter vaksinasjon oppsto det? Var det lokalisert eller generalisert? Varighet? Gikk utslettet over av seg selv? Kløe? Andre ledsagende symptomer? Er pasienten kjent allergiker eller allergisk disponert?
Urtikaria eller ikke? Urtikaria kort tid etter vaksinasjon kan være en straksallergisk reaksjon på vaksinen. En utbredt eller langvarig urtikariell reaksjon kan varsle risiko for mer alvorlig straksallergisk reaksjon ved neste kontakt med samme allergen. Annet utslett (ikke-urtikarielt), medfører ikke økt risiko for straksallergisk reaksjon ved neste vaksinasjon.
Hva er urtikaria? Urtikaria, elveblest, neller, vabler Rask opptreden av en velavgrenset opphøyelse av huden med omgivende rødhet og ledsagende kløe. Kan variere i form og størrelse fra små flekker til større sammenhengende områder. Vablene kan være rosa eller røde og hovne, men blekner etter hvert i sentrum av hevelsen. Det er karakteristisk at vablene flytter på seg/kommer og går på ulike deler av kroppen Den enkelte utslettslesjon varer fra få timer opp til et døgn. Etterlater seg ingen permanente forandringer i huden.
Hva er urtikaria? Akutt urtikaria skyldes degranulering av mastceller og histaminfrigjøring som gir dermalt ødem. Den samme prosess i subkutant vev kalles angioødem (AØ). AØ er en dypereliggende form for urtikaria. AØ vil i motsetning til urtikaria ofte være ømt og ikke være forbundet med erytem og kløe. Urtikaria inndeles i allergisk (IgE-mediert) form og ikkeallergisk form, samt i akutt og kronisk (>6 uker) form. Har svært mange årsaker, allergi er bare én mulig årsak. Vanlig tilstand i befolkningen, 15-20% får urtikaria i løpet av livet. Hos spedbarn er matvareallergi vanlig årsak. Hos barn < 3 år er urtikaria hyppig assosiert med luftveisinfeksjoner (80%) hovedsakelig virale, og kun ett av ti tilfeller skyldes fødemiddelintoleranse eller type 1-allergi.
Hvor lenge etter vaksinasjonen oppsto det urtikarielle utslettet? Debut i løpet av minutter til få timer etter vaksinasjon: sannsynligvis en straksallergisk reaksjon på vaksinen. Jo lengre tidsintervallet er, jo større er sannsynligheten for at elveblesten skyldes noe annet enn vaksinen. Årsakssammenheng mellom vaksine og urtikarielt utslett er lite sannsynlig hvis utslettet begynner > 1 døgn etter vaksinasjon. Årsakssammenheng mellom vaksine og urtikarielt utslett er usannsynlig hvis utslettet begynner > 3 døgn etter vaksinasjon.
Generalisert eller lokalisert urtikaria? Hvis urtikarielt utslett hadde begrenset utbredelse, er det mindre risiko for farlig, straksallergisk reaksjon etter neste vaksinedose.
Kort eller lang varighet av urtikaria? Hvis urtikarielt utslett gikk over raskt uten behandling, er det mindre risiko for farlig, straksallergisk reaksjon etter neste vaksinedose
Økt risiko for ny straksallergisk reaksjon etter samme type vaksine hvis pasienten hadde: Urtikaria Som oppsto innen 1-3 døgn etter vaksinasjon, særlig risiko ved debut innen 1 time Generalisert urtikaria (over hele kroppen) Som krevde adrenalinbehandling og/eller annen medikamentell behandling mot allergi Samtidige symptomer som pustebesvær, hevelse, blodtrykksfall eller andre anafylaksisymptomer. Tidligere kjent allergi eller disposisjon for allergi
Utslett etter vaksinasjon som ikke gir økt risiko for straksallergi: Annen type utslett (ikke-urtikarielt) uavhengig av debuttidspunkt eller urtikaria som oppsto senere enn 3 døgn etter vaksinasjon, medfører ikke økt risiko for straksallergisk reaksjon etter neste vaksinedose
Erythema multiforme Kan representere en alvorlig allergisk, men ikke straksallergisk reaksjon på vaksine Ved senere vaksinasjon med samme vaksine risikerer en å få det samme, eller en alvorligere form av utslettet på nytt Kan derfor få konsekvens for videre vaksinasjon Krever spesialistutredning/vurdering Gir ikke økt risiko for straksallergisk reaksjon ved senere bruk av samme vaksine.
Tiltak ved senere vaksinasjoner Det er helsestasjonslegen eller annen behandlende lege som må ta stilling til om sannsynligheten for en straksallergisk vaksinereaksjon hos denne personen er så stor at det bør føre til tiltak ved videre vaksinasjon med samme type vaksine. Hvilke tiltak som velges avhenger av alvorlighetsgraden på reaksjonen:
Alvorlig straksallergisk reaksjon, tiltak: Generell urtikaria, ødemutvikling eller hoste og respirasjonsbesvær som debuterer i løpet av den første timen etter vaksinasjonen bør oppfattes som en alvorlig straksallergisk reaksjon, selv om bildet ikke utvikler seg videre mot anafylaktisk sjokk. Dette utgjør vanligvis kontraindikasjon mot å gi flere doser av samme vaksine. Man må imidlertid alltid veie risiko for bivirkninger opp mot behovet for beskyttelse mot sykdommen. Difteri- og tetanusvaksine er i praksis svært sjelden kontraindisert, fordi sykdommene de beskytter mot er så alvorlige. Vaksinering kan i mange tilfeller gjennomføres hvis det legges opp til økte sikkerhetstiltak (evt. på sykehus). Ofte viser det seg at neste dose ikke gir nye reaksjoner.
Mindre alvorlige urtikarielle reaksjoner innen 3 døgn, tiltak: Det tiltaket som oftest bør velges, er å gi neste vaksinasjon under økt beredskap, med forlenget observasjonstid og med lege til stede i huset Det er betydelig mer risikabelt å revaksinere i en akuttsituasjon (for eksempel tetanusvaksine i forbindelse med sårskader) Det kan imidlertid vurderes å forlenge intervallet til neste dose, siden allergiske reaksjoner oftest svekkes over tid
Oppsummering: En god beskrivelse av utslettet er en forutsetning for en god vurdering! Utslett som på grunn av økt risiko for straksallergisk reaksjon kan få konsekvens ved videre vaksinasjon = Urtikaria innen 3 døgn. Størst risiko ved generell urtikaria som oppsto innen 1 time etter vaksinasjon. I de fleste tilfeller med urtikaria etter vaksinasjon kan man likevel fortsette å vaksinere, men med utvidet beredskap. Beslutningen tas av behandlende lege/helsestasjonslege. Alt annet utslett, inkludert urtikaria etter 3 døgn medfører ikke økt risiko for alvorlig straksallergisk reaksjon ved neste vaksinasjon.
Eksempler på utslettsbeskrivelser: 1) Kommer for tredje dose Infanrix-polio+Hib. Mor forteller at jenta fikk utslett over hele kroppen etter forrige vaksinasjon og er derfor usikker på om siste dose bør gis. 2) Samme ettermiddag fikk han store, lyse vabler, skarpt avgrenset, på venstre ben som raskt spredte seg over hele kroppen. Ingen pusteproblemer eller andre ledsagende symptomer. Symptomfri etter to dager med Phenamin. 3) Ca en time etter vaksinasjon oppdaget far et rødflammete utslett på rygg, bryst og hodebunn. Tilsynelatende upåvirket, god allmenntilstand. Utslettet bleknet av seg selv etter et par timer. 4) Stor, rød lokalreaksjon etter ca ½ døgn
Referanser: 1) Kari Bohlke et al: Risk of Anaphylaxis After Vaccination of Children and Adolescents Pediatrics 2003; 112;815-820 2) Laura Lane, Arlene Reynols, Mary Ramsay. When Should Vaccination Be Contraindicated in Children? Drug Safety 2005; 28(9): 743-752 3) Freddy Hestholm et al: Urtikaria og angioødem hos barn Tidsskrift for den norske legeforening 2002; 6: 610-614 4) Hanne Nøkleby: Vaksinasjon av personer med allergi Tidsskrift for den norske legeforening 2003; 23: 3400-3401 5) Vaksinasjonsboka, Smittevern 14, Nasjonalt folkehelseinstitutt, kap 1.4.5 Allergiske vaksinereaksjoner