Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Kristin Hamre og Torstein Harboe Et stort og fremdeles uløst problem i marint yngeloppdrett er lavt og varierende innhold av langkjedete omega-3 fettsyrer, spesielt DHA, i Artemia. Dette skjer selv om man anriker med marine oljer. I dette forsøket ble Artemia anriket med 2050TG fra Pronova Biocare, som inneholder 20% EPA og 50% DHA. Oljer brukt i kommersielle emulsjoner for anrikning av Artemia inneholder gjerne 20-30% DHA. Tran, som inneholder 13% DHA og 9% EPA, ble brukt som kontroll. 2050 TG ga høyere DHA og EPA innhold i Artemia, og forskjellen i DHA ble gjenspeilet i larvene (hhv. 4,4 og 8,8% DHA av totale fettsyrer ved sluttuttak). 2050TG ga også bedret vekst, overlevelse og øyevandring, samt økt opptak av fett hos larvene. Pigmenteringen ble ikke påvirket. Introduksjon: En gjennomgang av litteraturen viser at Artemia svært vanskelig lar seg anrike med DHA. I de fleste tilfeller ligger DHA nivå etter anrikning på 2-10% av totale fettsyrer. Noen unntak fins: Evjemo et al., 1997 opnådde 20% DHA i Artemia etter anrikning med DHA-Selco, mens McEvoy et al., 1996 og Harel et al., 1999 oppnådde ca 15% etter anrikning med marine phospholipider. Et annet problem er at DHA metaboliseres av Artemia slik at konsentrasjonen minker under opphold i karet. DHA innhold i larvenes naturlige føde, copepoder, kan ligge på mellom 20 og 45%. Man antar at DHA innhold i fôrorganismene påvirker pigmentering hos larver av flatfisk. I dette forsøket ville vi prøve å øke DHA i Artemia ved å anrike med en olje som inneholdt mer DHA enn vanlig. Materialer og metoder: Artemia ble anriket etter standard prosedyre, med emulsjoner basert enten på 2050TG (Pronova Biocare) eller på tran (kontroll). Kveitelarver ble fôret i triplikate kar, 5000 larver per kar, etter standard metoder ved Austevoll Havbruksstasjon. Det ble tatt prøver av Artemia og kveitelarver for analyse av fettsyrer på dag 1, 13, 46 og 77 etter startfôring. Fettsyreanalysene ble utført med intern standard for å kunne gi et estimat av fettinnhold i Artemia og larver.
Resultater: Vekst, overlevelse og øyevandring var vesentlig bedre hos larvene som fikk 2050TG anriket Artemia enn hos dem som fikk Artemia anriket med tran (Fig 1). Det var ingen effekt av fôret på pigmentering. Fettsyresammensetningen i Artemia (Tabell 1) var påvirket, om enn i mindre grad enn ventet, av fettsyresammensetningen i emulsjonene. Artemia anriket med 2050TG hadde ca dobbelt så høyt DHA og EPA som Artemia anriket med tran. I tillegg var summen av n-3 fettsyrer høyere, mens summen av mettede og monoene fettsyrer var lavere i 2050TG Artemia enn i Artemia anriket med tran. Arachidonsyre og summen av n-6 var litt høyere i 2050TG Artemia enn i Artemia anriket med tran. Fettinnholdet, målt ved totale fettsyrer (FAME), var ikke forskjellig i de to Artemia kvalitetene. Nivå av DHA i larvene (Tabell 2) var på 35% ved startfôring og sank til henholdsvis 8,8 og 4,4% i 2050TG- og trangruppene ved sluttuttaket. Forskjellen mellom larvegruppene i EPA nivå var svært liten, og EPA holdt seg på omtrent samme nivå gjennom hele startfôringsperioden. Arachidonsyre steg fra 2 til 3,8% gjennom startfôring, uten at det var forskjell mellom gruppene. Innhold av totale fettsyrer (FAME) i larvene var opp til 4 gg høyere i larver fôret med 2050TG Artemia enn i dem fôret med tran Artemia.
Figurene 1-3: Vekst, overlevelse og øyevandring på dag 77 etter startfôring hos kveitelarver fôret med Artemia anriket enten med tran eller 2050TG.
Tabell 1. Fettsyresammensetning (% av totale fettsyrer) og totale fettsyrer (FAME, mg/g tørrvekt) i Artemia. (ARA; arachidonsyre 20:4 n-3; EPA; eicosapentaensyre 20:5 n-3 og DHA: docosaheksaensyre 22:6 n-3, * signifikante forskjeller, p<0,05) Diskusjon: Dette forsøket ga svært gode replikater på vekst og dødelighet, noe som viser at oppdrettsmetodene utviklet gjennom dette og tidligere prosjekter er reproduserbare og måler reelle forskjeller mellom fôrene. Det var en helt klar forskjell i vekst, overlevelse og øyevandring mellom larver foret med 2050TG Artemia og Artemia anriket med tran. Dette kan forklares enten med forskjellene i fettsyresammensetning eller med forskjellen i fettnivå mellom larvegruppene. Av de essensielle (livsviktige) fettsyrene var det størst forskjell i DHA (regnet i %) mellom larvegruppene. DHA er den fettsyren som helt mangler i uanriket Artemia, og som er antatt å være svært viktig for suksess hos larvene, både når det gjelder vekst, overlevelse og pigmentering. Det er vist at total mangel på DHA skaper vekstreduksjon, økt dødelighet og feilpigmentering hos flatfisklarver, men behovet for DHA er ikke kjent. Her kan vi bruke copepoder som referanse, der de yngre stadiene som kan brukes til startfôring av kveitelarver har et innhold av DHA på 20-45%. Det er altså stor forskjell på oppnådd anrikning av Artemia med DHA og DHA nivå i larvenes naturlige føde. En god referanse er også DHA nivå i larvene ved startfôring som var på ca 35%. Det er videre usikkert i hvor stor grad det er forholdet mellom fettsyrene (% fordelingen) eller absolutt innhold av fettsyrer som er avgjørende for suksess. Et høyere fettinnhold i 2050TG larvene betyr både økt tilgang på energi og økt tilgang på essensielle fettsyrer. Forskjellen i absolutt DHA nivå mellom larvegruppene var hhv 2,8 og 0,54 mg/g i 2050TG og tran gruppene, altså en forskjell på 5-6 gg. Essensielle fettsyrer inngår i eicosanoid produksjon og genavlesning. I disse prosessene er det viktig å ha balanse (riktig % fordeling) mellom fettsyrene, fordi produktene av omega-3 og omega-6 fettsyrer fra disse prosessene ofte virker mot hverandre. For eksempel vil omega-6 eicosanoider føre til økt tonus i blodåreveggen, mens omega-3 eicosanoider vil få blodkarene til å slappe av. Når det gjelder behov for DHA til bygging av nervevev, vil imidlertid absolutt tilgang på denne fettsyren ha betydning. Så vidt vi vet er det første gang øyevandring hos kveite kan knyttes til fettinnhold i fôret. Hva som er mekanismen bak dette og om det er knyttet til tilgang på essensielle fettsyrer eller energi, er usikkert. Pigmentering ble ikke påvirket av fôrene, til tross for en dobling av % DHA og en 5-6 dobling av absolutt DHA i larvene. Dette er ikke i samsvar med den allment aksepterte hypotesen om at høyt DHA gir bedret pigmentering. Det er imidlertid mulig at vi i dette forsøket ikke oppnådde tilstrekkelig høye verdier av DHA til å se en effekt.
Tabell 2. Fettsyresammensetning (% av totale fettsyrer) og totale fettsyrer (mg/g tørrvekt) i kveitelarver fôret med ulike Artemiakvaliteter gjennom larvefasen 141758/120 Institusjon: Havforskningsinstituttet, Austevoll havbruksstasjon 2001-2002 Prosjektleder: Torstein Harboe Kontaktperson: Torstein Harboe, 5392 Storebø E-post: Torstein.Harboe@imr.no