Miljøvirkninger av lakseoppdrett risiko for miljøskade og mulige tiltak mot lakselus og genetiske effekter av rømt laks Geir Lasse Taranger Foredrag Austevoll næringsråd, 10.10.2011
Innledning Lakseoppdrett; økonomisk viktigste aktiviteten i norsk fiskeri- og oppdrettsnæring - over 30 mrd i omsetning i 2010 - det økonomisk viktigste husdyret i Norge Men - bærekraften til norsk fiskeoppdrett er omdiskutert Sentrale problem er: genetisk påvirkning på villfisk, smittespredning, forurensing og bruk av marine fôrressurser Hva har vi av kunnskap og overvåkningsdata som kan belyse dette?
Risikovurdering - miljøvirkninger Havforskningsinstituttet har nylig presentert en oppdatert risikovurdering pr sept 2011
Norsk lakseoppdrett 2010 Utsett (antall x 1000) av smolt av laksefisk i matfiskanlegg i 2010 (Kilde: Fiskeridirektoratet). Utsett (antall x 1000) av smolt i 2010 Fylke Laks Regnbueørret Ørret Totalt Finnmark 15 713 582 0 16 295 Troms 26 895 1 377 0 28 272 Nordland 45 452 724 0 46 176 Nord-Trøndelag 24 510 0 0 24 510 Sør-Trøndelag 27 862 0 0 27 862 Møre og Romsdal 28 821 2 656 0 31 477 Sogn og Fjordane 21 757 4 240 0 25 997 Hordaland 36 198 9 948 322 46 468 Rogaland 23 209 41 1 23 251 Øvrige fylker 3 279 159 0 3 438 Totalt 253 698 19 726 323 273 747
REGIONAL BÆREEVNE Genetisk påvirkning Lakselus Bakterier, virus Algevekst Produksjon/biomasse Under gitte biologiske, produksjonsmessige og tekniske forhold er det en viss sammenheng mellom produksjon og miljøeffekt; den påvirkningen som først går ut over akseptert miljøpåvirkning vil begrense videre økning i produksjonen (her vist: lakselussmitte på villfisk)
Forbedrede produksjonsmetoder kan øke bæreevne Miljøpåvirkning Bæreevne 1 Bæreevne 2 Forbedret produksjonsmetode: Eks: redusert antall lus/laks Produksjon (biomasse/fôrforbruk)
Målene i bærekraftsstrategien Målene i regjeringens Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring (2009). Mål 1: Sykdom Mål 2: Genetisk interaksjon og rømming Mål 3: Forurensning og utslipp Mål 4: Arealbruk Mål 5: Fôr og fôrressurser Sykdom i oppdrett har ikke bestandsregulerende effekt på villfisk, og mest mulig av oppdrettsfisken vokser opp til slakting med minimal medisinbruk. Havbruk bidrar ikke til varige endringer i de genetiske egenskapene til villfiskbestandene. Alle oppdrettslokaliteter som er i bruk holder seg innenfor en akseptabel miljøtilstand, og har ikke større utslipp av næringssalter og organisk materiale enn det resipienten tåler. Havbruksnæringa har en lokalitetsstruktur og arealbruk som reduserer miljøpåvirkning og smitterisiko. Havbruksnæringas behov for fôrråstoff dekkes uten overbeskatning av de viltlevende marine ressursene. Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2011
De viktigste risikofaktorene Havforskningsinstituttet har utgangspunkt i 3 av disse målene i risikovurderingen: Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2011
Lakselusmitte Oppdrett har endret smittepresset for lakselus pga antall verter på kysten (mer enn 250 millioner laks og regnbueørret i sjø) I oppdrettsintensive områder; høye påslag av lakselus på vill sjøørret - i noen år også på utvandrende laksesmolt Laksefisk får problem med vann- og saltbalansen ved > 0,1 lus/g fiskevekt (hvis disse utvikler seg til mobile lus) Fisken dør ved ca 0,7 lus/g; eks 70 lus på en 100g fisk) Risiko (sannsynlighet) Høy Moderat Lav Terskelverdi >30% har > 0,1 lus/g 10-30% har > 0,1 lus/g <10% har > 0,1 lus/g Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2011
Overvåkning lakselus 2011 T = postsmolttråling B = smoltbur G = garnfiske/rusefiske P = prematur tilbakevandring P T G,T G,B,T G G 12 13 14 15 11 G,T G,B,T 9 G 10 16 G G 8 G 7 G 5 6 G 4 B,G 3 G 1. Bugøyfjorden 2. Porsangerfjorden 3. Altafjorden 4. Løksebotn 5. Vik i Vesterålen 6. Folda 7. Vefsnfjorden 8. Namsenfjorden 9. Trondheimsfjorden 10. Romsdalsfjorden 11. Storfjorden 12. Nordfjord 13. Sognefjorden 14. Hardangerfjorden 15. Rogaland 16. Sandnesfjorden Havforskningsinstituttet, NINA, Rådgivende biologer og UNI Miljø 2 1 G Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2011
Vurdering lakselus 2011 Sannsynlighet for bestandsregulerende effekt på vill laksefisk (lav = grønn, moderat = gul, høy = rød). Prosent sjøøret > 0,1 lus/g. Infeksjonen på sjøørret i periode 1 (mai og tidlig i juni i sør og juni - og tidlig i juli i nord) er benyttet som indikator for laksesmolt. Risikovurdering per fylke %fisk > 0,1 lus/g mai/juni % fisk > 0,1 lus/g juli/august Finnmark 0 34 Troms 0 33 Nordland 16 36 Nord-Trøndelag 4 32 Sør-Trøndelag 40 37 Møre og Romsdal 3 19 Sogn og Fjordane 23 11 Hordaland 19 31 Rogaland 19 8 Agder 0 0 Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2011
Vurdering lakselus 2010 Sannsynlighet for bestandsregulerende effekt på vill laksefisk (lav = grønn, moderat = gul, høy = rød). Prosent andel fisk > 0,1 lus/g, eller forekomst av prematur tilbakevandring til ferskvann. Infeksjonen på sjøørret i periode 1 (mai og tidlig i juni i sør og juni - og tidlig i juli i nord) er benyttet som indikator for laksesmolt. mai/juni (indikator for laksesmolt) juli/august (indikator for sjøørret) Risikovurdering per fylke* Finnmark 2 0 Troms** - - Nordland 0 18 Nord-Trøndelag 15 36 Sør-Trøndelag 2 29 Møre og Romsdal 0 4 Sogn og Fjordane 0 19 Hordaland 0 36 Rogaland Prematur Prematur Agder 0 0 *Vurderingen er i stor grad basert på overvåkingsdata på vill laksefisk i 2010, men det er også en helhetsvurdering (bla oppdrettsbiomasse, lakselusegg produksjon m.m. ** for Troms har en basert seg på eldre data og helhetsvurdering. Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2010
Genetiske effekter av rømt laks Høy og vedvarende innkryssing av oppdrettslaks kan skade produksjonen av villaks og medføre tap av biodiversitet Vi kan påvise genetiske endringer i noen laksestammer sannsynligvis grunnet oppdrett (Skaala et al. 2006 og upublisert, Glover et al 2011) Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2011 Tegning dr. Stein Mortensen
Indikator og terskelverdier for varige genetiske endringer Overvåkningsdata på andel rømt laks om høsten i en rekke elver (NINA) Naturlig streifing anslått til rundt 5% Modeller tyder på vesentlige genetiske endringer ved > 20% oppdrettsfisk i elven Foreslåtte terskelverdier: Risiko (sannsynlighet) Høy Moderat Lav Terskelverdi > 20% rømt laks i elven 5-20% rømt laks i elven < 5% rømt laks i elven Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2011
Overvåking av genetisk struktur i 21 utvalgte elver Utvalg basert på: Lokalisering i forhold til Nasjonale laksefjorder Geografisk spredning Tilgang på bakgrunnsdata på rømt fisk og bestander etc. Tilgang på historisk materiale Tilgang på nytt materiale Analysert for: mikrosatelitter (ferdig 2011) og SNPer (ferdig 2012) Viser genetiske endringer i 6 av 21 vassdrag (Glover, Skaala et al, 2011)
Fylkesvis vurdering av innslag av rømt laks (2008-2010) Fylke # lakseelver # elver undersøkt % Oppdrettsfisk 2008-2010 Østfold 2 1 51 Oslo og Akershus 1 0-1 0 Buskerud 3 0 - Vestfold 3 0-1 4 Telemark 2 1 13 Aust Agder 3 1-2 15 Vest Agder 8 1-2 0,3 Rogaland 9 4-6 9 Hordaland 24 1-4 39 Sogn og Fjordane 32 5-6 20 Møre og Romsdal 63 3-5 16 Sør Trøndelag 58 4 8 Nord Trøndelag 28 2-3 9 Nordland 103 2-3 13 Troms 34 1-5 6 Finnmark 37 1-4 17 Vurdering (basert på 5 og 20% terskelverdi for rømt laks) Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2011
Næringssalter - Vurdering: Lav sannsynlighet for regional eutrofiering av vannmasser pga. utslipp fra matfiskanlegg med dagens produksjonsnivå. Lokal eutrofiering i innelukkede områder og lokale effekter på makroalge og ålegress-samfunn i nærsonen til anleggene kan ikke utelukkes Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2011
Tidsserie fra høsttoktet Regional organisk belastning Temperatur, saltholdighet, oksygen og næringssalter i fjorder fra Rogaland til Finnmark i novemberdesember (avsluttet i 2007). Målingene av temperatur, saltholdighet og oksygen startet i 1975, mens målingene av næringssalter startet i 1980. Temperaturen har økt med ca 1 grad siden 1990 - årene, mens konsentrasjonene av oksygen og næringssalter har vært stabile. Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2011
Lokal organisk belastning Pålagt overvåkning med B-undersøkelse på lokaliteten: Tilstand mht. organisk belastning på oppdrettslokaliteter i Norge i perioden 2009-2011, der tilstand 1 er best (lite påvirkning) og tilstand 4 er overbelastet. (Kilde: Fiskeridirektoratet). Fylke Tilstand 1 Tilstand 2 Tilstand 3 Tilstand 4 Totalt antall undersøkelser Finnmark 26 13 11 7 57 Troms 41 16 4 2 63 Nordland 87 56 15 2 160 Nord Trøndelag 30 19 13 1 63 Sør Trøndelag 55 20 9 1 85 Møre og Romsdal 66 20 4 2 92 Sogn og Fjordane 31 13 3 0 47 Hordaland 66 55 14 1 136 Rogaland 21 25 11 0 57 Agderfylkene 7 5 0 0 12 Totalt 430 242 84 16 772 Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2011
Samlet risikovurdering 2011 Sannsynlighet for negative miljøeffekter av lakseoppdrett. Fargekode angir sannsynlighet (grønn = lav, gul = moderat, rød = høy, blå = mangler data) for å være utenfor bærekraftig tilstand pr fylke basert på målformuleringer (mål 1-3) i bærekraftstrategien, samt gitte forutsetninger og grenseverdier for miljøindikatorene. Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Mål 1 Mål 1 Mål 2 Mål 3 Mål 3 Mål 3 Lakselus * Annen smitte Genetisk påvirkning Regional eutrofiering Regional organisk belastning Legemidler *for lakselus har en benyttet effekt på sjøørret som indikator, situasjonen for villaks avviker fra denne. Havforskningsinstituttet - risikovurdering 2011
Nye tiltak? Lakselus vurderes som den mest akutte trusselen mot ville bestander av laksefisk (spesielt sjøørret) Hvilke (nye) tiltak kan settes inn på kort og lengre sikt?
Tiltak i åpne merder Bedre forståelse av spredning av lakselus strømmodeller og bedre kunnskap om lusas biologi; bedre lokalisering? Mer bruk av brakkvannslokaliteter? Etablere store produksjonssoner; all fisk slaktes før ny fisk settes ut
Vaksinering mot lakselus Vaksinering mot rundt 5-6 smittestoff blir allerede utført på all laks - og har hatt stor betydning for å redusere bakteriesykdommer og noen virussykdommer Vi har nylig kartlagt lakselusas arvestoff Innledende vaksineforsøk mot lakselus er lovende men det kan være langt fram Etablert SFI ved UiB, Havforskningsinstituttet og flere høsten 2011; kan også gi grunnlag for andre medisiner Photo: Arne Berg, IMR
Leppefisk er effektive flere arter blir brukt - men: Leppefiskens velferd? Stor dødelighet er vanlig er dette ok? Mulig overbeskatning på ville bestander Hvor mye tåler de ulike bestandene og artene av fiske? Forflytning av leppefisk langs kysten kan muligens gi smittespredning og evt påvirke genetisk struktur Leppefisk som vektor Kan leppefisk overføre smitte til laksefisk? Bruk av rensefisk Løsning: oppdrett av leppefisk lovende resultat med berggylt Oppdrettet berggylt på HI Austevoll Foto: Anne-Berit Skiftesvik/Howard Browman
Bruk av undervannslys kan redusere lusepåslag Neddykka lys Antall nysettlede lus pr fisk Overvannslys Måned Boxaspen, Taranger, Fosseidengen og Oppedal, upublisert
Stor settefisk (1kg) i landbaserte system med sjøvannsresirkulering Fordeler: kort periode i åpen merd, lavere sykdomsrisk, lang brakkleggingsperiode; bra mot lus og annen smitte Begrensninger: krever store investeringer og relativt uprøvd teknologi; krever areal på land Planlagt sjøvannsresirk anlegg (diam =18m) opp til 1 kg laks: illustrasjon: O.F. Skulstad, Green Marine DA, regionalt innovasjonsprosjekt med Ecofarms, Havforskningsinstituttet og Akvaplan NIVA
Lukket merd evt kombinert med åpen merd Fordeler: bruke vann fra ønsket dyp; unngår lakselus og ekstreme temperaturer Begrensninger: dypvann gir lavere sommervekst, noen høyere kostnader, umoden teknologi Utfordringer; fiskehåndtering, pålitelighet av teknologi, kjønnsmodning ved komibinasjonsdrift Kombinert med lukket merd kan en få effektive brakkleggingssoner (mot lus og PD) Aquadome: Lukka merd Ill : EFAS AS Myke eller harde lukkede merder med dypvannsinntak (eks: 30m dyp)
AquaDome prototype testet 2011 Foto: Aqua dome
Multitrofisk akvakultur Blåskjell kan ta opp organiske partikler fra lakseoppdrett; resirkulere resurser og unngå overbelastning Kan blåskjell filtrere vekk luselarver og annen smitte fra oppdrett? Kan blåskjell fjerne smitte? - Noen virus blir inaktivert i blåskjell (som ILA virus) Ved bruk av dypvann i lukkede merder kan en få gunstige forhold for blåskjelloppdrett rundt anlegget tegning Dr Stein Mortensen
Neddykka merder Fordel: unngå overflate vann (i perioder) for å unngå smitte, ekstrem temp eller andre trusler Begrensning:, svømmeblærefyllig, observasjon og håntering Trenger kunnskap: atferd ved lang tids nedykking og velferd (Korsøen et al. 2011) Aquapod Sea Station Oceanglobe Polarcircle
Oppsummering Havforskningsinstituttet vurderer at det er moderat til høy sannsynlighet for relativt store negative miljøvirkninger knyttet til lakselus og rømt laks fra lakseoppdrett i området fra Rogaland til Finnmark En rekke tiltak vil være mulig å teste ut - og videreutvikle - i løpet av noen få år for å ta sterkere grep for å redusere miljøpåvirkningen fra lakseoppdrett - og sikre videre bærekraftig vekst av næringen
Takk for oppmerksomheten! epost: geirt@imr.no www.imr.no