FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

Like dokumenter
Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Regelverk og krav til fiskevelferd på slakteri

Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting

VEILEDER. Veiledning om krav til god fiskevelferd ved slakteri for akvakulturdyr

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Bedøvelse, slakting og transport av levende fisk hvordan innvirker det på muligheten til filetproduksjon pre-rigor?

Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold

Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan

Resirkulering i marin akvakultur

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

Pumping og håndtering av laks: faktorer som påvirker overlevelse, velferd og kvalitet

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Historie. Fra 0 til 100% gjenbruk på 40 år. Aquatraining 2017, oktober. Torstein Kristensen

Pumping av torsk og laks, faktorer som påvirker velferd og kvalitet

FISKEVELFERD - RISIKO OG FORRETNINGSMULIGHET I STRATEGI OG LEDELSE. Liv Monica Stubholt Advokatfirmaet Selmer AS

Fiskevelferd og slakteprosessen

Veileder om fiskevelferd ved bruk av metoder, utstyr, teknologi mv i akvakultur

Avlíving av laksi ávirkan á góðskuna

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Status og utfordringer rognkjeks

Sentrale drifts- og vannkvalitetsdata fra VK Laks undersøkelsene fra 1999 til 2006

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

Hvordan dokumentere at teknologi er sikker for fisk i hht Mattilsynets forskrifter

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Utvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 13,0 mill. kr til teknologiprosjekter for implementering av FoU i havbruksnæringen.

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Høring revisjon av Luseforskriften

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Biologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg

Trenging og pumping av levende og sløyd fisk. Åsa Maria Espmark Nofima Marin

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Lukkede oppdrettsanlegg i sjø Hvordan går det med månelandingen? Av Trond W. Rosten Seniorrådgiver SINTEF Fiskeri og havbruk

Oppsummering Workshop 15 Nov 2016 DATO

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

Vannkvalitet i marint oppdrett

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM)

Artec Pilot Forsøk 1 og 2

Teknologi for skånsom trenging / utblødning og kjøling

Membranfiltrering i akvakultur

Utviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM) OPPDATERT ETTER PROSJEKTGRUPPEMØTE

Stress og sedasjon ved avlusning med IMM

Forlengelse av prerigortid for laks ved superkjøling

Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

Tittel: Beredskapsplan Gaia Salmon AS

Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø

Vikingbase QUOTATION. Bakgrunnsinformasjon for et RAS for Atlantic Salmon post-smoltanlegg med 10,000 Tons/ y resirkuleringsteknologi (RAS)

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (v. 116) - FD Side 1 av 14

LEVANDELAGRING AV KVITFISK

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)

SMART SALMON AS-matfisk INTERNKONTROLL

RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJENNING

Merdmiljø. Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet

Protokoll for bruk av rognkjeks

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll. Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi

Senter for Resirkulering i Akvakultur

DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE?

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

Nye reguleringer i Norge og Europarådet

The global leader in aquaculture technology

Velferdsvurdering av ny teknologi

Nordlaks Oppdrett AS

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov

(Hustadvika-Buholmråsa)

Oppdrett av laksefisk i lukkede systemer Løsningen på alt?

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov

Landbaserte matfiskanlegg

TOMREN FISH AS Fjordvegen TOMREFJORD

Planlagt vannbehandling på Langevannverket Prosess og forutsetninger v/karl Olav Gjerstad

Dokumentasjon av metode for retningsorientering av laksefisk før slaktebedøving

Medlemsmøte i FHL Nordnorsk Havbrukslag, Bodø 19.okt. karl@europharma.no

Viktige faktorer for optimal drift av biofiltersystemer

Vedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

STERNER AS. Vannbehandling til settefisk. Kultiveringsmøtet mars. - VOSS

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Laksenæringens fremtid lukkede eller åpne anlegg? Presentasjon på HAVBRUK 2012 Jon Fixdal, Teknologirådet

Transkript:

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS Lukket ventemerd: Regelverk, ny teknologi, vannkvalitet, fiskevelferd og stress Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk

Regelverk og (lukket) ventemerd Slakteriet må ha gjennomført en risikovurdering mhp fiskevelferd og ha et velfungerende avvikssystem og ha rutiner for internrevisjon (IK Akvakultur 4 og 5 og slakteriforskriften 4 og 5) Ansatte skal ha nødvendig kompetanse om fiskevelferd (Forskrifter for Akvakultur 6, Slakteri 11 og IK-Akvakultur 5) Metoder og utstyr skal være egnet ut fra hensynet til dyrevelferd (Akvakulturdriftforskriften 20 og Slakteriforskriften 12) Nye metoder og nytt utstyr skal testes ut for å dokumentere at de er velferdsmessig forsvarlige. NB! Retter seg mot virksomheten Iht Dyrevelferdsloven 8 retter seg også mot den som omsetter og markedsfører metoder og utstyr Fisk kan oppbevares maksimalt 6 døgn i ventemerd (Akvakulturforskriften 54) Forholdene i en ventemerd skal tilsvare forholdene i en ordinær oppdrettssituasjon med den forskjellen at fisken ikke fôres Syk og skadet fisk skal avlives så raskt som mulig 2

Hvem vurderer om dokumentasjonen er god nok? (1) En uhildet faginstans med relevant kompetanse skal gjennomføre uttestingen etter ''krav til dokumentasjon'' (2) MT legger i utgangspunktet faginstansens konklusjon til grunn for godkjenning 3

Velferdskrav (Mattilsynet) GENERELLE ''Fisken skal skånes for enhver unngåelig smerte, plage eller lidelse under avliving og tilknyttet virksomhet'' Sørge for ''god flyt'' unngå opphopning av fisk for eksempel i rørsystem, etter avsiling av vann (før bedøving/avliving) etc VENTEMERD Mengde fisk og trengetid må tilpasses slakteriets evne til å ta unna slaktefisken slik at oppholdstiden for trengt fisk blir kortest mulig Skånsom trenging, unngå panikkreaksjoner og unødvendig stress 4

Fisketetthet i ventemerd Tettheten skal ikke overstige 25 kg/m 3 (Akvakulturforskriften 46), men MT har gitt dispensasjoner 1 januar 2017 (?) Ingen øvre grense for fisketetthet så lenge man kan dokumentere tilfredsstillende fiskevelferd. Status: MT vil trolig anbefale dette, saken skal deretter til høring i departementet 5

Lukkede system lukket ventemerd Lukket merd i sjø Sjø Sjø Merd eller kar Vannrensing Landbasert kar eller tank Sjø Sjø Vannbehandling Resirkuleringssystem RAS 6 Fiskekar

Water quality guidelines of the Norwegian Food Safety Authority Water quality parameter Limits ph (inlet) 6.2 6.8 Dissolved oxygen Carbon dioxide TAN (NH + 4 + NH 3 ) Nitrite Total organic carbon (TOC) Maximum 100 % saturation (tank) and 80 % saturation (outlet) <15 mg/l <2 mg/l <0.1 mg/l (freshwater) <10 mg/l 7 Aluminium <5 µg/l (labile) and < 20 µg/g gill (gills)

Fish in closed systems Excretion and accumulation of ammonium and carbon dioxide 1,5 CO 2 + OH - <-----> HCO 3 - pk a = 6.08 1,5 1,2 NH 3 + H + <-----> NH 4 + pk = 9.58 1,2 CO 2 / HCO 3-0,9 0,6 0,3 CO 2 (toxic) Aeration (stripping of CO2)! NH 3 (toxic) 0,9 0,6 0,3 NH 3 / NH 4 + 0,0 NH 4 + Clean SW HCO 3 - / CO 3 2-0,0 6 7 8 9 10 Source: internet ph 8

Fiskevelferd: Vannkvalitet i lukket system (ventemerd) Mål for vannbehandling: opprettholde god vannkvalitet Oksygenering (obligatorisk) Lufting, fjerne CO 2 [Biofilter, fjerne TAN (RAS)] Kunnskapsstatus på vannkvalitet i lukkede systemer: ''Risk Assessment of Recirculation Systems in Salmonid Hatcheries'' (2012), Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) 9

Bedrift X: Oksygeninnhold under trenging i avkast Løst oksygen: 85-95 % metning 10 Åpen merd ingen oksygenering

Utslipp til resipient (her sjøvann) - vannrensing Vannrensing: filtrering, UV, ozon, klorering Hva bør fjernes?: alle stadier av lakselus, andre parasitter, bakterier, eventuelt annet partikulært materiale 11

Ventemerd ulik oppdrettsmerd! Ventemerd (trenging): akutt stress Blodkjemi kan brukes som stressindikator, men har ingen direkte sammenheng med produktkvalitet Muskelarbeid (initiell ph) viktig Oppdrettsmerd: kronisk stress Viktighet av stress blod vs muskel motsatt det for ventemerd! Velferdsindikatorer Objektive kriterier for evaluering av velferd i merdsystemer er utviklet ved ''SWIM 1.0 (Stien et al., 2013) & SWIM 2.0 semantic models'' (Pettersen et al., 2013) men disse passer ikke uten videre for evaluering av ventemerd

Bedrift X: Trenging i åpen ventemerd og stress Anaerob svømming/fluktrespons bestemmes ved initiell ph i hvit muskel Sjøvannstemperatur: 13 o C 7,6 Q 10 (temp.koeff.) som angir endring i reaksjonshastighet (R) per 10 o C endring i temperatur Initial ph in muscle 7,4 7,2 7,0 6,8 6,6 6,4 Control Control Emptied sweep-net Q 10 for muskelkontraksjoner (enzymatiske reaksjoner) er 2,0 2,5 Konklusjon: Fisken betydelig stresset før trengeprosessen startet! utmattet fisk 0 20 40 60 80 100 Crowding time (min) Erikson et al. (2016) 13

Laks: Håndteringsstress og rigor mortis White muscle ph 7,6 7,4 7,2 7,0 6,8 6,6 6,4 6,2 Bedøvd laks Utmattet laks Rigor onset Rigor onset 0 10 20 30 40 50 60 Time post mortem (h) Anesthetized Exhausted Rigor status 5 4 3 2 1 0 Utmattet laks 0 10 20 30 40 50 60 Time post mortem (h) Anesthetized Exhausted Bedøvd laks Økende stivhet Prerigorfiletering Erikson & Misimi (2008) Utmattet laks 14

Teknologi for et bedre samfunn