FolkogforsVar Nr. 2 2010 Miljø sikkerhetspolitikk i vår tid 1
Kjære leser Selve sikkerhetsbegrepet har endret seg radikalt de siste tyve årene. Fra å dreie seg først og fremst om å sikre eget territorium, ved hjelp av aktiv utenrikspolitikk og militærmakt, er bildet i dag langt mer komplekst. Selvsagt må de fysiske grenser fortsatt voktes, fortsatt må våre politiske, demokratiske, kulturelle og økonomiske verdier trygges. Men sikkerheten for en stat stopper ikke ved egne grenser. Det meste kan settes i en sammenheng, og i en kaotisk verden kan ingen stat være seg selv nok. Derfor arbeides det for å fremme demokrati og menneskerettigheter, derfor megles det i konflikter, og derfor iverksettes ulike former av internasjonale operasjoner og økonomiske sanksjoner. Miljøutfordringene representerer også en slik grenseoverskridende trussel for verdens sikkerhet. Vi får mer og mer kunnskap om effekten av ulike utslipp, stråling og annen forurensing. Både folkehelse og matvaresikkerhet påvirkes. Kamp om knappe ressurser er allerede i dag en viktig kilde til konflikt. I lengre perspektiv ser også klimaet ut til å endre seg, og med det kanskje også hele den sikkerhetspolitiske verdenssituasjonen. Dette nummeret søker å sette fokus på en del av emnene innen klima, miljø og sikkerhet. God lesning! innhold Arbeidsutvalget i : Leder: Per Steinar Jensen (NHO) Nestleder: Hans-Christian Gabrielsen (LO) Generalsekretær: Monica K. Mattsson Utgivelser: Kontaktbladet utgis 5 ganger pr. år. Annonser: Bladet tar ikke annonser. Abonnement: Bladet sendes gratis til interesserte, og abonnement kan tegnes ved å sende inn bestillings seddel på siste side eller på www.folkogforsvar.no. Opplag: Pr. mars 2010: 10.000 eks. Monica K. Mattsson Artikler: Faste sider: Dyster fremtid for jordkloden s. 4-5 Leder Dobbelministeren F F s. 6-8 Forsvarets miljøvernhensyn i operasjoner s. 10-11 Miljø og sikkerhet i nord s. 12-13 Lisboa-traktaten gull eller granbar? s. 14-15 Årsmøtet vel overstått s. 16-17 s. 2 Utdrag eller artikler fra bladet eller fra våre web-sider kan brukes fritt ved angivelse av kilde. s. 3 og 18 Smått & stort Folk om forsvar De som ønsker innsendt stoff og bilder i retur må angi returadresse tydelig. Innholdet i artikler og kronikker står for forfatternes eget syn, og representerer ikke nødvendigvis s offisielle mening. s. 9 Organisasjonsstoff s. 19 Utgiver: Info-publikasjoner s. 20 Adresse: Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 Oslo Telefon: Tlf: 22 98 83 60 Telefax: 22 98 83 61 Internett adresse: www.folkogforsvar.no Oppslaget: klimagasser De naturlige klimagassene (også kalt drivhusgasser) omfatter vanndamp (H20), karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O). Disse sørger for at middeltemperaturen på jorda er ca. 15 grader celsius (ºC), og ikke -18 ºC som den ville vært uten klimagassene. De menneskeskapte utslippene av klimagassene CO2, CH4, N2O og fluorholdige gasser gir en ytterligere oppvarming. Den globale middeltemperaturen har økt med 0,74 ºC de siste 100 årene. CO2 er den viktigste menneskeskapte klimagassen. Konsentrasjonen av CO2 er i dag høyere enn den har vært på 650.000 år. (Kilde: SFT) E-post-adresse: post@folkogforsvar.no Ansvarlig redaktør: Monica K. Mattsson Redaktør: Nan Cecilie Johnstad Redaksjon: Rikke C. Arnulf/Anthon Øien E-post red.: nan@folkogforsvar.no ISSN 0800-7926 FolkogforsVar Nr. 2 2010 Grafisk produksjon: Layout: punkt&prikke punktprikke@me.com Formidling: 2punkt as www.2punkt.no Trykk: RK Grafisk AS Forsiden De siste årene har miljø, klima og forurensing for alvor blitt satt på den sikkerhetspolitiske agendaen. Internasjonalt er man i ferd med å innse at disse problemene må løses i fellesskap, og at man må handle nå før det er for sent. Men utfordringene innenfor dette feltet er mange og varierte. Foto: Scanpix Sitatet Miljø sikkerhetspolitikk i vår tid 1 Den globale oppvarmingen er som å sette en kasserolle med snø på en varm kokeplate. Mens snøen smelter er vanntemperaturen jevnt varm. Når snøen er smeltet, vil oppvarmingen skyte fart Ukjent
Fakta om: Barentshav-klassen sammenlignet med andre fartøyer på samme størrelse, og i tillegg er båtene langt mer drivstofføkonomiske enn eldre fartøy. Fartøyene bygges etter spesifikasjoner fra Kystvakten, og leies inn for 15 år fra Remøy Management. Barentshav-klassen skal styrke norsk tilstedeværelse og suverenitetshevdelse på havet. Tekniske Data: Størrelse Lengde: 93,2 meter Bredde: 16,6 meter Brutto registertonn: 4.000 tonn Fart: Over 20 knop Barentshav-klassen består av tre fartøy: KV Sortland, KV Bergen og KV Barentshav. Et operativt fartøy krever ca. 20 personer, hvorav 12 er vernepliktige. To av fartøyene har base i Sortland (KV Nord), hvorav et inngår som et supplement til den statlige slepeberedskapen. Det siste fartøyet fra Barentshav-klassen har base på Haakonsvern (KV Sør). Miljøovervåkning og ressursforvaltning står helt sentralt i Kystvaktens daglige virksomhet, og de tre nye fartøyene vil øke denne miljøprofilen. Samtidig som Kystvakten blir godt rustet til å avdekke miljøkriminalitet på havet, er det valgt en driftsprofil der fartøyet vil ha et stipulert forbruk av diesel på 1.445 tonn pr. år. Ved flytende naturgassdrift drift 85% av tiden, blir dieselforbruket redusert med 1.230 tonn. Utslippene blir også redusert kraftig Kapasiteter Tauekraft: Over 100 tonn Oljeoppsamling: Over 100 tonn Forlegning: Over 40 mann Arbeidsdekk: Over 500 m2 Ubåtredning. Et samarbeid mellom Frankrike, England og Norge Har 2 bordingsbåter Norske styrker i utlandet Nytt om navn Sist oppdatert: Februar 2010 Onsdag 10. februar overtok oberst Sturla Bangstad som sjef ved Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt 16 (HV-16). Bangstad overtok etter oberst Odd Skotnes som har vært sjef ved distriktet fra 1. august 2006. Afghanistan: 500 Sudan: 22 Egypt: 6 Tsjad: 187 Midtøsten: 13 Bosnia: 3 Somalia: 3 Kosovo: 6 Kongo: 1 Kontaktblad nr. 4 2009 KONKURRANSE VINN REISE! Nytt navn på Kontaktbladet hva er ditt forslag? vurderer å bytte navn på Kontaktbladet, og i den forbindelse utlyser vi navnekonkurranse. F Nr or ogf olk sva r Folko 20 10. 2 Nr. 1 20 10 Utfordrin ger i nord Forslag, gjerne med en kortfattet begrunnelse, sendes:, Arbeidersamfunnets Plass 1 C, 0181 Oslo eller til nan@folkogforsvar.no innen 1. juni 2010. Vinnerforslaget premieres med en plass på s studietur til Brussel i oktober, med alle utgifter dekket. På programmet står bl.a. besøk i både det politiske og det operative hovedkvarteret til NATO. sikk Paragrafen: Kyoto-protokollen gfors Var erh po ets litik jø Mil tid år k i v r k og For sva Kilde: www.mil.no Konkurransen ble utlyst første gang i desember 2009. Vi takker for alle gode forslag så langt, og har besluttet å utsette fristen for å få enda flere navn å velge mellom. 1 Fol Folk&Fors var_1_10.indd 1 Ekspl osiv regio n i øs t Folk og Fors var 1 10.02.10 11.12 eller Kyoto-avtalen, er en oppfølging av klimakonvensjonen. Protokollen fastsetter bindende og konkrete rammer for utslipp av klimagasser for såkalte vedlegg 1 parter, det vil si industriland og land med overgangsøkonomi. Norge er etter protokollen forpliktet til å holde de totale klimagassutslippene, i perioden 2008-2012, på maks 1 % mer enn utslippene i 1990 (hvilke var på 52 millioner tonn CO2-ekvivalenter). Kyoto-protokollen ble vedtatt 11.desember 1997, men trådte ikke i kraft før 16. februar 2005. Protokollen har varighet ut 2012. 3
Dyster fremtid for jordkloden Hvis vi ikke i fellesskap trår til for jordkloden nå, kan det se svært mørkt ut for fremtiden vår. Vi står ovenfor en rekke utfordringer som må overkommes i fellesskap. Hvis ikke kan vi regne med mye mindre ressurser fordelt på mange flere mennesker og dette vil igjen bli en potensiell kilde til nye konflikter. Rapporter fra FN, basert på informasjon fra mange forskere, er dystre; hvis utviklingen forsetter slik den har begynt, kan vi i årene fremover forvente endringer på jordkloden som vil ha drastisk innvirkning på mange millioner menneskers liv. Hav vil stige, is vil smelte, sykdommer vil spre seg, mennesker vil drives på flukt jordkloden protesterer rett og slett på behandling vi gir den og konsekvensene vil komme til å bli fatale. Det er på tide å ta miljøvern på alvor. Hav og is Det sies at de siste 50 årene har vært de varmeste på 1.300 år. Forskere mener at dette helt klart er menneskeskapte endringer som har kommet i takt med utviklingen ellers. Havet har steget med 17 centimeter de siste 100 årene. Hvis ikke utslipp av gasser senkes drastisk de neste årene, tilsier prognosene at havområdene vil stige med ytterligere 19-58 centimeter det neste århundret. Havet varmes opp og utvides av høyere temperaturer. Lavtliggende områder med mange innbyggere er i stor fare for kunne komme til å ligge under vann etter hvert; Maldivene, Bangladesh, deler av Middelhavskysten og Nederland er svært utsatte områder i denne sammenhengen. 4 Polarisen smelter. De siste årene har havisen blitt redusert med fire ganger størrelsen til fastlandet vårt. Forskere antar med stor sikkerhet at Arktis (Nordpolen) vil bli helt borte i løpet av de kommende årene. Dette henger sammen med at temperaturen stiger raskere enn først antatt. Fire millioner mennesker bor i de arktiske områdene, mange av dem er urfolk. Disse vil få levesettet sitt ødelagt hvis polisen i nord forsvinner helt. Tørken vil bre seg Siden 1970-tallet er det blitt registrert mer tørke enn tidligere; spesielt i Sør-Øst Asia og i Mellom- og Sør-Amerika. Denne ørkenutbredelsen er en medvirkende årsak til å drive folk på vandring fra sine hjem, og den bidrar også til å gjøre kampen om vannressursen enda større enn tidligere. Forskere mener at om trenden fortsetter vil et sted mellom 75 og 200 millioner afrikanere ha redusert vanntilgang som følge av global oppvarming i 2020. Jordbruk vil mange steder ikke være mulig lenger. Australia vil oppleve ekstrem tørke i mye sterkere grad enn tidligere. Landet vil faktisk bli det varmeste i verden. Hvis temperaturen i verden stiger med 6 grader, vil deler av Middelhavsområdet (hovedsakelig Spania) bli et ørkenområde. Det vil komme 40 prosent mindre nedbør i 2100 enn det gjør nå, og vannforsyninger i Sør-Europa vil komme til å bli en stor utfordring. Mindre mat, færre dyr FNs rapporter hevder at 5 millioner mennesker vil komme til å lide av hungersnød i 2020, i 2080 vil så mange som 85 millioner trolig være rammet. Flere hundre millioner mennesker vil komme til å måtte forlate leveområdene sine på grunn av tørke, ekstremt vær, flom, mangel på mat og økt spredning av sykdommer. De fattige vil bli rammet hardest. Mennesker vil bli tvunget ut på vandring i enda større grad enn tidligere; i 2050 vil 150 millioner mennesker være klimaflyktninger, mot bare de 25 millionene som er det i dag. Jordklodens biologiske mangfold er truet. Økosystemer vil endres, nye natursystemer vil utvikles. Man antar at mange arter vil bli utryddet, blant annet i Arktis; for når isen smelter og Nordpolen forsvinner, har ikke lenger disse dyrene noe naturlig tilholdssted. Det samme vil skje blant annet i Himalaya og i Andesfjellene, der spesifikke arter ikke vil kunne finne noe annet sted der de kan utvikle seg.
Vannproblematikken Sakte, naturlig isbresmelting er en viktig kilde til liv mange steder i verden. Flere hundre millioner mennesker, inkludert oss i Norge, er helt avhengig av at is og snø smelter slik at vi får ferskt drikkevann. Dette er nå truet. Når isbreene blir borte, forsvinner denne kilden til ferskvann. Kilimanjaro, Afrikas høyeste fjell, har en isbre på toppen. Isbreen ble første gang undersøkt i 1912. Siden den gang har 82 prosent av isen blitt borte. Den isen som er igjen, er blitt betraktelig tynnere. Den samme situasjonen er i ferd med å utvikle seg andre steder i verden, til og med de norske breene er blitt mindre. Isbreer i Himalaya sørger for rent vann til blant annet Kina, og den samme utviklingen er også i ferd med å skje der. Dette fører til at elvene får redusert vannføring, og dermed til at vi får mindre mengder med rent vann på jorda. Den harde kampen om rent drikkevann vil bare bli enda vanskeligere i årene som kommer; mellom 75 og 250 millioner mennesker vil i 2020 ha redusert tilgang på rent vann på grunn av global oppvarming. I 2050 vil 1 milliard mennesker i Asia ha samme problem. I 2070 vil 60-80 prosent av Sør-Europa ha mindre tilgang på rent vann, dette vil ramme omkring 44 millioner europeere. Tallene er meget dystre. I tillegg vil tropiske sykdommer, kolera og flått bli enda mer vanlig enn det de er i dag. Hvordan skal det ende? Produksjonen av mat, spesielt i Afrika sør for Sahara, vil gå ned, fordi produksjonsarealet vil skrumpe inn med 50 prosent innen en 30 års tid. Økt befolkningstetthet og urbanisering legger ikke forholdene bedre til rette. På grunn av alle klimaendringene vil Kina også rammes av matmangel om bare 20-25 år. Ørkenspredning vil være med på å skape et behov for 100 millioner tonn med mat som trolig ikke kommer til å være der. De store nedbørsmengdene som trengs for at trærne i regnskogene skal vokse kommer til å avta. Hvis temperaturen stiger med bare 2 grader de kommende årene, vil store områder med skog i Amazonas og Mexico være helt borte innen 2050. 7 av de 25 rikeste naturreservatene ligger i LatinAmerika. Når regnskogen blir borte, minker også lagringen av CO2. Med temperaturstigningene forflytter insekter seg lenger nordover, og sykdommer som gul feber og malaria kan bli vanlige på den nordlige halvkulen. Hvis temperaturen stiger med 3-5 grader, vil det dukke opp mellom 50 og 80 millioner ekstra tilfeller av malaria i verden. Sykdommen vil trolig også nå Europa. Syk klode Forskere mener altså at dette er konsekvenser av menneskenes liv de siste 50-100 årene spesielt. Det haster virkelig, hvis vi skal klare å snu trenden. Ellers vil disse endringen bli en realitet fortere enn vi aner. Mye av det beskrevne kan inntreffe innen 20-50 år det er i vår egen levetid! De siste årene har miljø, klima og forurensning for alvor blitt satt på den sikkerhetspolitiske agendaen. Men er det for sent? Det er mye som må tas tak i, og det krever et engasjement - ikke bare fra nasjoner, men også fra enkeltmennesker. Det er mye vi kan gjøre selv i det små, hver eneste dag. Miljøproblematikken og forurensning er en kollektiv utfordring, ganske enkelt fordi vi bare har en jordklode og den har vi ikke tatt spesielt godt vare på frem til nå. Det er på høy tid å forsøke å redde det som reddes kan for alles skyld. Tallene er hentet fra internett, og er basert på forskningsrapporter. Av Nan Cecilie Johnstad 5
dobbel Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim har vært konsulent i Handikapforbundet, stortingsrepresentant, fredsmekler og valgobservatør. Gjennom sin mangfoldige bakgrunn, kan han se både store sammenhenger og små detaljer i konfliktbilder. har møtt mannen som for tiden sjonglerer to departementer. Miljø- og sikkerhetspolitikk står på agendaen, og derfor er det en av Miljøverndepartementets informasjonsrådgivere som har tatt turen fra Myntgata til 7. juni plassen for å overvære mitt intervju med Erik Solheim. -Det er nok personbetinget, svarer hun på spørsmålet om hvordan det er å måtte dele statsråd med et annet departement. En halv time senere forstår jeg akkurat hva hun mener. No policy is an island Jeg har oppsøkt Solheim for å få belyst hvor tett sikkerhetspolitikk og miljøpolitikk henger sammen. Og jeg har kommet til rett sted. Helhet er nemlig et viktig stikkord for statsråden. Det er viktig å ha en riktig forståelse for hva klimatrusselen er. Den vil, etter min mening, ikke bringe med seg nye sikkerhetspolitiske utfordringer. Alle sikkerhetspolitiske utfordringer som klimaendringene fører med seg er omtalt i det gamle testamentet, de har vært der i tusener av år. Klimatrusselen er den store forsterkeren, den som gjennom tørke, flommer og sykloner gir økt kamp om ressurser, forsterker farer for flyktningsstrømmer og påvirker maktbalansen mellom land. Ikke noe av dette er nytt. Men det at flere av disse hendelsene inntreffer oftere og i større omfang enn tidligere kan vi kalle klimatrusselen. Slik forstås den også av mange militære tenkere, innleder Solheim. Klimaflyktninger nevnes stadig i sikkerhetspolitisk sammenheng. Hvor reell er faren for sikkerhetspolitiske utfordringer knyttet til klimaflyktninger, og hva gjøres for å håndtere slike utfordringer? Det finnes naturligvis ikke noe skille mellom en klimaflyktning og en annen flyktning. Hvis mennesker må flytte fordi vannforsyningene i et område har tørket ut som et resultat av klimaendringer, vil disse etter alle praktiske formål være klimaflyktninger. Se eksempelvis på Bangladesh: Med en halv meter havnivåstigning må 20 millioner mennesker flytte i dette landet. Hvis Bangladesh hadde sett ut som Norge, ville det ha vært 350 millioner mennesker her til 6
ministeren utsatte landene i verden når det gjelder endringer i havnivået, men det er få som bekymrer seg for hvordan nederlenderne vil takle dette. De har høyt utdanningsnivå, kompetente styresmakter og solid økonomi. Haiti har ingen av delene. De fatale tallene på døde etter jordskjelvet på Haiti skyldes at staten i utgangspunktet var bankerott og derfor ikke hadde noen tiltak på plass som kunne bidratt til å håndtere jordskjelvet og dets etterspill. Svake stater har, i løpet av de siste 10-15 årene, fått status som en av de største sikkerhetspolitiske truslene i verden. Med bakgrunn i disse sammenhengene, understreker ministeren at han ikke på noen måte er enig med de kritikere som hevder at økt bistand til klimatiltak er å blande kort fra to departementer. Nordområdene I henhold til blant annet forsvarsministerens nærområdeinitiativ, er nordområdene stadig mer interessante i sikkerhetspolitisk sammenheng. Hvilke tanker gjør så en miljøminister seg om utviklingen i nettopp nordområdene? Suverent viktigst, fra mitt ståsted, er nedsmeltingen av poler. Nedsmeltingen er vanskelig å måle, men vi vet med sikkerhet at det skjer raskere enn ventet. Det er fremfor alt et varskosignal for jordas fremtid. Det er også et økologisk tema, med tanke på isbjørn og andre arktiske arter, hvis eksistens trues av disse endringene. De langsiktige sikkerhetspolitiske virkningene av det er åpning av handelsveier til Stillehavet. Raskeste skipsvei til Asia er verken nordøstpassasjen eller nordvestpassasjen, men vest for Svalbard, og tvers over polpunktet. Dette er en vei, som kun eventuelt vil være åpen noen få, korte sommermåneder, men som innebærer betydelig mindre risiko enn for eksempel Adenbukta og Rødehavet. Dette åpner ikke bare for sikkerhetspolitiske utfordringer, men er en stor miljøutfordring da arktiske områder er mye mer sensitive og har mye større problemer med å lege seg selv enn områder for eksempel rundt Ekvator. Derfor understreker Solheim behovet for å være tålmodig, og å føle seg langsomt frem. Strenge reguleringer er viktig hvis man skal bruke områdene, og nettopp derfor har vi nå fått et forbud mot bruk av tungolje for cruiseskip i visse områder rundt Svalbard, samt regler for hvor turister kan gå i land på øya. At det er økt interesse for nordområdene blant turister, setter miljøministeren pris på. mange i verden får bedre råd. Folk har lyst til å besøke steder de ikke har vært før, og når man har sett Roma og London og lignende får folk lyst til å se noe nytt, og besøke polare strøk. -Det er fint. Turisme er bra; det øker interessen og kunnskapen om både Norge og arktiske utfordringer. Men også denne må reguleres på absolutt strengeste nivå, understreker statsråden. Atomavfall Det hersker liten tvil om at forurensning ikke kjenner landegrenser. Russisk lagring av atomavfall nær vår felles grense kan sies å utgjøre en samfunnssikkerhetsutfordring for Norge. Russerne selv har, etter Sovjetunionens fall, ikke hatt økonomi til å prioritere problemet. Hva gjøres i dag med denne potensielle trusselen? Og hvordan vil du karakterisere vårt forhold til verdens største land, på miljøfronten? Igjen fremhever Solheim viktigheten av et helhetlig bilde. - På 90-tallet 7 Foto: Miljødepartementet og Bjørn H Stuedal. lands. Det er altså ikke en ledig kvadratmeter tilgjengelig. Hvor skal befolkningen flytte? I nabolandet, India, snakkes det i enkelte kretser om befolkningsterrorisme. Uttrykket henviser til fattige bengalere som ikke har noe land, og som derfor flytter til India i så stor skala at det oppfattes som en trussel. Dette skaper lokale konflikter og kan bli en sikkerhetsrisiko. Konfliktene som oppstår kan være religiøse, politiske og kulturelle. Innslag av store nye befolkningsgrupper kan eksempelvis endre hvem som vinner valg, og slik sett bli sett som en trussel av politiske ledere. Klimaendringer som sikkerhetspolitisk trussel er altså dens påvirkning på menneskelige, politiske og kulturelle forhold. Det er derfor det er så viktig å både bekjempe klimaendringer, men også å foreta tilpasninger der det er nødvendig. Klimatiltak og klimatilpassning er uttrykk vi hører stadig oftere, uten nødvendigvis å forstå hva som ligger i disse. Hvilke tilpasninger snakker vi om her? - Rent praktisk snakker vi for eksempel om land som trenger hjelp til å bygge murer mot økt havnivå for å hindre nedsalting av dyrkbar jord. Enkelte fattige stater vil trenge hjelp til å bygge bedre vern mot sykloner og flom, mens andre vil får det tørrere og vil derfor trenge helt andre tiltak. Vil din dobbeltrolle føre til økt grad av bistand kanalisert til slik klimatilpasning? Vi driver allerede klimarettet bistand, og kommer også til å gjøre mer av det fremover. Det er nemlig slik at klimaendringene er farligst for fattige land, og ikke minst for såkalte failed states ; sårbare stater. Hvor sterke statene er, avgjør hvordan de vil takle klimaendringer. Nederland er naturmessig et av de mest
opplevde Russland totalt sammenbrudd, og Frederic Hauge og Bellona kunne åpent klippe gjerdene på disse anleggene og se hva som fantes der. For vår del var det for så vidt fint, for det ga innsikt og oppmerksomhet om hva som fantes såpass nær våre egne grenser. De siste årene har vi sett et Russland nærmere en normalsituasjon. Det kan sies mye om Russlands utvikling under Putins ledelse. Solheim mener likevel det er viktig å erkjenne at det finnes positive konsekvenser av Putins politikk: -Økonomien har vært i bedring, hvilket har gitt russerne muligheter til å gjøre situasjonen mer stabil for egne innbyggere, men også til å gjøre sine interesser sterkere gjeldende internasjonalt. Miljømessig har Norge all interesse av et mer stabilt og økonomisk sterkere Russland, som selv kan håndtere miljøproblemer. Det finnes en tett, kontinuerlig dialog om slik opprydning. Selv om Norge og Russland kan sies å ha en svært god tone seg i mellom, er det ingen hemmelighet at vi ikke alltid er enige. Opprydningen er intet unntak. Solheim fremhever at det har skjedd en normalisering også på dette området, og at situasjonen nok ikke er like åpen og ukontrollert som på 90-tallet. Endringer i maktbalansen Her til lands er vi alltid opptatt av Russland. Men hvordan ser resten av verdensbildet ut innen ditt felt? Jeg mener vi nå ser en fundamental omforming av verdensøkonomien, med endringer i hvem som bestemmer i verden i det 21. århundre. Mange misforsto klimakonferansen i København fordi de så den som en rendyrket klimakonferanse. København-møtet handlet i enda større grad om maktfordelingen i verden. For Kina og India var dette en like viktig del av møtet som klima isolert sett. Kina og India er selvbevisste makter som er interessert i internasjonale avtaler, men som i dag vil ha det på sine premisser, akkurat som USA og Europa alltid har ønsket. Møtet fremhevet at vi nå befinner oss i det som fint kan kalles en multipolar verden. USA er fremdeles verdens klart viktigste makt, både kulturelt, militært og politisk, men 8 krigene i Irak og Afghanistan har, til de grader, demonstrert begrensningene i bruk av militærmakt. Kina er klart verdens nest viktigste land. Du kommer ingen steder i Afrika eller Amerika hvor folk diskuterer Russland. Jeg har derimot ikke vært i en eneste hovedstad på noen av disse kontinentene hvor man ikke diskuterer Kina. Videre er Brasil den dominerende makten i Amerika sør for USA. Brasil har flere innbyggere enn Russland, og var en av maktene som var med på å bestemme sluttutfallet i København, der Russland bare var en flue på veggen. Selv om Russland, i nær fremtid, ikke vil være en global makt, vil det fremdeles være en viktig makt for Norge. Miljø og utviklingsministeren er videre opptatt av endringer i alliansedannelser. Tidligere stod allierte sammen i nesten ett og alt, mens allianser i dag endrer seg fra politikkområde til politikkområde. - India og Kina stod last og brast i København. Ingen klarte å få et barberblad mellom dem, selv om de har uavklarte grensekonflikter og selv om det irriterer kineserne daglig at Dalai Lama bor i India. I andre tilfeller kan vi se allianser mellom India og USA med basis i at de er demokratiske land. Erik Solheim tror at vi, i stadig større grad, vil se skiftende allianser på basis av lands egne interesser. - Man kan like det, eller ikke, sier han. - Poenget er at det foregår en total omstrukturering av maktbalansen i verden, og det er vi nødt til å forholde oss til. Afghanistan Solheim er ikke bare miljøminister. Som representant for Utenriksdepartementet er han også utviklingsminister. Når muligheten først byr seg, er jeg derfor nødt til å spørre hva han tenker om bistandsdebatten rundt Afghanistan. Det vi ønsker er et Afghanistan som er stabilt, som ikke tillater internasjonal terrorisme, og som fortrinnsvis også beveger seg i en sympatisk og demokratisk retning. I den prosessen har vi tre grunnleggende virkemidler; politikk, militærmakt og bistand, i betydningen av sosial og økonomisk fremgang. Hvis du spør hvilken av disse som er viktigst, er mitt svar helt entydig; politikk. - Økonomi og militærmakt kan bare understøtte politiske prosesser, men politiske løsninger er det desidert viktigste elementet på vei mot langsiktige fredlige løsninger. Det har vært økonomisk fremgang i Afghanistan, men det alene er ikke nok. En politisk løsning er i dette tilfellet nødt til å inkludere alle de viktigste fraksjonene i landet, inklusive Taliban. McChrystal, USAs øverstkommanderende i Afghanistan, er for alle praktiske formål den vestlige verdens viktigste general, og han snakker nå hver eneste dag bistandsspråk. Dette ville vært utenkelig under den kalde krigen, og er, i mine øyne, en svært gledelig og positiv utvikling. Å få det til i praksis er selvfølgelig noe annet, og her finnes det en uendelighet av dilemmaer, men det finnes i alle fall denne positive endringen. Dobbeltrollen Fordi han er så opptatt av de store sammenhengene, ser Solheim det som sin aller viktigste oppgave som minister å vise nettopp hvor tydelig koblingen mellom utvikling og miljø er. Han understreker nok en gang hvordan den fattigste delen av verden vil bli hardest rammet av klimaendringene, og hvor viktig det er å drive bistand så flest mulig kan stå best mulig rustet mot dette. Videre vil han bruke mye tid rene miljøspørsmål, og sist, men ikke mist på fredsarbeid. Med fredsarbeid sikter han, i tillegg til klimahåndtering, til mekling blant annet i Sudan, Nepal, og naturligvis på Haiti og Sri Lanka. Ved første øyekast kan det virke tungvint å ha en minister med tilhørighet til to ulike departementer. Men så trengte Solheim heller ikke mer enn en halv time på å overbevise meg om at hans kommunikasjonsrådgiver hadde rett; det er nok personen Solheims lidenskap for hvert fagområde, detaljkunnskapen og evnen til å sette disse sammen og se større sammenhenger, som likevel gjør ordningen funksjonell. Av Rikke C. Arnulf
Folk om Forsvar I vår spalte Folk om Forsvar stiller vi relevante personer seks spørsmål om forsvars- og sikkerhetspolitikk. I denne runden har vi gitt ordet til Fremskrittspartiets leder; Siv Jensen. Foto:tomas@icu.no Hva er de 3 største sikkerhets- Hva mener du om verneplikten Hvordan ser det norske politiske utfordringene Norge generelt, og om kjønnsnøytral Forsvaret ut om 10 år? står ovenfor i nær fremtid? verneplikt? Dersom Fremskrittspartiet kommer Terror er nok den mest overhengende Jeg mener verneplikten er grunnleggende til makten ved neste valg, vil vi se et faren nå. Derfor er det viktig at Norge for Forsvaret både som rekrutteringsbase Forsvar som er mer robust enn dagens er aktive i internasjonalt samarbeid for å og som en sterk forankring i befolkningen. Forsvar. Forsvaret vil da ha fått en bekjempe terror og ekstremisme. Dagens ordning med frivillig størrelse som sikrer kontinuitet i norske førstegangstjeneste for kvinner fungerer utenlandsbidrag samtidig som Forsvaret Spredning av masseødeleggelsesvåpen bra. Sesjonsplikten for kvinner er med vil fungere som en solid organisasjon i til både stater og terrororganisasjoner er på å gi kvinner bedre informasjon om Norge på samme tid. Dette innebærer at en alvorlig utfordring. Særlig vil jeg vise til Forsvaret, og jeg tror dette vil være Hæren har blitt styrket med en bataljon situasjonen i Iran, som er svært alvorlig. med på å rekruttere flere kvinner til og andre støttefunksjoner. Sjøforsvaret førstegangstjeneste. har mannskaper nok til å kunne operere fartøyene og annen aktivitet. HV øver Nordområdene er en utfordring i som de skal og mannskapsbrønnen forhold til uavklarte grenselinjer og nye transportruter. Spesielt vil det være Hvis du kunne velge en eneste er styrket. Luftforsvaret har midler utfordringer i forhold til ressursfordeling i ting som ville gjøre det norske til å holde et optimalt aktivitetsnivå. de uavklarte områdene. Forsvaret bedre. Hva ville det Redningshelikoptrene er begynt utskiftet. være? Og Hvorfor? Kystvakten seiler mer og er kontinuerlig til Da ville jeg ha beholdt Olavsvern. stede i Nordområdene. Ditt Syn på deltakelse, og veien Grunnen til det, er at Olavsvern videre i Afghanistan? geografisk har en svært gunstig Dersom Fremskrittspartiet ikke får Fremskrittspartiet støtter Norges beliggenhet i forhold til operasjoner i regjeringsmakt ved neste valg, tror deltakelse i afghanistan, og mener Nordområdene. Olavsvern er viktig både jeg dessverre Forsvaret om 10 år er det er viktig at vi bidrar i operasjonen for norske og allierte styrker som base og ytterligere redusert både i størrelse frem til situasjonen er slik at som utgangspunkt for øving og trening. og aktivitet. Den utviklingen vi har hatt Afghanske myndigheter har kontroll på de senere år viser at forståelsen for sikkerhetssituasjonen. Forsvarets behov og utfordringer ikke fester seg hos de andre partiene på Stortinget. ditt Syn på norsk deltakelse i EU-operasjoner? Fremskrittspartiet er positivt innstilt til deltakelse i EU-operasjoner dersom Norge har tilgjengelige avdelinger. 9
Forsvarets miljø i operasjoner Forsvaret skal så langt som mulig legge til grunn de samme strenge hensyn til vern av miljøet ved deltakelse i internasjonale operasjoner som ved militær aktivitet i Norge. Dette innebærer i praksis at Forsvaret skal søke å etterleve norsk miljøvernlovgivning også ved deltakelse i operasjoner i utlandet. Erfaringsmessig er det svært vanskelig å gjøre dette i de områder der Forsvaret har pågående operasjoner. Dette skyldes i hovedsak den svært manglende infrastrukturen i disse områdene, samt den vanskelige sikkerhetssituasjonen, som gjør det utfordrende å samarbeide med lokale kontraktører og sivilbefolkningen. Forsvaret tar likevel miljøvernutfordringene på alvor, og forsøker å løse disse på en fornuftig og ansvarlig måte; blant annet i den pågående NATO-operasjonen i Afghanistan. 10 Den overordnede ambisjonen med den pågående NATO-operasjonen i Afghanistan er å skape sikkerhet og stabilitet for det afghanske folket. Derfor er det også en del av NATOs ansvar å sikre at det afghanske kultur- og naturgrunnlaget ikke forringes som en konsekvens av operasjonen. Forsvaret er i prinsippet på besøk i Afghanistan etter invitasjon fra afghanske myndigheter, og det er derfor viktig at Forsvaret ikke øker miljørisikoen ved sin tilstedeværelse. Når Norges militære bidrag viser at vi tar hensyn til natur- og kulturmiljøet i Afghanistan, vil dette bidra positivt til aksept og respekt i det afghanske samfunn, og slik bidra til egen styrkebeskyttelse. Vice versa vil manglende respekt for det lokale natur- og kulturmiljøet øke risikoen for norske soldater. Nation -ansvar for miljøvern i flere av leirene i Afghanistan bl.a. i Camp Nidaros og Camp Meymaneh. Dette innebærer at Forsvaret må bistå andre nasjoner innenfor leirgjerdet med gode miljøløsninger. Miljømålene for det norske styrkebidraget til Afghanistan for 2010 er blant annet at: Miljøstyringssystemet for de norske styrkene i Afghanistan skal videreutvikles. Det skal gjennomføres en kartlegging av kjemiske produkter, og de mest helseog miljøfarlige produktene skal søkes substituert. Drivstofforbrukt til energiproduksjon skal reduseres med 5 % i forhold til 2009. Det skal iversettes en miljøopprydning av nedgravd avfall i utkanten av FOB (den fremskutte operasjonsbasen) Ghowrmach. Miljøledelse i Afghanistan Forsvaret har valgt å benytte miljøledelse basert på ISO 14001 som styringssystem for miljøvernarbeidet sitt. Kjernen i ISO 14001 er å ivareta miljøvernarbeidet gjennom dokumenterte prosedyrer, risikovurderinger av miljøaspektene og avvikshåndtering. ISO 14001 er langt på vei implementert i det norske styrkebidraget i Afghanistan gjennom et miljøvernmessig løft gjennomført i 2009. Dette gjør at Forsvaret har god innsikt og kontroll med miljøvernutfordringene i Afghanistan, samt at Forsvaret får etablert et godt beslutningsgrunnlag for hvilke miljøtiltak som bør iverksettes. Norge har Lead Energiforbruk Forsvarets deltakelse i internasjonale operasjoner foregår i hovedsak i tropiske eller subtropiske strøk. Dette gjør at energiforbruket til nedkjøling av kontorer, sovebrakker og andre oppholdsrom er betydelig. I Camp Nidaros som ligger i Mazar-E Sharif, nord i Afghanistan, brukte norske styrker ca. 1,5 mill. liter drivstoff til energiproduksjon for ca 200 soldater i 2008. Dette tilsvarer ca. 20 tonn CO2 pr hode pr år. Til sammenligning brukte Forsvaret samme år ca seks millioner liter drivstoff på hele Forsvarets kjøretøypark. Dette tilsier at innsparingspotensialet er betydelig, og at det må iverksettes tiltak
vernhensyn Kulturminner i Afghanistan Nord-Afghanistan har rike kulturminnemiljøer med historie helt tilbake fra Aleksander den stores tid (329 f. Kr). Særlig områdene rundt Mazar-E Sharif (Balkh), Shebregan (Tillya-teppet) og Kunduz (Ai Khanum) har rike kulturminnemiljøer. Kulturminner i Afghanistan vil kunne spille en sentral rolle som identitetsbygger og samlingspunkt for det afghanske folket og deres nasjonsbygging. Dette synliggjøres godt med inskripsjonen som står utenfor Nasjonalmuseet i Kabul: A nation stays alive when its culture stays alive (En nasjon overlever når kulturen lever videre). I 2004 tok en norsk soldat med seg kulturminner ut av Afghanistan, noe som var et alvorlig overgrep mot den afghanske kulturarven. Forsvaret har derfor fokus på å informere personell i forbindelse med forberedelser før oppdrag og ved avreise fra Afghanistan om viktigheten av bevaring av kulturminner, samt at militærpolitiet kontrollerer materiell som sendes hjem til Norge for å sikre at personell ikke medbringer afghanske kulturminner hjem. Avfallshåndtering Tidligere erfaringer fra NATOs deltakelse i internasjonale operasjoner viser at avfallsog kloakkhåndtering kan være utfordrende å løse på en miljømessig forsvarlig måte. Dette skyldes i hovedsak at NATOs avfallsog kloakkproduksjon langt overskrider hva den lokale infrastrukturen er dimensjonert for å kunne motta, dersom infrastruktur i hele tatt eksisterer i operasjonsområdet. Tradisjonelt har NATO-styrker benyttet seg av internasjonale eller nasjonale kontraktører for å ivareta avfalls- og kloakkhåndteringen, noe som har blitt ivaretatt med svært varierende miljøfokus. Dette gjelder også for norske styrker. I oktober 2009 ble det påbegynt et arbeid i den norske kontingenten i Afghanistan for å sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfall og kloakk for alle norske camper i Afghanistan. Det ble sendt ut et anbud til fem lokale kontraktører. Anbudet satte klare krav til en miljømessig forsvarlig håndtering av avfall og kloakk. Det ble satt krav til at kontraktørene utarbeidet en miljøplan, og vurderingen av miljøplanen var 50 prosent av beslutningsgrunnlaget ved valg av kontraktør. Forsvaret vil gi kontraktøren miljøfaglig råd og oppfølging, samt gjennomføre inspeksjoner, for å sikre at det norske avfallet blir håndtert på en mest mulig miljømessig forsvarlig måte. Kontrakten er planlagt signert ila våren 2010. Avfallet fra norske leire i Afghanistan blir av lokale afghanere sett på som en viktig resurss, og blir i stor grad kildesortert, gjenbrukt og/eller resirkulert. Avfallsfraksjoner som vanskelig lar seg gjenbruke lokalt som matavfall, glass og engangsbestikk, blir forsøkt utfaset av Forsvaret. Det jobbes derfor med å anskaffe en komposteringsmaskin for kompostering av matavfall, bruk av glassflasker utfases samt at det arbeides med å innføre bionedbrytbart engangsbestikk. Det er også iverksatt kildesortering i flere av de norske leirene i Afghanistan. Veien videre I det norske styrkebidraget i Afghanistan er det en miljøvernoffiserstilling. Hensikten med stillingen er at det skal arbeides på heltid med å redusere miljøutfordringene som det norske styrkebidragets tilstedeværelse i Afghanistan innebærer. I enhver militær operasjon vil operative hensyn være styrende, men Forsvaret vil søke å løse konflikter mellom operative hensyn og miljøhensyn på en god måte, slik at Forsvaret gjennom sin virksomhet ikke reduserer verdien av natur- og kulturgrunnlaget for de menneskene Forsvaret skal hjelpe. Foto: Forsvaret for å redusere drivstofforbruket til energiproduksjon og klimagassutslippet. Gjennom et samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) vil Forsvaret se på tiltak for energieffektiviseringstiltak i Afghanistan, samt se på mulige energireduksjonstiltak i forbindelse med nyetablering av operasjoner i utlandet. Av Orlkapt. Andreas Vatne 11
Miljø og sikkerhet Den norske regjeringen har et høyt nordområdefokus. Klimaendringene er blant det som gjør denne regionen utfordrende. Hva er egentlig de sikkerhetspolitiske konsekvensene av at isen smelter? Det er også et faktum at i våre umiddelbare nærområder finnes miljøutfordringer i forbindelse med forurensing og lekkasjer av bl.a. radioaktivt avfall. Hva gjøres med det? De fleste er enige om at noe er på gang. Det en gang så tykke islaget som nærmest isolerte nordkalotten på vinterstid, er blitt tynnere. For nærområdene byr dette på både nye muligheter, og nye utfordringer. Mindre is kan gi nye ferdselsårer fra Europa til Asia. Fraktfartøyer sparer tid, penger og drivstoff på å ta korteste vei. Men økt skipstrafikk kan gi utfordringer i forhold til blant annet miljø og søk- og redningsoperasjoner. Bosettingen er spredd i nord, og det kan være langt til nærmeste nødhavn. Det er også anslått at rundt 25% av verdens uoppdagede olje- og gassressurser befinner seg rundt Barentshavet. Med mindre is, vil mulighetene for å utvinne dette øke. Kampen om energiressurser, og ikke minst inntektsmulighetene rundt leveransene, vil kunne føre til nye disputter. Et mildere klima vil også kunne være starten på en ny giv for den nordlige delen av kloden vår. Store arealer er i dag preget av permafrost. Permafrost dekker hele 25 % av landområdene på den nordlige halvkule; det vil si at de har en gjennomsnittlig årlig bakketemperatur som ligger under trykksmeltepunktet i minst to år på rad. Fenomenet preger 23.000.000 km² av de nordlige landområdene, til sammenligning gjelder 12 dette kun 174.000 km² av den sørlige halvkulen. Skulle dette endre seg, vil nye muligheter for økt bosetting og fruktbart landbruk åpenbare seg. Nye, store byer vil kunne se dagens lys. Dette er imidlertid fortsatt kun spekulasjoner om en fjern framtid. Radioaktiv forurensning En mer aktuell utfordring er miljøutfordringene over grensen til vår store nabo i øst. Hovedkilden for radioaktiv forurensning i nordområdene, er de gamle prøvesprengningsområdene. Novaja Semlja, som er en russisk dobbeltøy i Nordishavet, er i en særklasse. Her ble det i Sovjettiden utført totalt 134 prøvesprengninger, 90 av dem foregikk atmosfærisk, altså over bakken. Sprengningene startet i 1954, og varte gjennom hele den kalde krigen, fram til 1990. Det var tre hovedfelt for sprengninger på øyene, men det ble også utført tester andre steder. Det offisielle prøvesprengningsområdet dekket over halvparten av øyenes areal. Videre er 17 utrangerte atomreaktorer dumpet i sjøen nord for Novaja Semlja. Ved en atomvåpeneksplosjon dannes det rundt hundre radioaktive spaltningsprodukter eller isotoper. Enkelte av de har forholdsvis lang halveringstid, samtidig som de har kjemiske og biokjemiske egenskaper som gjør at tas lett opp i planter og derfra i dyr og mennesker. Man regner med at totalt 545 millioner gigabecquerel er sendt ut i havet. Befolkningen i nærområdene har den dag i dag en forhøyet forekomst av respiratoriske sykdommer, kreft, urinveislidelser, hudsykdommer og blodsykdommer. Det er videre anslått 2,5 ganger flere spontanaborter, og 3 ganger flere medfødte misdannelser. I 1978 hadde 15 % av de barna som døde kreftdiagnose. Alle disse tallene er imidlertid preget av en viss usikkerhet. Atomkraft er fortsatt en viktig energikilde i våre nærområder. Storbritannia har 19 aktive reaktorer i drift, Sverige har 10 og Finland fire. I Russland er ti sivile atomkraftverk med i alt 31 reaktorer i drift. I tillegg til reaktorene ved de ulike atomkraft-verkene er det flere steder i Russland, i følge Bellona, i drift såkalte flerbruksreaktorer. Det vil si reaktorer som enten er bygget for produksjon av militært materiell eller er forsøksreaktorer. Mange av disse produserer også strøm og varme. I et av atomkraftverkene som er nærmest Norges grenser, i St. Petersburg, brukes fortsatt de såkalte RMBKreaktorene. Disse er av samme type som var i drift under den dramatiske Tsjernobyl-
i nord ulykken i 1986. Selv snart 25 år etter, er store deler av området rundt det gamle Tsjernobyl-kraftverket ubeboelig. Atomkraftverk er kontroversielle både på grunn av risikoen for ulykker, og for at det produserer meget radioaktivt restavfall, som må lagres i svært lang tid. Dirty bombs Et annet aspekt er selvfølgelig at uvedkommende kan få tak i radioaktivt avfall, og dermed lage såkalte skitne bomber, altså konvensjonelle sprenglegemer som er fylt med radioaktivt materiell. Skulle noe slikt bli brukt i en terroraksjon, vil det kunne få store konsekvenser, både mht eventuelle senskader blant de som befant seg i nærheten av eksplosjonen, og ikke minst den psykiske påkjenningen for samfunnet som blir rammet. Det foretas en rekke grep for å forsøke å sikre ulike radioaktive kilder. Tidligere var for eksempel svært mange av fyrlyktene i nordvest Russland drevet av radioaktive strontiumbatterier. Norge har siden 1998 drevet et utstrakt samarbeid med russiske myndigheter for å få fjernet disse. I september i fjor kunne man markere at den siste radioaktive fyrlykten i nordvest Russland endelig ble fjernet og erstattet med solcelleteknologi. PCB, tungmetaller og svoveldioksyd Men utfordringene er flere, det er ikke kun radioaktiv stråling som utgjør et problem. På hele nordkalotten, rundt bosettinger i Alaska, Canada, Russland og Skandinavia, er det behov for rensning av utslipp fra diverse industri og miljøgiftopprydding på skipsverft og gruver. Enkelte gamle militære anlegg mangler vedlikehold. PCB er en av verdens mest beryktede miljøgifter. Russland fortsatte å produsere stoffet helt frem på 90-tallet, lenge etter forbud i resten av verden. Giften spres fra skipsopphugging, skraphandlere, forbrenningsanlegg mm. Nikkelverkene på Kola-halvøya ble etablert i 1933 av kanadiske og finske interesser. Produksjonen startet med ett smelteverk i Nikel, basert på lokal malm, og dette spilte en stor rolle under annen verdenskrig. Fabrikken ble overtatt av Sovjetunionen i 1944. Virksomheten i Zapolyarny og Montchegorsk startet på 1950-tallet. Norilsk nikkelkonsern driver verkene. Mens Montchegorsk ligger litt sør for Murmansk, ligger nikkelverkene i Nikel og Zapolyarny henholdsvis ca. 10 og 20 km fra norskegrensen. I den senere tid er skogen rundt disse byene blitt svidd av i en radius på flere hundre meter hvert år. Nikkelverket i Nikel slipper ut rundt 150.000 tonn svoveldioksid i året, mer enn seks ganger Norges samlede utslipp. Episoder med sterke svovelkonsentrasjoner kan av og til registreres også på norsk område, avhengig av vindretningene. Sikkerhet i dag Sikkerhetspolitikk er etter den kalde krigen blitt et omfattende begrep. Ikke bare skal territorielle trusler håndteres, men også trusler knyttet til politiske, sosiale og økonomiske forhold. Skal man bygge et sikrere samfunn, må alle typer hendelser tas med i betraktningen, både der hvor det er en menneskelig vilje til å skade som står bak, og der utilsiktede hendelser ryster samfunnet. Miljøaspektet er viktig i denne sammenheng, både på grunn av de konkrete konsekvensene for eksempel et radioaktivt utslipp medfører, og på grunn av de dypere endringer i makt- og samarbeidsstrukturer som kan bli følgene av gjennomgripende klimaendringer. Det er mange årsaker til at dette fortsatt må stå høyt på dagsorden i årene som kommer. Av Monica K. Mattsson 13
Lisboa-traktaten Gull eller gran Ingen egen hymne, ingen utenriksminister og ingen grunnlov. De fleste vet hva Lisboa-traktaten ikke innebærer, de færreste hvilke endringer den fører med seg. Kan dette kalles en suksess? Grunnet nei i flere folkeavstemninger og runder med omskrivninger har fokuset rundt Lisboa-traktaten over en lang periode ligget på hva som er fjernet fra den opprinelige traktaten. Endringene har vært mange fra det opprinnelige forslaget til traktaten endelig trådte i kraft 1. desember 2009. Vel tre måneder inn i traktatens levetid, er det derfor på høy tid å fokusere på hva traktaten faktisk fører med seg av endringer for den Europeiske Union. Er endringene store nok til å heve EUs politiske dimensjoner opp til samme nivå som det økonomiske samarbeidet? Ryddighet som overordnet mål Et viktig mål med den nye traktaten var å gjøre unionen mer oversiktelig for folk flest, mer demokratisk og mer effektiv. Når det er snakk om oversiktelighet, var det opprinnelige ønsket å slå sammen Roma- og Maastirchttraktatene til en konstitusjonstraktat. Etter nei ved avstemningene i Frankriket og Nederland i 2005, ble det derimot vedtatt at Lisboa, i likhet med Amsterdam og Nice, bare skulle være en oppdateringstraktat av Unionens gjeldene traktater; Roma og Maastricht. Førstnevnte har fått nytt navn, gjennom Lisboa og heter nå Traktat om Den europeiske unions funksjonsmåte. 14 Unionen har gjennom flere år høstet kritikk for kompleksiteten i traktatverket. Lisboatraktaten gjør dermed lite for å bidra til en mer oversiktelig union, kanskje heller tvert i mot. Ettersom EU har utvidet seg har behovet for en revurdering av stemmevekting i ministerrådet blitt et stadig viktigere diskusjonstema. Utfordringen har vært å definere hva kravet for tilslutning skal være for avgjørelser som fattes med kvalifisert flertall. Traktaten slår fast at det kreves tilslutning fra 55% av medlemslandene og ikke mindre enn 65% av befolkningen. Et av unionens mest folkerike land, Polen, føler seg forfordelt med denne ordningen og fikk forhandlet seg frem til at den først trer i kraft fra 2014, med en overgangsordning frem til 2017. I overgangsperioden vil det være mulig å få unntak fra disse reglene, hvilket vil si at de først trer i full kraft om syv år. Gjennom Lisboa får EU-parlamentet økt innflytelse over unionens budsjetter og EUs lovgivning, ved å øke antallet områder der parlamentet har beslutningsrett sammen med Ministerrådet. Sikkerhet, justis og frihet er blant områdene parlamentet nå får medbestemmelsesrett i. Denne prosedyren, som før het medbestemmelsesprosedyren, endrer nå navn til den alminnelige lovgivningsprosedyren. EU-parlamentet er EUs eneste direkte demokratisk valgte institusjon. Dermed vil økt innflytelse til denne institusjonen fremme EUs mål om å bli mer demokratiske. Den visuelt klareste endringen kom ved at EUs vel innarbeidede søylestruktur forsvant med Lisboa. Den oversiktlige tegningen som klart har vist oss hva som var overstatlig og hvilke politikkområder som fremdeles ble håndtert på mellomstatlig nivå, kan altså ikke lenger brukes. Flere politikkområder vil nå falle inn under de nye stemmereglene, og kvalifisert flertall vil bli vanligere enn avstemninger som krever konsensus. Dette er et av tiltakene som skal bidra til et mer effektivt EU. Til gjengjeld er det innført strenge regler for eventuelle fremtidige forslag om å la nye politikkområder falle inn under den overnasjonale paraplyen. Unntaket er sensitive områder som beskatning, og forsvarspolitikk. Avgjørelser innen disse politikkområdene vil fremdeles kreve enstemmighet. Høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk En av traktatens mest omtalte endringer er opprettelsen av en høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk.
bar? Fast formannskap Med mål om å gjøre EUs politikk mer helhetlig og synlig, ble det gjennom Lisboa opprettet en ny stilling som president for Det europeiske råd, også kjent som EU- toppmøtene. Presidenten blir valgt av statsog regjeringssjefene for 2 år av gangen, og kan stille til gjenvalg en gang. I likhet med valg av høyrepresentant knyttet det seg stor spenning til hvem som ville være den første til å tiltre den nyopprettede stillingen som president for det europeiske råd. Tidligere stasminister i Storbritannia, Tony Blair, tronet lenge øverst på spekulantenes lister. Da det etter hvert ble klart at Blair hadde for mye politisk bagasje for et slikt verv, fremforhandlet Gordon Brown et kompromiss: Høyrerepresentantstillingen skulle velges fra sentrum-høyre siden, og den faste presidenten for det europeiske råd skulle velges fra sentrum-venstre siden. Britene stilte seg bak lady Ashton, og dermed stakk Frankrike og Tyskland hodene sammen, og stilte seg bak den belgiske statsministeren, Herman Van Rompuy. Ved valget av to forholdsvis anonyme kandidater til de to nyopprettede toppstillingene har unionen valgt å følge den samme omstendige sti som tidligere. Valget sier ikke bare noe om ønsket EU-profil fremover, men også om det evige problemet i unionen; vil økt integrasjon gå på bekostning av nasjonal suverenitet? I forkant av valget ytret nemlig mange nasjoner ønske en sterk høyrepresentant og en fremtredende president, men når det kom til stykke ble idealistske tanker kastet på båten i frykt for at deres nasjonale påvirkningskraft ville minke. Forsterket samarbeid Fordi EU nå består av 27 medlemsland, er fremdrift en stor utfordring. Du ulike medlemmene befinner seg på svært ulike økonomiske og politiske ståsteder, og utvikling som ønskes av et land, kan stå langt ned på prioriteringslisten for andre. For at enkeltland ikke skal kunne stoppe utviklingen, har man ved Lisboa innført regler for såkalt forsterket samarbeid. Forsterket samarbeid innebærer at medlemsland kan samarbeide innefor spesifikke områder uten at alle land trenger å delta. Dette kjenner vi fra før under begrepet two pace Europe, som en gang i tiden ledet til implementeringen av Schengen-samarbeidet i EU, selv om Storbritannia ikke deltok. Lisboa bringer endring i den forstand at det nå finnes konkrete regler for slike situasjoner. Sist, men ikke minst inneholder Lisboa traktaten prosedyrer for utmelding av unionen. Dette har ikke vært å finne i de tidligere traktatene. Suksess? Til tross for kraftige endringer og kutt har altså avtalen medført endringer i EU. Endringer som hver og en kan forklares med mål om en bedre og mer effektiv union. Men har Lisboa gjort EU mer dynamisk, demokratisk, gjennomsiktig og forståelig? Til avtalens forsvar, skal det understrekes av flere av endringene ikke enda har trådt i kraft, og at ingen av endringene har fått tid til å innarbeide seg nok til å skape synlig endring. Skepsisen er likevel stor. The Economist tar ikke fem øre for å kalle traktaten en fiasko. Magasinet peker på et viktig poeng: Europeiske borgere er den største hindringen for ambisjonene om å bli mer dynamisk og suksessrik. Europeiske borgere foretrekker heller å jobbe færre timer, ta lengre ferie og pensjoneres tidlig, fremfor å leve i verdens sterkeste og mest dynamiske økonomi. Kanskje ønsker heller ikke hver enkelt europeer at EU politisk skal kunne være på høyden med EU økonomisk. Det er viktig å ikke glemme hvor mange som har spådd unionens død og tilbakegang, for hvert eneste nederlag Lisboa-traktaten har lidd. Kanskje er innføringen av traktaten viktig, ikke fordi den på noen måte minner om en gulloppskrift, men fordi den symboliserer medlemslandenes bestemte vilje til å dra unionen sakte, men sikkert videre. Foto: Scanpix Oppmerksomheten rundt denne stilling skyldes i stor grad at den i de første traktatsforslagene ble omtalt som en utenriksministerpost for EU. Flere medlemsland oppfattet en slik tittel som suverenitetskrenkende, og ikke minst misvisende da disse politikkområdene fremdeles behandles mellomstatlig i unionen. Utenriksminister ble derfor til høyrepresentant ganske tidlig i omskrivningsprosessen. Høyrepresentanten vil lede møtene i Ministerrådet når det er utenriks- og sikerhetssaker på banen. Når det står andre politikkområder på agendaen vil det fremdeles være ministeren fra det landet som til en hver tid har formannskapet som leder Rådet. Videre vil høyrepresentanten være visepresident for Kommisjonen og utenrikspolitisk utsending for de 27 medlemslandene. Med slike verv knyttet seg derfor mye spenning til valg av person til stillingen. Synsere verden over synes å være skjønt enige om at valget ville gi klare signaler om hvordan EU ønsker å fremstå de neste årene. EU-tilhengere ønsket en sterk kandidat som kunne bringe den politiske delen av EU opp på et nivå som matcher den sterke økonomiske rollen unionen har. En slik kandidat er vanskelig å finne, da fremtredende, aktuelle personer i stor grad allerede forbindes med et enkeltstående medlemsland. Andre igjen mente at man ved å velge en diplomatisk, og ikke nødvendigvis særlig fremtredende representant, ville EU kunne bevege seg sakte, men sikkert videre på samme konsensusbyggende sti som union har fulgt frem til i dag. I november i fjor ble Catherine Ashton valgt til stillingen, etter et kompromiss fremforhandlet av Gordon Brown. Baronesse Ashton har aldri tidligere vært valgt inn i noe verv, men har oppnådd en viss respekt gjennom et år som handelskommisær. Valget av Ashton har høstet mye kritikk da hun har forholdsvis lite erfaring både med utenriks- og med EU-saker. Storbritannia er ikke medlem i verken Schengen eller den monetære unionen, er generelt skeptiske til dypere integrasjon og blir ofte sett på som en vrien samarbeidspartner i EU-sammenheng. At posten likevel tilfalt en brite skyldes at Storbritannia har vært en sterk pådriver for at EU, fra sak til sak, samordner politisk- og militær- innsats for å styrke EUs posisjon på verdensbasis. Av Rikke C. Arnulf 15