AURSKOG-HØLAND KOMMUNE HOVEDPLAN AVFALL 2006-2015

AURSKOG-HØLAND KOMMUNE HOVEDPLAN AVFALL 2006-2015 1

INNHOLDSFORTEGNELSE: SAMMENDRAG.... 4 Dagens avfallsbehandling.... 4 Framtidig avfallsbehandling... 5 1 KOMMUNENS OPPGAVER PÅ AVFALLSSEKTOREN... 9 2 RAMMEBETINGELSER... 9 2.1 Lover og sentrale forskrifter... 9 2.2 Utslippstillatelse... 10 3 AVFALLSMENGDER.... 10 3.1 Deponerte mengder Spillhaug... 10 3.2 Gjenvinning... 10 4 BESKRIVELSE OG EVALUERING AV DAGENS AVFALLSBEHANDLING.... 11 4.1 Restavfallsbehandling.... 11 4.2 Gjenvinning... 11 4.2.1 Generelt.... 11 4.2.2 Våtorganisk avfall.... 12 4.2.3 Papir, papp, kartong og drikkekartong... 13 4.2.4 Glass og metallemballasje... 13 4.2.5 Klær og sko.... 13 4.2.6 Ubehandlet trevirke... 13 4.2.7 Impregnert trevirke... 14 4.2.8 Hageavfall.... 14 4.2.9 Bildekk.... 14 4.2.10 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall.)... 14 4.2.11 KFK-holdige kuldemøbler.... 14 4.2.12 Blandet metall.... 14 4.3 Farlig avfall.... 15 4.4 Hytterenovasjon.... 15 4.5 Oppnåelse av mål i Avfallsplan 2000... 16 5 MÅLSETTINGER.... 17 6 VURDERING AV TILTAK.... 18 6.1 Restavfallsbehandling.... 18 6.1.1 Dagens situasjon... 18 6.1.2 Framtidige restavfallsmengder... 18 2

6.1.3 Alternativer for restavfallsbehandling... 19 6.1.4 Økonomiske betraktninger.... 19 6.1.5 Videre arbeid... 19 6.2 Næringsavfall.... 20 6.2.1 Regelverk.... 20 6.2.2 Mengder / typer næringsavfall.... 21 6.2.3 Vurdering av ambisjonsnivå... 21 6.3 Plastemballasje... 22 6.3.1 Hva er fordelene ved å gjenvinne plastemballasje?... 22 6.3.2 Innsamlingsordning... 22 6.3.3 Kostnader.... 23 6.3.4 Anbefaling... 24 6.4 Gjenvinnings- og miljøstasjoner.... 24 6.5 Gjenbruksstasjon.... 24 6.6 Våtorganisk avfall.... 24 6.7 Farlig avfall.... 25 6.8 Trevirke og hageavfall.... 25 7 HANDLINGSPLAN.... 25 7.1 Handlingsplan... 25 7.2 Konsekvenser for gebyr.... 26 3

SAMMENDRAG. Dagens avfallsbehandling. Det er i Aurskog-Høland innført renovasjon for alle, og både for boliger og hytter. I 2006 er antall boligabonnenter ca. 5.600. Av disse har ca. 2.000 (36%) avtale om hjemmekompostering. Disse betaler 60% av fullt renovasjonsgebyr. Hytterenovasjonen omfatter i alt ca. 900 abonnenter. Dessuten er til sammen 90 bedrifter og private og offentlige institusjoner omfattet av den kommunale renovasjonsordningen. Kommunen har en rekke aktiviteter på avfallsektoren. De fleste av disse er lovpålagte. Den eneste frivillige aktiviteten av betydning er innsamling av næringsavfall og mottak av næringsavfall på Spillhaug avfallsanlegg. De viktigste aktivitetene er: - Innsamling av husholdningsavfall fra boliger og hytter. - Innsamling av næringsavfall. - Innsamling på husstandsnivå for gjenvinning av våtorganisk avfall. - Drift av miljøstasjoner for gjenvinning av papir, papp, drikkekartong, glass og metallemballasje, klær og skotøy. - Drift av Spillhaug avfallsanlegg med deponering av restavfall fra husholdninger og næringsvirksomhet, samt innsamling av de samme fraksjonene som på miljøstasjonene pluss farlig avfall, ubehandlet og impregnert trevirke, hageavfall, elektrisk og elektronisk avfall, kuldemøbler, bildekk og blandet metall. - Innsamling av farlig avfall med miljøbuss 2 ganger årlig. - Renovasjon i Bjørkelangen sentrum og på badeplasser. - Veiledning og informasjon til kommunens innbyggere vedrørende avfallsbehandling og gjenvinning. Den totale årsomsetningen på sektoren var i 2004 ca. 13,1 mill. kr. Kommunen drifter Spillhaug avfallsanlegg i egen regi. For øvrig er de fleste driftsoppgavene satt bort i entrepriser til private. Det er ansatt fire personer for å ivareta kommunens oppgaver på avfallsområdet. Tre av disse er stasjonert på Spillhaug. I tillegg gjøres det noe arbeid på feltet av virksomhetsleder VAR og av kontorpersonalet. Det blir årlig deponert ca. 5.000 tonn restavfall fra husholdninger og næringsvirksomhet på Spillhaug. I tillegg blir det gjenvunnet ca. 3.500 tonn avfall på gjenvinningsstasjonen her og på miljøstasjonene. Mer enn halvparten av avfallet fra husholdningene i kommunen leveres til gjenvinning (52%). Dette er litt høyere enn landsgjennomsnittet (49%). En leverer mer til gjenvinning pr. innbygger enn landsgjennomsnittet for papiravfall, glass, tekstiler og farlig avfall. Derimot leverer en mindre enn landsgjennomsnittet av metaller, trevirke og park- og hageavfall. Grunnen til at en leverer mindre enn landsgjennomsnittet av trevirke og park- og hageavfall er sannsynligvis at en har god plass og forholdsvis store tomter i kommunen. 4

Tallene for gjenvinning er gode og viser at den strategien kommunen har lagt opp til, med miljøstasjoner på sentrale steder, har vært riktig. Framtidig avfallsbehandling. Målsettinger: Aurskog-Høland kommune setter følgende målsettinger for avfallssektoren fram mot år 2015: - Det skal legges vekt på kildesortering og gjenbruk. Mengden som utsorteres for gjenvinning i kommunen skal øke og i 2015 minimum utgjøre 60% av den kommunale avfallsmengde inklusive restavfall fra Rømskog. - Restavfallsbehandlingen skal være miljømessig forsvarlig og medføre minst mulig økonomisk belastning for abonnentene. Mengden restavfall fra husholdninger skal ikke overstige 2.300 tonn/år. - Kommunen skal opprettholde et tilbud på mottak og behandling av næringsavfall også etter at deponiet på Spillhaug er nedlagt. Avfallet skal behandles på en miljøriktig måte. Mottak og behandling av næringsavfall skal på sikt gi et positivt tilskudd til kommunens økonomi. - Mengden farlig avfall som samles inn på Spillhaug og miljøbil skal øke og i 2015 årlig minimum utgjøre 15 kg/innbygger, medregnet miljøskadelige batterier og impregnert trevirke. - Spillhaug avfallsanlegg skal videreutvikles som gjenvinningsstasjon for husholdninger og lokalt næringsliv. - Det skal etableres en gjenvinningsstasjon i søndre del av kommunen. Antall miljøstasjoner skal økes og utbygges videre for optimal kildesortering. I første omgang skal tilbudet på Bjørkelangen bedres og det skal bygges en stasjon på Solum i Hemnes. - Det skal innledes et samarbeid med NIPRO eller andre med sikte på å ta vare på og eventuelt gjøre i stand brukbare gjenstander som kastes på gjenvinningsstasjonen på Spillhaug. - Det skal etableres et fastere samarbeid med skolene i kommunen, spesielt med barneskolen og ungdomsskolen. Det skal legges vekt på holdningsskapende arbeid i forhold til avfall og gjenvinning. Restavfallsbehandling: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) trådte i kraft 01.07.2004. Denne stiller svært strenge krav til deponier som skal drives videre etter 2009. Av denne grunn har kommunestyret vedtatt at deponiet på Spillhaug skal legges ned i 2009. De alternativene som kan være aktuelle for framtidig restavfallsbehandling er: - Forbrenning i Norge. - Forbrenning i Sverige. - Deponering. En har fått signaler om å kunne levere restavfall til forbrenning både i Sverige og Norge til gunstige priser. Det mest aktuelle alternativet for deponering er Esvall fyllplass i Nes kommune. Endelig valg av alternativ bør skje etter en anbudsforespørsel til aktuelle avfallsanlegg. Når deponiet på Spillhaug nedlegges i 2009, vil driften på stedet bli lagt om. Dersom det blir langt til framtidig sluttbehandlingsanlegg, vil det bli bygget et omlastingsanlegg for restavfall her. Restavfallet vil da bli lastet om fra de vanlige søppelbilene til store containere for videretransport med 50 tonns vogntog. 5

Dersom det blir omlasting av restavfall på Spillhaug, vil ikke driftskostnadene der endres vesentlig på grunn av nedlegging av deponiet. Nødvendige investeringer endres heller ikke vesentlig. Dersom deponiet ikke skulle bli nedlagt i 2009, ville det uansett bli nedlagt ca. år 2015, fordi området da ville vært ferdig oppfylt. De investeringene som en må gjøre i forbindelse med avslutningen, ville uansett måtte gjøres da. Det kan også være investeringer som en slipper ved å nedlegge deponiet i 2009 istedenfor i 2015. Det en sparer på å legge ned deponiet i 2009, vil derfor bare være det statlige deponigebyret. Dette er på kr. 542,- pr. tonn i 2006. Sagt med andre ord vil dette være det en kan betale for ny restavfallsbehandling (inkludert transport) dersom kostnadene ikke skal øke på grunn av dette. Dersom det blir omlastingsstasjon for restavfall på Spillhaug, vil avfallstransporten på atkomstvegen til Spillhaug øke. I tillegg til dagens transport vil det bli transport ut med 50 tonns vogntog med restavfall. Vegen bør derfor forsterkes og asfalteres. Det bør settes av midler til dette i 2007 og 2008. Næringsavfall: Staten mener at næringslivet selv skal ha råderett over sitt eget avfall innenfor vedtatte regler. Kommunene har ikke lenger noen særrettigheter når det gjelder dette avfallet, men har fortsatt plikter når det gjelder EE-avfall og farlig avfall. Næringsavfall utgjør en betydelig del av den totale avfallsmengden. Det er viktig for lokalsamfunnet at avfallet blir tatt hånd om på en bra måte. Det er ingen større mottaksanlegg for næringsavfall i kommunen eller i umiddelbar nærhet. Det er 2 mindre private aktører i kommunen. Det er Rune Nadden Transport (Løken) og Teian Containerservice (Aurskog). Kommunen står forholdsvis fritt til å velge ambisjonsnivå for næringsavfall. Forurensningsloven fastsetter at utgiftene når det gjelder husholdningsavfall skal dekkes fullt ut gjennom avfallsgebyrene. Dette kravet gjelder ikke for næringsavfall. Men det er ikke tillatt å la inntekter fra næringsavfallet subsidiere husholdningsavfallet, og det er heller ikke tillatt å la inntekter fra husholdningsavfallet subsidiere næringsavfallet. Mottak og behandling av næringsavfall på Spillhaug kan gi stordriftsfordeler som reduserer enhetsprisene. Det er etter vår vurdering behov for å opprettholde et tilbud om mottak av næringsavfall på Spillhaug også etter at deponiet blir nedlagt. Det bør i den forbindelse bygges et enkelt sorteringsanlegg for næringsavfall her. Plastemballasje: For å produsere 1 kg plastemballasje går det med 2 kg olje, som er en ikke fornybar ressurs. En sparer altså 2 kg olje ved å materialgjenvinne 1 kg plastemballasje. I tillegg sparer en 1 kg CO 2 -utslipp. Halvparten av all plastemballasje som brukes i Norge ender opp i husholdningene (ca. 70.000 tonn årlig). All plastemballasje som samles inn fra husholdningene blir gjenvunnet. Flasker og kanner blir til nytt råstoff for kasser, plater, profiler og lignende, folie blir til nye sekker, bæreposer og lignende, mens laminater og isopor blir sendt til Tyskland for produksjon av metanol. 6

En regner med at hver person genererer ca. 13 kg plastavfall i året. Total mengde for kommunen blir da ca. 173 tonn. Avfallet veier ikke mye, men tar svært stor plass i restavfallet, hele 30-50 volumprosent. I vekt utgjør plasten ca. 8%. Plasten kan samles inn enten ved henteordning eller bringeordning. Ved henteordning hentes avfallet hos den enkelte abonnent, Ved bringeordning må abonnentene selv frakte avfallet fram til miljøstasjonene. Dersom en velger henteordning for plast, bør dette kombineres med henting av de fraksjonene som hentes i dag for at ordningen ikke skal bli uforholdsmessig kostbar. I Aurskog-Høland hentes våtorganisk avfall og restavfall samtidig annenhver uke med tokammerbil. Våtorganisk avfall bør ikke hentes sjeldnere enn dette på grunn av lukt- og nærmiljøproblemer. Restavfallet inneholder blant annet bleier. Dette bør heller ikke hentes sjeldnere enn i dag. Henteordning for plast i Aurskog-Høland vil derfor medføre egne henteruter for dette avfallet. Dersom en velger bringeordning, må det settes ut containere for dette på miljøstasjonene. Noen av miljøstasjonene må utvides for å få plass til disse. Det samles inn 2-3 ganger mer plastavfall ved henteordning enn ved bringeordning. Ved henteordning har en også mindre feilsortering. En henteordning for innsamling av plastavfall vil medføre en årlig kostnadsøkning på ca. kr. 600.000, mens en bringeordning vil koste i underkant av kr. 100.000,-. En henteordning vil føre til at avfallsgebyret øker med ca. 7%, mens en bringeordning vil føre til en gebyrøkning på ca. 1%. På grunn av kostnadene anbefaler vi at det innføres en bringeordning for innsamling av plastavfall i kommunen. Dette bør innføres i løpet av 2007. Handlingsplan. Investeringene framover vil for en stor del være knyttet til utvikling av Spillhaug som gjenvinningsstasjon. Investeringene bør være gjennomført før deponiet blir nedlagt i 2009, og vil omfatte følgende: - Ny hjullaster 1,0 mill. kr. - Utbedring av atkomstveg: 4,0 mill. kr. - Omlastingsstasjon for restavfall: 1,5 mill. kr. - Sorteringsanlegg for næringsavfall: 1,5 mill kr. Avslutningsarbeider og etterdrift av deponiet forutsettes dekket av etterdriftsfond. Det foreslås at det settes av 0,7 mill. kr. til et slikt fond i årene 2006, 2007 og 2008. Det vil også måtte investeres noe i forbindelse med ny gjenvinningsstasjon sør i kommunen og utbygging av miljøstasjoner (øke antallet og utvide, blant annet med containere for plastemballasje).vi har satt av i alt 1,3 mill. kr. til dette. Det settes videre av 0,4 mill. kr til en undersøkelse av hjemmekomposteringsbeholdere. 7

Investeringsbehovet etter 2009 er usikkert. Det vil bli behov for visse investeringer i denne perioden også, men i langt mindre grad enn fram til 2010. Vi har satt av 0,5 mill. kr. årlig til nødvendige investeringer etter år 2010. Av mindre oppgaver som kan dekkes over det ordinære driftsbudsjettet nevnes her: - Innsamling av plastemballasje. - Anbudskonkurranse for farlig avfall. - Anbudskonkurranse for trevirke og hageavfall. Totalt investeringsbehov for perioden fram til 2015 som må dekkes av avløpsgebyrene, vil ut fra dette være 13,2 mill. kr. Detaljert handlingsplan for investeringer er vist bakerst i avfallsplanen. Vi må ta høyde for at driftsutgiftene kan øke noe som følge av at Spillhaug nedlegges som deponi og kommunen må kjøpe tjenester til sluttbehandling av restavfallet. Vi har gjort et kostnadsanslag som viser at de årlige kostnadene til sluttbehandling inkludert transport vil øke med ca. 370.000 kr. fra og med 2010. Vi presiserer at dette er et usikkert anslag. Vi har utført beregninger av hva de foreslåtte tiltakene i denne planen vil bety for avfallsgebyrene. I 2006 er det ordinære avfallsgebyret kr. 1.675,- pr. år. Beregningene viser at gebyret etter alt å dømme kan holdes på dette nivået i hele perioden fram til 2015. 8

1 KOMMUNENS OPPGAVER PÅ AVFALLSSEKTOREN. Det er i Aurskog-Høland innført renovasjon for alle, og både for boliger og hytter. I 2006 er antall boligabonnenter ca. 5.600. Av disse har ca. 2.000 (36%) avtale om hjemmekompostering. Disse betaler 60% av fullt renovasjonsgebyr. Hytterenovasjonen omfatter i alt ca. 900 abonnenter. Dessuten er til sammen 90 bedrifter og private og offentlige institusjoner omfattet av den kommunale renovasjonsordningen. Kommunen har en rekke aktiviteter på avfallsektoren. De fleste av disse er lovpålagte. Den eneste frivillige aktiviteten av betydning er innsamling av næringsavfall og mottak av næringsavfall på Spillhaug avfallsanlegg. De viktigste aktivitetene er: - Innsamling av husholdningsavfall fra boliger og hytter. - Innsamling av næringsavfall. - Innsamling på husstandsnivå for gjenvinning av våtorganisk avfall. - Drift av miljøstasjoner for gjenvinning av papir, papp, drikkekartong, glass og metallemballasje, klær og skotøy. - Drift av Spillhaug avfallsanlegg med deponering av restavfall fra husholdninger og næringsvirksomhet, samt innsamling av de samme fraksjonene som på miljøstasjonene pluss farlig avfall, ubehandlet og impregnert trevirke, hageavfall, elektrisk og elektronisk avfall, kuldemøbler, bildekk og blandet metall. - Innsamling av farlig avfall med miljøbuss 2 ganger årlig. - Renovasjon i Bjørkelangen sentrum og på badeplasser. - Veiledning og informasjon til kommunens innbyggere vedrørende avfallsbehandling og gjenvinning. Den totale årsomsetningen på sektoren var i 2004 ca. 13,1 mill. kr. Kommunen drifter Spillhaug avfallsanlegg i egen regi. For øvrig er de fleste driftsoppgavene satt bort i entrepriser til private. Dette er nærmere beskrevet i punkt 4 Beskrivelse og evaluering av dagens avfallsbehandling. Det er ansatt fire personer for å ivareta kommunens oppgaver på avfallsområdet. Tre av disse er stasjonert på Spillhaug. I tillegg gjøres det noe arbeid på feltet av virksomhetsleder VAR og av kontorpersonalet. 2 RAMMEBETINGELSER. 2.1 Lover og sentrale forskrifter. De lover og sentrale forskrifter som har størst betydning på dette feltet er: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) (Lov av 13.03.1981 nr.6). Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). (Forskrift av 01.06.2004 nr.930) 9

Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav (gjødselvareforskriften). (Forskrift av 04.07.2003 nr.951) 2.2 Utslippstillatelse. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet når det gjelder deponering av avfall. Fylkesmannens utslippstillatelse for Spillhaug fyllplass er datert 02.03.2000. Her er alle krav og betingelser til deponiet samlet. Kommunestyret har vedtatt at deponiet skal legges ned i 2009. Etter pålegg fra fylkesmannen har kommunen lagt fram en avslutningsplan. En har ikke fått noen skriftlig tilbakemelding på denne pr. 01.01.2006. 3 AVFALLSMENGDER. 3.1 Deponerte mengder Spillhaug. Tabell 1: Statistikk, deponerte mengder Spillhaug. 2000 (tonn) 2001 (tonn) 2002 (tonn) 2003 (tonn) 2004 (tonn) Husholdningsavfall 2.023 2.026 1.976 2.142 2.305 Næringsavfall 2.969 2.795 2.305 2.847 2.687 TOTALT 4.992 4.821 4.281 4.989 4.992 3.2 Gjenvinning. Tabell 2: Statistikk, mengder til gjenvinning (husholdnings- og næringsavfall). AVFALLSKOMPONENT 2000 (tonn) 2001 (tonn) 2002 (tonn) 2003 (tonn) 2004 (tonn) Papp, papir, kartong, drikkekartong 731 781 755 809 988 Glass og metallhermetikk 139 153 165 166 167 Metaller 426 411 417 472 467 Våtorganisk 506 529 583 556 532 Trevirke 423 487 534 484 721 Hageavfall 315 306 295 274 314 Tekstiler 59 65 65 60 60 KFK-holdige kuldemøbler 29 35 40 44 38 Bildekk 27 36 36 44 50 EE-avfall 62 101 77 75 80 Trykkimpregnert trevirke --- --- --- --- 74 Farlig avfall inkludert batterier 54 60 60 62 64 TOTALT 2.771 2.964 3.027 3.046 3.555 10

4 BESKRIVELSE OG EVALUERING AV DAGENS AVFALLSBEHANDLING. 4.1 Restavfallsbehandling. Restavfall blir deponert på Spillhaug. Her tas det også i mot restavfall fra Rømskog kommune. Nytt deponiområde ble tatt i bruk i 2000. Dette området vil antagelig være oppfylt i 2009. Det er avsatt ytterligere ett område for deponering på Spillhaug. Dette vil det sannsynligvis ikke bli behov for å ta i bruk, i og med at deponiet er vedtatt nedlagt i 2009. Det er viktig for kommunen at en får anledning til å opprettholde deponiet til 2009. Dette vil gi kommunen anledning til å arrondere området på en god måte i henhold til avslutningsplanen. Det benyttes 140 liters restavfallsbeholdere som standard størrelse. Husholdninger som ønsker det kan benytte 240 liters beholder mot tillegg i pris. Det hentes restavfall fra husholdningene annenhver uke. Det er inngått avtale med Norsk Gjenvinning AS om henting og transport av dette. Norsk Gjenvinning bruker Arild Holmedal Transport AS som underentreprenør. 4.2 Gjenvinning. 4.2.1 Generelt. Det er igangsatt en rekke gjenvinningsordninger for avfall fra husholdninger og mindre bedrifter i kommunen. På grunn av en spredt bosettingsstruktur og store transportavstander, har det vært naturlig å basere de fleste av ordningene på bringesystem, der avfallsbesitterne selv bringer kildesortert avfall til oppsamlingspunkter, i større grad enn hentesystem, der avfallet hentes ved den enkelte husstand. Kommunen har henteordninger for restavfall og våtorganisk avfall og bringeordninger for alle andre avfallsfraksjoner. Det er bygd i alt 12 miljøstasjoner for avfall i kommunen, i tillegg til en større gjenvinningsstasjon på Spillhaug. Disse er lokalisert i tilknytning til steder der folk ferdes, ved bygdesentra, forretninger, etc. Det er lagt stor vekt på estetikk ved utformingen av disse. Områdene er asfalterte, og stasjonene er bygd opp av nedborede stokker og med bordvegger. Her finnes det beholdere for mottak av papir, papp og drikkekartong, glass- og metallemballasje, samt klær og sko. Evaluering: En har vært plaget av generell forsøpling på miljøstasjonene. Fra 01.01.2005 fikk de ansatte på Spillhaug ansvar for å holde orden på miljøstasjonene. De besøkes ca. 3 ganger ukentlig, og dette har bedret forholdene betraktelig. For å evaluere gjenvinningsordningene for husholdningsavfall i kommunen, har vi foretatt en sammenlikning av kommunen med landet sett under ett når det gjelder gjenvinning pr. person i 2004. Resultatene framgår av tabell 1. Landstallene er basert på tall fra Statistisk sentralbyrå. Tabellen viser at Aurskog-Høland leverer mer til gjenvinning pr. innbygger enn landsgjennomsnittet for papiravfall, glass, tekstiler og farlig avfall. Derimot leverer kommunen mindre enn landsgjennomsnittet av metaller, trevirke og park- og hageavfall. 11

Grunnen til at kommunen leverer mindre enn landsgjennomsnittet av trevirke og park- og hageavfall er sannsynligvis at en har god plass og forholdsvis store tomter i kommunen. Tallene for gjenvinning er gode og viser at den strategien kommunen har lagt opp til, med miljøstasjoner på sentrale steder, har vært riktig. Tabell 3 viser hvor mye husholdningsavfall som ble gjenvunnet i kommunen i 2004 av forskjellige avfallstyper, sammenlignet med totaltall for Norge. Gjenvinningsmengdene veies når avfallet transporteres ut fra Spillhaug. Tallene er noe usikre fordi fordelingen mellom husholdningsavfall og næringsavfall er anslått, ikke veid. Tabell 3: Husholdningsavfall 2004. Gjenvinning. Avfallsfraksjon Aurskog-H Totalt (tonn) Aurskog-H Kg/innbygger Norge Totalt (tonn) Norge Kg/innbygger Papp, papir, kartong, dr.kart. 988 74 271.405 59 Glass 167 13 41.044 9,0 Plast 0 0 7.763 1,7 Metaller 117 8,8 52.879 12 Våtorganisk 479 36 156.289 34 Tre 180 14 113.421 25 Park- og hageavfall 267 20 110.425 24 Tekstiler 60 4,5 8.906 1,9 Farlig avfall 58 4,4 15.761 3,4 Annet 173 13 44.950 9,8 Sum til gjenvinning 2.490 188 (52%) 854.329 187 (49%) Restavfall 2.304 174 892.000 195 Husholdningsavfall totalt 4.794 361 1.746.000 382 Der ikke annet er sagt nedenfor, er erfaringene med dagens avfallsbehandling i kommunen gode. 4.2.2 Våtorganisk avfall. Ca. 2.000 husstander (36%) har inngått avtale om hjemmekompostering. Disse får 40% reduksjon i avfallsgebyret. For øvrige abonnenter hentes våtorganisk avfall hver 14.dag. I en 12-ukers periode om sommeren hentes avfallet hver uke. Storprodusenter har hyppigere innsamling. Det benyttes 140 liters biobeholdere, alternativt 240 liters beholdere for storhusholdninger. Henting av restavfall og våtorganisk avfall skjer med samme bil (2- kammerbil). På Auten slamdeponi har renovatøren støpt en plate og laget en binge hvor våtorganisk avfall blir mellomlagret. Herfra blir det kjørt i lukket container til Halden Resirkulering AS for kompostering. Evaluering: Mange av de som har avtale om hjemmekompostering kaster likevel våtorganisk avfall i restavfallet. Dette får kommunen stadig rapporter om fra renovatøren. En har prøvd en ordning hvor renovatøren deler ut gule kort. Dette har virkning i en tid etterpå, men de fleste faller tilbake til gamle synder. Renovatøren mener at kun 10% følger reglene fullt ut. 12

Henteordningen for våtorganisk avfall fungerer bra. En har få klager på ordningen. Det har heller ikke vært klager på lukt eller andre forhold ved mellomlageret på Auten, men det tiltrekker seg fugler. 4.2.3 Papir, papp, kartong og drikkekartong. Det er anskaffet ca. 40 stk. 10m 3 -containere for dette avfallet, som er fordelt på miljøstasjonene, skoler og lignende. Kommunen har avtale med Ragn Sells, som ved fastsatte intervaller tømmer containerne på stedet og bringer avfallet til sorteringsanlegg på Lørenskog. Evaluering: Kommunen er misfornøyde med Ragn-Sells oppfølging av sine plikter etter kontrakten. Tømming skjer ofte ikke på fastsatt dag, og den utføres ofte ufullstendig. En mottar stadig klager fra publikum på dette. Kommunen er i dialog med Ragn-Sells for å bedre forholdene. Det kastes en del annet avfall i papircontainerne enn det de er beregnet på. For å bedre på dette, er en i ferd med å gå over til en type containere med smale innkastluker i stedet for den som har vært benyttet til nå, som har store luker. 4.2.4 Glass og metallemballasje. Det er anskaffet i alt ca. 30 igloer for innsamling av klart glass, farget glass og metallbokser. Disse står på miljøstasjonene. Igloene tømmes og transporteres av kommunens egne ansatte til Norsk Glassgjenvinning AS i Onsøy. Evaluering: Dagens opplegg for glass og metallemballasje fungerer bra. 4.2.5 Klær og sko. Det er anskaffet i alt ca. 30 innsamlingsbokser for dette avfallet. Disse står på miljøstasjonene. Boksene blir av de ansatte på Spillhaug tømt etter behov og innholdet transportert til Spillhaug, grovsortert og plassert i trillevogner. Kommunen har avtale med Fretex som henter her gratis og bringer videre til sitt anlegg på Alnabru. Evaluering: Vi er plaget med at Fretex-boksene blir brutt opp og innhold fjernet. Dette synes å være et økende problem. Av denne grunn har vi måttet slutte å låse boksene. Bortsett fra dette fungerer ordningen bra. 4.2.6 Ubehandlet trevirke. Dette avfallet kan leveres på gjenvinningsstasjonen på Spillhaug. Kommunen har avtale med Rømskog Biobrensel, som henter avfallet på Spillhaug og transporterer det til eget anlegg. Her produseres det flis av avfallet for bruk i flisfyringsanlegg. Evaluering. Denne ordningen er relativt kostbar, og det er behov for å finne fram til en rimeligere løsning. 13

4.2.7 Impregnert trevirke. Dette avfallet kan leveres på miljøstasjonen på Spillhaug. Kommunen har avtale med Norsk Gjenvinning AS om transport og mottak av avfallet. Det transporteres til IQR Solør Gjenvinning AS på Kirkenær for forbrenning i spesialovn. 4.2.8 Hageavfall. Dette avfallet kan leveres til gjenvinning på gjenvinningsstasjonen på Spillhaug. Kommunen har avtale med Rømskog Biobrensel, som henter avfallet på Spillhaug og transporterer det til eget anlegg. Her produseres det flis av avfallet for bruk i flisfyringsanlegg. Evaluering. Denne ordningen er relativt kostbar, og det er behov for å finne fram til en rimeligere løsning. 4.2.9 Bildekk. Alle bildekk med og uten felg med dimensjoner fra 12 til 22,5 kan leveres til gjenvinningsstasjonen på Spillhaug. Disse blir etter behov hentet gratis av Nocas AS, som transporterer dekkene til eget anlegg. 4.2.10 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall.) Elektrisk og elektronisk avfall fra husholdninger og bedrifter kan leveres på miljøstasjonen på Spillhaug. Kommunen har avtale med Elretur AS om henting etter behov på Spillhaug. Henting er gratis, bortsett fra for kasserte småapparater, der kommunen får en godtgjørelse av Elretur etter levert mengde. 4.2.11 KFK-holdige kuldemøbler. KFK-holdige kuldemøbler kan leveres på miljøstasjonen på Spillhaug. De blir her stablet i 2 stk. 30 m3 containere som eies av kommunen. Det er inngått avtale med Stena Miljø AS om henting av dette avfallet etter behov. Kommunen betaler en pris pr. stk. for disse. Med virkning fra 01.07.06 oppheves KFK-forskriften. KFK-holdige kuldemøbler vil deretter bli omfattet av EE-forskriften og det ordinære produsentansvaret. 4.2.12 Blandet metall. Blandet metall kan leveres på miljøstasjonen på Spillhaug. Kommunen har avtale med Hellik Teigen AS om transport og mottak av dette avfallet. Hellik Teigen holder også containere på Spillhaug. Som et ledd i Hold Norge Rent-kampanjen hadde kommunen en aksjon for innsamling av landbruksredskap våren 2005. Det kom inn i underkant av 400 tonn. I tillegg til Spillhaug hadde man et lokalt mottak i Bergsjøgropa i Søndre Høland. 14

4.3 Farlig avfall. Farlig avfall fra husholdninger og virksomheter som har mindre enn 400 kg pr. år kan leveres på Spillhaug. Det er inngått avtale med Renor AS om transport og mottak av dette. To ganger i året kjører det miljøbil rundt i kommunen for innsamling av farlig avfall. Stoppesteder og tidspunkter annonseres på forhånd. Denne tjenesten utføres av Renor AS og bekostes av kommunen. Renor AS er lokalisert i kommunen. Her kan farlig avfall som går ut over den kommunale mottaksplikten leveres. Miljøfarlige batterier tas i mot på Spillhaug og på miljøbilen. Kommunen har avtale med Vestfold Metall om transport og mottak av disse. Evaluering: Det har ikke vært avholdt anbudskonkurranse for arbeidene med transport og mottak av farlig avfall. Det vil bli vurdert å gjennomføre dette. 4.4 Hytterenovasjon. Det er innført renovasjon for alle hytter og fritidshus i kommunen. Det er bygd i alt 15 miljøboder i tilknytning til større hyttekonsentrasjoner. I tillegg er det utplassert ca. 60 stk. 660-liters og noen få 140-liters og 240-liters plastbeholdere for mindre ansamlinger av hytter. Tømming skjer 26 ganger pr. år av Arild Holmedal Transport AS. Evaluering: Kommunen har vært plaget av at også fastboende bruker hyttebodene til sitt avfall. Det er satt lås på en bod der det var spesielt ille. Hytteeiere som sogner til boden har fått utlevert nøkler. 15

4.5 Oppnåelse av mål i Avfallsplan 2000. I Avfallsplan 2000 er det satt følgende overordnede målsettinger for avfallssektoren fram mot år 2005: 1. Det skal legges vekt på kildesortering og gjenbruk. 2. Mengden av kommunalt avfall inklusive restavfall fra Rømskog skal reduseres og i 2005 ikke overstige 7.500 tonn. 3. Miljøstasjonene skal opprustes og utbygges videre for optimal kildesortering. 4. Mengden som utsorteres for gjenvinning i kommunen skal øke og i 2005 minimum utgjøre 42% av den kommunale avfallsmengde inklusive restavfall fra Rømskog. 5. Mengden spesialavfall som samles inn på Spillhaug og miljøbil skal øke og i 2005 årlig minimum utgjøre 5 kg/innbygger. 6. Gassutslipp fra Spillhaug avfallsdeponi skal være brakt under kontroll innen utgangen av 2001. Nedenfor vurderes det i hvilken grad vi har oppnådd de målene som er målbare. Mål 2: Mengden av kommunalt avfall inklusive restavfall fra Rømskog skal reduseres og i 2005 ikke overstige 7.500 tonn. Måloppnåelse: Mengden av kommunalt avfall er summen av det som deponeres og det som sorteres ut for gjenvinning. Statistikkene viser at denne mengden øker for hvert år, med unntak av år 2002. En har hatt følgende utvikling i mengdene: År 2000: 7.763 tonn År 2001: 7.786 tonn År 2002: 7.308 tonn År 2003: 8.035 tonn År 2004: 8.547 tonn Ut fra denne utviklingen forventer vi at total avfallsmengde i 2005 vil ligge mellom 8.500 og 9.000 tonn. Dette er dessverre langt fra målsettingen. Det som likevel er gledelig, er at det er mengdene som går til gjenvinning som øker. Mengdene til deponi holder seg stort sett konstante. De sterkt økende avfallsmengdene de senere år gjelder ikke bare for Aurskog-Høland, men er felles for hele landet. Dette skyldes samfunnsutviklingen, med blant annet sterk økonomisk vekst, sterk krone og lav rente. Mål 3: Miljøstasjonene skal opprustes og utbygges videre for optimal kildesortering. Måloppnåelse: Gjenvinningsstasjonen på Spillhaug ble oppgradert i 2003 2004. Containerne for de ulike fraksjonene ble samlet og det ble bygd ramper for å gjøre sorteringen enklere for de besøkende. Antall miljøstasjoner er i perioden 2000 2005 utvidet fra 10 til 12. De nye stedene er Aurskog og Skogheim. 16

Disse tiltakene har vært medvirkende til den positive utviklingen vi ser i mengdene som sorteres ut for gjenvinning. Mål 4: Mengden som utsorteres for gjenvinning i kommunen skal øke og i 2005 minimum utgjøre 42% av den kommunale avfallsmengde inklusive restavfall fra Rømskog. Statistikkene viser at mengdene som utsorteres for gjenvinning øker for hvert år. En har hatt følgende utvikling i mengder som utsorteres for gjenvinning. År 2000: 2.771 tonn (36%) År 2001: 2.964 tonn (38%) År 2002: 3.027 tonn (41%) År 2003: 3.046 tonn (38%) År 2004: 3.555 tonn (42%) Målsettingen er oppnådd allerede i 2004. Vi forventer at målsettingen også vil bli nådd i 2005. Mål 5: Mengden spesialavfall som samles inn på Spillhaug og miljøbil skal øke og i 2005 årlig minimum utgjøre 5 kg/innbygger. Statistikkene viser at mengden innsamlet farlig avfall inkludert batterier har hatt en økende tendens. I 2004 ble det samlet inn 64 tonn. Med en folkemengde på 13.275 personer utgjør dette 4,8 kg/innbygger. Dette betyr at målsettingen om 5 kg/innbygger i 2005 sannsynligvis vil bli nådd. Fra 2003 ble impregnert trevirke definert som farlig avfall. Det ble i 2004 samlet inn totalt 138 tonn farlig avfall når dette medregnes. Dette utgjør 10,4 kg/innbygger. I og med at impregnert trevirke ikke var definert som farlig avfall da målsettingen ble satt, er dette ikke tatt med i evalueringen ovenfor. 5 MÅLSETTINGER. Aurskog-Høland kommune setter følgende målsettinger for avfallssektoren fram mot år 2015: Målsetting for gjenvinning: Det skal legges vekt på kildesortering og gjenbruk. Mengden som utsorteres for gjenvinning i kommunen skal øke og i 2015 minimum utgjøre 60% av den kommunale avfallsmengde inklusive restavfall fra Rømskog. Målsetting for restavfall: Restavfallsbehandlingen skal være miljømessig forsvarlig og medføre minst mulig økonomisk belastning for abonnentene. Mengden restavfall fra husholdninger skal ikke overstige 2.300 tonn/år. Målsetting for næringsavfall: Kommunen skal opprettholde et tilbud på mottak og behandling av næringsavfall også etter at deponiet på Spillhaug er nedlagt. Avfallet skal behandles på en miljøriktig måte. Mottak og behandling av næringsavfall skal på sikt gi et positivt tilskudd til kommunens økonomi. Målsetting for farlig avfall: 17

Mengden farlig avfall som samles inn på Spillhaug og miljøbil skal øke og i 2015 årlig minimum utgjøre 15 kg/innbygger, medregnet miljøskadelige batterier og impregnert trevirke. Målsetting for Spillhaug avfallsanlegg. Spillhaug avfallsanlegg skal videreutvikles som gjenvinningsstasjon for husholdninger og lokalt næringsliv. Målsetting for gjenvinnings- og miljøstasjoner. Det skal etableres en gjenvinningsstasjon i søndre del av kommunen. Antall miljøstasjoner skal økes og utbygges videre for optimal kildesortering. I første omgang skal tilbudet på Bjørkelangen bedres og det skal bygges en stasjon på Solum i Hemnes. Målsetting for gjenbruk. Det skal innledes et samarbeid med NIPRO eller andre med sikte på å ta vare på og eventuelt gjøre i stand brukbare gjenstander som kastes på gjenvinningsstasjonen på Spillhaug. Målsetting for samarbeid med skolen. Det skal etableres et fastere samarbeid med skolene i kommunen, spesielt med barneskolen og ungdomsskolen. Det skal legges vekt på holdningsskapende arbeid i forhold til avfall og gjenvinning. 6 VURDERING AV TILTAK. 6.1 Restavfallsbehandling. 6.1.1 Dagens situasjon. Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) trådte i kraft 01.07.2004. Denne stiller svært strenge krav til deponier som skal drives videre etter 2009. Av denne grunn har kommunestyret vedtatt at deponiet på Spillhaug skal legges ned i 2009. Fylkesmannen har muntlig signalisert at kommunen kan risikere å få pålegg om nedlegging av deponiet før 2009. Dette er i strid med tidligere signaler og vil være svært uheldig for kommunen. For det første trenger vi sannsynligvis restavfall fram til 2009 for å avslutte deponiet i henhold til avslutningsplanen. For det andre trenger vi tida fram til 2009 for å forberede den framtidige restavfallsbehandlingen. Dette omfatter blant annet anbudsinnhenting på transport og sluttbehandling, samt bygging av omlastingsstasjon for restavfall og sorteringsanlegg for næringsavfall. 6.1.2 Framtidige restavfallsmengder. Deponerte mengder på Spillhaug har de senere år ligget i underkant av 5.000 tonn årlig, se tabell 2. Av dette har noe under halvparten vært husholdningsavfall og noe over halvparten næringsavfall. Mengden husholdningsavfall framover forventes å øke noe. Gjenvinningsgraden vil sannsynligvis også øke, slik at mengden restavfall fra husholdningene sannsynligvis vil ligge på omtrent samme nivå som i dag. Framtidige mengder av næringsavfall er vanskeligere å forutsi. Disse er mer markedsavhengige. En forventer likevel at næringslivet i Aurskog-Høland vil fortsette å 18

levere avfall til kommunens anlegg, og at mengden næringsavfall vil fortsette omtrent på dagens nivå. Vi antar derfor at total restavfallsmengde de nærmeste år kommer til å ligge på ca. 5.000 tonn årlig. 6.1.3 Alternativer for restavfallsbehandling. De alternativene som kan være aktuelle for framtidig restavfallsbehandling er: - Forbrenning i Norge. - Forbrenning i Sverige. - Deponering. En har fått signaler om å kunne levere restavfall til forbrenning både i Sverige og Norge til gunstige priser. Det mest aktuelle alternativet for deponering er Esvall fyllplass i Nes kommune. Deponiet har laveste sats for deponigebyr, det vil si 409 kr/tonn for 2005, og kan være et konkurransedyktig alternativ. Endelig valg av alternativ bør skje etter en anbudsforespørsel til aktuelle avfallsanlegg. 6.1.4 Økonomiske betraktninger. Når deponiet på Spillhaug nedlegges i 2009, vil driften på stedet bli lagt om. Dersom det blir langt til framtidig sluttbehandlingsanlegg, vil det bli bygget et omlastingsanlegg for restavfall her. Restavfallet vil da bli lastet om fra de vanlige søppelbilene til store containere for videretransport med 50 tonns vogntog. Dersom det blir omlasting av restavfall på Spillhaug, vil ikke driftskostnadene der endres vesentlig på grunn av nedlegging av deponiet. Nødvendige investeringer endres heller ikke vesentlig. Dersom deponiet ikke skulle bli nedlagt i 2009, ville det uansett bli nedlagt ca. år 2015, fordi området da ville vært ferdig oppfylt. De investeringene som en må gjøre i forbindelse med avslutningen, ville uansett måtte gjøres da. Det kan også være investeringer som en slipper ved å nedlegge deponiet i 2009 istedenfor i 2015. Det en sparer på å legge ned deponiet i 2009, vil derfor bare være det statlige deponigebyret. Dette er på kr. 542,- pr. tonn i 2006. Sagt med andre ord vil dette være det en kan betale for ny restavfallsbehandling (inkludert transport) dersom kostnadene ikke skal øke på grunn av dette. 6.1.5 Videre arbeid. Når deponiet nedlegges må det være inngått kontrakt med avfallsanlegg om mottak og sluttbehandling av restavfallet. Det må også være inngått kontrakt med transportfirma om transport av avfallet. Det er flere deponier som vil blir stengt omtrent samtidig. Det kan derfor bli et press på kapasitet på sluttbehandlingsanleggene på det tidspunktet. Vi vil derfor ta sikte på å inngå kontrakter i god tid, minst ett år på forhånd. Dette vil også gi leverandørene god tid til forberedelse. Ved nedlegging av deponiet 01.07.09 bør kontraktene være inngått senest 01.07.08. 19

Det er behov for et enkelt sorteringsanlegg for næringsavfall på Spillhaug. Det settes av midler til dette og til omlastingsstasjon i 2008. Det bør settes av midler til prosjektering av anleggene i 2007. Dersom det blir omlastingsstasjon for restavfall på Spillhaug, vil avfallstransporten på atkomstvegen til Spillhaug øke. I tillegg til dagens transport vil det bli transport ut med 50 tonns vogntog med restavfall. Vegen bør derfor forsterkes og asfalteres. Det bør settes av midler til dette i 2007 og 2008. 6.2 Næringsavfall. 6.2.1 Regelverk. De lover og forskrifter som er vesentlige når det gjelder næringsavfall, er: Lover. - Forurensningsloven. Forurensningsloven inndeler avfallet i husholdningsavfall og næringsavfall. Forurensningslovens 32 omhandler næringsavfall. Her heter det blant annet: "Næringsavfall skal bringes til lovlig avfallsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte..forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle pålegge produsenten å levere næringsavfall til kommunalt avfallsanlegg." - Plan- og bygningsloven. De bestemmelsene i Plan og bygningsloven som gjelder avfallsbehandling, gjelder bare avfall fra anlegg og aktiviteter som det må søkes om tillatelse til etter loven, det vil si bygge-, anleggs- og rivingsavfall. Avfallsbehandling er ikke direkte omtalt i loven. Indirekte har loven betydning for avfallsbehandling, blant annet fordi tiltakshaver skal lage kontrollplaner for tiltaket som kommunen må godkjenne. Kommunen kan stille krav til at avfallsbehandling omtales i kontrollplanene. Sentrale forskrifter. En rekke sentrale forskrifter har bestemmelser som har betydning for avfallsbehandling. De mest sentrale av disse er: Forskrifter hjemlet i Forurensningsloven. - Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), fastsatt 01.06.04. Her er det samlet en rekke tidligere forskrifter i en stor forskrift. Den har blant annet kapitler om: Kasserte elektriske og elektroniske produkter. Kommunen har plikt til å sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud om vederlagsfritt mottak av EE-avfall som er forbruksavfall. Kommunen har også plikt til å ta i mot EE-avfall som er produksjonsavfall, men kan kreve vederlag for dette. Avfallsdefinisjonene er her ikke oppdatert i henhold til forurensningslovens terminologi. Det antas at dette skyldes en uteglemmelse fra Statens side. Farlig avfall. Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter i kommunen med mindre mengder farlig avfall. Plikten er begrenset til mottak av inntil 400 kg. farlig avfall totalt pr. år pr. avfallsbesitter. Som en ser har kommunen fortsatt plikt til å ta i mot EE-avfall og farlig avfall fra næringsvirksomhet. 20

Forskrifter hjemlet i lov om arbeidervern og arbeidsmiljø. (Arbeidsmiljøloven). - Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (byggherreforskriften). Forskriften gjelder ved enhver arbeidsplass hvor det utføres bygge- eller anleggsvirksomhet. Dette omfatter oppføring av bygninger, ombygging, rehabilitering og riving. 13 i forskriften fastslår en rekke spesielle hensyn som skal ivaretas ved tilrettelegging av arbeidet. Her stilles det blant annet krav til lagring og deponering eller fjerning av avfall. Dette tilsier at en avfallsplan bør utarbeides. 14 beskriver entreprenørens plikter. For å ivareta HMS på bygge-/anleggsplassen skal entreprenøren oppfylle alle relevante lover og forskrifter og spesielt legge vekt på oppfyllelse av 13. Dette betyr at entreprenøren må forholde seg til den avfallsplanen som er utarbeidet, samt den enkelte kommunes regler for avfallshåndtering. Arbeidstilsynet er tilsynsmyndighet for Arbeidsmiljøloven med forskrifter. 6.2.2 Mengder / typer næringsavfall. Tabell 4 viser mengder og typer av næringsavfall behandlet av kommunen i 2004, i følge kommunens egen oversikt: Tabell 4: Næringsavfall behandlet av kommunen 2004. Avfallsfraksjon Behandlet (tonn) Blandet metall 350 Våtorganisk 53 Tre 541 Trykkimpregnert tre 55 Park- og hageavfall 47 Bildekk 5 EE-avfall 8 Farlig avfall 6 Sum til gjenvinning 1.065 Restavfall til deponi 2.687 Næringsavfall totalt 4.794 Gjenvinningsmengdene veies når avfallet transporteres ut fra Spillhaug. Tallene er noe usikre fordi fordelingen mellom husholdningsavfall og næringsavfall er anslått, ikke veid. Mengden næringsavfall som oppstår i kommunen er usikker. En del avfall som produseres i kommunen går til avfallsanlegg i andre kommuner, og en del av det avfallet som havner i Aurskog-Høland har sin opprinnelse i andre kommuner. Det finnes ikke data for de næringsavfallsmengdene som oppstår i Aurskog-Høland. 6.2.3 Vurdering av ambisjonsnivå. Drøfting. Staten mener at næringslivet selv skal ha råderett over sitt eget avfall innenfor vedtatte regler. Kommunene har ikke lenger noen særrettigheter når det gjelder dette avfallet, men har fortsatt plikter når det gjelder EE-avfall og farlig avfall. Næringsavfall utgjør en betydelig del av den 21

totale avfallsmengden. Avfallet er svært uensartet og byr på mange utfordringer behandlingsmessig. Det er viktig for lokalsamfunnet at avfallet blir tatt hånd om på en bra måte. Det er ingen større mottaksanlegg for næringsavfall i kommunen eller i umiddelbar nærhet. Det er 2 mindre private aktører i kommunen. Det er Rune Nadden Transport (Løken) og Teian Containerservice (Aurskog). Kommunen står forholdsvis fritt til å velge ambisjonsnivå for næringsavfall. Forurensningsloven fastsetter at utgiftene når det gjelder husholdningsavfall skal dekkes fullt ut gjennom avfallsgebyrene. Dette kravet gjelder ikke for næringsavfall. Men det er ikke tillatt å la inntekter fra næringsavfallet subsidiere husholdningsavfallet, og det er heller ikke tillatt å la inntekter fra husholdningsavfallet subsidiere næringsavfallet. Mottak og behandling av næringsavfall på Spillhaug kan gi stordriftsfordeler som reduserer enhetsprisene. For rivingssaker krever kommunen at rivingsavfallet leveres til godkjent mottak, og den skal ha dokumentasjon på at dette blir gjort. Dette kreves ikke for byggesaker. Vi har inntrykk av at byggefirmaene tar hånd om avfallet på forsvarlig vis. Det er etter vår vurdering behov for å opprettholde et tilbud om mottak av næringsavfall på Spillhaug også etter at deponiet blir nedlagt. Det bør i den forbindelse bygges et enkelt sorteringsanlegg for næringsavfall her. 6.3 Plastemballasje. 6.3.1 Hva er fordelene ved å gjenvinne plastemballasje? For å produsere 1 kg plastemballasje går det med 2 kg olje, som er en ikke fornybar ressurs. En sparer altså 2 kg olje ved å materialgjenvinne 1 kg plastemballasje. I tillegg sparer en 1 kg CO 2 -utslipp. Halvparten av all plastemballasje som brukes i Norge ender opp i husholdningene (ca. 70.000 tonn årlig). All plastemballasje som samles inn fra husholdningene blir gjenvunnet. Flasker og kanner blir til nytt råstoff for kasser, plater, profiler og lignende, folie blir til nye sekker, bæreposer og lignende, mens laminater og isopor blir sendt til Tyskland for produksjon av metanol. En regner med at hver person genererer ca. 13 kg plastavfall i året. Total mengde for kommunen blir da ca. 173 tonn. Avfallet veier ikke mye, men tar svært stor plass i restavfallet, hele 30-50 volumprosent. I vekt utgjør plasten ca. 8%. 6.3.2 Innsamlingsordning. Pr. 2005 er det innført plastinnsamling i 238 kommuner med til sammen 2.450.000 innbyggere. Dette tilsvarer 53,8% av Norges befolkning. Det forventes at det i 2005 vil bli samlet inn 7.000 tonn plastavfall fra husholdningene. Plasten kan samles inn enten ved henteordning eller bringeordning. Ved henteordning hentes avfallet hos den enkelte abonnent, Ved bringeordning må abonnentene selv frakte avfallet fram til miljøstasjonene. 22

Dersom en velger henteordning for plast, bør dette kombineres med henting av de fraksjonene som hentes i dag for at ordningen ikke skal bli uforholdsmessig kostbar. I Aurskog-Høland hentes våtorganisk avfall og restavfall samtidig annenhver uke med tokammerbil. Våtorganisk avfall bør ikke hentes sjeldnere enn dette på grunn av lukt- og nærmiljøproblemer. Restavfallet inneholder blant annet bleier. Dette bør heller ikke hentes sjeldnere enn i dag. Henteordning for plast i Aurskog-Høland vil derfor medføre egne henteruter for dette avfallet. Dersom en velger bringeordning, må det settes ut containere for dette på miljøstasjonene. Noen av miljøstasjonene må utvides for å få plass til disse. Det samles inn 2-3 ganger mer plastavfall ved henteordning enn ved bringeordning. Ved henteordning har en også mindre feilsortering. Plastavfall fra skoler og lignende kan i følge Plastretur AS ikke medtas i den samme ordningen, fordi dette er næringsavfall. 6.3.3 Kostnader. Vi har gjort et overslag over kostnadene ved å innføre plastinnsamling. Forutsetninger: - Innsamlet årlig mengde ved henteordning: 7 kg/innbygger - Do. ved bringeordning: 2 kg/innbygger - Kostnad pr. henterunde pr. abonnent: 10 kr/abonnent. - Hentehyppighet ved henteordning: 4 uker - Tømmehyppighet ved bringeordning: 4 uker - Kostnader til balling ved henteordning: 550 kr/tonn - Do. ved bringeordning: 700 kr/tonn - Pris, sekker til plastinnsamling, henteordning: 1,10 kr/sekk - Pris, 8 m 3 container for plastinnsamling, bringeordning: 21.000 kr./container - Dagens pris for innsamling av hush.avfall: 2.855.000/1.750 kr/tonn = 1.630 kr/tonn. - Tidsforbruk for transport til Spillhaug og tømming av alle containerne: 8 timer. - Timepris for transport og tømming av containere: 1.000 kr/time - Alle kostnader er eks. MVA. Henteordning: Beregning av ekstra kostnader, henteordning: - Ekstrakostnader, innsamling: 5.600 abonnenter*kr.10,-*12: kr. 672.000,- - Sekker, 13 pr. abonnent: 13*5.600*kr.1,10: kr. 80.000,- - Balling: 0,007*13.300*kr.550,-: kr. 51.000,- Beregning av besparelser, henteordning: - Godtgjørelse fra Plastretur: 0,007*13.300*1.100,-: kr. 102.000,- - Redusert behandlingskostnad restavfall: 0,007*13.300*1.000,-: kr. 93.000,- Netto årlig kostnadsøkning, henteordning: kr. 608.000,- Bringeordning: Beregning av ekstra kostnader, bringeordning: - Årskostnad, containere: 0,1*12*21.000,-: kr. 25.000,- 23

- Balling: 0,002*13.300*kr.700,-: kr. 19.000,- - Transport og tømming av containere: 12*8*1.000,-: kr. 96.000,- Beregning av besparelser, bringeordning: - Godtgjørelse fra Plastretur: 0,002*13.300*1.100,-: kr. 30.000,- - Redusert behandlingskostnad restavfall: 0,002*13.300*1.000,-: kr. 27.000,- Netto årlig kostnadsøkning, bringeordning: kr. 83.000,- 6.3.4 Anbefaling. En henteordning for innsamling av plastavfall vil medføre en årlig kostnadsøkning på ca. kr. 600.000, mens en bringeordning vil koste i underkant av kr. 100.000,-. En henteordning vil føre til at avfallsgebyret øker med ca. 7%, mens en bringeordning vil føre til en gebyrøkning på ca. 1%. På grunn av kostnadene anbefaler vi at det innføres en bringeordning for innsamling av plastavfall i kommunen. Dette bør innføres i løpet av 2007. 6.4 Gjenvinnings- og miljøstasjoner. Kommunens eneste bemannede gjenvinningsstasjon for husholdningsavfall er på Spillhaug. Avstanden fra Spillhaug til kommunegrensa i sør er ca. 40 km. Det er derfor behov for en bemannet gjenvinningsstasjon også i den søndre delen av kommunen. I Bergsjø grustak øst for Hemnes er det en bemannet gjenvinningsstasjon for næringsavfall. Vi har vært i kontakt med grunneier Bjarne Bergsjø og firmaet som driver gjenvinningsstasjonen, Rune Nadden Containerservice. Begge er positive til et eventuelt samarbeid med kommunen om en gjenvinningsstasjon for husholdningene. Det vil være ønskelig å inngå en avtale med Rune Nadden Containerservice om drift av en slik stasjon. Behovet for ubetjente miljøstasjoner bør vurderes kontinuerlig. Antallet bør økes noe utover de 12 stasjonene som vi har i dag. I første omgang bør tilbudet på Bjørkelangen bedres og det bør bygges en stasjon på Solum i Hemnes. 6.5 Gjenbruksstasjon. Målsettingen om å hindre at avfall oppstår skal i følge sentrale myndigheter ha 1. prioritet. Et tiltak som vil bidra til å oppnå dette vil være å ta vare på og eventuelt gjøre i stand brukbare gjenstander som kastes på gjenvinningsstasjonen på Spillhaug. En mulig ordning kan være at betjeningen på Spillhaug setter til side brukbare gjenstander, og at disse hentes, istandsettes og selges av et samarbeidende firma, eventuelt som et arbeidsmarkedstiltak. Vi har tatt en foreløpig kontakt med NIPRO, som er en vernet bedrift, angående dette. NIPRO er positive til et samarbeid. 6.6 Våtorganisk avfall. Som nevnt foran kaster mange av de som har avtale om hjemmekompostering likevel våtorganisk avfall i restavfallet. Dette fører til lukt- og nærmiljøproblemer på Spillhaug og er ikke i henhold til fylkesmannens utslippstillatelse. 24

Hjemmekompostering er en god og miljøvennlig ordning for å ta hånd om våtorganisk avfall, forutsatt at det gjøres skikkelig. Det er også en innarbeidet behandlingsmetode i kommunen, og vi ønsker derfor å beholde ordningen. Vi ønsker å gjennomføre en registrering av bruken av samtlige hjemmekompostbeholdere i kommunen. Siden antallet er så stort som ca. 2.000 beholdere, blir dette en forholdsvis omfattende registreringsjobb. Med grunnlag i registreringene bør det lages en handlingsplan for hva som bør gjøres videre. Det forelås å sette av 0,4 mill. kr. til dette arbeidet i 2007. 6.7 Farlig avfall. Det har ikke vært avholdt anbudskonkurranse for arbeidene med transport og mottak av farlig avfall. Det legges opp til en slik konkurranse for dette avfallet. 6.8 Trevirke og hageavfall. Det har ikke vært avholdt anbudskonkurranse for arbeidene med transport, mottak og behandling av trevirke og hageavfall. Det legges opp til en slik konkurranse for dette avfallet. 7 HANDLINGSPLAN. 7.1 Handlingsplan. Investeringene framover vil for en stor del være knyttet til utvikling av Spillhaug som gjenvinningsstasjon. Investeringene bør være gjennomført før deponiet blir nedlagt i 2009, og vil omfatte følgende: - Ny hjullaster 1,0 mill. kr. - Utbedring av atkomstveg: 4,0 mill. kr. - Omlastingsstasjon for restavfall: 1,5 mill. kr. - Sorteringsanlegg for næringsavfall: 1,5 mill kr. Avslutningsarbeider og etterdrift av deponiet forutsettes dekket av etterdriftsfond. Det foreslås at det settes av 0,7 mill. kr. til et slikt fond i årene 2006, 2007 og 2008. Det vil også måtte investeres noe i forbindelse med ny gjenvinningsstasjon sør i kommunen og utbygging av miljøstasjoner (øke antallet og utvide, blant annet med containere for plastemballasje).vi har satt av i alt 1,3 mill. kr. til dette. Det settes videre av 0,4 mill. kr til en undersøkelse av hjemmekomposteringsbeholdere. Investeringsbehovet etter 2009 er usikkert. Det vil bli behov for visse investeringer i denne perioden også, men i langt mindre grad enn fram til 2010. Vi har satt av 0,5 mill. kr. årlig til nødvendige investeringer etter år 2010. Av mindre oppgaver som kan dekkes over det ordinære driftsbudsjettet nevnes her: - Innsamling av plastemballasje. - Anbudskonkurranse for farlig avfall. - Anbudskonkurranse for trevirke og hageavfall. 25

Totalt investeringsbehov for perioden fram til 2015 som må dekkes av avløpsgebyrene, vil ut fra dette være 13,2 mill. kr. Detaljert handlingsplan for investeringer er vist i tabell på neste side. Vi må ta høyde for at driftsutgiftene kan øke noe som følge av at Spillhaug nedlegges som deponi og kommunen må kjøpe tjenester til sluttbehandling av restavfallet. Vi har gjort et kostnadsanslag som viser at de årlige kostnadene til sluttbehandling inkludert transport vil øke med ca. 370.000 kr. fra og med 2010. Vi presiserer at dette er et usikkert anslag. 7.2 Konsekvenser for gebyr. Vi har utført beregninger av hva de foreslåtte tiltakene i denne planen vil bety for avfallsgebyrene. I 2006 er det ordinære avfallsgebyret kr. 1.675,- pr. år. Beregningene viser at gebyret etter alt å dømme kan holdes på dette nivået i hele perioden fram til 2015. 26

AURSKOG-HØLAND KOMMUNE. HOVEDPLAN AVFALL. HANDLINGSPLAN INVESTERINGER 2006-2015. Alle tall er i mill kr. Tiltak Sum 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Hjullaster + avfallsplan 1,0 1,0 Utbedring atkomstveg 4,0 2,0 2,0 Containere plastinnsamling 0,3 0,3 Nye gjenvinnings- og miljøstasjoner 1,0 1,0 Undersøkelse av hjemmekompostbeholdere 0,4 0,4 Omlastingsstasjon restavfall 1,5 1,5 Sorteringsanlegg næringsavfall 1,5 1,5 Diverse investeringer 3,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 SUM 13,2 1,0 3,7 5,0 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 27