Om Blue Planet AS Bakgrunn Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle sjømatindustrien
Blue Planet AS Forretningsområder BÆREKRAFT FORRETINGS- UTVIKLING KLYNGE RÅDGIVNING
Ansatte Spesialkompetanse havbruk Morten Bergslien Morten Bergslien er utdannet Cand. Scient innen akvakultur fra Universitetet i Bergen. Han har gjennom Blue Planet både bygget opp, og ledet større prosjekter, samt ledet klyngeprosjektet ARENA Ocean of Opportunities. Morten har også de siste 8 årene vært engasjert som kompetansemegler i forskningsprogrammet VRI. Her arbeider han spesielt med bedrifter innen havbruksnæringen for å øke graden av forskningsbruk i næringslivet. Trine Danielsen Trine L. Danielsen kommer fra sitt verv som ordfører i Hjelmeland kommune. Hun har verv i fylkespolitikken. Relevant erfaring fra havbruksnæringen har Trine som daglig leder i 7 år på CAC AS, en stor skala forskningsstasjonen eid av Marine Harvest, Skretting og Akvagroup, 7 år i Portugal som produksjonssjef for Timar Group's "seabass" og "bream" anlegg og et par år som fôr-konsulent i EWOS AS Trøndelag, samt erfaring som daglig leder på et settefiskanlegg i Snillfjorden. Hun har sin utdanning fra fra NTNU med hovedfag i zoologi/akvakultur (1991-95) og ingeniørutdanning fra Bergen (1988-91) samt kurs i ledelse og admin fra UIN (2008). Gøran Varmbo Gøran Varmbo er utdannet Cand. agric. i næringsmiddelfag fra Norges Landbrukshøgskole (1997) og er bedriftsøkonom fra Handelshøyskolen BI (2007). Gøran har bred erfaring fra næringsmiddelindustrien der han har arbeidet med forskning, produkt- og prosessutvikling, produksjons- og bedriftsledelse og økonomi i bedrifter som Norconserv (Nofima), Freia (Kraft Foods) og Nortura. Eivind Helland Eivind Helland er utdannet fra Norges Landbrukshøyskole og Handelshøyskolen BI med henholdsvis en Master i næringsmiddelfag (Cand Agric) fra 1997 og en Master of Management fra 2002 innen økonomi, prosjektledelse og innkjøp og forsyningsledelse. Eivind har vært General Manager i Blue Planet siden 2009 og ledet mange av de større satsningsområdene i selskapet. Eivind var i perioden 1997-2009 engasjert i utviklingen av norsk matvareindustri i G. O. Johnsen AS og arbeidet internasjonalt med import av spesialråvarer til Norge fra hele verden.
Noen nøkkeltall Rammen for framtiden 9 milliarder 70% 5 millioner tonn 550 milliarder
De viktigste næringene i storregionen Rogaland Kilde: IRIS
Den sammensatte klyngen Sør-Vestlandet representerer hele verdikjeden innen havbruk Fiskefôr Teknologi Oppdrett Stamfisk og settefisk Forskning og organisasjoner Skretting Biomar EWOS Innovation Skretting ARC AKVA Group Steinsvik Gruppen Egersund Group Mørenot SFD Bokn Plast Smart Farm Aquafarm Equip. Seafarmign Systemts Marine Harvest Grieg Seafood Bremnes Seashore Alsaker Fjordbruk NRS Feøy Eidesvik Laks Ryfylke Rensefisk Sterling White Halibut Lerøy SG Fister Smolt Grieg Seafood R Ilsvåg Holding Vågafossen Settefisk Tytlandsvik Aqua Nofima IRIS UIS Blue Planet Måltidets Hus
Oppdrett i Rogaland Lokaliteter, lisenser og volum Antall lokaliteter 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2) 2008 2007 2006 Fylke Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall Rogaland 70 74 73 71 74 73 64 63 74 66 Totalt Norge 990 994 991 1001 1020 1 023 996 1 038 1 198 1 136 2015 2005 1995 Antall lisenser i Norge Matfisk Stamfisk FoU 1) FoU 1) Matfisk Stamfisk FoU 1) Matfisk Stamfisk FoU 1) Laks og ørret Grow out Brood stock R & D 1) R & D 1) Grow out Brood stock R & D 1) Grow out Brood stock R & D 1) Fylke Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall County No. No. No. No. No. No. No. No. No. No. Rogaland 58 4 12 62 2 11 52 4 2 Totalt Norge 974 39 86 922 26 47 807 41 28 Salg kg laks og ørret 2015 3) 2005 1998 Fylke Laks Regnbueørret Ørret Totalt Laks Regnbueørret Ørret Totalt Laks Regnbueørret 2) Totalt County Atlantic salmon Rainbow trout Trout Total Atlantic salmon Rainbow trout Trout Total Atlantic salmon Rainbow trout 2) Total Rogaland 82 309 48 0 82 357 46 715 2 0 46 717 25 333 1 881 27 214 Totalt Norge 1 314 584 71 905 86 1 386 575 586 357 58 658 66 645 080 361 879 48 610 410 489
Noen betraktninger Hva kjennetegner matproduksjon i sjø - utvikling Økt effektivitet Bedret ressursutnyttelse Økt lønnsomhet Bedret bærekraft
Miljøstatus i Rogaland Utslipp av næringssalter (feces og fôr som ikke blir spist) Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland Lakselus Alle oppdretterne i Rogaland overholder myndighetens krav om maksimalt 0,5 kjønnsmodne hunnlus. Rømming
Lakselus Hvorfor er myndighetene opptatt av lakselus Lakselus er en parasitt som lever fritt i vannmassene på oppdrettsfisk og vill laksefisk Havforskningsinstituttet har årlige tokt for å sjekke status på villfisk: Det brukes store ressurser på ikke medikamentelle avlusningsmetoder. Noen eksempler som det arbeides med på Vestlandet Rognkjeks (blant annet Ryfylke Rensefisk) Snorkelmerd (Egersund Net) Thermolicer (Steinsvik) Laser teknologi (Stingray) Postsmolt i lukket merd
Et lite hjertesukk.
og da kom jeg til følgende side.
og hvor definerer Fylkesmannen i Rogaland matproduksjon i sjø..
Rennesøy Vertskapsattraktivitet Alle land, regioner og byer konkurrerer om å tiltrekke seg de beste folkene, kompetansen, bedriftene og investorene. Globaliseringen gjør at denne attraktivitetskonkurransen er blitt viktigere og hardere. Tradisjonelt har konkurransen dreid seg om tilgang til: naturressurser, billig arbeidskraft gunstige skattevilkår Dagens konkurranse er i endring og med fokus på relevant kompetanse kunnskapsmiljø kunderelasjoner Noen sentrale spørsmål for politikere og næringsliv: Hvem ønsker dere å tiltrekke? Hva slags aktiviteter eller næringer ønsker man å etablere? Og like viktig: Hvilken rolle skal disse aktivitetene spille i kommunens økonomi?
Randaberg Har kommunen utnyttet sitt potensiale til matproduksjon? Rennesøy har ca. 65km2 landareal hvor ca. 25% er utnyttet til matproduksjon Hvor mye av sjøareal er utnyttet til matproduksjon? Hva er potensialet i å videreutvikle effektivisere bærekraftig matproduksjonen i sjø (bærekraft = miljø, økonomi og samfunn)?.
Kommunene Hvorfor bør en kommune legge til rette for matproduksjon i sjø Arbeidsplasser som er konkurransedyktig i et globalt perspektiv Ringvirkninger (lokale innkjøp fra aktører) Kommunale inntekter ved tildeling av tillatelser (70/30 kommune/stat) Bidrar til effektiv matproduksjon Rennesøy har fokus på bærekraftig utvikling av kommunen. Det skal være en attraktiv kommune for økt verdiskapning på grunnlag av lokale ressurser miljø, energi og klima. Sjømat er den mest energieffektive produksjon av protein Miljøregnskap fra SINTEF viser at sjømatproduksjon fører til begrensede utslipp av klimagasser i forhold til annen, sammenlignbar matvareproduksjon Miljø allerede kommentert Verdiskaping på en lokalitet (f.eks Grieg Seafood Rogaland AS - Rennaren) Lokalitet i dag 4120 tonn (ca 5,28 tillatelser) Antall individ på lokaliteten ca 1.200.000 Omsetningsverdi: kr 300 millioner (baser på kr 55,00/kg) Direkte sysselsetting lokalitet: 6-8 personer Indirekte sysselsetting : 10-20 personer Direkte investeringer utstyr: ca 50-100 millioner
Blue Planet AS Oppdrett nye muligheter Norge har en ambisjon om å produsere 5 MT/år laks per år i 2050. Mesteparten må sannsynligvis komme fra ytre kyst og havproduksjon Produksjonsområder og vekst på kommersielle tillatelser Nærings og fiskeridepartementet legger opp til en vekst på 6% hvert andre år basert på produksjonen på kommersielle tillatelser Utviklingstillatelser Nærings- og fiskeridepartementet har åpnet for «utviklingstillatelser», som er tilpasset krevende prosjekter med risiko som dagens FoU tillatelser ikke er tilpasset. Muligheten til å søke utviklingstillatelser er spesielt rettet mot store krevende prosjekter. Ideen er at staten stiller opp med risikovillig «kapital» gjennom nye tillatelser
Næringen utvikler seg Oppdrett fra 60 tallet
Framtidens muligheter Utviklingstillatelser stimulerer innovasjonen i næringen
Kofi Annan AquaVision 2012 I do not ask you to change direction but I ask you to accelerate progress Kofi Annan
Midt mellom forurensning, avfall og gjenvinning, klima og fremmede arter