Gjengangere. Bor det ånder i det gamle studenthuset på Solbakken? Bli med mediumet Olav Moldestad. Hvis du tør... MIDTEN

NA Næravisa Gjengangere Bor det ånder i det gamle studenthuset på Solbakken? Bli med mediumet Olav Moldestad. Hvis du tør... MIDTEN Lokalavis for herran og derran. Nr. 20 fredag 14. oktober 2005. Øvingsavis for AMF, Høgskulen i Volda. GRATIS Nabokranglene - Ta ansvar Ørsta-ungdom mener foreldre bør engasjere seg for å få slutt på Shell-fylla. Side 4 Vannverket Høgskulen Meieriet Polet...og mange flere - Lurte seg unna Gunnar Strøm mener Steinsvik Olivin lurte seg unna konsekvensutredning. Side 3 Singel og sammen Møt gutta i singelklubben! Side 12 KRANGLER: Som mange andre naboer kranger Volda og Ørsta så busta fyker. Se lista over nabofeidene. OPPHAVET: Stridighetene mellom de to kommunene har sitt opphav fra langt tilbake på 1800-tallet. Les historien. SIDE 6-7 SPORT: Full fart på fotballskole i Ørsta - Side 13

2 NA Næravisa En uendelig nabostrid? At Volda og Ørsta har kranglet om både små og store saker opp gjennom åra, er ikke noe nytt. Nå har Næravisa gått disse nabostridighetene etter i sømmene. Vi gir deg en oversikt over akkurat hva de to kommunene har hatt større eller mindre uenigheter om. I årenes løp har Ørsta blant annet nektet å gi Volda av vannet sitt i en krisesituasjon, mens Volda vant konkurransen om å få starte distriktshøgskole. Andre strider dreier seg om meieriet, vinmonopolet, og selvfølgelig flyplassen. Det kan se ut som om Ørsta og Volda aldri vil kunne løse et problem uten å starte en krangel. Det er ikke uvanlig at nabobygder har sine uoverenstemmelser, men i knipe er slektskapsfølelsen sterkere enn man tror.vi håper at dette kun er godhjertet søskenkrangling, og at storebror og lillebror er der for hverandre når det trengs. PFU TUS Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i pressetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU, sjå www. presse.no, eller ring tlf. 22 40 50 40. LEIAR - KOMMENTAR Næravisa - fredag 14. oktober 2005 illustrasjon: Thomas Juling Råskap Marthinsen. Drit i miljøet - vi må ha jobber Kjære voldinger og ørstinger: La oss en gang for alle bestemme oss for hva som er viktigst for kommunene våre. Distrikts-Norge lider av fraflytting, av at bedrifter setter vekk driften sin til utlandet og at færre og færre velger å etablere seg i områder som ikke ligner på de største byene her til lands. Derfor er det utrolig viktig at vi - som kommunestyret banket gjennom onsdag - rekker ut så mange hender som mulig til selskaper som vil rasere miljøet for å skape arbeidsplasser. For de er jo så snille, disse selskapene som forbarmer seg over distriktet vårt. Det skulle bare mangle at de får anlegge veier i fjellsidene, legge elvene våre i rør og starte dagbrudd i de vakreste naturperlene våre. De gjør oss jo en enorm tjeneste. Og det eneste de krever igjen, er noen skarve millioner for innsatsen! Hva har vel miljøhensyn å stille opp med mot et så beskjedent ønske? Hva betyr vel et skjønt naturlandskap for oss om vi ikke kan utnytte det for alt det er verdt? Onsdagens kommunestyrevedtak betyr akkurat dette: Drit i miljøet, vi trenger alle arbeidsplasser vi kan få. Vi har allerede merket det på kroppen. Noe er i ferd med å skje med klimaet på kloden vår. I sommer var det kaldt når det burde ha vært varmt, og i høst har det vært varmere enn på Gran Canaria. Kort sagt: Det er noe vi mennesker gjør med jordkloden som ikke er så forferdelig bra. Vi tenker i kroner, millioner og arbeidsplasser i stedet for å tenke på miljøet. Dessverre glemmer vi helt å tenke på at det er vi som kommer til å få svi i framtida. THOMAS JUHLIN RAASTAD MARTHINSEN martht@student.hivolda.no Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson Redaktør: Torill Ustad Stav Vaktsjef: Mats Bleikelia Redaksjonen: Astrid Gjøsund, Sturla S. Hanssen, Åse Toril Holten, Arnhild Aass Kristiansen, Helene Larsen, Thomas J. R. Marthinsen, Tore Myhr Meirik, Kaja Mejlbo, Hans-Martin T. Ruud, Kristian Slagsvold, Lars Kristian Tranøy, Cornelia Wilberg, Kamilla Undrum. TA KONTAKT: Tipstelefon: 70 07 51 89, tipsfaks: 70 07 51 55, epost: redaksjon@student.hivolda.no. Nærnett: nett@student.hivolda.no UTGITT AV: øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker, haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: 1500.

Næravisa - fredag 14. oktober 2005 NYHENDE 3 - Smakløst av Strøm - Gunnar Strøms argumenter om at vi snek oss unna konsekvensanalyser, er smakløse, sier styreleder i Steinsvik Olivin, Robert Welsvik. TORE MEIRIK meirit@student.hivolda.no Onsdag vedtok Volda kommunestyre å tillate Steinsvik Olivin å opprette dagbrudd i Vassbakkedalen. Det eneste partiet som stemte mot var Sosialistisk Venstrepart - Steinsvik Olivin har både ungått, og manipulert seg rundt en rekke konsekvensutredninger i denne saken, sa Strøm i sitt innlegg til kommunestyret. Welsvik kaller argumentet smakløst. - Helt feil - Det er sunt med andre innfallsvinkler i saken. Det kvalitetssikrer debatten og avgjørelsen. Men argumentet om at vi har sneket oss unna konsekvensutgreininger for dagbruddet i Vassbakkedalen er helt feil. Det er ikke blitt etterlyst slike utgreininger, og hvis det hadde skjedd ville det uansett ikke ført til noe. Alle instanser som eventuelt ville deltatt i en utgreining har allerede vært med, sier Welsvik. Godkjent under tvil SV mener at undersøkelsene forut for kommunens avgjørelse har vært mangelfulle. Gunnar Strøm påpekte i sitt innlegg at fylkets godkjenning av dagbruddet ble tatt under tvil. Han mener dagbruddet vil rasere naturen i Vassbakkedalen. - SMAKLØST: Styreleder i Steinsvik Olivin, Robert Welsvik (til høyre), mente Gunnar Strøms argument om at olivinbedriften hadde sneket seg unna konsekvensutredning for Vassbakkedalen var smakløs. (Foto: Tore Meirik.) Frykter større naturskade - Miljøhensyn kommer alltid sist. Vi i SV frykter Steinsvik Olivin kommer til å gå konkurs etter at de har gjort enda større skade på naturen. Hvis så skjer vil såret i naturen stå for alltid. Derfor er det best å stoppe Steinsvik Olivin med en gang, sier Strøms partifelle Tore Våde. Robert Welsvik innrømte i Næravisa tidligere i høst at dagbruddet vil påføre skader på naturen i Vassbakkedalen. Men tillatelse til dagbrudd var en forutsetning for fortsatt drift. Nå er Welsvik lettet. - Vi setter pris på tillatelsen fra kommunen, men er ikke overrasket. Signalene vi fikk på forhånd gikk tydelig i vår favør, sier han. - Dårlig olivinfremtid Men det var ikke bare miljøhensyn som gjorde at alle SVs stemmer gikk mot olivinbedriftens dagbrudd. Tore Våde mener at olivinmarkedet er så dårlig på verdensbasis at Steinsvik Olivin sannsynligvis kommer til å gå konkurs til tross for dagbruddet. - Ingenting er risikofritt, men det er lite som tyder på at vi skal få problemer med å selge olivin. Vi er i alle fall optimistiske, sier Welsvik. Steinsvik Olivin håper på å komme i gang med olivinproduksjonen igjen i løpet av tre uker. Dette er saken Steinvik Olivin søkte i sommer om å opprette dagbrudd i Vassbakkedalen, da vanlig gruvedrift ikke lønte seg. Hjørnesteinsbedriften var avhengig av tillatelse til åpent dagbrudd for ikke å gå konkurs. Møre og Romsdal fylkesstyre godkjente planene under tvil. Onsdag innvilget kommunestyret i Volda denne tillatelsen. Bare SV stemte mot. NÆRAVISA 23. SEPTEMBER: Steinsvik Olivin innrømte skader på naturen i Vassbakkedalen.. Slipper lånerente - RASERES: SV mener denne lia i Vassbakkedalen hvor Steinsvik Olivin skal starte dagbrudd, vil bli rasert etter at kommunestyret sa ja til drift. (Foto: Tore Meirik.) Steinsvik Olivin fikk et lån på 1,7 millioner kroner av Volda kommune i februar. Kommunen vedtok onsdag å gjøre lånet rentefritt på et ekstraordinært møte. TORE MEIRIK meirit@student.hivolda.no Dette skal hjelpe olivinbedriften ut av den økonomiske knipa de havnet i da det viste seg å bli dyrere enn beregnet å drive gruvedrift. Sikringsarbeidet i gruva i Vassbakkedalen ble dyrere enn antatt på grunn av ekstremt løst fjell. Også i denne saken var SV det eneste partiet som enstemmig stemte imot, men de fikk støtte fra Reidulf Langvatn (KrF). - Hvis Steinsvik Olivin begynner å tjene store penger etter at vi har innvilget et rentefritt lån, vil det påføre kommunen et stort og unødvendig tap, sa Langvatn i sitt innlegg til kommunestyret. SVs Gunnar Strøm mente at politikerne var for gavmilde da de innvilget lånet i fjor, og han frykter Steinsvik Olivin aldri vil greie å betale det tilbake. - Jeg håper selvsagt ikke at de går konkurs, men hvis det skjer, noe jeg frykter, vil de ikke greie å betale tilbake lånet i det hele tatt. Det vil være veldig uheldig, sa han til kommunestyret. 33.750 kroner har allerede påløpt lånet i renter som ikke er innbetalt. I tillegg vil Volda kommune tape 255.000 kroner i fremtidige renteinntekter. - Det er viktig å strekke ut en hånd til Steinsvik Olivin, og det økonomiske tapet må vi dekke inn i neste års budsjett, sier ordfører Ragnhild Aarflot Kalland. Selv om kommunen selv vedtok å gå glipp av disse inntektene er det ikke bestemt hvor tapet skal tjenes inn.

4 NYHENDE Næravisa - fredag 14. oktober 2005 Natteravnene frykter nedleggelse: -Vi kan redde liv Janne Lise Meland, leder for natteravnene i Ørsta og Volda, mener de i ytterste konsekvens kan redde unge liv. Nå frykter hun at de må legge ned. STURLA SMÁRI HANSSEN hansss@student.hivolda.no LARS KRISTIAN TRANØY tranol@student.hivolda.no Næravisa trykket i onsdagens utgave bilder av fulle ungdommer på Shell i Ørsta. Janne Lise Meland er sjokkert over utviklingen, men ikke over bildene. - Dette ser natteravnene hver helg, sier hun. Meland forteller at de kan ha en preventiv effekt. - Vi er en beroligende faktor på steder der det er i ferd med å bli bråk og uro. Når ungdommene ser oss, roer gemyttene seg. - Reddet liv Natteravnene kan også forhindre mer alvorlige episoder. - Sist gang jeg gikk natteravn fikk jeg bekreftet det, sier Meland. Jeg møtte en ungdom som fortalte at han som sekstenåring gikk rundt og var deppa. Han møtte en natteravn som han fikk snakket med, og gutten mente dette trolig berget livet hans, sier Meland alvorlig. Ørsta-kvinnen er bekymret for at natteravntjenesten vil bli lagt ned. - Vi er altfor få, noe som gjør at det blir en for stor belastning på dem som allerede går ute på natta. Dette kan føre til så stort frafall at vi ikke blir i stand til å fungere. Frykter nedleggelse Mange ungdommer hun har snakket med etterlyser flere voksne i gatebildet nattetid. - Når ungdommen selv vil ha flere natteravner, hvorfor kan ikke foreldre stille opp da? spør Meland. Når vi er ute, trives barna våre bedre og føler seg tryggere. Hun mener det er skremmende at Shell-miljøet har fått utvikle seg. - Dette vil blusse opp enda mer hvis natteravntjenesten blir lagt ned. Meland ser på det å være natteravn som et samfunnsansvar for de som vokser opp i dag. - Jeg utfordrer alle ørstinger og voldinger til å ta kontakt med meg eller Frivillighetssentralen. Hun håper på snarlig rekruttering. - Om ikke flere snart melder seg kan det være over og ut for natteravntjenesten, sier Janne Lise Meland. Vil du bli natteravn? Ring 913 67 484 - ENGASJER DERE: Leder for natteravnene, Janne Lise Meland, med forrige utgave av Næravisa der Shell-ansatte fortalte at ungdom helt ned i 12-års alderen drikker seg fulle utenfor bensinstasjonen. Hun håper flere foreldre vil engasjere seg og bli natteravner. (Foto: Lars Kristian Tranøy) Frykter fylleoppbluss Lensmannen i Ørsta, Guttorm Hagen, frykter at ungdomsfylla skal blusse opp igjen. - Det bildet vi ser i sentrum for tiden ser vi med stor uro på. Vi ønsker ikke at det skal bli tilstander som før, sier Guttorm Hagen til Nærnett. Næravisa skrev i forrige utgave at ungdom helt ned til 12 år drikker seg fulle utenfor Shell i Ørsta. - Også utenfor Rokken i Volda vet vi at det samler seg store mengder yngre ungdom på nattestid, sier Hagen. Han sier at for noen år siden var det lignende tendenser i Ørsta og Volda. Hagen ønsker ikke at fyllekulturen på kveldstid skal blusse opp igjen. - Foreldrene må ta ansvar for barna sine når de er i tenårene, mener Hagen. Mangler frivillige Meland er skuffet over at ikke flere foreldre stiller opp. Hun har merket en økning i ungdomsfylla det siste halvåret. - Jeg blir frustrert over at forelderengasjementet går ned mens behovet for tilstedeværende voksne blir større. Hun berømmer likevel foreldrene som stiller opp. - Noen gjør mer enn de har kapasitet til, mens andre ikke gjør noen ting. Men vi trenger minst åtti nye frivillige for å nå målet med å ha et lag på tre personer i Ørsta og Volda hver helg. Meland forstår ikke den manglende interessen hos de voksne. - Det er vanskelig å svare på. Vi ser en holdningsendring blant foreldre når det gjelder frivillighetsarbeid. Det virker som om det er litt tåkelagt, noe som angår alle andre enn en selv, sukker Meland. - VIKTIG MED NATTERAVNER: Camilla Follestad (15), Martine Myklebust (15) og Emir Ajdinovic (16) mener at problemene kan bli større utenfor Shell dersom natteravns-tjenesten blir nedlagt. (Foto: Tore Meirik) - Foreldre må ta ansvar Tenåringer i Ørsta oppfordrer foreldre til å ta større ansvar for å oppløse rusmiljøet på Shell. STURLA SMÁRI HANSSEN hansss@student.hivolda.no TORE MEIRIK meirit@student.hivolda.no - Miljøet kommer til å bli mye verre hvis Natteravntjenesten blir nedlagt, sier Martine Myklebust og Camilla Follestad (begge 15). Emir Ajdinovic (16) er enig. - Da blir det bare tull og mer bråk, sier han. De tre ungdommene fra Ørsta er enige om at natteravnene er viktige. - Det hjelper. Folk skjerper seg når voksne er tilstede, forteller Camilla. Trekløveret er ikke mye ute selv, men har ofte kjørt forbi, og hører mange historier fra venner. - Var du på Shell i helga, er en vanlig setning på skolen hver mandag, sier jentene. Emir forteller at det er en blanding av unge og eldre som samles. - Hele tida så er det eldre gutter som plukker opp yngre jenter, og kjører dem rundt fra fest til fest. Det oppstår også ofte slåsskamper, sier han. Ungdommene synes det er dårlig av foreldrene å ikke stille opp som natteravner. - De er vel redde for å se barna sine fulle, men det er for dumt. Nettopp fordi det er deres egne barn, burde de voksne ta ansvar, sier de engasjerte ungdommene.

Næravisa - fredag 14. oktober 2005 NYHENDE 5 NEDSLITTE VINDUER OG FARLIG BETONG: En del av vinduene er i ferd med å fålle ut, betongbiter faller ned og armeringens tilstand svekker bygningskonstruksjonen, sier rektor ved Volda ungdomskule, Torbjørn Skogsrød. (Alle foto: Cornelia Wilberg) Nedslitt og farlig Taket lekker, vinduer holder på å falle ut, uinnbydende toaletter, vegger kan falle sammen. Skolen må pusses opp nå, sier rektor ved Volda ungdomsskule. CORNELIA WILBERG wilbec@student.hivolda.no Rektor ved Volda ungdomsskule er ikke nådig i sin beskrivelse av skolebygningenes tilstand. - Noen steder har betongarmeringen rustet. Det er ikke trygt når betongbiter kan falle ned. På regnværsdager hender det at vi må sette ut bøtter i kantineområdet fordi taket lekker. Endel av vinduene på nedsiden av skolen er i så dårlig forfatning at vi risikerer at de detter ut. Elever har gitt signal om at de synes toalettene er svært lite fristende. Her trengs det sårt med oppussing, sier Torbjørn Skogsrød, som er rektor ved Volda ungdomsskole. Lite penger Selv om Volda kommune bevilget 5,5 millioner kroner per år i tre år til rehabilitering av bygninger på Volda ungdomskule og Dalsfjord skule, er det langt fra nok. - 2,75 millioner i tre år er lite når man ser på hva som må gjøres her. Skolen er i dag ikke tilgjengelig for bevegelseshemmede. Vi er lovpålagt å bygge om og få inn heiser senest innen høsten 2007 for da begynner det en elev med slike behov, sier Skogsrød. Han synes det er vanskelig å sette opp noen absolutt prioriteringsliste når det er så mye som må pusses opp. Men han setter sin lit til den nye rød-grønne regjeringen. - Karita Bekkemellem Orheim sto selv på kontoret mitt under valgkampen og lovte utbedringer. Jeg stoler på at vi vil få hjelp, sier rektor ved Volda ungdomskule. - Toalettene virker Volda kommune innrømmer at forholdene kunne være bedre på toalettene, men mener manglene er av estetisk art. CORNELIA WILBERG wilbec@student.hivolda.no - Først og fremst må skolen bygge om for den bevegelseshemmede eleven som begynner høsten 2007. Vi har fått meldinger om at toalettforholdene er for dårlige. Men de fungerer jo, så det er nok mest kosmetisk at doene skal byttes ut, sier avdelingsleder i Eigedoms- og forvaltningsstyret i Volda kommune, Knut Innselset. Innselset har en mildere oppfatning enn rektor av hvor ille bygningsmassen har fått lov til å forfalle på Volda ungdomsskole. - Selvfølgelig er det alvorlig med rustskader på betongarmeringen. Men ellers dreier det seg blant annet om at det er trekk fra vinduene og en del dører som må skiftes. Avdelingslederen i Eigedoms- og forvaltningsstyret er likevel enig i at Volda ungdomsskole er moden for en generell rehabilitering. - Skolen ble bygget på 60-tallet. Bortsett fra nytt ventilasjonsanlegg, nye lys og varmeelementer, er det ikke gjort noe særlig der, nei, bekrefter Innselset. GAMLE DOER: Mange av toalettene er fra 60-tallet.

6 TIPS OSS Næravisa - onsdag 12. oktober 2005 Kranglelista Vold eller kanskje Ø Opp gjennom årene har Volda og Ørsta vært i mang en nabofeid. Næravisa gir deg oversikten over de største stridsemnene. ASTRID GJØSUND gjosua@student.hivolda.no FOTO: THOMAS JUHLIN RAASTAD MARTHINSEN martht@student.hivolda.no Striden om vannverket - Denne striden har pågått i 30 år nå, sier tidligere voldaordfører Rasmus R. Aarflot. Spørsmålet kom tidlig opp om å utveksle vann i krisesituasjoner, men dette har de enda ikke klart å komme til enighet om. Det er stygt å si det, men jeg har en følelse av at det var populært i Ørsta å være imot vann fra Volda. Vi opplevde ikke å få nei, men saken skulle stadig utredes. Og det var kun snakk om et rør på et par hundre meter som skulle koble sammen de to vannverkene. - En i teknisk etat i Ørsta slo seg vrang, sier lokalhistoriker ved Volda Sogelag, Gunnar Andenes. Jeg tror Volda har innsett at det er en fordel å koble samen vannledningene, men en del ørstinger har sagt at de aldri skal drikke vann fra Volda. Forsker innen offentlig planlegging ved Høgskulen i Volda, Johan Barstad, bekrefter dette. - Ørsta har nok kapasitet til å dekke Volda og mer til i en krisesituasjon, men de har aldri villet la Volda koble seg på. Samtidig vil ikke ørstingene ha vann fra Volda. Det går historier om at ørstinger som blir lagt inn på sjukehuset i Volda vil ta med seg vann på flaske. Teknisk sjef i Ørsta kommune, Knut krøvel-velle, er imidlertid av en annen oppfatning. - Vannverket i Ørsta ble bygd ut i 1964. Volda fikk tilbud om å være med på utbyggingen, men ville ikke. De syntes nok at vi la ned store investeringer og var fremtidsretta, som ørstinger jo er. De mente dette var både galskap og stormannsgalskap. Derfor var det nok en del ørstinger som i ettertid mente at Volda kunne skaffe seg sitt eget vann. Men denne striden var over for mange år siden, den varte vel i rundt ti år. Grunnen til at vannverkene enda ikke er koblet sammen, er at det ikke er noe krav om krisevannforsyning, som noen har gått og innbilt seg. Lokalhistoriker ved Ørsta Sogelag, Lars I. Ørstavik, er delvis enig. - Volda fikk hele vegen tilbud om å være med på dette samarbeidet, men skulle ikke ha vannet vårt når de endelig fikk det. Striden om distriktshøyskolen - Den gangen skolen skulle bygges på slutten av 60-tallet, var to lokaliseringer aktuell, der den ligger i dag og Morkabygda i Ørsta, sier Rasmuus R. Aarflot. Men midt oppi alt skulle også flyplassen bygges, og eneste stedet den kunne ligge, er der den er i dag. Da kom støykommisjonen inn i bildet og uttalte at det ble for mye bråk å ha skolen rett ved flyplassen. Ørstingene skulle ha det til at dette var et bestillingsverk, at voldingene fikk de til å si at dette ikke var tjenlig. Volda og Ørsta skulle jo bygge sammen, men det ble spøkt med at Ørsta ikke bidro med mer enn sausen til middagen på åpningsfesten. Meieristriden - I utgangspunktet hadde vi meierier både i Volda og Ørsta, sier Johan Barstad. Men på grunn av sentralisering, ble meieriet i Volda lagt ned for snart 30 år siden og arbeiderne derfra flyttet over til Ørsta, hvor det ble bygd et nytt meieri. Dette fikk den gang mange til å reagere, særlig bøndene og folk som var vant til å handle i Volda. Etter deres syn ble meieriet tatt fra dem og gitt til Ørsta. Striden om Mørebil - Tidligere hadde vi to private selskaper i Volda og Ørsta, Søre Sunnmøre Billag i Volda og Rutebilen AS i Ørsta, sier Rasmus R. Aarflot. Sentrale myndigheter forlangte at de to og et selskap fra Vanylven, Sunnmøre Bil, skulle

Næravisa - fredag 7. oktober 2005 NYHENDE 7 a Ørsta rsta Volda? slås sammen. Hovedkontoret ble først lagt til Ørsta og verkstedet til Volda. Men så kom behovet for nye lokaler og mer plass, og da var diskusjonen i gang om hvor dette skulle ligge. Det var en årelang føljetong med mange møter og mye styr. Det ble valgt en formann fra Ørsta som stilte seg på Voldas side, og Mørebil, Fjord1, ble lagt til Furene i 1997. Da var det bare giljotinen som manglet. - Det var behovet for nytt verksted som meldte seg, og da hadde voldingene en skjult agenda om å få flytta hele selskapet til Volda, stikk i strid med retningslinjene, sier Lars I. Ørstavik. Striden om vinmonopolet - Her gikk to debatter parallelt på andre halvdel av 80-tallet, sier Johan Barstad. Den liberale dreide seg om hvorvidt vinmonopolet skulle legges til Volda eller Ørsta, her var det mange som hevdet at siden Volda hadde høyskolen og sjukehuset med sine offentlige arbeidsplasser, tilsa dette at vinmonopolet skulle legges til Ørsta. Så var det de som sa at vinmonopolet kunne legges hvor som helst, så lenge det var langt unna deres egen bygd. Terminalstiden - Ørsta var først ute med å satse og gikk inn for å bygge terminal på Rystelandet. De trodde voldingene ville bidra, men i stedet bygde de sin egen på Vikeneset, sier Lars I. Ørstavik. - Den gamle godsterminalen på Vikeneset brann ned for to-tre år siden, sier Johan Barstad. Samtidig begynner godsterminalen på Rystelandet å bli gammel og det er også snakk om å utvide den. Nå vil Volda på død og liv ha ny godsterminal på Vikeneset, uten å tenke på at mesteparten av godset uten tvil jo havner i Ørsta. Godset som fraktes til Volda får jo plass i ei folkevogn. Dessuten er det ikke plass til en større terminal på Vikeneset og det tar kun sju minutter å kjøre til Volda fra Rystelandet. Men Volda bruker argumentet om at der har vi hatt terminal tidligere, derfor skal vi også ha det nå. Striden om Eiksundsambandet - Her har det for Ørsta vært viktig å få ilandføringen på Rjånessida og videre over Ørstafjorden, mens Volda selvsagt ville ha den lagt til Volda, sier Johan Barstad. Argumentet var vel at folk ville være så sultne og handlelystne at de ville legge igjen mye penger. - Det var jo en viss mulighet for at av Ørsta kunne havne litt i bakevja, sier Rasmus R. Aarflot. - Men det endte opp med at ilandføringa ble plassert midt imellom i Furene, sier John Barstad. - Her var ordføreren i Ørsta skeptisk til at ilandføringen skulle legges til Furene, men dette tror jeg fort ble kvalt, sier Gunnar Andenes. - Striden om Eiksundsambandet har gått i alle himmelretninger, tror Lars I. Ørstavik. Volda kjempet for å få ei linje via Morkåsen, gjennom Volda og videre fordi de mente de ville tape handel. Ørsta har nok ikke har vært helt enige med seg selv om hva de ville. Navnestriden Navnestriden om Ørsta/Volda Lufthamn Hovden ble rikssak. Luftfartstilsynet ville forenkle navnet og ville bare ha med kommunenavnet Ørsta i navnet. Ordfører i Volda, Ragnhild Aarflot Kalland, kalte forslaget historieløst, mens ørstaordfører Hans Olav Myklebust gikk ut og sa at dette bare ville være en presisering av hvor flyplassen ligger. Før flyplassen ble bygd, var det også kraftige diskusjoner, både rundt navn og plassering. Politikerne i Volda krevde blant annet at Volda skulle stå først i navnet, om ikke annet fordi bokstaven v kommer foran ø i alfabetet. Cruisehamna - Siste mulige stridsemne er bygging av cruisehamn. Både Volda og Ørsta ønsker denne, sier Johan Barstad. - Problemet med å legge havna til Ørsta sentrum er bare at dette ikke akkurat er stedet du kommer seglende med digre båter, her er ganske så langgrunt. Samtidig har man en fullt ferdig disponibel inngangsport i Volda. Så dette vil jeg si er et eksempel på at en av dem vil ha noe bare fordi den andre vil det. - Dette tror jeg ikke blir noe stort tema, sier Lars I. Ørstavik. Stridsopphavet Stridighetene har ifølge Lars I. Ørstavik ved Ørsta Sogelag dype historiske røtter som strekker seg tilbake til 1800-tallet. - Striden går flere hundre år tilbake, da Ørsta bare var et annexsogn i Ørsta prestegjeld, og har sammenfiltrede politiske og religiøse røtter, sier Ørstavik. Den politiske roten dreier seg om at Ørsta, etter at formannskapslova som åpna for lokalt selvstyre trådte i kraft i 1837, i årevis måtte kjempe for å bli en egen kommune. En viktig medvirkende faktor til det vonde blodet var her at Volda krevde at Ørsta skulle betale 5000 kroner til veger i Volda for å bli fri. Først i 1883 slitna båndet og Ørsta ble en egen kommune. Den andre roten er den kirkelige. Kampen for å bli eget prestegjeld gikk parallelt siste halvdel av 1800-tallet, først i 1900 lyktes ørstingene i å få egen prest. Ikke engang Gudsordet fikk vi ha usnakka. Dette henger nok igjen. Fra lillebror til storebror - Hva nye Ørsta kommune skulle leve av ble etter hvert et presserende spørsmål. Ørsta hadde frem til 1. verdenskrig hatt mindre folketall, nå økte dette. Det hang også sammen med at de i 1964 ble slått sammen med Hjørundfjord og Vartdal. Etter hvert ble de rikere og gikk mer og mer fra å være lillebror til å bli storebror. Første virkelige tegn til splid i nyere tid var nok når makta begynte å falle over på Ørstas hender. De har jo utviklet seg til jordbrukskommunen og satset mye på industri, sier Ørstavik. Gunnar Andenes ved Volda Sogelag er enig. - Jeg mener ørstingene har vært flinkere til å drive lobbyvirksomhet og vært litt mer frempå. De rett og slett jobber bedre og har en annen kultur for å etablere og tilrettelegge for industri. Ørsta har stor gründerånd, jeg tror dette har ført til at de har gått seirende ut av mange lokale debatter. Volda derimot, har vært så opptatt av skole og sjukehus, og har kanskje ikke vært like flinke til å legge til rette for industrien. Må krangle? -Striden mellom Volda og Ørsta er legendarisk, de har kranglet i 200 år nå, sier Ørstavik. De har ikke hatt et samarbeidsprosjekt uten at det har endt i krangel, og jeg kjenner ikke til noen andre kommuner på Sunnmøre som har vært like ille, ikke engang Hareid og Ulstein. Personlig synes jeg voldingene har vært småskorne, mens ørstingene ofte har støtta de. For eksempel har vi stilt opp når det gjelder sjukehuset, og ikke sagt noe på at dette ligger i Volda. Om voldingene vil være med på å forvalte felles ressurser, må de komme i siget. Andenes er ikke av samme oppfatning. - Jeg tror nok du finner erkevoldinger og erkeørstinger på begge sider, men at generasjonen 40 år og oppover ikke er like patriotiske. Jeg tror Ørsta og Volda på flere områder har vokst sammen, bare ikke har oppdaget det enda. Dette handler nok om godt gammeldags venegnag. Ørsta og Volda er som søsken, de sloss og krangler litt, men innerst inne er de glade i hverandre.

8 FEATURE Næravisa - fredag 14. oktober 2005 Åndene Er det mer mellom himmel og jord enn vi er villige til å innrømme? I håp om å la oss overbevise, fikk vi med oss det anerkjente mediet Olav Moldestad til det gamle studentkollektivet Solbakken i Volda. Den opprinnelige avtalen med Moldestad skulle finne sted en kveld tidligere. Da var han nemlig ute på oppdrag i Volda. Som mange ganger før hadde en person ringt ham og bedt ham innstendig om å drive ut de ånder som fortsatt hang igjen i veggene. Det var blitt plagsomt at gjentander i huset stadig ble flyttet på og at TV en slo seg av og på i tide og utide. Avtalen måtte dessverre utsettes, men Moldestad kunne i ettertid fortelle om en ånd fra 1700-tallet som skrev seg fra et tidligere hus på samme tomta. Vi er to som tar med oss Moldestad til Solbakken. Det er sent på kvelden og bekmørkt i det vi svinger av fra hovedveien. Vi går den overgrodde stien opp til huset med kun en liten lommelykt som belysning. Bøh! roper Moldestad plutselig. Tredjemann i følget skvetter til, og vi fniser litt, men ikke nok til at nervøsiteten forsvinner. Inne i huset Vi står foran huset, og de mørke vinduene gaper mot oss. Døren står på gløtt og vi går rett inn. Jeg forventer at den skal smelle igjen bak oss og at vi aldri mer skal se dagens lys. Kanskje jeg overdramatiserer. Inne er det om mulig enda mørkere enn ute. Lommelykten lyser vei inn på kjøkkenet og badet. Jeg følger spent med på mediumet vårt. Ser han noe, tro? Føler han noe på kroppen som vi andre ikke enser? Kjøkkenet er fullt av forlatte gjenstander. En jakke ligger henslengt over kjøkkenbenken, en pocketbok ligger åpen ved siden av. Man får en følelse av at beboere har hatt hastverk med å komme seg derifra. Vi beveger oss gjennom første etasje og de mørke rommene blir ett etter ett gjennomsøkt av lommelykten vår. Ikke en krok slipper unna. Med ett stopper Moldestad. Vi befinner oss i en trang stue med en gammel sofa langs hver av langveggene. I taket henger en sliten lysekrone. Her er det aktivitet, sier han. I dette rommet har noen lekt med spiritisme og dratt ånder inn. Tredjemann og jeg steller oss tettere sammen og passer på at alle kroppsdeler er innen sirkelen av lommelyktlys. Moldestad står i ro og er dypt konsentrert. Jeg hører skritt i etasjen over oss også. Dette hører antakelig ikke dere nå, men jeg skal love dere at om dere blir igjen til rundt klokka to i natt, vil dere også høre det. Det er den tiden på døgnet hvor aktiviteten er størst og konsentrasjonen av energi blir så stor at den manifesterer seg som et slags legeme. Det jeg hører nå er i den andre dimensjonen. Navnet Vi beveger oss opp trappen til neste etasje og passer oss for ikke å snuble i det avrevne gelenderet. Det første som møter oss er et gammelt, flott piano. Moldestad klimprer et par dype, sure toner som ikke kunne vært mer passende der og da. Jeg tenker at HUSET MED DET RARE I: Solbakken er ikke ubebodd. nå er det nummeret før Freddy Kruger fra Fredag den 13. kommer snikende opp bak med. Det er en lettelse å komme seg videre. I det vi passerer rommet rett over den trange stua nede, stopper Moldestad. Her er det en dame, sier han. Jeg får ikke opp noe særlig om henne, men jeg føler henne. Vi spør hvordan han føler en ånds nærvær, og han svarer at han fryser og får et press i brystet som ikke vil slippe taket. Ved siden av ham på gulvet ligger det en død fugl. Ånden beveger seg mellom oss nå, forteller han. Å fytti rakkeren, tenker jeg. Vi går videre opp på loftet, men der er det ingenting å hente i følge Moldestad, så vi går ned i første etasje igjen. Vi befinner oss igjen i den trange stua. Moldestad konsentrerer seg. Jeg får opp et navn. Dette er en sint og bitter gammel mann jeg helst ikke har noen videre kontakt med. Men han heter Per Erik Lie. Han vil ikke være her, men han kommer seg ikke vekk. Han beveger seg i en løype fra utgangsdøra, gjennom gangen og inn hit. Han er her nå. Uten å drive Per Erik ut ser vi oss grundigere om i rommet. På en av de hvite veggene er det trykket to røde, malte håndflater. Inni det knuste vinduet er det surret en lang piggtråd. Rommet er ikke akkurat innbydende. Vi forlater rommet og Per Erik og går ut i nattemørket. Jeg er overbevist om at jeg kjenner et kaldt gufs som ikke skriver seg fra natteluften i det jeg trer over dørstokken. Når vi snur oss nede ved bilen ser det ut til å være lys i et vindu i annen etasje. Mørk natt og mine to hjelpere Etter en kort billedseanse forlater vi Solbakken. Jeg slipper av tredjemann hjemme, og kjører Moldestad til kaia på Festøya. Det er ikke en bil på veien. Vel fremme ved fergeleiet går vi ut av bilen. Jeg tar Moldestad i å studere meg grundig, og jeg føler meg litt utilpass. - Du har tre, nei to hjelpere, sier han plutselig. Den ene er en gammel bestefarskikkelse. Han står rett ved siden av deg. Antakelig er det slektningen din. Moldestad iakttar meg konsentrert igjen. Litt lenger bak står det en veldig tydelig skikkelse. Han er en mann på rundt 35 år. Jeg får opp England i tillegg. Jeg ser at du har levd i England på sent 1800-tallet og jobbet i butikk. Mannen bak deg var viktig i livet ditt. Han jobbet i smie. Hjelperne dine er viktige fordi de alltid er med deg og passer på. Det blir som en slags skytsengel. Jeg blir fascinert, men er ikke helt overbevist. Moldestad går på ferja, og jeg setter meg i bilen. På veien hjem kverner alt det Moldestad har sagt rundt i hodet mitt. Jeg kjenner at jeg er litt grøssen og redd. Hva om Per Erik har bestemt seg for å bli med i bilen og kvele meg bakfra langs det mørkeste partiet av veien? Jeg rister det av meg og begynner å synge høylytt. Dessuten, tenker jeg, er jo hjelperne mine her. Men vil jeg nå virkelig ha to steindøde mennesker med meg i bilen og hvor enn jeg går? Jeg var lettet da jeg lukket døren bak meg hjemme. Hjemme i et hus uten døde sjeler, forhåpentligvis.

Næravisa - fredag 14. oktober 2005 FEATURE 9 s hus ÅND ELLER MENNESKE?: Kanskje er det slik vi ser Olav Moldestad om en god del år. KAMILLA UNDRUM (TEKST) undruk@student.hivolda.no ARNHILD AAS KRISTIANSEN (FOTO) kristar@student.hivolda.no SNURR LAMPE: - Denne lampen vil antakelig bevege seg midt på natten, når aktiviteten er på topp, sier Moldestad. DEN TRANGE STUA: Her kjenner Olav Moldestad aktivitet.

10 NYHENDE Næravisa - fredag 14. oktober 2005 Foto: Widerøe Kansellerer flyavganger Gå-sakte-aksjonen blant ansatte i Widerøe kan føre til at flere avganger fra Hovden flyplass blir innstilt. ARNHILD AASS KRISTIANSEN kristar@student.hivolda.no En ankomst og to avganger ble kansellert i går. Widerøe kan ikke garantere at det ikke vil bli ytterligere kanselleringer i tiden fremover, selv om selskapet har leid inn fly fra andre flyselskaper. - De reisende ved Ørsta/Voldalufthavn er ekstra sårbare overfor denne type aksjoner, forteller pressetalsmann Richard Kongsteien i Widerøe. - Siden det bare er Widerøe som har flytrafikk på Hovden er det ikke mulig å la de reisende fly med andre selskaper. Rullebanen på Hovden er dessuten så kort at det er bare Dash 800 fly som kan lande og ta av her. Disse flyene er det ikke mulig å leie inn fordi de er såpass sjeldne, forteller han. Begynte 1. oktober Gå-sakte-aksjonen blant de ansatte i flyselskapet ble satt i gang etter brudd i lønnsforhandlinger mellom Widerøe og de to fagforeningene Norsk Flyteknikerorganisasjon og Parat. Det er flymekanikerne, catering-ansatte og renholdspersonellet som aksjonerer og legger ned 15 prosent av arbeidet. Aksjonen har pågått siden 1. oktober. De to partene står fortsatt milevis fra hverandre, og har per i dag ingen forhandlinger gående. En løsning er derfor ikke ventet med det første. Ruskontroll av fergeansatte Fjord1 MRF skal utføre alkoholtest av de fergeansatte. HELENE LARSEN larsehe@student.hivolda.no Oddvar Bjørkedal har, som alle de andre fergeansatte, samtykket i at tiltaket trer i kraft. - Det er helt greit, helt flott. Da kommer det for dagen at vi ikke er påvirket av alkohol, sier han ivrig. Han tror ikke det blir færre ulykker av at de ansatte blir promillesjekket. - Vi drikker ikke her, forklarer han. Han peker på at så fort det gjelder buss, fly eller båt som frakter mange mennesker, blir folk litt hengt opp i det. Han mener det ikke er behov for alkoholtestingen hos dem. Firmaet Medscreen er et aktuelt firma for å utføre kontrollen, men forhandlingene om hvem som skal gjøre jobben er ikke ferdige enda. Bare må ha melk Trodde du at Grandiosa og kneipp var de mest populære matvarene? Da tar du feil. Tine har helt rett: Voldinger og ørstinger må virkelig bare ha melk. ARNHILD AASS KRISTIANSEN kristar@student.hivolda.no KAMILLA UNDRUM undruk@student.hivolda.no Næravisa har sjekket hvilke matvarer som selger best i dagligvarebutikkene i Ørsta og Volda. Lettmelk toppet listen som det mestselgende produktet i samtlige av testbutikkene. I tillegg har H-melk og Ekstra lettmelk også en plassering på topp ti lista. Hittil i år har Tine Meierier levert 1 337 580 liter melk til de to bygdene. Pizza Grandiosa, må nøye seg med en femtiende plass. Frukt og gjær Kostholdet i sunnmørsbygdene er ikke så verst skal vi tro salgslistene. Bananer, målt i kilo, seiler inn på en fin andreplass. Agurk og røde epler følger hakk i hel. Men berlinerboller unner man seg i de tusen hjem, de sniker seg inn på 22. plass, foran samleposten frukt og grønt. Den store overraskelsen for Næravisas utsendte var at gjær har solgt seg inn til en 12. plass både i Ørsta og Volda. Brødbakst er tydeligvis ikke gått av moten. MELK: Populært i Ørsta og Volda. (Ill.foto: Kamilla Undrum)

Næravisa - fredag 14. oktober 2005 REPORTASJE 11 Lykkekeramikk PÅ REKKE OG RAD: Keramiker Ingeborg Rørvik Lejon poserer foran et lite utvalg av det Raku har å by på. (Alle foto: Helene Larsen) Raku betyr lykke i Asia. I et keramikkverksted i Volda er lykke en leirklump. HELENE LARSEN larsehe@student.hivolda.no I lokalene til Raku Keramikkverkstad og Galleri finner jeg Ingeborg Rørvik Lejon. Hun deler lokalene med en annen keramiker; Anne Lise Aarset. De to lager hver sine ting, men deler utgiftene. I disse lokalene, i Halskjelsgate 22 i Volda, har de vært i snart ett år. Før holdt de til i kjellerlokaler litt mer gjemt i sentrum. - Vi ligger ikke så hemmelig til nå, så flere finner veien til oss, sier Lejon. Spenning De nye lokalene er fylt med keramikk i alle fasonger. Men hva er det som er så fascinerende med arbeidet? - Det er det å forme det som ligger i hendene. Det å kunne skape et uttrykk som bare er ditt eget. Det er spennende å skape med hendene, sier hun etter en liten tenkepause. Lejon tar en slurk kaffe av selvlagd kopp. - En grisejobb De to gallerieierne forsøkte å pynte opp utenfor lokalet sitt, men pynten holdt ikke lenge. - Vi hadde smijernsbenk, to store krukker og et tre ute. Alt har blitt stålet, forteller Lejon. Men det er ikke bare ute det ikke får være så pent. - Jeg får alltid flekker på klærne, men til slutt legger jeg ikke merke til det engang, sier Lejon. De må med andre ord tåle litt gris på jobben sin. Symbolikk Navnet bedrar litt hos Raku. Hovedvekten av keramikken deres er nemlig ikke laget med raku-teknikk. Raku er en gammel, asiatisk brenningsteknikk. I den teknikken må man bygge en egen ovn, ute. Men det er symbolikken i ordet de to keramikerne falt for. - Raku viser til de fire elementene jord, ild, vann og luft. Samtidig betyr ordet lykke, forklarer Lejon. Teknikker Lejon rydder seg litt plass, og setter seg til ved dreiebenken. Fra en liten leireklump tryller hun fram noe som skal bli til en høne. Det dannes en slank hønekropp. Men de bruker andre verktøy enn dreiebenken også: - Vi bruker plateteknikk. Da kjevler vi ut en leiren og setter platene sammen i ønsket fasong. Hendene er kanskje det aller viktigste redskapet. Bredt utvalg nødvendig Keramikerne lager mange figurer. - Vi lager fjomper, fjompa, engler og høns, informerer Lejon. I tillegg har de fat og bilder til veggpynt i galleriet sitt. De lager også bruksting som kopper og tallerkener. - Det brede utvalget er nødvendig for at vi kan leve av dette, forklarer Lejon. De utformer også etter bestilling fra kunden. - Der kan vi faktisk gå veldig langt, forteller Lejon. Gaver Hvor mange som stikker innom for å se på produktene i galleriet og hvor mange som handler der, varierer. De to keramikerne selger også til andre gallerier, både i Molde, Førde, Eidsdal, Nordfjordeid og Bergen. Mye av keramikken Aarset og Lejon selger, pakkes inn som presanger. - Men noen handler også for å unne seg noe i ny og ne. Lejon tar hønekroppen bort fra dreiebenken, setter den målbevisst fra seg og rengjør dreieplaten. Nå kan hodet lages. Vil du prøve selv, kan du bli med på keramikkurs hos Raku. Kursene passer både for nybegynnere og viderekomne. RUNDT OG RUNDT: Ingeborg Rørvik Lejon dreier en høne. VARIERT: På Raku lages det mange forskjellige gjenstander.

12 REPORTASJE Næravisa - fredag 14. oktober 2005 Skål for singelklubben! Kameratene på Heltne studenthjem mente det skjedde for lite, og dannet like godt sin egen singelklubb. STURLA SMÁRI HANSSEN hansss@student.hivolda.no LARS KRISTIAN TRANØY tranol@student.hivolda.no -Elgbiff er servert! Gutta på Heltne studenthjem har samlet seg rundt middagsbordet for å nyte nyskutt elg i anledning singelklubbens første offisielle møte. Kjøkkenet er fritt for damer, men det legger ingen demper på humøret. - Det begynte som en fleip, sier Odd. Vi satt her en kveld og tenkte over hva vi hadde til felles. Jon nevnte at vi alle var single, og at vi derfor burde lage en singelklubb. Nå er vi her. - Sosialt Klubben har i praksis elleve medlemmer, men denne kvelden er kun den harde kjerne representert ved Odd, Sigbjørn, Tom, Jon og Thomas. Samt nykommeren Kristian. De tre førstnevnte er i førtiåra, 5 kjappe Hva er dine 1. interesser? 2. mens de tre siste befinner seg på tyvetallet. - Vi samles først og fremst på grunn av det sosiale, så får det andre komme etter hvert, smiler Odd. KOKKELERER: Odd Lilleberg (49) og Tom Skoglund (ca 40) har god kontroll på matlagingen. Beskriv deg selv med tre ord? GLADE GUTTER: Stemninga var god da Tom Skoglund (ca 40), Thomas Hanssen (26), Sigbjørn Langøen (40+), Odd Lilleberg (49), Kristian Ingebritsen (26) og Jon Guthu (25) hadde første møte i Singelklubben (Alle foto: Lars Kristian Tranøy). Tom har heller ikke et voldsomt behov for en ny kvinne i sitt liv. Med det første i hvert fall. - Men det betyr ikke at jeg er keen på noe annet altså, ler han. Han forteller at gjengen ved forrige sammenkomst var på vandring i musikkens verden. - Hei Sigbjørn, hvor var det musikkhistorien slutta sist? - Hæ, spør Sigbjørn. - Du vet den reisa du tok oss med i musikken, sier Odd. - Å ja, vi kom til midten av 90-tallet. - Det var den onsdagen vi var blakke, flirer Tom. Musikk er tydeligvis også minste felles multiplum hos singelgutta. - Arbeidsfordeling - Vi tar en røyk a! Den eldre garde går ut, mens de yngste blir inne for å vaske opp. - Vi er så uheldige at vi ikke røyker, sier Jon. - Men det er greit altså, sier Thomas. Eldrerådet laget maten, så litt solidarisk arbeidsfordeling må vi ha. Han forteller videre at gutta er opptatt av renslighet. - Vi har verken vaske- eller ryddeliste, men det er allikevel Heltnes mest strøkne kjøkken, sier han stolt. - Velorganisert, utfyller Sigbjørn. De røper at de fyller hver sin rolle innad i gruppa. - Jeg er politikeren, sier Odd. Jeg er veldig glad i å diskutere. Sigbjørn er musikeren, men egentlig aller mest bergenseren. Tom er den undrende. - Jeg er filosofen i gruppa, svarer han. Thomas er vitsemakeren, Jon er gambleren, mens Kristian som nytt innslag har blitt tildelt ferskingrollen. Selv om startskuddet for Singelklubben har gått, er ingen formelle arbeidsoppgaver utdelt. - Nei, hvem som får hvilke verv deler vi ikke med pressen, spøker Odd. Sigbjørn har likevel siktet seg inn på noe. - Jeg skal søren meg være overformann, sier han. - Ja, da får jeg bli underformann, ler Odd. Blir oppløst? Gruppa understreker at klubben ikke er kjønnsdiskriminerende. - Her kan jenter bli med, svarer de. I m riding with lady luck, synger Tom Waits i bakgrunnen på Heltne Studenthjem, og Thomas ser for seg hvordan det vil ende på lang sikt. - Målet er jo at singelklubben blir oppløst, smiler han. Politikeren Gambleren Vitsemakeren Filosofen Bergenseren Ferskingen 3. 4. 5. Hvordan er drømmedama? Hva gjør du på første date? Nevn ei kul dame? Kontakt gutta: Næravisa formidler kontakt: Send mail til: singelklubben@ gmail.com Odd Lilleberg (49) 1. Fiske på sommeren, lage god mat, politikk og musikk, være med gode venner 2. Sosial, lojal, godt humør 3. Det får komme som det kommer 4. Gå på byen og spise middag, så får man se hva som skjer. 5. Kristin Halvorsen Jon Guthu (25) 1. Fotball, musikk, poker 2. Snill, ærlig, positiv 3. Glimt i øyet, gjerne mørk 4. Hjemmelaget middag med vin og stearinlys 5. Inga Marte Thorkildsen Thomas Hanssen (26) 1. Musikk, politikk, Rokken, damer 2. Sosial, engasjert, livlig 3. Koselig, søt, smart 4. Jeg har aldri hatt en skikkelig date, men har hatt mange første dates på sykehuset fordi jeg har blitt skadd for så å få følge med en dame hjem 5. Guri Solberg Tom Tomme Skoglund (ca 40) 1. Mat, ekstremsport, sosialt arbeid er halve meg 2. Tolerant, Rettferdig, Utadvendt 3. Leken jente med bein i nesa. Respekterer at vi er to forskjellige individer 4. Lage god mat og leke mye 5. Eva Joly og Nemi Sigbjørn Langøen (40+) 1. Musikk, kultur, politikk og humor 2. Svaret vil bli utilstrekkelig i forhold til spørsmålet 3. Har ingen drømmedame, men hun bør være intelligent og grei 4. Vise henne platesamlingen min 5. Gry Larsen Kristian Ingebrigtsen (26) 1. Fotball, sykling, data 2. Kort, snill, glad 3. Ei som matcher mine interesser på de fleste områder og er hyggelig å prate med. Livlig, sprudlende og utadvendt 4. Ha en hyggelig samtale på en tur i naturen. 5. Åse Kleveland

Næravisa - fredag 14. oktober 2005 SPORT 13 GLEDER SEG: Sander (7 ½), Markus (8), Mats (7 ½) og Jonas (8) er spente før avspark (Alle foto: Kaja Mejlbo). Klart for avspark Navneopprop, baller, nye sko med knotter og triksekonkurranse kan bare bety én ting. Årets fotballskole er sparket i gang. KAJA MEJLBO mejlbk@student.hivolda.no Morgendisen ligger over Ørsta stadion. Sola titter så vidt fram mellom fjellene og gressmatta ligger duggfrisk og grønn, klar til å erobres av 130 par fotballsko. Navnene til forventningsfulle gutter og jenter ropes opp over høytaleren. De tar med seg sekken og finner sin gruppe. I de neste tre dagene skal de spille fotball hele dagen. Det skal jobbes med ballfølelse, teknikk og spill, men først og fremst skal det være gøy! - Vi legger vekt på å skape fotballglede, sier Stein Aam. Aam er sportslig leder og nestleder i Ørsta fotball. Han har like store forventninger til fotballskolen som barna. - Dette skal bli moro, smiler han. Aam forteller at barna vil få en innføring i det grunnleggende i fotball, før kalaset avsluttes med cupspill på fredag. En ekte fotballskole må ha litt konkurranse også. Ronaldinho og Doffen Utenfor banen sitter 10-12 gutter i en ring sammen med Sondre Eikås (15). Sondre skal være treneren deres frem til fredag og gutta er ikke i tvil om hva de vil lære mer av. - Flere finter, roper de i kor. Det er tydeligvis de tekniske finessene og angrepsspillet de er mest opptatt av. Ronaldinho er den store stjerna, Christoffer Doffen Hestad er best i Norge og alle øver på å bli gode i brasse. - Nesten alle mine går dårlig, sukker én. - Omvendt med meg. Brasse er ganske lett, sier nestemann selvsikkert og blåser luggen bort fra øynene. Sånn skal det være. Det handler om å ha troen på seg selv om man skal nå toppen. Skyter hardest Gutta har også troen på hverandre. Alle er enige i hvem som skyter hardest. Det må være Knut Henry (10). Han smiler tappert når de andre peker han ut. - Men han skyter ofte over mål da, er det en som legger til. Det får finnes grenser for hvor mye man skal skryte av de andre. Knut Henry bare smiler. Han vet nok hva han er god for. Saft og superhelter Godt skuddbein eller ikke, fotballskolen er for alle mellom 6 og 14 år. Vincent og Christian Philip (begge 7 år) er blant de yngste, men også helt klart blant de tøffeste. Begge to har fått håret farget blått for anledningen. - Jeg gleder meg masse, forteller Vincent. Christian Filip nikker. - Jeg gleder meg til å skyte på mål, forteller han. Vincent på sin side er mest glad i selve løpinga. - Jeg liker best å springe jeg, skjønner du, sier han og tar en slurk saft. Christian Philip gjør det samme. Det er viktig med energi og gutta har til og med like saftflasker. De er røde med bilde av en av tegneserienes siste muskelbunter på. Som seg hør og bør for to av fotballskolens minste superhelter. - BLÅTT ER TØFFEST: Vincent og Christian Philip (begge 7 år) har fått ordnet håret til anledning fotballskolen.

14 KULTUR Næravisa - fredag 14. oktober 2005 Midt på treet Det Grøne Treet har Voldas vakreste uteservering. Bare synd at resten av spiseopplevelsen ikke holder samme standard. Det Grøne treet er et hvitt gammelt trehus. Kafeen minner om en gammeldags kro av den typen man kan forvente å finne på landsbygda i Frankrike. Ute er det en platting, inngjerdet av hvitt stakittgjerde. Et stort gammelt løvtre som har gitt navn til spisestedet, strekker grenene sine inn over utebordene. - Her var det fantastisk fint, utbrøt Kniv da de ankom kafeen. - La oss bruke den siste resten av sommeren, og spise ute! foreslo Skje. Det gikk greit å finne et ledig utebord, selv om innslaget av Indian summer hadde lokket mange flere enn bestikkgjengen ut i sola. Uvennlig servitør På Det grøne treet må en bestille mat inne i baren. Kniv, Skje og Gaffel stilte seg tålmodig opp, og gransket menyen i køen. - Kyllingsalat må være tingen i dag, mente Skje. Gaffel hadde hørt lovord om Bobolibrødene og bestemte seg for å prøve dem. Kniv ville ha lasagne. Men da tiden for å bestille kom, ble det problemer. - Det blir ikke noe matservering før tidligst om en halvtime, sa serveringsdama uvennlig. - Det er alt for mange folk her så det har jeg ikke tid til, fortsatte hun. Til hennes forsvar viste det seg at hun var alene på jobb. Ikke bare skulle hun betjene kassa og servere, men faktisk også lage maten. Litt forfjamset bestemte trespannet seg likevel for å bestille mat, de hadde jo tross alt i oppdrag å teste spisesteder for folket. Til takk fikk de et irritert blikk fra servitøren. De fikk hver sin vente-cola Light, og satt seg ned under treet. - Jeg kunne fått sympati med henne hvis hun i det minste hadde vært hyggelig, hvisket Gaffel. Ventet på maten - Colaen min er tam og varm, utbrøt Kniv. - Jeg lurer på hvordan de har klart det, det var jo faktisk flaske-cola, bemerket Gaffel. En god halvtime gikk, og med tiden forsvant også sola bak en sky. Gaffel, Kniv og Skje satte seg inn i stedet. Der var det ikke fult så idyllisk. Røyken hengte fortsatt igjen i lokalet, over ett år etter røykelovens inntog. Ellers er interiøret brunt og litt slitt. Vassen kinakål Til slutt kom det endelig mat på bordet, men bare til Skje. - Jeg er så sulten, sukket Gaffel misunnelig. Ingen grunn til misunnelse, viste det seg. Skje var ikke langt unna å skjære en grimase over kyllingsalaten servert med brød og Thousand Islands dressing. - Dette er omtrent den verste salaten jeg har smakt, sutret Skje. - Den koster åtti kroner, og likevel bruker de hermetisk sjampinjong og asparges! - Kinakålen er dessuten vassen. - De er i alle fall rause med kyllingen, påpekte Kniv. Skje sa seg enig i det. - Det er det eneste som trekker opp, mente hun. Til slutt kom det mat på bordet til Kniv og Gaffel også. Den ble levert av en ny servitør, og servicen ble bedre etter dette. Én person til å betjene kassen, lage mat og servere femten bord er i knappeste laget. Gaffel var sånn passe fornøyd med Bobolibrødet hun fikk. - Det er ikke ille, men det smaker jo helt likt en vanlig pizza, mente hun. - Og kyllingen smaker dessuten HELT GREI: Lasagnen var den retten som falt best i smak. GODT MILJØ: Stemninga utenfor Det grøne treet er det ingenting å si på, men bestikket var ikke videre fornøyd med servicen de fikk inne. kjøttdeig. Med til bobolibrødet fikk hun den obligatoriske kinakålen, men i motsetning til Skje ble hun spart for de hermetiske aspargesene, i stedet fikk hun faktisk ferske tomater og agurk. Kniv var den som var mest fornøyd med maten sin. Lasagnen smakte ikke ille, selv om den tydeligvis var oppvarmet. Den var varm, hadde godt med ost og kjøttdeigen var i små biter på Bolognaise-vis. Hennes kinakål var pyntet med hermetisk ananas og dynket i Thousand Islands, ingen kulinarisk favoritt. Vinkartet var heller ikke imponerende. Det var bare to røde viner å velge mellom i tillegg til husets vin. Dessuten var det feil, den ene vinen i menyen var blitt byttet ut. Utvalget i hvitvin var tilsvarende. Dommen er nok den hardeste i Kniv og Gaffels historie. Service, elendig. Mat, dårlig. Miljø ute -fantastisk, men miljø inne bare helt middels. Det grøne treet Mat Vin Pris Miljø Sørvis Totalt Tidligere tester: Landscape, Volda: 4 Mamma Mia, Ørsta: 3 Cafe Rokken, Volda: 4,5 Dirty Nelly, Volda: 4 Yong Hong, Ørsta: 4 Napoli, Ørsta: 3

Næravisa - fredag 14. oktober 2005 KULTUR 15 Hopalong Knut Pressefoto. De er omtalt som verdens eneste trønderske skaband og Norges beste live-band. Lørdag kommer Hopalong Knut til Volda. KRISTIAN SLAGSVOLD slagsk@student.hivolda.no - Hopalong Knut? Jo, han er det tiende medlemmet. En myteomspunnen greie vi kommer opp med forskjellige, ulne forklaringer på hver gang vi blir spurt. Rolf Martin Snustad, alias Harry Hopalong, ler og forklarer videre. -Hopalong Knut er filosofen i hjørnet, som sitter og betrakter lykkejegerne, jålene og elitistene. Knut sier mye, men han mener det også, sier Snustad. Norges beste liveband Trønder-skabandet Hopalong Knut har medvind om dagen. Joachim Nielsen-hyllesten Sitter på en bombe i samarbeid med John Doe, ligger på A-lista til PeTre og kritikerne hyller bandets liveopptredener. Hvorfor er dere så bra live? -Veit itj, kommer det på lun trøndersk. -Vi er ni i bandet, som digger å spille. Vi spiller ikke hver dag sammen, så vi har masse energi lagret opp. Alt dette skal ut i løpet av en time. Det må bli bra. Snustad karakteriserer musikken som rock med blåsere, noe som putter dem i ska-sjangeren. -Mange av oss i bandet hører på og er inspirert av ska. Alt fra den eldste, jamaicanske skamusikken til den nyere amerikanske. - Vi har vært i Volda før. Det var på Dei Nynorske Festspela. Da var det noen som sto foran og dansa, mens mange satt og nøt musikken. Hvis de som stod foran sist tar med kompisene sine, blir det god stemning og hæla i taket, sier Snustad. Hva er ska? Musikkform som oppstod på Jamaica i slutten av 1950- årene, en blanding av tradisjonelle afrikanske musikkelementer, mento, den jamaicanske varianten av calypso, og rhythm n blues og jazz fra USA. Blant ledende utøvere var The Skatalites, Desmond Dekker,The Specials, The Beat og Madness. Kulturkalender Fredag 14. oktober Konsert med Cloroform på Rust kl 22.30 A capella konsert med kora Kaarstadbygget og Stemmebandet på Rokken. Laurdag 15. oktober Konsert i Volda kyrkje med Jan Odden (horn), Ole Karsten Sundlisæter (orgel) kl 12.00, Bondens marked, Havtor Hovden-plassen i Ørsta Konsert med Hoppalong Knut på Rokken. Merkesteinane budsjettvinner Søndag 16.oktober Prøysenvisene som forsvant, konsert i Ørsta kulturhus kl 19.30 Da kulturmidlene i Volda kommune ble tildelt onsdag, fikk gruppa Merkesteinane dobbel støtte. CORNELIA WILBERG wilbec@student.hivolda.no Under møtet i driftsstyret i Volda kommune onsdag ble kulturmidlene for 2005 tildelt lokale lag og organisasjoner. Gruppen Merkesteinane endte opp med 10.000 kroner det vil si dobbelt så mye som opprinnelig anbefalt av administrasjonen i kommunen. 96.000 kroner igjen Av 68 søkere ble det tildelt om lag 150.000 kroner til 57 søkere. Det betyr at Volda kommune har cirka 96.000 kroner til gode på kulturmiddelbudsjettet. Under møtet ble det bestemt at disse pengene skal tildeles i en runde to. Søknadsfristen er foreslått til 5. november. Grunnen til at det ble to runder i tildelingen er at utlysningen til kulturmidlene kom sent i gang i år. Driftstyret kom frem til at det skal være åpent for alle å søke om midler igjen. Men representantene var enige om at man bør ha ekstra gode argumenter for å få penger på nytt i runde to. Taperne Det var få endringer i administrasjonens fremlegg til støtte. Et knippe søkere endte imidlertid med ingenting. Av ulike årsaker endte disse med null kroner: Speranza film as, Valborg Hustadnes, Dalsfjord mannskor, Ytre Dalsfjord utmarkslag, Lauvstad og Velsvik grendautval. Barn og unge Flere medlemmer i driftsstyret påpekte at kulturmidlene prinsipielt skal prioritere kulturstøtte til barn og unge. Det ble også nevnt at kulturarbeidet bør være et gode for et allment åpent publikum. Lag som består kun av voksne uten noen kontingent står svakere i konkurransen om kulturmidler. - Når det er en gjeng på 12 voksne som driver med hobbyen sin uten noen medlemskontingent, bør de ikke få støtte. De som søker om tildeling bør i hvert fall yte noe for seg selv, før de søker kommunen om hjelp, sa Åshild Vik (SV). Beholder makten Under driftsstyremøtet var det opp til høring om tildelingen av kulturmidler i fremtiden skal delegeres til administrasjonen i kommunen. Der var politikerne samstemte i at de ikke ønsket å gi fra seg retten til å tildele disse midlene. Driftsstyret i Volda kommune består av ni medlemmer: Jan Henning Egset (AP), Atle Døssland (SV), Åshild Vik (SV), Eldar Dale (SP), Gunnhild Larsgård (V), Kjell Petter Wiik nestleder (KRF), Hallvard Bjørneset (H), Tine Berg Nordahl (H), Roald Espset (FRP). Måndag 17. oktober Småbarnstreff i Kyrkjestova Tysdag 18. oktober Røde Kors-kafé 1. etg. Volda samfunnshus Volda filmteater Fredag 14. oktober - The Antityville Horror kl. 22.00 Ørsta kino Fredag 14. oktober - Charlie og sjokoladefabrikken kl. 18.30, Elsk meg i morgen, kl. 22.00 Laurdag 15. oktober - Charlie og sjokoladefabrikken kl. 14.00, Giganten kl. 17.00 Tysdag 18. oktober -Charlie og sjokoladefabrikken kl. 18.30, Elsk meg i morgen kl. 21.00

16 4 på gata Hva er din beste kinoopplevelse? SISTE Næravisa - fredag 14. oktober 2005 Eldrebølge på Volda kino Anette Hognestad Sørensen (14), Stavanger - Tror det må være enten en av Ringenes Herre-filmene eller den tredje Harry Potter-filmen. Daniel Hånes (14), Rovde - Tommys inferno. Den var veldig bra. Roe Myklebust (22), Volda - Det er veldig mye bra på kino. Den siste Star Wars-filmen var veldig god, selv om det er vanskelig å få en god kinoopplevelse i Volda. Anders Hauge (22), Bremanger - Ikke godt å si, for jeg husker så sjelden filmer. Men jeg er veldig glad i filmer med bra lyd og god grafikk. ELDREKINO: Margit Rønnestad(94), nummer tre fra venstre, besøkte Volda filmteater for første gang i sitt liv. (Foto: Thomas J.R. Marthinsen) Nesten femti fornøyde pensjonister slo seg onsdag ned i kinosetene på Volda Filmteater. THOMAS JUHLIN RAASTAD MARTHINSEN martht@student.hivolda.no Kinosjef Oddbjørn Røys inviterte onsdag ettermiddag til eldrekino i Volda. På plakaten stod filmen om Erik Byes siste år som i disse dager er å se over hele landet; Giganten. Nesten femti pensjonister møtte fram for å få med seg godbiten. - Ja, det spørs nok om ikke akkurat denne filmen har lokket ekstra mange pensjonister ned på samfunnshuset i dag, sier Randi Sandnes (alder hemmelig). Første kinobesøk Sandnes kom sammen med venninnene Synnøve Langva (84) og Margit Rønnestad (94) for å hygge seg sammen med jevnaldrende kinogjengere. For Margit Rønnestad var kinoturen helt spesiell. - Ja, dette er første gangen jeg besø- ker kinoen, avslørte hun med et bredt smil om munnen. - Så du kan si det var på tide! Venninnene nikker samtykkende og forteller at de gleder seg veldig til å se filmen om journalisten og rikstrubaduren Erik Bye som døde for temmelig nøyaktig ett år siden. - Vi kjenner jo så godt til ham fra fjernsynet og radioen, så det skal bli artig å se filmen om han, sier de tre venninnene. - Det kunne godt bli arrangert flere slike kinodager. Men det kommer veldig an på hvilke filmer de viser, mener Randi Sandnes. Hun påpeker at filmer som denne om Erik Bye, eller kjendisfilmer som hun kaller det, nok vil slå godt an hos det mer modne publikum. Blir mer eldrekino Kinobilletør og maskinist på Volda filmteater, Per-Ove Bjørke, tror nok det blir flere pensjonistkinoer i tiden framover. - Med et oppmøte på 49 personer er jeg absolutt sikker på at vi kan arrangere flere kinodager for eldre. Jeg er veldig godt fornøyd med oppmøtet, sier han. - Det er ikke første pensjonistkino her på samfunnshuset, for kinosjef Røys har tidligere arrangert lignende visninger, forteller Bjørke idet han selger et par nye billetter. - Grunnen til at vi arrangerer en egen kinodag for pensjonister, er fordi de som regel ikke har lyst til å gå på kino kveldstid, sier han. Dette kan Randi Sandnes, Synnøve Langva og Margit Rønnestad bekrefte. - Vanligvis er det jo så høy lyd på kinoen, så det er veldig fint at de toner ned lyden nå som vi skal se film, smiler kinogjengerne. FORNØYD: Kinobillettør og maskinist Per-Ove Bjørke var godt fornøyd med oppmøtet på eldrekinoen. Svart på kvitt: When nature calls Et av mine sterkeste minner skriver seg fra den gang morfar helt uoppfordret - og fullstendig ulikt seg selv - spurte lillebroren min og jeg om vi hadde lyst til å gå og se en film. Vi hadde tilbrakt formiddagen hjemme hos besteforeldrene mine og hadde gått alvorlig lei av å leke med de gamle lekene fra da mamma og søsknene hennes var små. Vi spratt opp fra lekehaugen og plirte med gutteaktig sjarm mot morfar som ventet på svar. Han fikk naturligvis et rungende ja fra både broren min og jeg, og sekunder senere var vi på vei ut i bilen og staket ut kursen mot kinoen. Da vi kom fram ble vi stående og beundre de glorete filmplakatene med store vanskeligheter for å bestemme oss for hvilken film vi ville se. Etter at noen femtilapper hadde byttet eier befant vi oss dypt nede i kinosetene med popcorn i henda. Morfar var noe mer avmålt. Og det med god grunn. For filmen vi endelig landet på var Jim Carrey-filmen Ace Ventura dyredetektiv, en typisk film du ikke går på dersom du er over seksti og tiltales morfar. Etter at Carrey hadde boltret seg ferdig med snørr, raping og hysteriske apestreker på lerretet og vi lå sammenkrøpet som mark i kinosetene av latterkrampe, bar det hjem til mormor og hjemmelaget middag. Det var siste gang morfar spurte om vi ville være med på kino. Ace Ventura