Fagplan for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo Bachelorstudiet 180 studiepoeng 2010 2011 Til revisjon for studieåret 2010-2011(280410) Etter rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 og 25. januar 2008
Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Mål... 3 Innhold... 5 Læring og organisering... 10 Vurdering... 15 Vedlegg: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.... 25 2
Innledning Fagplanen for det 3-årige studiet i sykepleie tar utgangspunkt i rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 25. januar 2008 og 1. desember 2005. Mennesket er i kontinuerlig samspill med andre mennesker og sitt miljø. Vi lever i spenningstilstander mellom helse og sykdom, uavhengighet og avhengighet, velvære og lidelse, og er i stadig forandring. Sykepleiens sentrale oppgave er å fremme helse og lindre lidelse. Sykepleiens kjerneverdi er barmhjertighet, som uttrykkes gjennom respekt, empati, omsorg og medmenneskelighet. Sykepleiens fundament er et helhetlig menneskesyn som bygger på rettferdighet og likeverd, og som ivaretar menneskets autonomi og integritet. Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, og i samarbeid med andre faggrupper. Sykepleiefaglig kompetanse bygger på en helhet av kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Sykepleieren forholder seg til pleie og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan det erfares å være syk, og ut fra kunnskap om de enkelte sykdommers årsak, behandling, diagnostikk og prognose, men retter seg også mot grupper av pasienter, pårørende og omgivelser. Sykepleieren skal ha kompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, kvalitetssikring, organisering og ledelse. Sykepleieren skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen. Utdanningen skal fremme en yrkesetisk holdning og en flerkulturell forståelse av helse og sykdom. Fullført studium gir graden bachelor i sykepleie og gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier i henhold til Lov om helsepersonell. Utdanningen har følgende profileringsområder: Læring som sosial praksis Innhold og organisering av studiene har som mål å utvikle ansvarsbevisste yrkesutøvere som har et sykepleiefaglig høyt nivå. Studentenes lærings- og arbeidsformer i sykepleierstudiet bygger på en oppfatning om at læring er en sosial og livslang prosess. Denne oppfatningen kommer til uttrykk i de praksisfellesskapene som den enkelte til enhver tid er en del av, både i utdanningssammenheng og i fremtidig yrkesutøvelse som sykepleier. Nærhet til forskning Handlingskompetanse i sykepleie utvikles ved at studentenes kunnskapsbygging baserer seg på undervisning som er fagutviklings- og forskningsbasert. Det skjer i tett samspill med avdelingens stadig voksende forskningsmiljø både når det gjelder å bruke forskningsresultater fra eget og andre fagmiljø, og ved at studentene medvirker i avdelingens/høgskolens og praksisfeltets fagutviklings- og forskningsprosjekter på forskjellige måter. En høgskole i storbyen - kulturelt mangfold Utdanningen befinner seg i storbyen Oslo. Det innebærer at storbyens utfordringer utgjør en stor og viktig del av erfaringsgrunnlaget for fremtidens sykepleiere som utdannes i hovedstaden. Det kulturelle mangfoldet er en realitet i alle samfunnssektorer, og storbyen utfordrer kontinuerlig sykepleierutdanningen med problemstillinger som i stor grad dreier seg om sosiale og økonomiske forskjeller, økende problematikk i forhold til rusproblemer og psykiske lidelser, ungdomsproblemer, flere enslige og eldre og større forekomst av kriminalitet, vold og ulykker. 3
Mål Sykepleierutdanningen skal utdanne selvstendige og ansvarsbevisste endrings- og pasientorienterte yrkesutøvere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning ved utøvelse av sykepleie. Utdanningen skal kvalifisere for et yrke og en yrkespraksis som er i stadig utvikling og endring. Læring må derfor ses i et livslangt perspektiv der både yrkesutøver og arbeidsgiver har ansvar (Rammeplan, 2008:1) Sykepleiefaglig kompetanse bygger på fagets overordnede perspektiv. Dette synliggjøres som en helhetlig kompetanse av kunnskap, holdninger og ferdigheter. Det sykepleievitenskapelige grunnlaget gir utdanningsmessige føringer for utvalg av vitenskapsbasert kunnskap innen humanistiske -, naturog samfunnsvitenskapelige fagområder. Det å ha sykepleiekompetanse innebærer at man er faglig kvalifisert og utøver yrket i tråd med gjeldende lover, regler og yrkesetiske retningslinjer. Denne kompetansen innebærer at man har opparbeidet vurderingsevne for å håndtere enkeltsituasjoner med pasient og pårørende. Sykepleierens handlinger skal også ha et kreativt element som viser evne og vilje til å finne gode løsninger. Spesifikke mål for hvert studieår er beskrevet i det enkelte studiehefte. 4
Innhold Bachelorstudiet er totalt på 180 studiepoeng hvorav ferdighetstrening og praksisstudier utgjør 90 studiepoeng. Avdelingen har organisert innholdet i fem hovedemner som er gjennomgående for alle tre studieårene: 1. Sykepleie - fag, profesjon og vitenskap 2. Sykepleie - helse, sykdom og lidelse 3. Sykepleie - folkehelse og samfunn 4. Sykepleierens handlingskompetanse 5. Sykepleie - samhandling, metoder og læring De fem hovedemnene er i delt inn i kurs. Alle hovedemner henter og integrerer innhold fra humanistiske, natur- og samfunnsvitenskapelige fagområder. Hovedemnene er bygd opp slik at nye læringserfaringer skal bygge på tidligere kunnskap, men med utvidet fokus og dybde. Dette innebærer at læringsinnholdet i hvert enkelt hovedemne blir gradvis mer komplekst og omfattende. Dette vil tydeliggjøres i studieheftene for det enkelte studieår gjennom valg av litteratur, studieoppgavenes oppbygging og vanskelighetsgrad samt kursenes sammensetting. Hovedemne 1: Sykepleie - fag, profesjon og vitenskap Hovedemnet fokuserer på sykepleie som fag, profesjon og vitenskap. Studentene får kunnskap om sykepleiens historiske utvikling, dens verdier og etiske fundament. Videre må studentene tilegne seg kunnskap om vitenskapsteori og vitenskapelig metode for å se betydningen av å anvende forskningsresultater og forskningsbasert litteratur i sykepleiefaget. Gjennom problematisering og refleksjon over ulike praktiske situasjoner skal studentene bevisstgjøres i forhold til etisk teori og etiske dilemmaer. Helsepolitiske prioriteringer og yrkes- og forskningsetiske problemstillinger drøftes. Med utgangspunkt i teori og eksempler fra praksis vil betydningen av ulike typer kunnskap og teoretiske perspektiver på sykepleie bli drøftet. Det legges spesiell vekt på pasientfenomener og hvordan begreper som menneske, omsorg, helse, sykdom og lidelser får konsekvenser for helsetjenesten generelt og for tilbudet til den enkelte pasient spesielt. Studentene vil hele tiden være i en læreprosess som vektlegger samhandling på grunnlag av omsorg for enkeltindividet, og skape helsefremmende relasjoner til pasienten og pasientens pårørende. De muligheter og utfordringer som kjennetegner Oslo som en multikulturell storby, trekkes spesielt frem. Studentene får kunnskap om det multikulturelle samfunn og pasienters individuelle behov. Hovedemnet skal bidra til at studentene får oversikt over sykepleie som fag, profesjon og vitenskap. Hoveddelen av hovedemnet innhold blir presentert i 1. studieår. Mot slutten av utdanningen forventes det at studentene anvender kunnskap fra de andre hovedemnene og belyser dette innenfor en sykepleie- faglig ramme. Bacheloroppgaven er derfor knyttet opp mot dette hovedemnet. Hovedemnet har som mål at studenten oppnår handlingskompetanse knyttet til å: ivareta den enkelte pasients integritet, herunder retten til en helhetlig omsorg, retten til medbestemmelse og retten til ikke å bli krenket vise et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter utøve sykepleie i tråd med nasjonale og internasjonale yrkesetiske retningslinjer anvende relevante forskningsresultater ved utøvelse av sykepleie kunne begrunne sine handlinger ut fra et kunnskapsbasert syn på sykepleie identifisere etiske dilemmaer, reflektere over etiske problemstillinger, ha etisk handlingsberedskap oppøve evne til kritisk tekning 5
I dette hovedemnet tilbys kurs i sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, teoretiske og historiske grunnlag og etiske grunnlag. Kursene er gjennomgående i alle tre studieår. Informasjon om kursene finnes i studieheftet for det enkelte studieår. Hovedemne 2: Sykepleie - helse, sykdom og lidelse Hensikten med hovedemnet er at studenten utvikler grunnlaget for handlingskompetanse for å kunne utøve sykepleie til pasienter i alle aldersgrupper. Dette innebærer at studentene kan identifisere behovet for sykepleie og planlegge begrunnede sykepleieintervensjoner. Kunnskaper om kroppens anatomiske forhold og ulike organers og organsystemers funksjon og samspill, vil medføre at studenten blir i stand til å analysere behov for sykepleie når de grunnleggende behov hos pasienten blir truet. Studentene skal også utfordres til å begrunne sammenhenger mellom sykdommers patofysiologi og sykdomsforandringer, og symptomer som kan oppstå. Kunnskap om pasientfenomener knyttet til det å være syk og hjelpetrengende, og pasientens opplevelse av dette vil danne basis for utvikling av intervensjoner. Studentene skal tilegne seg forståelse av virkning, bivirkning og individuelle legemiddelresponser ved ulike medikamenter. Pasientens pårørende betraktes som en ressurs for pasienten. Studentene må ha kunnskap om hvordan sykdom påvirker de pårørende og omgivelsene rundt pasienten, og hvordan man kan involvere og samhandle med pasientens pårørende. Hovedemnet har som mål at studenten har tilegnet seg kunnskap og kompetanse som er nødvendig for å: identifisere pasientens grunnleggende behov relatert til alder, kjønn, helse og sykdom kunne iverksette og følge opp forordnet behandling og undersøkelser i akutte og forventede situasjoner i praksis forhindre at komplikasjoner og tilleggslidelser oppstår ved utøvelse av sykepleie benytte aktuelle forskningsresultater i pasientomsorgen gjøre rede for medikamenters virkning og bivirkning ved håndtering av legemidler observere effekten av det forordnete medikamentet i forhold til pasientens tilstand, alder og forordnet dose Kursene i dette hovedemnet omhandler blant annet grunnleggende sykepleie til ulike pasientgrupper. Innenfor dette hovedemnet tilbys også kurs i anatomi og fysiologi og et kurs i psykologi. Disse kursene tilbys kun i 1. studieår. Kurs i farmakologi og legemiddelhåndtering, samt kurs i mikrobiologi og hygiene er gjennomgående i alle tre studieår. Informasjon om kursene finnes i studieheftet for det enkelte studieår. 6
Hovedemne 3: Sykepleie - folkehelse og samfunn Hovedemnet retter fokus mot sykepleiens samfunnsmessige og flerprofesjonelle perspektiver, og mot sykepleierens organisatoriske kompetanse. Den profesjonelle sykepleier skal ha kompetanse til å se pasienten så vel i et individ- som et systemperspektiv, og forholder seg dermed til at helse- og sykdomstilstander, samt opplevelsen av disse, kan ha sammenheng med samfunnsmessige forhold. Hovedemnet tar for seg samspillet mellom samfunnet og helse. Dette innebærer økt fokus på helseproblemer i forbindelse med f.eks. flere mennesker med rusproblemer, psykiske lidelser, ungdomsproblemer, flere aleneboere, flere eldre og et rikt og utfordrende kulturelt mangfold. Sykepleie tar utgangspunkt i pasientenes helse- og sykdomstilstand og deres opplevelse av denne. Studenten skal tilegne seg kunnskap om hvordan alder, kjønn, livsvilkår og levevaner kan påvirke menneskets helse og risiko for utvikling av sykdom. Studentene må ha kunnskap om risiko for gradvis funksjonssvikt og hvordan man kan forebygge komplikasjoner. Gjennom teoretiske og praktiske studier, problematisering og refleksjon skal studentene utvikle profesjonell handlingskompetanse overfor nåværende og fremtidige utfordringer knyttet til folkehelsen. Det innebærer også å stille seg kritisk til samfunnets håndtering av helsepolitiske utfordringer som f.eks. pasienten i sentrum, brukermedvirkning, rett til helsehjelp, og de utfordringer som oppstår når effektivitet og bedriftsøkonomiske krav setter sykepleieren som yrkesutøver i en verdikonflikt. Kunnskapsgrunnlaget er i hovedsak hentet fra samfunnsvitenskaplige fagområder, bl.a. sosiologi, sosialantropologi, organisasjonskunnskap og statsvitenskap. Hovedemnet setter søkelys på at internasjonalisering og mobilitet på tvers av landegrenser stiller økende krav til sykepleiere om forståelse for at andre nasjoner kan ha en annen ideologi og ressurstilgang for helsetjenester. Internasjonal virksomhet som nødhjelp og annen helsehjelp i utviklingsland er en utfordring som skaper behov for kompetanse til yrkesutøvelse under ulike samfunns- og miljøforhold. Hovedemnet har som mål at studenten oppnår handlingskompetanse knyttet til å: ha faglig og personlig ansvar for egne handlinger og vurderinger, og opptre på en måte som styrker pasienten og samfunnets tillit til profesjonen og respekten for sykepleietjenesten ha forståelse for sykepleierens organisatoriske kompetanse samarbeide tverrfaglig ha kunnskap om helse- og sosialproblemer, velferdsstaten og dens profesjoner ha kunnskap om helsemessige risikofaktorer i befolkningens livsstil kjenne rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfaggruppene kjenne bakgrunnen for helse- og sosialpolitiske prioriteringer og kjenne til konsekvenser av slike prioriteringer kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn ha en flerkulturell forståelse av helse, sykdom og lidelse argumentere kritisk i forhold til sammenhengen mellom samfunn og helse ha kunnskap om helse- og sosialpolitikken i nasjonalt og internasjonalt perspektiv ha kunnskap om hvordan man kan påvirke helse og sosialpolitikken I dette hovedemnet tilbys kurs i sykepleierens flerkulturelle og organisatoriske kompetanse. Kursene er gjennomgående i alle tre studieår. I tillegg tilbys det et kurs i folkehelsevitenskap og helsefremmende og forebyggende arbeid i 2. studieår. Informasjon om kursene finnes i studieheftet for det enkelte studieår. 7
Hovedemne 4: Sykepleierens handlingskompetanse Hensikten med hovedemnet er å få dypere innsikt i og erfaring med sykepleiehandlinger knyttet til pasientomsorgen. Det sentrale er sykepleierens observasjoner, vurderinger og handlinger overfor pasienter som trenger generell pleie og omsorg, og/eller aktiviteter av helsefremmende, forebyggende, behandlende, lindrende eller rehabiliterende/habiliterende art. Hovedemnet omhandler sykepleierens handlingskompetanse knyttet til ulike sider ved yrkesfunksjonen i klinisk sykepleie. Begrepet klinisk retter oppmerksomheten mot pasienten og sykepleiernes funksjon i pasientomsorgen. Gjennom møte med pasienter og deres pårørende, aktuelle problemstillinger, vurderinger og refleksjoner ønsker man her at studentene blir bevisst de utfordringer og handlings- valg som knyttes til sykepleiehandlinger både av ferdighetsmessig og relasjonell art. Hovedemnet skal bidra til at studentene oppnår forståelse for sykepleie både som planlagt aktivitet og som situasjonsbestemte handlinger. Studentene skal lære å begrunne sine valg og handlinger både faglig og etisk, og kunne utvise kreativitet og ansvar for sine handlingsvalg. En viktig hensikt med hovedemnet er at studentene utvikler klinisk forståelse og kompetanse, samt vurderer egne og andres beslutninger. Studentene vil i dette hovedemnet måtte forholde seg til ulike tjenestenivåer og yrkesgrupper. Pasientenes helsetilstand og forventet måloppnåelse vil danne retning for handlingene. Hovedemnet har som mål at studenten oppnår handlingskompetanse knyttet til å: prioritere handlingsvalg i forhold til ulike pasientgruppers behov forstå risikofaktorer av individuell og/eller miljømessig karakter og ha innsikt i tiltak som fremmer helse og forebygger sykdom delta i helsefremmende arbeid og fokusere på å styrke positive faktorer hos individer og i miljøet anvende kunnskap om sykdommer og menneskets ulike reaksjoner på sykdom i helsefremmende og forebyggende arbeid observere, vurdere, planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere pleie og omsorg til pasienter og pårørende forhindre at komplikasjoner og tilleggslidelser oppstår lindre lidelse og hjelpe pasienten til en verdig død utøve godt og riktig håndlag informere, undervise og veilede pasienter og pårørende om problemer og behov som oppstår ved sykdom, lidelse og død organisere, lede og koordinere pasientomsorgen kvalitetssikre og evaluere egen yrkesutøvelse Nærmere beskrivelser av praksisstudiene finnes i studieheftet til det enkelte studieår. Praksisperiodene er beskrevet i avdelingens praksisriss. Risset og annen viktig informasjon finner du via nettsiden: Vedlegg til fagplan (link kommer). 8
Hovedemne 5: Sykepleie samhandling, metoder og læring Hensikten er å utvikle evne til samhandling og læring i et fellesskap, samt ulike metodiske arbeidsformer og ferdigheter. Samhandling er sentralt i utøvelsen av sykepleie og innebærer relasjonskunnskap, kommunikasjonsferdigheter, samarbeidsformer og metoder. Samhandling integreres i hovedemnets fem kurs. Læring sees i et livslangt perspektiv. Studentene skal lære å lære, stille seg reflektert og kritisk til egen og andres praksis samt delta aktivt i læringsfellesskapet. Et viktig premiss i studiet er å knytte de fagdidaktiske føringene opp mot det praktiske yrkesliv. Metodiske arbeidsformer og ferdigheter inkluderer sykepleieprosessen, ulike forskningsmetoder, dokumentasjon og praktiske ferdigheter. Hovedemnet har som mål at studenten oppnår handlingskompetanse knyttet til å: mestre praktiske ferdigheter bruke ulike søkeverktøy bruke forskning som grunnlag for pasientomsorgen dokumentere og evaluere eget arbeid utføre prosjektarbeid bruke kunnskap om konfliktløsning være i stand til å utføre medikamentregning betjene og kvalitetssikre vanlig medisinsk utstyr være deltaker i et lærende fellesskap I dette hovedemnet tilbys kurs i læring og informasjonskompetanse og metoder i sykepleie. Kursene er gjennomgående i alle tre studieårene. Informasjon om kursene finnes i studieheftet for det enkelte studieår. 9
Internasjonalisering Avdeling for sykepleierutdanning har et godt etablert samarbeid med en rekke universiteter og høgskoler i land i og utenfor Europa. Vi er også medlem i ulike faglige internasjonale nettverk. Vår erfaring tilsier at et studieopphold i utlandet gir et viktig bidrag til faglig og personlig utvikling; det gir studenter nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskaper og innsikt i andre kulturer. Studentene har mulighet for å reise i utveksling til institusjoner avdelingen har samarbeid med, og kan gjennomføre deler av eller hele 4. og/eller 5. semester i utlandet. Studentene kan delta på kortere internasjonale intensive kurs innenfor nettverkene. Kursenes varighet er fra en til tre uker. Dette er et utvekslingstilbud der studentene møter internasjonale studenter og samarbeider om internasjonale utfordringer relatert til helsefaglige problemstillinger. Noen av intensivkursene er tverrfaglige. Studenter som skal reise til land i Sør, det vil si land i Afrika og Asia, må delta på obligatorisk feltforberedende kurs i regi av høgskolen før avreise. Studenter som reiser i utveksling og er ute hele 4.semester i 2.året, må påregne å gjøre en oppgave som vurderes til bestått/ikke bestått for å oppfylle kravet om å produsere 60 studiepoeng pr. år. Utdanningen tar imot utvekslingsstudenter gjennom Erasmus (Europa) som er EUs program for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa og gjennom Nordplus rammeprogram(norden) i både 2. og 3. studieår i bachelorutdanningen. Det vil som et ledd i dette arbeidet være noe undervisning på engelsk. Det vil også årlig arrangeres undervisning og veiledning av innkommende lærere fra samarbeidsinstitusjoner i og utenfor Europa og undervisningsspråket vil være engelsk. Når det gjelder gjennomføringen av obligatoriske oppgaver i studiet, må studenter som reiser ut gjøre individuelle avtaler med studieleder. 10
Læring og organisering Læring skjer gjennom deltakelse i et sosialt og kulturelt læringsfellesskap, i stadig dialog med andre mennesker. En slik læringsforståelse innebærer at studenter aktivt bruker det sosiale miljøet som instrument i sin egen læringsprosess. Studentene har kunnskap på ulike områder og deres erfaring vil være til nytte for helhetsforståelsen. De er en ressurs både for seg selv og for andre studenter. Studentene blir dermed ikke ansvarlig bare for egen læring, men har et felles ansvar for hverandres læring. Utdanningen benytter seg av varierte metoder i undervisningen. Deler av undervisningen vil være timeplanlagt som oversikts- og ressursforelesninger, seminarer eller veiledning i større eller mindre grupper knyttet til de teoretiske og kliniske studiene, se timeplanen på våre nettsider. (www.hio.no link vil bli satt inn). Hver gruppe får en veileder i de ulike studieperiodene. For øvrig legges det til rette for at studentene i stor grad skal arbeide selvstendig i grupper eller individuelt. Deler av studietilbudet i bachelorutdanningen tilbys på engelsk, og internasjonale perspektiver trekkes inn i studiet og synliggjøres studieheftene for det enkelte studieår. Lærende fellesskap Det legges til rette for et læringsmiljø der studenter og veileder samarbeider, drøfter hverandres bidrag og gjennom dette deler kunnskap og perspektiver. Det skal gi studentene relevant erfaring om hvordan man skal kunne jobbe profesjonelt som sykepleier i framtiden, og bidra til at studentene utvikler en faglig kompetanse hvor evnen til å vurdere, utvikle og formidle fagstoff står sentralt. Sentralt i læringsfellesskapet, og i utvikling av egen faglig kompetanse, står arbeid med studieoppgaver. Det forventes at studentene setter seg inn i hovedemnene/kursets ulike temaer samt aktuell litteratur. Dette innebærer selvstudier utover de læringsaktiviteter som er beskrevet i planverket. Et gjennomgående prinsipp er at studentene alltid skal ha arbeidet med fagstoffet før og etter de møter forelesere, praksisveiledere, studiegruppen eller veileder. På denne måten vil de stadig få bearbeidet og utviklet sine faglige bidrag. Utkast til studieoppgaver, forberedelser til diskusjoner, ferdigheter og medstudentresponser skal bidra til at man utnytter hverandres ressurser og da får dekket større områder innenfor de ulike tema. Vurdering er et nødvendig element i læring. Summativ vurdering(eksamen) gis i den hensikt å sertifisere og godkjenne, og knyttes til eksamener og tester. Formativ vurdering er veiledning som gis underveis i læringsprosessen, slik at studentene får tilbakemelding på hvordan man kan utvikle seg mot fagets mål og forventninger. Slike vurderinger kan være både muntlige og skriftlige, men har til felles at det forventes at man skal jobbe videre med oppgaven (evt. ferdigheten) etter at vurderingen er gitt. Gruppen som læringsenhet Alle studenter i et studieår/kull er inndelt i grupper. De er tilknyttet en studiegruppe på 8-10 studenter i den teoretiske del av studiene. Studentgruppene i praksisstudiene er av forskjellige størrelser. Gruppene endres mellom hvert studieår eller hver praksisperiode. For å legge til rette for et lærende fellesskap som skal styrke gruppen og den enkeltes faglige utvikling, skal studentene kontinuerlig arbeide med ulike oppgaver i samarbeid med medstudenter. Studiegruppen avtaler jevnlige møter med høgskolens veileder. Det skrives et kort referat med oversikt over hvem som var tilstede, tema som ble tatt opp og inngåtte avtaler etter hvert møte. Referatet legges ut på Fronter. Møteledelse og referatskriving går på omgang i studiegruppen. I tillegg til det faglige innholdet vil veiledningsmøtene være knyttet til læring, samarbeid og studieprogresjon. Hensikten med veiledningene er å vise sammenhengen mellom studiets organisering og fremtidig yrke. Veiledningene legger til rette for planlegging og evaluering av den enkelte og studiegruppas læringsprosess. Sammenhengen mellom studiets organisering og fremtidig yrkesrolle diskuteres, bl.a. gjennom referanser til yrkesetiske retningslinjer, Ramme- og fagplan. Som 11
arbeidsredskap brukes individuell studiekontrakt og gruppekontrakt. Dokumentene finnes på nettsiden Vedlegg til fagplanen (link kommer). Det å få arbeidet i studiegruppen til å fungere, er både et middel og et mål for læring. Alle gruppens medlemmer er forpliktet til å bidra slik at samarbeidet innad i gruppen fungerer. I dette ligger både det å holde hverandre orientert om forhold som kan påvirke samarbeidet, samt det å organisere arbeidet i gruppen slik at alle har anledning til å bidra. En students bidrag til gruppen må ikke nødvendigvis alltid være knyttet til en konkret studieoppgave, gruppen har også anledning til å finne andre former for bidrag som fremmer gruppens læring. Oppstår det problemer i gruppen og disse ikke blir løst internt, kontaktes veileder. Det er gruppens ansvar å gi beskjed til veileder om at enkeltstudenter ikke bidrar. Det er veileders ansvar å følge dette opp. Manglende deltakelse i gruppen kan resultere i at man ikke får utført de studieoppgaver eller læringsaktiviteter som er nødvendige for å fremstille seg til eksamen. Ved samarbeidsproblemer i gruppen følges følgende rutiner: hver student leverer en kort skriftlig redegjørelse av hvordan de oppfatter gruppesamarbeidet til veileder det avtales et møte hvor alle gruppemedlemmene er til stede, og hvor hver student kommer med sine innspill ut fra det studenten har levert til veileder gruppenormer diskuteres, justeres og konsekvenser besluttes dato for evalueringen og avtale for veileders oppfølging fastsettes Rutinene for samarbeidsproblemer i grupper kan ved særskilte behov justeres av veileder i samarbeid med studieleder. Mappe som pedagogisk metode Mappe er både et redskap for læring, og en vurderingsform. Hensikten er å flytte oppmerksomheten fra ensidig fokus på vurdering og kontroll til læring, slik at det blir et samsvar mellom det som skjer i læringsprosessen og det som vurderes. Mappebidragene består i hovedsak av ulike studieoppgaver der forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap, blant annet fra egne praksisstudier, integreres. Følgende mappebetegnelser er valgt: Arbeidsmappe er den mappen studenten samler alle sine arbeider i. Her inngår de notater og skriv som studenten ser som viktige i sin prosess. For eksempel arbeidsnotater som utkast til ideer/studieoppgaver, forelesningsnotater, litteraturbearbeiding osv. som ikke er med i de ulike sluttproduktene. Dette gjelder også skriftlige notat og arbeider i løpet av praksisstudiene. Presentasjonsmappe omfatter alle studieoppgaver og andre notater som fastsettes for hvert semester. (se det enkeltes studieårs studiehefte). Presentasjonsmappen må være ferdigstilt for å kunne gå opp til eksamen. Vurderingsmappe er eksamensbesvarelsen(den summative vurderingen) med eventuelle vedlegg. Studieoppgaver For å utnytte læringsfellesskapet vil studieoppgavene kreve at studenten samarbeider med andre studenter i studiegruppen eller i praksisgruppen underveis i arbeidsprosessen, også når det gjelder de individuelle oppgavene. For å få størst mulig bredde og dybde i besvarelsen av studieoppgaver benyttes ulike tekst- og arbeidsformer. (se vedlegg: læringsaktiviteter og arbeidsformer link kommer) Studieoppgaven skal ikke basere seg på og/eller sitere, andres og/eller eget tidligere arbeid uten at dette er oppgitt i teksten eller litteraturlisten. Selvstendig produkt Med særegent produkt inngår det blant annet at produktet er et resultat av eget selvstendig arbeid eller en gruppes selvstendige arbeid. Videre skal det ikke ha vært brukt til annen eksamen/innlevering ved Høgskolen i Oslo eller ved annen høgskole/universitet. 12
Individuelt arbeid Et arbeid er individuelt i den forstand at den enkelte student leverer et selvstendig produkt. Gruppesamarbeid En gruppe består av to eller flere personer som gjennom samarbeid lager et selvstendig produkt. Ved manglende deltakelse i studiegruppeoppgaver følges følgende rutine: hver student leverer en kort skriftlig redegjørelse av hvordan de har bidratt i forbindelse med gruppestudieoppgaven(e) til veileder det avtales et møte hvor alle gruppemedlemmer er til stede, og hvor hver student kommer med sine innspill ut fra det studenten har levert til veileder den enkelte students bidrag diskuteres og konsekvenser besluttes dato for evalueringen og avtale for veileders oppfølging fastsettes ved kortvarig fravær fra gruppearbeidet kan studenten etter søknad til studieleder, gjennomføre en tilrettelagt studieoppgave. Dokumentert deltakelse i gruppediskusjoner/seminarer: Studenter som ikke deltar i gruppediskusjon/seminar inntil to ganger må skrive et notat for hver manglende deltakelse. Notatet legges i studiegruppens rom på Fronter. Notatet skal være på ca. 600 ord, og være knyttet til den (de) spesifikke studieoppgaven(e) studenten ikke har deltatt i. Studiegruppens veileder attesterer det skriftlige notatet. Den vil gjelde som dokumentert deltakelse i presentasjonsmappen. Studenter som uteblir fra gruppediskusjon/seminar mer enn to ganger, må søke studieleder om en alternativ måte å utarbeide presentasjonsmappen på. Tilstedeværelse på gruppediskusjoner i forbindelse med gruppestudieoppgavene der veileder er til stede, dokumenteres på eget skjema. Bacheloroppgave i sykepleie Bacheloroppgaven er fordypning innen et selvvalgt sykepleiefaglig problemområde som faller inn under mål for bachelorutdanningen. Bacheloroppgaven er et litteraturstudium, og kan knyttes til planlagt/pågående faglig utviklingsarbeid i avdeling SU eller praksisfeltet. Oppgaven er individuell og gjennomføres i 3 studieår. Studenten utarbeides en prosjektbeskrivelse som godkjennes av oppnevnt veileder. Fra et sykepleiefaglig problemområde utvikler studenten en problemstilling som tar utgangspunkt i et pasient/bruker/klient fenomen og har relevans innen klinisk sykepleie. Bacheloroppgaven skiller seg fra tidligere arbeider ved sin dybde, omfang og arbeidsmåte. Det gis tilbud om 4 veiledninger på eget arbeid. To individuelle veiledninger er obligatoriske. En skal gjennomføres i første del og en i andre del av skriveperioden. Studenter som ikke benytter individuell obligatorisk veiledning vil ikke få sin eksamensoppgave sensurert. Rammer for bacheloroppgaven beskrives i studiehefte for 3. studieår. 13
Obligatorisk tilstedeværelse I øvrige praksisstudier er det krav om tilstedeværelse i undervisningen. Enkelte studieoppgaver krever også fremmøte. Eksempler på dette er obligatorisk veiledning i studiegruppene, på prosjekter og oppgaver, muntlig fremstilling, gruppearbeid og deltagelse på seminar. Det er obligatorisk med tilstedeværelse i praksis. Konsekvenser ved manglende tilstedeværelse kan være at studenten ikke får godkjent et kurs, at studenten ikke får fremstille seg til eksamen eller at studenten ikke får godkjent praksisperioden. Langvarig fravær i obligatoriske deler av studiet, kan føre til at studenten kan bli ett år forsinket med studiene. Praksisstudier Praksisstudier utgjør totalt ca. 50% av studieinnsatsen ved bachelorstudiet tilsvarende 90 studiepoeng, hvorav 75 studiepoeng er knyttet til praksisstudier, mens øvrige praksisstudier, som i hovedsak er knyttet til læringsaktiviteter på avdelingens simulerings- og ferdighetsenhet (SF-enheten), utgjør 15 studiepoeng. Praksisstudiene i første studieår foregår i kommune- eller spesialisthelsetjenesten. I andre studieår foregår de i kommune- og spesialisthelsetjenesten, samt hos andre samarbeidspartnere, som for eksempel frivillige organisasjoner. Praksisstudiene i tredje studieår foregår i spesialisthelsetjenesten. Det er ulike måter å organisere praksisstudiene på. Alle praksisstudier er veiledet. Veileder fra høgskolen, praksisveileder og studentansvarlig sykepleier på praksisstedet samarbeider om veiledning og tilrettelegging av læresituasjoner i praksisstudiene. Praksisstudier som skal inngå i FoU-prosjekter kan følge alternative studieopplegg. For hver veiledet periode med praksisstudier skal studenten i samråd med veileder fra høgskolen, praksisveileder eller studentansvarlig sykepleier sette opp egne læringsmål, turnus og ukeplaner. Læringsmål må være i tråd med utdanningens mål og læresituasjoner på det enkelte praksissted. Studenten utarbeider konkrete framdriftsplaner/ukeplaner/logger som synliggjør læringsmålene, bevisste valg av læresituasjoner og arbeid med studieoppgaver. Studenten har ansvar for aktivt å søke veiledning hos praksisveileder, studentansvarlig sykepleier og veileder fra høgskolen, samt møte forberedt til veilednings- og vurderingssamtaler. Veileder fra høgskolen er jevnlig til stede i praksisgruppen, og har ansvaret for å tilrettelegge for veiledning knyttet til praksisoppgaver og utviklingsprosjekter i samarbeid med praksisfeltet. Studentene må følge de bestemmelser som gjelder det enkelte praksisstedet hvor praksis gjennomføres. Tilstedeværelse i praksis Tilstedeværelse i praksis utgjør gjennomsnittlig 30 timer pr. uke. Disse skal turnusplanlegges. Avhengig av praksissted går studentene vakter både dag, kveld, natt og helg i løpet av praksisperioden, og følger i hovedsak praksisveileders turnus der hvor det er aktuelt. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må studenten være til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden. Ved fravær mellom 10 og 20 % kan fravær tas igjen i forbindelse med praksisperioden etter avtale med praksisfeltet og veileder. Dersom fraværet overstiger 20 %, må praksisperioden tas igjen i sin helhet. Dette sees i forhold til studentens individuelle utdanningsplan. Dette fører til forsinkelser i studieforløpet. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. Praksisforberedende møte regnes som en del av praksis og er obligatorisk. 14
Øvrige praksisstudier- ferdighetstrening, forberedelse til og refleksjon over praksisstudiene. Øvrige praksisstudier utgjør 15 studiepoeng og er i hovedsak knyttet til læringsaktiviteter på avdelingens simulerings- og ferdighetsenhet (SF-enheten). Det kreves obligatorisk tilstedeværelse på alle læringsaktivitetene på SF-enheten. Det gjennomføres en prøve knyttet til praktiske ferdigheter i 1. studieår. Studenten må ha gjennomført alle øvelser i SF-enheten for å kunne avlegge prøven. Prøven vurderes til bestått/ikke bestått. Dersom prøven blir vurdert til ikke bestått, kan studenten få inntil to (2) nye forsøk. Ikke bestått prøve i praktiske ferdigheter, vil føre til forsinkelse i studiene. Studieoppgaver knyttet til praksisstudiene Studieoppgaver i praksis er en integrert del av praksisstudiene. De er viktige for læringsprosessen i praksis, og må sees i sammenheng med vurderingen underveis. Hensikten med studieoppgavene er å rettlede studenten i læringsprosessen og å gi studenten mulighet til å dokumentere sin læringsinnsats. Tema studenten erfarer fra sine praksisstudier vil kunne benyttes i studieoppgaver som skal inn i presentasjonsmappen. Studieoppgavene presenteres i sin helhet i studieheftet for det enkelte studieår. All dokumentasjon knyttet til praksisstudiene tas vare på av studenten i hans/hennes arbeidsmappe, og kan dermed brukes som referanse i forbindelse med utarbeidelse av studieoppgaver til presentasjonsmappen og/eller i forbindelse med sluttvurderingen. Mye nyttig informasjon om praksis, lover og retningslinjer finnes på avdelingens nettsider se link vedlegg til fagplanen Vurdering Vurdering av studenten har to formål: stimulere til faglig og personlig utvikling dokumentere at studenten oppnår handlingskompetanse i sykepleie, og at han/hun fyller kravene til autorisasjon som sykepleier Formativ vurdering (vurdering underveis) Det er lagt opp til at studenter får jevnlig respons fra så vel medstudenter som sykepleier og lærer underveis i læringsprosessen. Lærer- og medstudentrespons gis til enkeltstudenter og grupper. Responsen knyttes til arbeidsprosessen i gruppen, studieoppgave under utarbeidelse og praktisk utøvelse. Veilederes rolle er å støtte gruppa underveis i ulike prosesser, som for eksempel studieoppgavearbeid og praksis. Fordeling av lærer- og studentresponser samt tidspunkt for disse avtales i starten av semesteret og nedfelles i en forpliktende studiekontrakt(link kommer). Alle studenter har rett til å få skriftlig respons fra veileder på studieoppgave. I først og annet studieår gis det to responser på individuelle deler og to responser på gruppedeler i løpet av studieåret. I tredje studieår gis det to responser før innlevering av Presentasjonsmappen. Se vedlegg til fagplanen: Læringsaktiviteter og arbeidsformer. (link kommer) Formativ vurdering i praksisstudier I de praktiske studiene er vurderingen knyttet til ulike læringsaktiviteter, forventningssamtalen og midtvurderingen. I løpet de av de første ukene i praksisstudiene utarbeider studenten personlig målsetting, basert på hensikten med og vurderingsgrunnlaget for praksisperioden. Målene tas opp til diskusjon med praksisveileder og veileder fra høgskolen ved forventningssamtalen (målsamtalen). 15
Studenten forbereder seg til vurderinger ved å gjennomgå dokumenter som synliggjør læringsaktivitet og læringsresultat (eksempelvis refleksjonsnotater, ukeplaner, målsetting, sykepleieplaner, respons fra medstudenter/veiledere m.m.) og vurdere hvordan dette konkretiserer punktene i vurderingsskjemaet. Vurderingsskjema fra forrige praksisperiode skal legges fram for veilederne (lærerveileder og praksisveileder) for neste praksisperiode. Studenten tar selv med kopi av vurderingsskjema for praksisstudier fra forrige periode og utarbeider ny selvstendig målsetting for neste periode på grunnlag av denne. Ved behov, kan studenten kan bli innkalt til samtale med veiledere/studieleder, praksissted og studieadministrasjon (trekantsamtale) før neste praksisperiode. Studenter som er innkalt til slik samtale, men ikke møter, får ikke starte i sin neste praksisperiode. Første studieår 1 Emner Form Sensur Karakter Studiepoeng Praksisstudier Grunnleggende sykepleie Veiledet. 8 uker Intern sensur i samråd med praksisstedets veileder Bestått / ikke bestått 12 Øvrige praksisstudier Ferdighetstrening, forberedelse og refleksjon Dokumentert deltakelse(skjema) Prøve på SFenheten Prøve i praktiske ferdigheter Intern sensur Bestått / ikke bestått 6 Anatomi, fysiologi og Individuell eksamen Intern og ekstern A-F 7 biokjemi under tilsyn. 4 timer sensur(samsensur) Legemiddelregning Prøve Intern sensur Bestått/ ikke - bestått Mappevurdering i Bestått/ikke 14 grunnleggende bestått sykepleie 1. år del 1 9 Presentasjonsmappe Semesteroppgave Mappevurdering i grunnleggende sykepleie 1.år-del 2 Presentasjonsmappe Studieoppgaver og obligatoriske kurs 3 Individuell skriftlig oppgave Studieoppgaver Godkjent innlevering Intern sensur Godkjent innlevering. Bestått/ikke bestått A-F (12) (2) 12 (8) Hjemmeeksamen Individuell skriftlig oppgave. 3 dager. Intern sensur Vurderingsordningen evalueres eksternt 4 A-F (4) 1 Med forbehold om endringer 2 Simulerings- og ferdighetstreningsenheten 3 Se oversikt i studieheftet. 4 Eksamen vurderes av interne sensorer. Sensorordningen innebærer at det i tillegg til de interne sensorene oppnevnes en ekstern sensorgruppe. Denne gruppen har fokus på både vurderingsordningen og interne sensorers anvendelse av kriteriene for studieoppgavene. Ca. 10 % av oppgavene på hjemmeeksamen blir trukket ut til ekstern sensur i tillegg til den interne. Med utgangspunkt i ovenstående vurderer gruppen kvaliteten på studiet slik det kommer til uttrykk i studentenes besvarelser. Ved studieårets slutt utarbeider gruppen et notat om erfaringene med arbeidet som avdelingens eksterne sensorgruppe. De eksterne og interne sensorenes vurderinger og anbefalinger tas hensyn til ved planlegging og gjennomføring av mappevurdering de neste studieårene. 16
Adgang til andre studieår For å påbegynne andre studieår må studenten ha: Bestått praksisstudier Bestått prøve i legemiddelregning Bestått prøve i praktiske ferdigheter Bestått eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi Bestått mappevurdering i grunnleggende sykepleie 1. år del 1 og 2 Andre studieår 5 Emner Form Sensur Karakter Studiepoeng Praksisstudier Eldre og langtidssyke Veiledet. 8 uker Intern sensur i samråd med praksisstedets veileder Bestått / ikke bestått 12 Praksisstudier Psykisk helsearbeid Veiledet. 8 uker Intern sensur i samråd med praksisstedets veileder Bestått / ikke bestått Praksisstudier Prosjektorganisert Veiledet. 8 uker Intern sensur Bestått / Mappevurdering 2.år del 1 Presentasjonsmappe Studieoppgaver/ Obligatoriske kurs 6 Godkjent innlevering. ikke bestått Bestått/ikke bestått 12 12 12 (10) Semesteroppgave Individuell skriftlig oppgave. Intern sensur Bestått/ikke bestått (2) Sykdomslære 1 Mappevurdering i sykepleie 2.år-del2 Presentasjonsmappe Hjemmeeksamen Adgang til tredje studieår Individuell eksamen under tilsyn. 2 timer Studieoppgaver Individuell skriftlig hjemmeeksamen. 3 dager Intern sensur A-F 4 Godkjent innlevering. For å påbegynne tredje studieår, må studentene ha: Bestått praksisstudier Bestått eksamen i sykdomslære Bestått mappevurdering i sykepleie 2. år del 1 og 2 Intern sensur Vurderingsordning evaluert eksternt A-F A-F 8 (4) (4) 5 Med forbehold om endringer 6 6 Se oversikt i studieheftet. 17
Tredje studieår 7 Emner Type Sensur Karakter Studiepoeng Praksisstudier Medisinsk/kirurgisk Veiledet. 8 uker 12 Intern sensur i samråd med praksisstedets veileder. Praksisen må være bestått før 10-ukers praksis påbegynnes Praksisstudier Medisinsk/kirurgisk Veiledet. 10 uker. Intern sensur i samråd med praksisstedets veileder Sykdomslære 2 Bacheloroppgave i sykepleie Mappevurdering i sykepleie til akutt/kritisk syke 3.år Presentasjonsmappe Individuell eksamen under tilsyn. 2 timer Individuell skriftlig oppgave Studieoppgaver/ Obligatoriske kurs 8 Bestått / ikke bestått Bestått / 15 ikke bestått Intern sensur A-F 4 Intern sensur Vurderingsordning evaluert eksternt Godkjent innlevering A-F 15 A-F 14 (9) Hjemmeeksamen Individuell skriftlig hjemmeeksamen 2 dager Intern sensur Vurderingsordning evaluert eksternt A-F (5) Emner Praksisstudier Praksisstudiene vurderes til bestått når studenten har vist at handlingskompetanse i sykepleie er oppnådd. Studentens utvikling relatert til utdanningens ulike kompetanseområder (se Rammeplan 2005 og 2008), og gjennomførte studieoppgaver i praksis danner grunnlaget for vurdering til bestått, eller ikke bestått praksis. Se vurderingsskjema (karaktersetting og kriterier for ikke bestått praksis) link kommer. Praktiske ferdigheter Studenten må ha gjennomført alle øvelser for å kunne avlegge test på SF-enheten. Mappevurdering i sykepleie Innhold i presentasjonsmappene fremgår i studieheftene for det enkelte studieår. Mappevurdering 1. år del 1 og mappevurdering 2. år del 1 Presentasjonsmappen må være komplett/godkjent innlevert for at studenten skal få sensur på semesteroppgaven. Semesteroppgaven vurderes til bestått/ikke bestått. Mappen i høstesemesteret 1. og 2.år (del 1) må være levert og vurdert til bestått før studenten kan fremstille seg til hjemmeeksamen i det følgende vårsemesteret (hhv. mappe 1. og 2. år del 2). Mappevurdering 1. år del 2 og mappevurdering 2. år del 2 Presentasjonsmappen må være komplett/godkjent innlevert for at studenten skal få sensur på hjemmeeksamen. Hjemmeeksamen vurderes med bokstavkarakter. 7 Med forbehold om endringer 8 Se oversikt i studieheftet. 18
Mappevurdering i sykepleie 3. år Presentasjonsmappen må være komplett/godkjent innlevert for at studenten skal få sensur på hjemmeeksamen. Hjemmeeksamen vurderes med bokstavkarakter. Hjemmeeksamen 1. og 2. studieår Individuell hjemmeeksamen dokumenterer sykepleiefaglig kompetanse. Hjemmeeksamen går over tre dager og tar utgangspunkt i en eller flere av studieoppgavene i presentasjonsmappen som er levert i høst- eller vårsemesteret. Kun besvarelsen vurderes, ikke studieoppgaven. Hjemmeeksamen 3. studieår Individuell hjemmeeksamen dokumenterer sykepleiefaglig kompetanse. Hjemmeeksamen går over to dager. En studieoppgave fra presentasjonsmappen som er levert i høstsemesteret, trekkes ut og sensureres sammen med en hjemmeeksamen. Vitnemål På vitnemålet vil praksisstudier og øvrige praksisstudier komme til uttrykk som emnesamlinger. 19
Litteratur Basislitteratur er den litteraturen som det forventes at alle setter seg inn i. Anbefalt litteratur er utdypende i forhold til fagområdene. Selvvalgt litteratur kan velges fritt eller fra anbefalt litteratur. Studentens selvvalgte litteratur vil vises i litteraturlister knyttet til studiets skriftlige arbeider. Utvalg av litteratur gjøres på bakgrunn av følgende prinsipper: All litteratur skal velges ut fra sykepleiefaglige og fagdidaktiske kriterier Utdanningens/ årsenhetenes litteratur er delt inn i basislitteratur, anbefalt litteratur og selvvalgt litteratur Litteraturen skal inneholde engelskspråklig litteratur og fag/forskningsartikler, og relateres til profileringsområdene Avdelingen skal velge det fremste innen erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap, nasjonalt og internasjonalt For å sikre det sykepleiefaglige innholdet velger avdelingen basislitteratur og angir anbefalt litteratur For å ivareta studentenes aktive deltakelse og påvirkning av egen læring gis studentene mulighet til bruk av selvvalgt litteratur som skal begrunnes Litteraturen som velges skal presentere kunnskapen på en slik måte at det stimulerer studentene til å lese faglitteratur og inspirerer til videre fordypning Litteraturen skal ses i sammenheng med gradene, økende fagfordypning fra bachelor- til mastergrad Det skal være sammenheng mellom studieoppgaver, basislitteratur, anbefalt litteratur og eventuelt selvvalgt litteratur Det skal anvendes litteratur produsert av tilsatte ved avdelingen Almvik, A. Borge, L. (red) (2006) Psykisk helsearbeid i nye sko. Bergen: Fagbokforlaget Almås, H. (red) (2001). Klinisk sykepleie, bind I og II. (3.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk Barth, T., Børtveit, T., Prescott, P. (2001). Endringsfokusert rådgivning. Oslo: Gyldendal akademisk Bech-Karlsen, J. (2003) Gode fagtekster: essayskriving for begynnere. Oslo: Universitetsforlaget Benner, P., Wrubel, J. (2001). Omsorgens betydning i sygepleje: stress og mestring ved sundhed og sygdom. København: Munksgaard Bondevik, M. (2000). De eldste eldre. Erfaringer og refleksjoner. Oslo: Gyldendal akademisk Bredland, E.L., Linge, O.A., Vik, K. (2002). Det handler om verdighet. Ideologi og praksis i rehabiliteringsarbeid. (2.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk. Buberg, I.L., Hessevaagbakke E. (2004). Røde tråder i praktiske studier. Et pedagogisk verktøy for sykepleiestudenter og deres veiledere. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS Bøen, J., Lenngren, B., Nilsborg, T., Nisukangas, M.K., Nygård, A.B., Røn, M. (2008) Kompetansebygging å lære av og med hverandre gjennom medstudentveiledning seks studenters erfaringer og refleksjoner gjennom fire år ved bachelor i sykepleie, deltidsutdanningen. Høgskolen i Oslo: HiO-notat nr.10 20
Dahl, K., Heggdal, K., Standal, S. (2005) Sykepleiedokumentasjon. I: Kristoffersen, N.J., Nortvedt, F., Skaug, E-A. (red.) Grunnleggende sykepleie, bind 4. Oslo: Gyldendal akademisk Eide, H., Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning og etikk. (2.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk Engedal, K., Haugen, P.K. (2005) Demens. Fakta og utfordringer. (4.utg.) Tønsberg: Aldring og helse Eriksen, T.H., Sørheim, T.A. (2006). Kulturforskjeller i praksis: perspektiver på det flerkulturelle Norge. (4.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk Eriksson, K. (1995). Det lidende mennesket. Oslo: Tano Espenes, G.A., Smedslund, G. (2001) Helsepsykologi. Oslo: Gyldendal Akademiske Fause, Å., Micaelsen, A. (2002). Et fag i kamp for livet. Sykepleiefagets historie i Norge. Bergen: Fagbokforlaget Fjørtoft, A.K. (2006) Hjemmesykepleie. Ansvar, utfordringer og muligheter. Bergen: Fagbokforlaget Flovik, A.M. (2005). Munnstell. Oslo: Akribe Folkehelseinstituttet og Sosial- og helsedirektoratet (2004) Isoleringsveilederen http:www.fhi.no Grønseth, R., Markestad, T. (2005) Pediatri og pediatrisk sykepleie. (2.utg.) Oslo: Fagbokforlaget. Gulbrandsen, T., Stubberud, D-G. (red) Intensivsykepleie. Oslo: Akribe, s.398-418 Haraldstad, K., Espe, K.I., Eide, H. (2002). Klinisk kommunikasjon. aktiv lytting og samhandling hva er pasientens behov og problemer? Arbeidshefte i kommunikasjon. HiO-notat, nr.25, Oslo: Høgskolen i Oslo Heggdal, K. (2008) Kroppskunnskaping. Pasienten som ekspert i helsefremmende prosesser. Oslo: Gyldendal akademisk Helgesen, Leif A. (2008). Menneskets dimensjoner. Lærebok i psykologi. Kristiansand: Høyskoleforlaget Henriksen, JO., Vetlesen, AJ. (2006). Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. (3.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk Hessevaagbakke, E. (2005)(red) Studenter og lærere på flyttefot studentveiledning som ressurs for hverandre. Rapport i samarbeid med studenter i tredje studieår D-02. Høgskolen i Oslo, HiO-notat nr.7 Hessevaagbakke, E. og Buberg, L. (2008). Studentveiledning å lære av og med hverandre. Høgskolen i Oslo, HiO-rapport nr. 3 Hoeman, S.P. (2008). Rehabilitation Nursing: Prevention, Intervention, and Outcomes. Fourth Edition, St. Louis: Mosby Elsevier Holan, S. (red). (2000). Det nye livet. Svangerskap, fødsel og barseltid. Bergen: Fagbokforlaget Holm, S., Notevarp, J.O. (2007) Klinisk legemiddelhåndtering. Bergen: Fagbokforlaget Hovig, B., Lystad, A. (2001). Infeksjonssykdommer: epidemiologi, mikrobiologi og smittevern. (4.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk 21
Hummelvoll J. K. (2004). Helt ikke stykkevis og delt. Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. (6.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk Jacobsen, D., Vennerød, A.M. (red.) (1999). Farmakoterapi for helsepersonell. (2.utg.) Oslo: Ad Notam Gyldendal. Johannessen, A., Tufte, P.A., Kristoffersen, L. (2006) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. (3.utg) Oslo: Abstrakt forlag Karlson-Stafseth, S. (2005) Traumer. I: Gulbrandsen, T., Stubberud, D-G. (red) Intensivsykepleie. Oslo: Akribe, s.439-462 Kirkevold, M., Brodtkorb, K., Ranhoff, A.H. (2008) Geriatrisk sykepleie: God omsorg til den gamle pasient. Oslo: Gyldendal Akademisk. Knudsen, Ø. (red) (2007). Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus. (2.utg) Oslo: Gyldendal akademisk Knutstad, U., Nielsen, B. (red) (2006). Sykepleieboken 2. Teoretisk-metodisk grunnlag for klinisk sykepleie. (2.utg.) Oslo: Akribe Knutstad, U. (red.)(2008) Sykepleieboken 3. Klinisk sykepleie. Oslo: Akribe Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F., Skaug E.A. (red). (2005). Grunnleggende sykepleie, bind 1-4. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Kaasa, S. (2005). Palliativ behandling. I: Kåresen, R., Wist, E. (red.). Kreftsykdommer. (2.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk. Langøen, A. (red.) (2006). Huden pleie, pleiemidler og sårbehandling. 3.utg. Oslo: Gyldendal akademisk Lien, T. (2006) Veiledningens hemmelighet. Læring og relasjoner. Bergen: Fagbokforlaget Lindholm, C. (2004). Sår. (2.utg.) Oslo: Akribe. Lindholm, C. (2004). Sår. (2.utg.) Oslo: Akribe Lunde, P.H. (2003). Forflytningskunnskap. Aktivisering, hjelp og trening ved forflytning. (3.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk. Mathisen, P., Høigaard, R. (2004) Veiledningsmetodikk. En håndbok i praktisk veiledning. Kristiansand: Høgskoleforlaget Magelssen, R. (2008). Kultursensitivitet: om å finne likheter i forskjellene. (2.utg.) Oslo: Akribe. Martinsen, K. (2003). Omsorg, sykepleie og medisin. (2.utg.) Oslo: Tano Martinsen, K. (2005) Omsorg i sykepleie en moralsk utfordring. I: Martinsen, K. Samtalen, skjønnet og evidensen. Oslo: Akribe Martinsen, K., Borge, J. (2004) Kunnskapshierarkiet i evidensbasert sykepleie. Tidsskriftet sykepleien, (13): 58-61 McCaffery, M., Beebe, A.(1996). Smerter. Lærebok for helsepersonell. Oslo: Ad Notam Gyldendal AS. Mekki, T.E., Pedersen, S. (red) (2007). Sykepleieboken 1. Grunnleggende sykepleie. (3.utg.) Oslo: Akribe 22